flyfisher

Riflekaliberet skal du ikke bekymre deg om, jeg har selv skutt hare (flere) med 7mm rifle og det går helt fint så lenge du ikke setter skuddet "midtskips" -da går det dritt... Du skal heller vektlegge hagleløpet, fordi dette er fra fabrikken såpass trangborret at den er nærmest ubrukelig. Ved å teste på papir kan du se treffbildet av haglesvermen og tegn da inn omrisset av en hare hvis du da har mer enn 7-8 hagl i skrotten begynner du å nærme deg max av hva som er hensiktsmessig. Selv testet jeg mitt våpen på 25 meter, hovedsakelig pga rådyr er hovedviltet og etter test fikk jeg åpnet trangborringen fra 1/1 til 1/4. Den endringen var avgjørende fordi nå går det an å lage deilig mat ut av viltet jeg skyter, før begrenset det seg til ubestemmlige gryteretter ol...

jeg planlegger et kull i nærmeste fremtid og for de som er interessert er det muligheter for å være med å jakte med hannhunden og tispa, da har du det beste referanssen du kan få. Hannhunden er 11,5 år og jeg skal ha en hannvalp etter denne, Kløyvfallets Agresso er en strihårsdachs av skjelden kvalitet, han jager omtrent hva det skal være, inklusive rovvilt. Han jager rev med meget høy kvalitet på drevet og lostider på 3-4 timer er ikke uvanelig. Råvilt og hjortevilt er selvfølgelig, men han er også blitt brukt på elgjakt med meget fornøyde postjegere... Det er alltid morsomt å jage med Agresso, det skjer alltid ett eller annet.. Tispa er Hissmovallens Uniqe-Jippi hun komme fra solide drevlinjer etter meget høyt premierte forfedre i 5 generasjoner bakover. Jippi er premiert på drevprøve i Norge. Jippi er i forhold til Agresso mer "ordinær" med tanke på jaktlyst og drevtider, vi snakker om lostider på opp i mot 1 time på råvilt, hun jager hare like godt som rådyr. For interesserte, ta kontakt via PM

All tillæring av hund bunner i en eller annen form for belønning, hvis du ønsker en spesiel adferd fremhevet slik som SØK så må du tenke deg om hva er belønningen for søk ? og hvorfor oppholder hunden seg i umiddelbar nærhet ?. En annen ting som folk flest ikke tenker på er språket du kommuniserer med hunden på. Nå skjønner ikke hunder flest Norsk eller Svensk, men på en merklig måte har vi mennesker og hunder et felles språk og det kan vi godt kalle "koder" Når vi ønsker en bestemt adferd så befaler vi feks. "SITT" den forstår selvsagt ikke en dritt av dette, men på en eller annen måte siger dette inn i hodet og hunden setter seg og da kommer hele poenget ; belønningen pølsebiten er nøkklen til hele suksessen. Hvordan kan jeg belønne søk ? vel; for min egen del så synes jeg den ultimate belønningen for denne adferden er et rykende ferskt spor som hunden finner på eget initiativ. Jeg vet andre har sittet stille og ventet på at hunden skal søke ut selv og kan hende den finner et spor selv, denne metoden fungerer, men tar hinsides lengre tid enn hva jeg har tolmodighet til. Hvordan kan jeg befale hunden å søke? ved å ha klare rutiner på hvordan og hva du fortar deg " snakker" du med hunden din. Ved å være konsekvent på kobble og slippe hunden oppfatter den ganske raskt at du ønsker adferden "jakt" motsatsen er å gå og "dasse" med hunden løs og ikke gi noen tegn til en spesiell adferd. Da her du ikke noe kommunikasjon med hunden din. En anne vanlig "bommert" er å ta med en valp som egentlig ikke har så mye i skogen å gjøre -ennå, det er bare det at far vil så gjerne jakte....

