Per-S

Dersom et er flere eiere involvert, noe du indikerer, så må du få underskrift av disse på at du har jaktrett på eiendommen. Da går du til kommunen og forlanger eiendommen skilt ut som eget jaktfelt innen storvaldet. Da skal du ha antall dyr som arealet gir grunnlag for uten innblanding av andre. Vil du være med i eksisterende jaktlag så må du ta kontakt med de og avtale, men få på plass jaktretten først.

Det er ofte vanskelig å tenne kruttet jevnt når ladningene blir for små. Dersom du ikke får presisjon så prøv med litt dacron over kruttet, det gir overaskende bra resultater. Dacron brukes som fyll i jakker, 1-2 gr av fyll fra gamle boblejakker er det du trenger..

Friflukt har mye mer å si for trykkoppbygging enn vinkel på bommene. Dersom bommene er nøyaktig like og starter på samme sted, eneste forskjell er at vinkelen er litt ulik, 1:16 i stedet for 1:10. Hva betyr det for startmotstanden? Det er samme bommene som skal presses inn i kulen. Rotasjonen den første cm er 14 grader i forhold til ca 9 grader. Så lenge det ikke blir stripping av mantel er min påstand at dette er marginalt.

Dette virker å være mer korrekte tall for levetid. Er det oppgitt mer data for de to ammunisjonstypene eller verdier for kontrissemåling som samsvarer med skuddbelastning?

Det finnes gode selgere av alle produkter. Noen som skal selge progresiv rifling på løp har nok overdrevet litt her. Rotasjonen utgjør ca 3% av energien tilført kulen, hvordan fordelingen av den forandres ved progresiv riflestigning gir en marginal endring i indreballistikk. Men det er opp til deg å tro på reklamen om du vil. Når det gjelder sintrede styrebånd så er det en meget kilen konstruksjon, litt feil prosess så slites røret ut på noen få hundre skudd. Det gir fordeler på noen konstruksjoner, men det fører til mer slitasje uansett hva som står i Janes. Når det gjelder flak 18 så kjenner jeg ikke den i detalj, men konstruksjonen med delt kjernerør var i bruk i Tyskland lenge før 1934 på flere artillerisystemer. For øvrig virker 900 skudd særdeles lite, og jeg tror det må være feil.

Det er vel motsatt, det har i år vært 5-6 vådeskudd med hagle og en med rifle.

Det var en voksen elg, når den var 60 m lang, hvor bred var den, jeg er imponert over at kulen gikk gjennom. Spøk til side, ett skudd er ingen god statistikk, Nosler partition er kjent for å splintre fronten, og at bakre del penetrerer godt. Ulempen er blyfragmenter i kjøttet. Jeg vil anbefale A frame, det er i praksis en forbedret partition. Den henger sammen, og gir minimalt med blyfragmenter. Er den for hard bruk Woodleigh, den er bløtere, men holder likevel fantastisk godt sammen. Rihno og North fork har godt rykte, men jeg har ikke prøvd dem selv.

Jeg har lest tråden og kan ikke se at Erikr har gjort noe feil. Han har mottatt et våpen som ikke har tilfredsstillende presisjon. Det ble returnert til forhandler som sendte det til importør. Forhandler purret importør flere ganger i Eirikrs påhør. Når da importør lar våpenet ligge i månedsvis uten å foreta seg noe er det god grunn til å kritisere importør. Når løpet så kommer tilbake uten at presisjonen er tilfredsstillende er det elendig oppfølging fra importør. De som mener noe annet kan umulig ha lest samme tråden som meg. At nytt løp så gir den ønskede presisjon viser jo med all tydelighet at Eirikr hadde rett i at løpet ikke holdt mål.

Du er en av de som etter min mening forkludrer debatten i ditt første innlegg. Du bør vite at jegerprøveinstruktørene ikke har innflytelse på innhold i opplæringen, og heller ikke har innflytelse på eksamensspørsmål. Det er DN som bestemmer både pensum og eksamensspørsmål. Å insinuere at instruktørene er skyld i mangelfull opplæring er meningsløs. Nå var ikke ditt innlegg det jeg reagerte mest på. Det som er poenget er at det kommer mange påstander som mangler rot i virkeligheten, og forslag om endringer som er direkte tåpelig. Skal en se på tiltak for å redusere vådeskudd så nytter det ikke å skrike etter en ulykke, det må skilles mellom storviltjakt og småviltjakt med hagle, og det må tas hensyn til alle ulykker over et lengre tidsrom. Grunnen til skille mellom hagle og rifle er innføring av obligatoriske treningsskudd og skyteprøve for riflejakt. Dette har de siste åren markert bedret både våpenhåndtering og skyteferdighet blant rifleskyttere. Jeg var en av de som sterkt argumenterte for obligatoriske treningsskudd for haglejegere da det var tema på NJFF årsmøte for noen år siden. Min hovedgrunn var sikker våpenhåndtering, og jeg har ikke endret standpunkt. Det er ikke godt nok å hente ut hagle fra skapet en gang i året, da opprettholder en ikke trening i sikker våpenhåndtering. Det viser seg også at det er lang flere vådeskudd med hagle enn med rifle. Når det gjelder alder, så mener jeg å ha belegg for at de fleste vådeskuddsulykker forårsakes av yngre jegere, ikke eldre. Statistikken vil vise om det er en unormal aldersfordeling. Politiets inngripen i saker om uforsvarlig jakt vil også gi en pekepinn om hvilke aldersgrupper som forårsaker farlige situasjoner, og antallet er her så vidt mye større enn for ulykker at statistikken vil ha mer pålitelighet.

