seawolf

"Back in the days" var vi en liten pistolklubb oppe på Romsdalskysten hvor flere av oss medlemmer ble hekta på metallsilhuett. Vi fikk laget figurene på et lite lokalt bilverksted på kveldstid, og vi handlet våpen. Det gikk mest på 44 Remington Magnum, men også noen 357 Mag. De fleste i Ruger, men også et par S&W . Den heftigste var en Thompson Contender i 30-30 Win Jeg kjøpte en 44 Mag Super Blackhawk med 7" pipe. Jeg syntes da og gjør det fortsatt, at dette var den stiligste revolveren som fantes. Og artig ble det når vi etterhvert klarte å velte en og annen bukk på 200 m med slike kaliber og våpen. Synet må ha vært vesentlig bedre den gang enn hva det er nå

Kjenner godt til det. Seilte fast på København i en periode som ung sjømann

Det får bero nå og heller se om det dukker opp noe her hjemme. Jeg klarer meg egentlig godt med min gamle Walter GSP til den skytingen jeg bedriver Men lysten på noe nytt / annet er jo der hele tiden........ (altså våpen....)

Har vært i kontakt med Hunters House i dag, men de sender ikke, og våpen må hentes personlig i butikken i København. Da blir det litt omfattende og fordyrende selv om utvalget deres av Hammerli 208 er meget bra, og prisnivået er greit.

Takker for greit og interressant svar @Torf. Hos meg har det "bodd" forskjellige S&W pistoler i mange herrens år, nå sist en 1911 Pro Series (9mm) og en M19. 1911 har gitt meg enda mere gråe hår på grunn av problemer med manglende utkast av tomhylser, noe som er omtalt i en annen tråd her inne. Problemet er ikke helt løst ennå, men stort sett fungerer den fint. Jeg liker pistolen godt, god å skyte med, fint avtrekk og bedre presisjon enn hva jeg klarer å utnytte. M19 er en nykommer i safen, men har så langt oppført seg fint . Etter et jeg fikk prøveskyte M41 i klubben forrige uke, kjenner jeg havesyken er på gang igjen. Skiulle gjerne hatt en slik, men med blanda tilbakemeldinger på driftsikkerhet er det helst ny pistol som kan være aktuell. Dette har litt med nostagi å gjøre også da jeg hadde en M41 i en del år etter at jeg begynte å skyte pistol. Så igjen; er dagens nyproduserte M41 bedre en tidligere produksjoner og driftsikre nok til at det er forsvarlig å svi av såpass mye penger?

Når det gjelder S&W M41, hva var de egentlig belemret med av "feil og mangler" ? Og er dagens pistoler blitt "bedre" eller henger det fortsatt igjen problemer når det gjelder M41 ? Prøveskjøt en på mandagskvelden i klubben, og det var egentlig et særdeles hyggelig "gjensyn" fra gamle dager.

Noen bilder fra området i Surrey. Veldig forskjellig fra Hjortejakt på Nordmøre og Elgjakt i Nordland

Ja det var interessant å se hvor godt organisert dette var. Jegerne var organisert i en såkalt "jaktklubb" bestående av et visst antall medlemmer som leide jaktretten av grunneierne i et gitt område. Jegerne hadde da ansvaret for å organisere jakta, ta ut riktig antall dyr basert på alder og kjønn, holde jaktstiger og tårn vedlike, rydde skytefelt osv. På det ene feltet var det for eksempel rikelig med dåhjort, og der var det primært ønsket å ta ut hunndyr og ungdyr av begge kjønn. Rådyr var det mindre av der, og dermed var kun bukker lovlig vilt. Det kjøttet som ikke gikk til eget bruk ble solgt til lokale slaktere som videresolgte det i sine butikker. De tre jaktfeltene jeg var på hadde alle en form for "klubbhus" med gode muligheter for matlaging og sosialt samvær. Også køyer for overnatting. Dette var gjerne et hus på en av gårdene som de disponerte. Der var det også kjølekonteinere plassert hvor slakt ble oppbevart før det ble hentet. Det hele var sosialt og virket å fungere svært godt. På det ene feltet drev de også med oppdrett og utsetting av fasaner, og jakting på rev var en viktig del av viltstellet. Jeg skjøt en rev første morningen og ble behørig applaudert for det

Jeg har vært to ganger over til England og jaktet dåhjort og muntjac (Surrey i 2007 og Sussex i 2010). Og selv om det var ganske tett med bebyggelse og veier på kryss og tvers, ble jeg positivt overrasket over viltrikdommen. Flokker med dåhjort , bra med rådyr, og rev og muntjac over alt i underskogen, samt fasaner og duer i massevis. Nydelig gammelt kulturlandskap med beitemarker, steingjerder, hekker, åkre, og fin lauvskog. All jakt var fra "high seats" og skytetårn. Stille og rolig jakt og en fikk virkelig oppleve det rike dyre - og fuglelivet på nært hold.