Jeg filmer en del jakthundtrening og jaktsituasjoner, har hittil brukt et eldre Sony Ip 7E som er meget hendig (forsatt) men har et håpløst lagringsmedie (microMV) og et redigreingsprogram som er totalt utdatert ( selvfølgelig må du bruke dette) Nylig har jeg anskaffet et JVC GZ-7HDe som er full HD og lagring på harddisk, dette kameraet er en drøm...men det er mye større enn Sony kameraet og følgelig ikke så aktuellt å ta med både våpen og kamera pluss stativ. Dette med stativ er viktig for å få gode opptak, legg merke til proffe opptak i naturen, så er alltid stativ brukt. Hvis jeg skulle hasett på et kamera somer både og ( lite, hendig og god kvalitet + HD opptak) så hadde jeg sett på det nye kameraet til Sony, hva prisen er vet jeg ikke men smaker det, så koster det...

Jeg ser enklete har har planer om å kjøpe seg en dachs, og til det kan jeg si gratulerer du kommer sikkert til å få masse fine jaktturer i skogen med din fremtidlige jaktkompis. I et åpent forum skal man være ytterst varsom med å gå ut med forspørsler på personer med fullt navn og adr og særlig hvis det spørres om evt negative ting om vedkommende. Så jeg gir ingen spesifike råd vedr navngitte oppdrettere, men kan gi gode råd om valg av valp. Det er noen grunnregler som bør følges, og hvis de ikke er oppfyllt; styr unna ! Basisregler er som følger : Registrering i NKK er en selvfølgelighet. Hvis du skal ha en dachs til drivende jakt feks. rådyr, sørg for at du velger en valp som kommer fra drivende linjer (drev) en stor andel av de mer "profilerte" oppdreterene avler på hi-linjer og er jaktprøvepremiert på kunsthi. Hvis du får en valp fra slike linjer til å jage (drev)har du utrulig flaks ! mest sansynelig forblir dette en "stumjager" dvs driver uten losføring. Hvis oppdretteren ikke kan dokumentere at begge avlsdyra (faren og moren) samt en del generasjoner bakover er fra drevlinjer -styr unna ! som regel er det en grunn for at en oppdretter ikke fører en hund frem til jaktpremiering hvis den skulle ha potesialet som det påstås... Uansett hvor hyggelig en oppdretter er; ikke stol på vedkommende, selv om snakketøyet aller helst skulle ha sittet på en bruktbilselger med spesialitet på " lav kilometerstand" -Å fremlegge dokumentasjon på jaktprøver samt registreringsbevis er en grei måte å skille klinten fra hveten. Vær klar over at for noen er dette "big business" og at de driver med dette for pengens skyld ,er dårlig skjult. Desverre for rasen er dette noe som har påvirket i negativ rettning for rasen og de jaktlige egenskapene. De oppdrettere som registrer 10 kull i året, bruker ikke så mye tid på genuint hundearbeid som de som har et kull hvert 10 år... jeg vet hvem av disse som jeg hadde kjøpt valp fra !

Som vanlig blir jakthundrasene trukket frem som ettersøkshunder, vel det er vel ikke unormalt at jegere har ettersøkshunder. Hvis man skal trekke frem det beste av det ypperste vil jeg holde en knapp på en rase som ikke nødvendigvis er jakthund, men har jaktinstinkter. Grunnen til denne meningen er flerdelt men kan i førstehånd argumenteres med at en "spesialist" er alltid uthvilt, det kan ikke jeg si om mine Dachser når jaktsesongen er som heitest og de er ergo "indisponible" - har de jaget om dagen er de ikke 100% til et krevende ettersøk, sånn er det bare. Med en spesialist trenger jeg ikke å bry meg om om det er elg,hjort eller rådyr vi sporer, jeg har gått ettersøk på rev til og med ! Å stille et skadeskutt vilt er i høyeste grad risikofyllt, jeg har selv vært i situasjon hvor hjort har glidd unna og etter nøye vurdering slapp vi hund på og lykkes med å felle det skadede dyret med tett postering rundt det antatte terrenget. En ettersøkshund med godt "språk" er meget verdifullt og en godt samarbeidet ekvipasje kan utrette mirakler som kan virke uvirklig på de fleste. P.S. ser en referer til et spor som var tre dager gammelt, prøv et blodspor som er like gammelt med din egen ettersøkshund en gang! du vil bli overrasket over resultatet. - det ble jeg