Dette er en tråd om Lutz kuler, dette er en avsporing, og din kommentar har heller ikke noe med tråden å gjøre. Men når vi har sporet av. I artilleri er løse linere regelen, og ikke noe spesielt. For allt artilleri der det ikke kan brukes autofrettage brukes løse linere. For det meste av tyske kanoner brukes samme system, f eks SKC 28, SKC 32, SKC 34 og større skipsartilleribrukes flerdelte linere. Såvidt jeg husker byttes alle linere samtidig, men i krigstid kan det tenkes at kun en byttes, men linerne må passe sammen. I alt artilleri fra munnladningsskyts til dagens mest moderne er granaten tilpasse boringsdiameter på røret. Granaten er oftest av hardere materiale enn løpet, og forsøk på å skyte en granat med riflingsdiameter vi gi samme effekt som et strykejern på en krøllet skjorte. Det er plutselig blitt et glatt rør. Begrepet bore rider er derfor misvisende. Dette er da selvfølgelig ikke noe som er oppfunnet for å minske slitasje og øke levetid. For å sentrer granaten i røret brukes en sentreringsvuls i avslutningen av ogivalen, og sammen med styrebånd blir det styring og gasstetting. Gasstetting oppnåes ved bruk av et eller flere styrebånd. For tyske granater fantes tre typer, KU, KPS og FES. Det som gir best gasstetting og lengst skuddvidde er KU, det er rent kobber, dette er også det som gir minst slitasje og utbrenning fordi det tetter best. (KPS er kobberbelagt mykt stål, og FES er sintret jern). Dette er altså ikke noe som ble oppdaget tilfeldighvis, det ligger en utviklingshistorie på nesten hundre år bak disse valgene. Progresiv rifling er ikke noe som er ønsket, men en nødvendighet på artilleri. Kreftene som skal til for å gi rotasjon må overføres via styrebåndene, materialegenskaper og innfesting i bøssingen setter grenser for hvor mye kraft som kan overføres, og for å hindre styrebåndavriving må rotasjonen startes langsomt i den perioden akserasjonen er størst. Problemet er at progresiv rifling gir dårligere gasstetting og større luftmotstand.

Nå Torf er du kommet på dypt vann, denne historien din er nok ikke helt sann, faktisk er det bare tull.

Det du mener Erlend er at selv en blind høne kan finne et korn? Jeg er blant skeptikerne, denne typen bore rider har etter min mening en del svakheter som vil føre til en del slengere. Jeg har ikke tro på gain twist, et kuledesign som krever gain twist for å fungere har iboende svakheter. Påstanden om at redusert friksjon gir øket hastighet er også litt tvilsom, friksjon på en 338 er relativt sett liten, og betyr ikke all verden i hastighet, det du vinner på øket hastighet taper du på større variasjon. Nå er Knut Erik ærlig, og han vil nok fortelle en usminket og korrekt evaluering, det blir spennende å se ytelsen i virkeligheten.

Etter å ha lest denne tråden sitter jeg med ett klart inntrykk av mye pjatt og manglende kunnskap og manglende erfaring blant flertallet som har uttalt seg i denne saken. Uten å kjenne forhold på stedet, årsakssammenheng eller hva som virkelig ha skjedd blir det trukket bastante konklusjoner og foreslått mer eller mindre tullete tiltak. Dersom erfaringsnivået er så snevert som det tyder på så er det best å ikke uttale seg. Det er ille nok med en ulykke.

Nei Mark, det er ikke så enkelt. 6,5 har større hylsevolum og mindre volum pr cm løp i forhold til 308. Derfor er det forskjell på optimalt krutt.Makstrykket kommer før kulen har passert 10 cm i begge våpen. Bruker du krutt som er for langsomt kan du fylle hylsen til den utvider seg når du setter kulen, men du får ikke oppnådd makstrykk, og hastigheten blir lavere enn med raskere krutt. Det optimale kruttet er det som har høyest verdi når du integrere trykk tid kurven. Ikke det langsomste og ikke det raskeste, men det som er passe.

