Per-S

Avhengig av ammunisjon vil du trenge ca 150 1/4 " knepp for å komme fra 100 til 1000 m. Som M67 skriver vil du slippe opp for knepp på rundt 700 m. Men grunnen til at jeg skriver er din kommentar om å shimse opp basen, på presisjonskyting er det ingen løsning. Sikte må sitte på en solid og stabil montasje uten spenninger. Med shims vil det bli dårlig kontakt mellom skinne og låskqsse, og det blir spenninger og skjevheter når skruene strammes til. Dette er uforenlig med kravene til stabilitet, og skal du skyte langt må du investere i en god skinne med gode montasjeringer.

Nosler CC er også en billig kule som gir helt OK presisjon i mange våpen. Jeg har brukt den i noen år, og den går stabilt langt ut, jeg har kun prøvd til ca 1250. Bruk pengene til trening, ikke til utstyrsjag. En Sauer med 6,5 løp og en stabil kikkert har kapasitet til det meste, og vil du ha høyere hastighet så bruk 6,5-06. Det finnes billige hylser å få tak i.

Svartkrutt er ikke hygroskopisk. Ellers er det normalt med noe volum forskjell mellom loter. Det som er unormalt er at kruttkornene kleber, det er et dårlig tegn. Lukter det løsemiddel eller noe annet av kruttet? Du kan veie opp en kruttmengde og legge den til tørk et luftig sted. Dersom det blir mye vektendring etter et døgn, eller at kruttet slutter å klebe så ville jeg reklamert på produktet dersom det er nyinnkjøpt.

Dette er umulig. Når slike påstander kommer i en artikkel blir jeg svært skeptisk til resten av innholdet og velger å betrakte det som upålitelig.

Jeg er enig med deg om at vi må forholde oss til fakta. Hanevik er nok til å stole på, og det jeg skrev avviker ikke fra det du siterer. Raufoss produserte 7,92 ammunisjon til forsvaret frem til 52-53. Raufoss produserte 30-06 fra 53-54. Jeg vet ikke om det ble produsert begge kalibre over tid, men skiftet skjedde rundt 53, dette er etter hukommelsen. Konvertering av Mausere til 30-06 foregikk over mange år, men send en PM til Snapphane, jeg mener han var med på det arbeidet, og han husker nok noe av det. Det jeg vet er at kystartilleriet brukte 30-06 fra sist på 60 tallet, og frem til AG 3 geværet ble innfaset på begynnelsen av 70 tallet. Marinen brukte så vidt jeg vet bare 7,92 frem til de fikk AG 3 geværet tidlig på 70 tallet. Det er skrevet en del bøker om kystartilleriet, forfatter er Fjørtoft, han har muligens tilgang på slike data, forsvarsmuseet har nok også kunnskap om det. Du har nok rett i at vi brukte Krag og Lee Enfield våpen på 50 tallet. Lee Enfield var det nok mindre av, Raufoss har produsert ammunisjon til den, men ikke til det Norske forsvar, bruken kan derfor ikke ha vært omfattende. Krag ammo har vært produsert kontinuerlig ved Raufoss, og det er vanskelig å vite hva som er til forsvaret og hva som er til DFS. Ut fra det jeg har sett av ammunisjon er det meget sannsynlig at det ble produsert til forsvaret i 46 og 47, muligens frem til 50. Jeg tror også at svensk mauser ble benyttet i forsvaret/polititropper umiddelbart etter krigen, men har ikke detaljkunnskap om det. Men det er ikke usannsynlig at styrker som ble satt opp i Sverige hadde dette som bevæpning.

Det kan tenkes at jeg husker feil angående kaliber på colt miter, den hadde de vanlige tøybeltene, men vi skjøt ikke med denne. Jeg var også relativt kort tid på dette fortet.

SEE er som Jesus, alle har hørt om ham men ingen har sett ham. Men, det finnes data fra artilleri der en tilsvarende effekt forekommer, årsaken er her noenlunde godt kjent, og det taes hensyn under ladningsbestemmelse og kontrollskyting.

Alle mauserne var opprinnelig i 7,92, og de ble brukt i det kaliberet mange år etter krigen. Det var ikke bare for å bruke opp ammunisjon, ammunisjonen som ble brukt i det norske forsvar var produsert på Raufoss. Ut på 50 tallet en gang ble det startet produksjon av 30-06 på Raufoss, og gradvis tok det kaliberet over for 7,92. På slutten av 50 tallet og ut på 60 tallet ble mauserne konvertert, men overgangen skjedde nok gradvis. Jeg har selv tjenestegjort i kystartilleriet, og da var det kun 30-06 som ble brukt i mausere. Vi hadde coltmiter utplassert på kanonene som nærforsvar, og denne var i 7,92.

N-160 i 6,5 vil sote mye på hylsen når ladningen blir for svak. Det hjelper å sette kulen dypere i hylsen.

Jeg er 100% sikker på at kystartilleriet gikk over til 7,62, det betyr imidlertid ikke at alle våpen ble ombygget, men de våpen som var i bruk var i 7,62. Ombygging foregikk i begynnelsen av 60 tallet, og da var kystartilleriet en del av hæren.