En skribent hadde for en liten tid siden en utblåsning angående dobbeltrifle for nordisk jakt i sitt respektive blad, han konkluderte med at dobbeltrifle var snobbete og helt ute av kurs ....-for nordisk jakt. Selv har jeg dobbelt sideligger i 9,3x74R og føler meg slett ikke særlig snobbete der jeg kommer putrende i min 20 år gamle bil og særlig snobbete føler jeg vel ikke når jeg er i skogen med dobbeltrifla heller Jeg liker dobbeltrifla av flere grunner; en av den er at den er så behagelig å bære, jeg bærer min i reim en litt bred kanvasreim som fungerer godt. Når jeg jakter er det lite skyting og mye bæring derfor setter jeg pris på at våpnet passer ergonomien. Som regel har jeg ikke kikkertsiktet montert, jeg har etter over 20 år oppdaget at hjorteviltet helst følger trekkrutene sine, og de er som oftest ikke på åpne prærien -så da trekker jeg også inn i storskogen ! Jeg jakter kun med hund -aldri uten ! på denne type jakt er rifler med store kikkerter og tunge lange piper mer et handicap enn et fortrinn. Dachsen "Tjukken" som er over middels inteligent hva hunder gjelder har oppdaget dobbeltriflas fortrefflighet -hver gang jeg finner frem kombi`n jager han rådyr, men hvis jeg tar frem dobbeltrifla gjøres ingen forskjell om det er elg eller hjort som drives. Tar jeg derimot frem fiskestanga, går han å furter for han vet at jeg ikke fisker med mark...

Jeg har mistanke til at du har "driti litt på leggen" antakeligvis er ikke noe galt med kikkertsiktet ditt, men snarere en feil motasje eller ringer som gjør at du ikke får justert seg inn med den Zeissen som du nevner. -den har ikke justeringsområde nok. Å skru selv på optiske siktemidler er ikke av det smarteste du kan gjøre, sansynligvis har du gjort noe som gjør en ellers brukbar garanti verdiløs. Hva slags rifle sitter siktet på og hvilken montasje har du ?

Jeg hadde ikke tenkt å komentere denne saken fordi den er så til de grader opplagt hva som har skjedd her. Men en ting vil jeg si; og jeg håper at vedkommende som skjøt hundene leser hva jeg har å si; etter 20 års erfaring med drivende hunder har jeg ALDRI sett et rådyr som har hatt vansker med å holde avstand til en Drever på sommerføre, selv i løssnø har et rådyr ingen problem med å parkere en Drever. Dette koker ned til en ting og det er HEVN og generelt hatforhold til hunder og smålige grunneiere som på død og liv har et markeringsbehov. Jeg er østlending og er oppvokst med drivende hunder, ingen bryr seg om hunden jager over i et annet terreng -slik har det vært i generasjoner og jeg håper det fortsetter slik. Jeg har også jaktet på vestlandet og følt en annen holdning -grensene er hellige, hunder må ikke over til naboen osv. På terrenget jeg jaktet tok jeg kontakt med nabovaldene før jakten tiltok og informerte om at jeg hadde til hensikt å jakte med drivende hund. De første årene gikk dette bra, jeg hørt hverfall ingenting -nå er tonen ; Kjem det honda øve byte, så sjyt me honden ! -Fuck you ! sier nå jeg og dreit i hele terrenget Noe er født til en tilværelse uten generøsitet -la dem forgå i ensomhet.