Det er unormalt at grunneier foorbeholder seg rett til trofeer. Det er derfor det er mulig å selge trofejakt. Jeg tror at jaktreisene ville bli sterkt redusert dersom det ikke ble med trofeer hjem. Det er normalt at grunneier beholder kjøtt, eller at jeger betaler for kjøtt.

@Geco5 - Ballistikken er som M67 har skrevet, det er vanskelig å forklare kort, men du må se på ekspansjonsforholdet om du vil sammenligne rifle og pistol. Ekspansjonsforholdet er forholdet mellom ladningsrommet i patronen og volumet i rør og kammer etter som kulen beveger seg. En pistolpatron med 10 cm løp har ekspansjonsforhold som tilsvarer en 308 med mer enn 60 cm løp. I en 9 mm kan makstrykk være før kulen har kommet ut av hylsen, i en riflepatron er makstrykk når kulen har beveget seg noen cm inn i løpet, kruttet er brent ferdig etter ca 20 cm. Det er også viktig å være klar over at alt krutt i håndvåpenammunisjon stort sett brenner med samme hastighet. Det er geometrisk utforming som er den viktigste reguleringsmekanismen for hvor lenge kruttet brenner. Med overflate coating kan brennhastigheten reduseres noe i startfasen, slik at kulen kommer litt lengre i løpet før trykkmaks, men det er viktig at kruttet tennes raskt og uniformt. Forskjellen på de kruttyper som egner seg til en bestemt riflepatron er ikke stor fordi landingsrommet er det samme, trykkmaks er det samme, kulen er den samme og kruttet må brenne opp innenfor samme område i løpet. Da blir det ikke mye spillerom tilbake.

Hvorfor bore rider? Hva gir det som du ikke får ved vanlige kuler, og hva er de negative følgene?

Dette er en interessant vinkling på "det ultimate knivstål" En jaktkniv skal jeg bruke til å åpne dyret, flå av skinnet, ta av beina og hodet. Jeg skal ikke bruke kniven som brekkjern eller øks. Bladryggen må tåle litt sidebelastning når det graves inne i nakken for å få hodet av, eggen må tåle å gå i bein når nakken og føttene skal av. Det er ofte sand og leire i skinnet på buk og føtter som sliter på eggen under åpning. Resten av arbeidet er flåing. Jeg ønsker en kniv som er så skarp at det ikke må sages for å løsne skinnet, og jeg vil ha en egg som skjærer lett og er holdbar når jeg har satt den opp. Jeg har prøvd mye ulikt, men ofte er det de tradisjonelle håndsmidde knivene som "vinner" fordi de er lett å sette opp dersom den blir sløv. Men, et rustfritt alternativ hadde vært OK. Er dette en smørbrødliste som er nok til å gi en anbefaling? Jeg lager litt kniver selv, og vil prøve nye ståltyper om det kan gi bedre resultater.

Som mange har skrevet er det ikke praktisk mulig å få en rifle uten rekyl. Det er teknisk mulig, men jeg tror det økonomiske og bruksmessige ulemper setter en stopper for det. Å bygge en rifle med tanke på minst mulig rekyl er en enklere sak. Kaliberet er selvsagt 6,5, der får en de 9 eller 10 g kulene med høyest BC, slik at utgangshastigheten kan reduseres maksimalt, men likevel oppnå storviltkravet. Jeg tror 9 g vil gi minst rekylimpuls. Løpslengde er et verre valg, et langt løp gir god utnyttelse av kruttet, munningstrykket blir minst mulig, og dermed blir rekylimpuls fra kruttet minst mulig. Et kort løp gir det motsatte, men høyt munningstrykk vil gi bedre effekt på en rekylbrems. Jeg ville valgt et langt løp og lyddemper dersom munningsvipp er tolererbar. Dersom munningsvipp er kritisk for belastning mot kinn ville et middels langt løp med rekylbrems som reduserer rekyl og der kruttgassene styres opp slik at det blir negativ munningsvipp være mitt førstevalg. Vector brems kan sikkert bestilles slik at munningen slår litt ned i skuddøyeblikket. Da vil all rekylimpuls bli ledet rett inn i skulderen. Dette krever en rett stokk. En høy kolbekam med fall fremmover og høy kikkertmontasje vil også bidra til at kinnkontakten blir borte i skuddøyeblikket. Dersom våpenet er litt tyngre enn gjennomsnitt, og det legges mye vekt i løpet burde ikke et slikt prosjekt bli veldig dyrt, og ikke tyngre enn at det kan fungere som en vanlig jaktrifle. Ulempen er smell, men må man så må man, det går å jakte med hørselvern.