Kystartilleriet konverterte til 7,62, det var kun marinen som beholdt 7,92 i forsvaret.

Normalt bare dårligere ytelse, i skjeldne tilfeller kan det gi problemer med ustabil forbrenning.

Klipsene er ikke for disse patronene, de er for mauser, noen har satt dem inn senere. Originalt var 6,5x55 mm pakket i brunt innpakningspapir med hyssing rundt. Ammunisjonen er beregnet for Krag Jørgensen gevær. Verdien på disse er liten. RP er Rødfoss patronfabrikfabrik, som midt på 20 tallet skiftet navn til RA. Den opprinnelige kulen for 6,5 var 10,1 g butt, det ble skiftet til 9 g spisskule på 20 tallet.

Det var en lettelse, jeg kunne ikke forstå at jeg bommet på nr 3, men den er ofte benevnt som 44 exstra long, og det var patronen til Ballard jeg mente det skulle være. Noen steder kalles den 44 long Ballard, men jeg vet ikke om at det finnes en kortere til Ballard. Det finnes for øvrig en annen 44 ekstra long for Howard.

Det fantes vel en 50-70 også, nr 5?

Det er en 44 eller 46, men hvilken? Til en Ethan Allen? Det er kvelden siste forsøk på quiz +

Har vi en 50 peabody her?

Byttet litt om der ja. Kan nr tre være 46 long.

Dette er jo litt som bingo, gjetter du rett på en så har du en målestokk. Jeg prøver følgende: 52-70 Sharp 54 Ballard 44 extra long 32 long rifle 46 ekstra long 56-50 Spencer 56-52 spencer

Dersom det er en AYA Royal så er det en meget god hagle, Aya lagde billige hagler, men ikke søppel. Har du funnet hvilke fabrikk som har laget haglen, Eibar er navnet på en by, og ikke produsenten. Ellers vil aet bilde av våpenet og undersiden av kammeret gi mye informasjon.

Da lurer jeg på hvilke fisefine rom(pe) boller-eh, baller du er vant til.

@loudenboomer Hvorfor skal vi ha en vanskeligere skyteprøve for buejakt enn for riflejakt? Treffer du vitalt område med 5 av 5 skudd så er du like sikker som en riflejeger. Når det gjelder ansvar for skyteprøve, så er det ikke vanskeligere enn skyteprøve med rifle. Små detaljer gir enormt utslag på rifleskyting også. Derfor er det mange som ikke klarer skyteprøven før etter mange forsøk. Det er utallige eksempler på rifleskudd som ikke har penetrert bogen på elg og hjort. Skal vi forby riflejakt av disse grunnene, det er jo samme forhold som gjelder for begge våpen. Problemer med å få vanskelige nok prøver? Hva er vanskelig? Det er en standard som er akseptert, skyteprøve med rifle. Dersom buejegeren kan sette 5 av 5 skudd i vitalt område på normalt jakthold for bue så er det like godt som for riflejakt. Dersom det ikke er godt nok for buejakt, hvordan kan det da være godt nok for riflejakt? Her får loudenboomer stryk for dårlig argumentasjon, inkonsekvens og vikarierende motiver. Har du gode argumenter mot buejakt, så kom med dem, ikke lag oppkonstruert argumentasjon.

Jeg støtter Erlend, oppsøk lege. Eley lukter et snev av romboller, akkurat nok til å skjerpe apetitten.

@ Kiwi Her synes jeg du trakker i baret. Du mener at alle skal ha samme oppfatning av hva jakt er som du har, det er litt sneversynt. Alle har vel sin oppfatning av hva som er gode jaktopplevelser, samhold og samarbeid i et jaktlag med god mat og kameratskap i jakthytten er for mange like viktig som utbyttet i kg kjøtt. Det skal vi respektere. Husk på at mennesket i årtusener var avhengig av samarbeid og jakt i store grupper for å skaffe mat nok til stammen, det ligger nok programmert i våre gener, og vi skal ikke forakte det. I den sammenheng vil jeg sitere Magne Søilen, som en gang sa til meg at når noen skulle en uke på jakt, kunne det være så mye, det kunne være en uke vekk fra kjerringa, det kunne være en uke med fyll og fest, det kunne være en uke med elskerinnen. Det kunne til og med være en uke på jakt! Her er det som ofte ellers, hver sin smak.

Dyrenes bevegelse når de hører lyden av buen er kjent og dokumentert, egenskapen styres av fysikk og fysiologi, og dermed kvantifiserbart. Lydens hastighet er kjent, pilens hastighet er kjent, reaksjonstid er kjent. Resultatet oppsummert er at dersom dyret skytes på for lang avstand får det tid til å flytte seg. På korte avstander rekker det ikke å flytte seg. (Forskjellen på pilens hastighet og lydens hastighet er ca 240 m/s, reaksjonstid er ca 1/10 s. Da ser vi at på avstander under 24 m vil dyret ikke rekke å bevege seg.) Dette er hovedårsaken til at anbefalt maksavstand for buejakt er 30 m, da vil erfaringsmesig "string jump" ikke være et problem. Det legges også vekt på å utvikle så lydløse buer som mulig, og jo lavere lyd jo lengre reaksjonstid. Hva er det de sier på amerikansk TV serie? "Busted"