Auda ! et medlem i menigheten som svikter i troen ! her må sterk lut til Først av alt må Blaser R93 lyses i bann og en utdrivelse av retttrekkerdemoner må iverksettes.. Så ! Dobbeltrifler er regulert i et tidsintervall mellom 1 og andre skudd, på min har jeg funnet ut at det ca 6 sekunder -er jeg kjappere eller tregere sitter skuddene mer fra hverandre enn om jeg presist skyter på "tusenogseks". Uansett så sitter skuddene i det vitale på en elg eller villsvin om jeg skyter så fort jeg kan. Det er en meget god ide å ta med pressa på banene og med ferdige primede hylser lader du stegvis oppover etterhvert som skuddene plaserer seg tettere. Jeg brukte denne metoden selv og det tok ikke mange rundene før jeg hadde et brukbart resultat. Det var veldig hendig med å ha med seg en kompis som har en skivekikkert og se hvor første og andre skudd sitter. Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg skjøt et jaktfeltstevne med dobbeltrifla i våres, det jeg ikke visste var at det var et 5 skuddsstevne med flere dobble hold -skytinga gikk uten problemer bortsett fra at kikkerten skled i ringene ca 30 mm fremover -"Pivot miserable"

Ting som forundrer meg til stadighet er Nordmenns holdning til kostnader og da helst de små kronene. Kreativiteten er høy for å kunne "spare" kr. 149.- pr år for ett-eller- annet. Dette er ikke bare gjeldene for våpen og ammo, men også for andre gjerne tekniske ting slik som hylsetromler og elgtrekkere... Til dagelig ferdes jeg forbi båthavna ved Drammenveien, det er kontrasten andre veien ! der gjelder det nemelig å være størst og dyrest ! forstå det den som vil, men jaggu er vi ett sammensatt folkeslag Til topic; la vårt stakkars lille forsvar få beholde ammunisjonen sin, Snart vil nok Diesen & co gå manngard etter de lot`ne som forsvant på 80 tallet og spør du meg om Nato og kombi går bra -har jeg følgende svar til deg; Hvis du skal kjøpe deg en kombi vil jeg først og fremst gratulere deg med et utmerket våpenvalg. Valget av kaliber er reflektert i hva du skal jakte og for brekkvåpen sitt vedkommende er utvalget av randpatroner stort, mye større og endog mer utprøvd enn våre kjære, men akk så upassende 6,5x55 og .308 Tyskerne som er hovedpersonene med å kreere patroner i slike våpen har tradisjon for Gemsejakt og villsvin og har således designet patroner for flate kulebaner og hurtig knall&fall effekt. -Det er en verden bortenfor 7x57 R (som er en veldig fin brekkvåpen patron forøverig) som kan tilby deg flatere kulebane og harde anslag hvis man ønsker det. Selv har jeg 7x65R og hvis vi skal snakke ammo kostnader kan jeg nevne at jeg kjøpete 3 pakker fabrikkammo(RWS) for 20 år siden, de hylsen går like fint å lade om idag, de få jeg har igjen. For å undrestreke hvorfor du velger en kravpatron kontra en rillepatron skal du skjære ei tomhylse på langs og sammenlikne godstykkelsen i de to forskjellige patronene, da forstår du hvorfor du skal bruke R patroner i brekkvåpen. R patronen er nemelig designet for brekkvåpen - rillepatronen er for bolt og halvautomater.