Her blander du inn dine reflekser i tidsregnskapet. Dine reflekser er de samme uansett avstand. Flygetiden på 150 m er ca 200 ms. Dine reflekser er nok langsommere enn det. Et annet moment er at sannsynlighet for at elgen skal bråstøkkes er mye større på korte avstander enn på lange, slik at sannsynlighet for skadeskyting blir mye den samme så lenge skytter er 100% sikker på skuddet.

Gjenger er en flere hundre år gammel oppfinnelse, at det den gang var behov for å diskutere gjengetilpassning er naturlig, da det ikke fantes standarder. I dag er det ingenting magisk med gjenger og tilpassing, følg industristandard på både løp og demper så er det en problemfri forbindelse. Gjenger som er "spesialtilpasset" er en risikosport. Dersom gjengene ikke lett lar seg skru til betyr det at det er sidekrefter som påvirker forbindelsen, da er muligheter for treffpunktavvik til stede. Gjenger skal overføre kreftene på gjengenes skråflater, og når de strammes til vil de naturlig sentrere seg og overføre kreftene symetrisk. Det krever en viss klaring mellom hun og hangjenger, og denne klaringen er ikke slark, men nødvendig for å få en korrekt kraftoverføring. Det som jeg mener er mest kritisk for en dempermontering er ikke nevnt i tråden, det er oveflatefinish på gjengejobben. Jeg har sett gjenger som ser ut som de er pløyd med plogjern, og jeg har sett gjenger som er glatt og fin. Rufsete gjenger gir ujevnheter som vil påvirke kraftoverføring, og det vil føre til slitasje som kan bli ujevn. Det som er viktig er at gjengene og brystning er rettet opp etter løpssenter og akse. Er det korrekt betyr toleransene på gjengene ingenting så lenge de er innenfor standard, gjengene vil sentrere seg selv dersom overflafinish i gjengene er god, og det vil være mer enn nok styrke til å overføre kreftene til løpet. Det som er viktig er at gjengene har klaring nok til å sentrere seg slik at kreftene som demperen overfører til løpet blir overført symetrisk, DVs gjengene har samme kontakt hele veien rundt, og ikke er så trang at de tar mer på en side enn på en annen. Blir kraftoverføringen asymetrisk vil treffpunktet vandre, og også kunne påvirkes av hvor kraftig demperen er skrudd til.

Krag har todelt tennstempel, dersom det er slark mellom de to delene kan det bli problemer med anslaget. Sett dem sammen uten fjær og kontroller for slark i lengderetning. Dersom det er slark kan jeg forklare hvordan du fikser det.

M 67 jeg tror du nærmer deg grensen for 6,5 x55, men levetiden på hylsene er den beste indikator på hvilken side av grensen du er. Lang levetid indikerer OK. Når jeg er nær grensen har jeg flere ganger opplevd patroner som har for høyt trykk, uten at jeg har funnet sikker årsak, Jeg regner med at det er ujevn krutvekt eller ujevne kuler. Det å være så nær grensen krever god kontroll med både kruttmengde, kruttlot og kuler som er meget jevn i vekt og diameter. Laderutiner er viktig, f eks dersom kuleisetteren løsner kan lengdevariasjoner gi overtrykk. Jeg anser det som forsvarlig å øke trykket til det som er våpenets øvre grense dersom det finnes hylser som er sterke nok, men det krever skreddersying av ammunisjon til ett bestemt våpen og gode kontrollrutiner.

Får du en hettepunktering pga feil ved hetten blir tennstempelspissen erodert såpass at den får skarpe kanter, da får du lettere flere hettepunkteringer som igjen ødelegger tennålen mer..........osv. Etter en hettepunktering kontroller at tennstempelet er OK, eventuelt poler det til halvkuleform eller skift. Kontroller at åpningen i sluttstykket ikke er større enn tennålspissen.

M67 - tåler hylsene 10-20 omladninger så er du på den sikre siden trykkmessig, garantert for ditt våpen, men sansynlighvis også for andre våpen. 6,5x55 er en av de patronene der det er varierende trykkstandard, jeg mener å huske at Rano super for Krag og Mauser var ladd til 2800 Det gav 770 m/s, 308 W i Sauer er vel ladd til 3600. Hylsene er like tykke, og er messingen like hard vil begge kunne lades til 3600 i en Sauer. Røft regnet skal det da være mulig å få 860 m/s ut av 6,5 i Sauer uten at det er uforsvarlig trykk. (ikke ta tallene bokstavelig, det er hoderegning i all hast, og våpen er forskjellig, så begynn med startladninger og arbeid opp).