For mange herrens år siden mens det stort sett var Guns & Ammo som var "bibelen" for en våpeninteressert fyr, husker jeg at Ross Seryfried hadde en artikkel om det han kalte "Bush busters" eller noe sånt. Jeg hadde nettopp kjøpt min første rifle i 375 H&H og så for meg at om hjorten eller elgen sto skjult bak einerkratt eller småbjørk, ville en 270 grs A-Frame plystre gjennom og legge flatt det som sto bak. Ross Seyfried bygde flere "skjermer" av kvister i forskjellig tykkelse og plasserte skiver i forskjellig avstand bak disse. Og etter å ha testet flere rifler fra normalkaliber til skikkelig grove magnumrifler med diverse kuler var vel fasiten at Bushbusteren ikke eksisterte. Samtlige (om jeg husker riktig) fikk avvik på retning og høyde, kulene ekspanderte i kvistene og sprutet fragmenter i hytt og pine pluss at de veltet. Skivene avslørte den brutale sannhet at det skulle svært liten berøring av kvist eller løv til før innslaget i skiva slettes ikke harmonerte med det tiltenkte treffpunktet. Egenerfaring med rådyrjakt og en Remington Seven i 243 Win hvor tynne gresstrå som jeg ikke så i siktet resulterte i "skivebom" flere ganger på dyr som sto stille og med breisida til, gjorde meg svært bevisst på dette med rent skuddfelt. Jeg husker ikke om slugs var med i testen til Seyfried, men totalbildet var såpass klart at tanken på å skyte på dyr gjennom busk og kratt ble skrinlagt for alltid. Sånn; det var enda et lite sidesprang

@Ferdig Ja ikke noe som passer i beltet til dagligbruk, men super kniv å ha i sekken. Skaftet er litt genialt utformet, både på grunn av størrelse/lengde, og fasong. Med grep helt bak på skaftet får man ekstra kraft og tyngde ved hugging, og flyttes grepet helt fram på skaftet får en fin kontroll ved spikking og skjæring. Som sagt, samekniven er pensjonert som feltkniv og erstattet av Helle Nord

Kjøkkenvekta viser 293 gram.

At det går an å lage noe så fullkomment vakkert Dette er jo kunst på høyt plan.

Når det gjelder slakt var de dyra jeg så kun død ved utblødning ved treff i lunger / hjerte. Jegerne brukte pilspisser av typen "broadhead" ? (usikker på navnet), men pilspissene var brede, mer som en jaktkniv med dobbelegg og utrolig skarpe. Ingen problem å rake håret av underarmen med ett drag. Innvendig var det da et rent kuttsår som i de fleste tilfellene penetrerte dyret, spissen var som oftest gått gjennom, men pilskaftet hang igjen i kroppen. Utblødningen av dette såret var stor, og slik jeg oppfattet det mistet de besvisstheten og døde etter korte utras

Nå har jeg ingen kunnskaper til å kommentere eller å mene noe om de matematiske utrekningene, eller "energiene" som diskuteres her. Men jeg har sett med selvsyn og på nært hold hvor effektive compoundbuer er i praktisk jakt. I 2008 var jeg i Sørafrika og jaktet i provinsen Limpopo på grensen mot Botswana. Området er såkalt "Bushveld" flatt og bevokst med mye tornekratt, mopanitrær og mye buskas. Innimellom er det åpne områder hvor en kan bruke kikkert for å lokaisere vilt. Limpopo River renner gjennom området og campen lå på bredden av denne flotte elva. Jeg delte camp i 12 dager med åtte amerikanere, brannmenn fra New York FD som alle jaktet med compoundbuer. De jaktet stort sett fra jakttårn og skjul ved vannhull, i motsetning til meg med rifle som jaktet "spot and stalk" (Ruger M77 / 338 Winmag) I løpet av disse 12 dagene tok buejegerne tilsammen i overkant av 30 dyr fordelt på alt fra små duiker til warthog, impala, bushbuck, og kudu. Kun ett påskutt dyr (blue wildebeest) ble mistet. Jeg så den et par dager etterpå da pilen fortsatt hang fast i ryggen (faregrik styrefjær) men fikk ikke skutt. Bortsett fra dette ene dyret som skyltes et dårlig skudd, fikk disse karene samtlige av sine dyr. Alle disse dyra ble skutt ved vannhull, var rolige, ikke klar over jegerne og skudden var i den grad de var mulig, bak bogen. Jeg hadde før jeg møtte disse karene, ikke noen sterke meninger om buejakt, da mye av det som ligger på nett slår begge veier. Men her fikk jeg se hvor effektive rutinerte jegere kan være når de utnytter postering ved vannhull og skjul. Så jeg ble overbevist ved selvsyn at når en legger tilrette og tar hensyn til de begrensningene som en jaktpil tross alt har, kan buejakt være like effektivt og "humant" som riflejakt.