Min ungtispe( 3 år gammel strihårsdachs) er jaget inn på hare, men i naturlige omgivelser. Resultatet av den manøveren er at hun er bunnærlig i losføringen... en harajeger hadde fått ei tåre i øyekroken -hadde han ikke visst det var en av disse vanskapningene som jaget. På rådyr vil slik ærlighet virke veldig hakkete og ugjevn losføring. Denne hunden vil mest sansynelig ikke bli belønnet med mer enn 4 poeng på losføring på ei jaktprøve. Harejakt med strihårsdachs kan være svært underholdene og jeg har skutt mange harer for mine nåværende og tidligere Dachser, men det som virkelig er morsomt og underholdene er revjakt med drivende dachs. Ikke noe annet viltart "turner" rundt med hunden på meget små arealer og jeg har fått gleden av å se og ikke minst filme stålos på rev med strihåret dachs

Spør deg selv; hva vil du oppnå med dette ? tilfører du hunden noe positivt som du kan dra nytte av seinere ? -Hvilke linjer har hunden ? er det solide drevlinjer er turen innom hegn totalt bortkastet og muligens har du gjort noe dumt med hunden. De færreste tenker ikke grundig gjennom hva de presenterer hunden for og hvilke konsekvenser det får seinere i livet for hunden, Du skriver at din hund er 10 mnd dvs du har i høyeste grad mye igjen før du har innjaget hunden din. En ting jeg er sikker på; du vil ikke få en god jakthund ved å jage den inn i et hegn. Undertegnede har gjordt denne feilen for mange år siden og sverger til naturmetoden, samt at hundens stamtavle bakover har en tung dokumentert arv.

Nå ar jeg fått hemmat samboeren fra utstillingen i Sverige og jeg må få lov til å skryte av oppdrettet hennes nå for hør bare : 1 verdensvinner, 2x junior verdensvinner og beste oppdretter på sin rase. Hun hadde en bærepose full av rosetter med Cert og CAC og gud vet hva.. Gratulerer Ann Cathrin

Påstander at Kahles er en "økonomimodell" hos Swarovski er med respekt å melde; sludder og pølsevev ! En liten titt på deres hjemmeside avslører at de er en av de få frittstående produsenter i Østerike og er et familieeid selskap med tradisjoner tilbake til før forrige hundreårsskifte. Kahles har meget gode sikter og foruten de to jeg har, skal (hvis) neste også ha samme logo

Har brukt Astroen på hannhunden min, kun med den originale tragedien av en sele forløpig og det gikk over al forventning. Skal kjøpe Tricot til begge Dachsene før høsten - NSJ(D)CH Agresso skal få en i blått med "S" forran med rød kappe Vær klar over "bivirkningen" med å bli hektet på GPS peiler....går du tom for strøm blir du fort litt "små urolig"

Hvis man gjør det samme hele tiden er det ikke så vanskelig å få små grupper.. selv i bueskyting Jeg har drevet med bueskyting i rundt 25 år og har skutt vilt me bue, det er ingenting i veien med buen som jaktvåpen. Problemet jeg ser er hvilket vilt vil vi jakte på i Norge med bue ? Elgjakt ? vel spør du meg er nok denne type jakt så innarbeidet med tradisjoner at den som kommer med bue på elgjakt må nok tåle en del syrlige kommenterer i beste fall, sansyneligvis blir problemstillingen helt hypotetisk fordi ingen vil tillate buejakt selv om dette skulle bli lovlig fra DN. Dette er veldig korrekt fremstillt og realistisk fordi nettopp elgen som hadde vert det type vilt som hadde egnet seg best som jaktobjekt for buejakt - den er stor, er lite sky og kan være lett å lokke til seg. Som nr 2 vil jeg nevne Hjorten, store populasjoner med snevert område de beveger seg på fra hvileplass til beiteområder (Bøen) - Jeg kan liksom ikke tenke meg den gjenomsnittlige vestlending som med åpent sinn favner buejakt med applaus...til det sitter tradisjoner for dypt. På sikt kan det hende vi får buejakt som et prøveprosjekt, jeg håper det! - for jaktformer er utrulig spennende og kan drives etter helt andre sikkerhetsprinsipper enn feks rifle jakt når jaktutøvelsen skal drives tett opp til bebyggelse.

Mener børsa mi ble lager i `93 og at den ble regulert for 18,5 grams kuler. I mailen som jeg fikk fra produsenten svarte de at alle fabrikkpatroner med 18,5 grams kule gikk bra. Dette opplever jeg som en sannhet med modifikasjoner; det kommer an på hvilke presisjonskrav men setter er list lagt på to skudd innafor en askjett på 50 meter spiller ingen rolle hva du putter i. Skal du ha presisjon som på dette bildet må du lade sjøl. Børsa er lett og det er greit på jakt. Jeg tok en runde i jaktfeltløypa forleden og tror ikke jag gjør det en gang til.. -30 skudd ble litt mye rekyl og dette var 5 skuddsstevne med et par dobble standsplasser. Av en eller annengrunn finner jeg børsa best med uten kikkert, på en rådyr figur satte jeg 5 skudd innenfor en snusboks med god margin på 50 meter med åpne sikter, synd jeg har litt for dårlig syn til å bruke jernsiktene hele tiden. Balansen er helt super når kikkerten er tatt av, og jeg ser for meg at dette er det ultimate villsvinbørsa for drivjakt. For meg som jeger er det en ting som skiller seg ut ; mye bæring og lite skyting og børsa er god å bære, en S&S er mye mer smekker enn en O&U. Børsa er lagd bunnsolid, med ekstraktorer som man skulle tro kom fra en finsk traktorprodusent -skikkelige saker, sikringen er ikke automatisk -et must på farlig vilt. Det hender jeg får noen sarkastiske komentarer fra (Merkel vennlige) kompiser som spør om jeg ikke snart kommer med Peugot og Basset ...

Det er fluefisker`n som forsatt har den Og er meget godt fornøyd med den, forøvrig brukte jeg den på et jaktfeltstevne på Sokna 1 mai og da smalt jeg inn 4 av 5 skudd innfor ringen på reinsdyret på 210 meters hold. Jeg (-eller en kollega av samboeren ) sendte en E-mail til Bretton-Gaucher hvor jeg spurt om årstall når den var laget og hvilket fabrikk ammo som den var regulert for. Jeg fikk svar samme dag men det var utelukkende fordi E-mailen jeg sende var på Fransk og meget korrekt formulert med de rette høflighets fraser som er påkrevet. Børsa går meget godt og jeg blir mer og mer begeisteret for den. I utgangspunktet var det et impulskjøp, men jeg har aldri angret et sekund på kjøpet. Hvis jeg skulle trekke frem noe negativt med den, så synes jeg den originale kikkertmontasjen er noe ræl med masse justeringer og skruer som (kan) løsne. http://img364.imageshack.us/img364/8756/dsc0022fk0.jpg Fikk ikke bildet til å åpenbare seg, kanhenden noen har et tips eller to?

Dette er en etterlysning etter Knut med nicket "Bullstaff" fra SL, kan du ta kontakt med meg for jeg har nyheter til deg vedr Coonhound.

Her er Kløyvfallets Agresso ! ikke bare er han vakker, han er utrolig vrang og vanskelig å ha med å gjøre fordi han er usannsynlig bortskjemt og han får viljen sin hver gang. Han har funnet ut forlengst at faren hans (fluefiskeren) belønner uønsket adferd som; høylydt bjeffing, uhemma stjeling og rømminger med jakt på egenhånd. Utover det er han pappas gullklump, og det er få ting i verden som kan settes høyere enn en jakttur med Agresso

HSc er laget i 9mm også, selv om dette er i et meget lite antall. Jeg så en selv for et par år siden -i mint condition og i følge vedkommende som viste meg den fortalte at den var verdt "en nyre donasjon"

Børsemakere er den yrkesgruppen som blir ofte stigmatisert som enten gud eller bånn-i-bøtta for veldig ofte bagateller. Opp igjenom årene har jeg sett børsemakere (personer) oppnå nærmest utenomjordiske egenskaper bak en dreibenk, for så å ha tråkket en eller annen på tærne og så havne helt i kjelleren. En del utøvere av yrkesgruppen er flinkere enn andre med å kommunisere med sin kunder ( hvis de har litt høyere status; les menighet..) andre er helt på andre enden av scalan.. Som forbruker forventer jeg etterrettlighet hos de som skal gjøre en jobb, kvalitet, pris og leveringstid osv.. De jeg har brukt har vært bra, men jeg husker spesiellt en som gikk under navnet Jesus; alle hadde hørt om han, men ingen hadde sett`n.