Jeg kjente Kjell godt gjennom jobben, og en afrikatur sammen. Brukte PMB-kula hans i 35 Whelen i en del år, meget god presisjon, men kanskje litt treg å åpne opp i den moderate hastigheten i 35 Whelen. Kjøpte forresten min 375 H&H mag-rifle av han

NPB, er det samme kula som Kjell Tonheim designet og lanserte i sin tid?

Vi får se Chiefen, det må i tilfelle bli i en annen tråd. Kan ikke ødelegge Movikens gode jobb i denne tråden mer enn jeg allerede har gjort

Langt tilbake i tid (1992) hadde jeg min debut som elgjeger hos en arbeidskollega i Grane (Nordland). Min erfaring som jeger inntil da var noen år med hjort og rådyrjakt på Nordmøre med 30-06 og diverse 165 grs kuler. Og som ivrig leser av Guns & Ammo hvor Elmer Keith og Ross Seyfried var de store heltene, måtte det nå naturligvis lades med tyngre kuler enn det jeg brukte på hjort og rådyr. Rifla var en Winchester M70 XTR , og kulevalget ble Hornady RN 220 grs med 54 grs N160. Presisjonen var utmerket men rekylen ble noe mere merkbar kontra de 165 grs ladningene jeg brukte på hjort og rådyr. Men kunne Elmer og Ross, så kunne vel jeg også? Kort fortalt så ble det skutt noen elger med denne ladningen de neste tre årene , og min kompis som hadde jaktet elg i mange år og skutt en god del med 180 grs Nosler Partition i 30-06 men nå fikk prøve mine 220 grs ladninger, hevdet med bestemthet, at skuddreaksjonen, og fluktstrekingene var annerledes med blyklumpen på 220 grs. Skuddreaksjon var vesentlig tydeligere, og vi hadde flere tilfeller av at elgen tryna og ble på stedet. De som tok ut dro heller ikke mange meter for de tippa over. Vi hadde naturligvis ikke noe annen forklaring på dette enn at de tunge og saktegående 220 grs kulene fra Hornady var mere effektive enn 180 grs Nosler P. Sannsynligvis ble det større sårkanal når 220 grs kula åpnet opp, og dermed raskere utblødning, pluss at blyklumpen knekte bein og det alltid var gjennomskyting. Vi hadde nok med stor sannsynlighet fått de samme dyra med .308 W og 165 grs NP også, men vi syntes dette var Good Shit så dette ble elgladninga vår i noen år. Inntil vi (fortsatt som følge av Guns &Ammo og de to nevnte herrer) tok steget opp til virkelige elgkaliber, nemlig 375 H&H som ble med oss i årevis i de store skoger i det Høye Nord, og også et par turer til Afrika. Men det er en annen historie.

Kanskje ikke det som det blir spurt om, men da jeg for en del år siden byttet pipe på en Winchester M70 FW fra 30-06 (originalpipa) til 338-06 ble følgende gjort i samråd med lensmannen: Pipa i 30-06 ble merket med de siste 5 siffer på våpennummeret på rifla, og lensmannen utstedte et eget våpenkort på pipa. Jeg ønsket å beholde originalpipa da den er så godt som ubrukt, og har i tillegg åpne siktemidler, noe som er litt sjeldent på denne modellen. Nå skal det sies at lensmannen var en særdeles hyggelig og serviceminded kar som selv var ivrig jeger og våpeninteressert.

Ola er en flink stokkmaker, og 300 H&H er jo så klassisk som det kan bli. En kompis har en ZKK 602 i 300 H&H, og maken til "glatt" patron å mate skal en lete lenge etter. Effektiv jatpatron er det også. Uansett, flott rifle Vuderte sterkt for noen år siden å kamre om en av mine M70 FW i 30-06 til 300 H&H, men låskassa i ble for kort. Så det ble 338-06 A Square i stedet. Men super elgpatron det også

Den der må du fortelle oss mere om. Maken til vakkert treverk er det lenge siden jeg har sett.

Jeg har denne her, en Ruger All Weather 77/22. Den har vært med meg i båt, på fjellet, i skogen og på skytebanen, og fungert prikkfritt uansett hva som blir putta i den av .22RL Kjøpt ny hos Våpen Søylen i 2007. Greit nok avtrekk og pipa samler bra, og den har desimert sin del av kråkefugl og villmink, og den gjør jobben så sant jeg gjør mitt. Og som mange har nevnt; 22LR er en super patron å trene med

Har ei ringperm på laderommet med samtlige blå og gule gjenpartene fra kjøp og salg tilbake til 2007, . Dette basert på en bitter sak med en grinete lensmann, som jeg heldigvis dro iland da jeg fant den gjenparten det var snakk om.

Hvis man er tilfreds og happy med ei rifle til all jakt er @Gillen sin løsning naturligvis god den. Men første krav må i hvertfall være 100% repeterbare montasjer.