I dag gikk jeg for første gang blodspor med min strihårete dachstispe som har fylt 3 år, det er helt bevisst at jeg har ventet så lenge med blodspor, for hun er primært en drivende hund og vi har andre spesialister i huset på ettersøk. Men noe skal en jo fordrive tiden med, og blodspor er artig hobby. Min oppfattning av å få en hund til å gå blodspor er at belønningen er såpass interesant at hunden gidder å ta an sporet. Her sliter mange og alt fra pølsebiter til vaffler m/rømme er prøvd og forkastet - bikkja er like uinteresert Selv har jeg tenkt følgende; hvis hunden er interesert i vilt må jo en sporbelønning være noe med vilt ...vel en tørr gamel rådyrskank er vel ikke toppen av lykke så jeg prøvde et helt rådyrskinn -komplett med hode og klauer! det gjorde susen ! hunden viser like stor iver på sporet som om det skulle være "ekte vare". Vel! tilbake til unghunden min i dag, jeg har skutt rådyr for henne så hun vet godt hva det er og som belønning i dag fant jeg frem et hode av en bukk med gevir intakt og la dette i et spor som kunne være 150 meter med noen lette vinkler. Jeg setter på hunden ved sporstart og hun marker forsiktig ved oppsparket og viser tydlig at her var det noe..veldig forsiktig nærmest krabber hun i vei på dette "nye" som far har presentert. Tydlig preget at dette er ukjent tar hun an sporet og går utrulig spornøye de første 50 meterene, så vinkler hun av sporet 2-3 meter og runderer inn sporet igjen -det er som om hjertet stopper et par ganger -Hvilket talent! jeg er ikke i tvil om at her bor det mye som må få utvikle seg. Jippi sporer i et meget rolig tempo til vi er ca 35 meter fra rådyrhodet, da løfter hun nesa og setter opp tempoet betydelig og går nærmest på overvær de siste 20 meteren inn til sporslutt. Da begynner det viktigste; nemlig en kamplek med rådyrhodet som jeg lar hun vinne og tydlig stolt prøver hun å dra hodet hjem igjen, for det er for stort til at hun klarer å bære det. Allerede om to dager er vi i gang igjen og vi har merket ut en 4-5 blodsproprøver i sommer hvor jeg skal prøve Jippi.

Kjøpte Dragoonfly på villmarksmessa Hamar og har nå noen få turer (overnatting). Generellt god bærekomfort, men noe høy egenvekt trekker ned og det går på bekostningen av utstyr man skal ha med. Sovepose (Ajungilak tyin), 1,5 liter drikkevann, fjellduken og liggeunderlag samt noe mat (real turmat) et skift superundertøy og kokeapparat med gassflaske får greit plass i sekken. Men da er vekta nærmere 20 kilo og for en normalt nedbryti saccosekk av kropp, er det nok å drasse på i ulendt terreng. På min sekk er et stort(!!!) rom i midten av sekken her går glatt alt du trenger ned; sovepose, klær og kokeapp osv. På hver side sitter to megastore sidelommer som jeg bruker et til liggeunderlag og det andre til mat og slike ting. På sekkelokket er det et stort rom, dette bruker jeg til tørt tøy, videokamera og lignede. I våpenhylsteret setter jeg stativet til videokameraet samt øks, sag og noe tau. For fjelljakt er sekken super, men for reinsjakt ville jeg valgt en pakkrammesekk for jeg har nemlig prøvd å bære et reinsdyr ut av fjellet med en "kjiiposekk fra benser`n" og den historien gjentar jeg ikke.