C.E.A.

Hvor mye blodslått kjøtt der blir avhenger i all hovedsak av hvor mye dyret beveger seg etter skuddet, så lenge man bruker ei kule som ikke går i splint. På korte hold (unntatt ved treff i hjerne el. rygg) vil dyret veldig ofte bevege seg relativt lenge og man får dermed mye blodutredelser mellom kjøttlagene/hinnene, dette trolig fordi dyret får med seg smellet eller annen måte er/blir skremt. På lange hold forholder dyrene seg oftest ganske rolig og veldig ofte faller/legger seg de seg ned mye raskere, dermed får man mindre blod ut i mellom musklene/hinnene. Unntak vil der alltid være men dette bygger på erfaring fra mange hundre skutte dyr. Så det å skylde blodslag på ei kule som holder seg i hovedsaklig sammen ett stykke ved treff, blir helt absurd. Det er helt klart andre faktorer som påvirker hvor mye blod som kommer ut mellom muskler/hinner.

Litt vanskelig å finne rett plassering av dette innlegget men jeg prøver her. Vet ikke om der er andre som samler på eldre jakttabeller o.l. I disse står der gjeldende jakttider og utdrag fra gjeldende lovverk. I de eldste jeg har så er det "Fredningstider" og ikke jakttider man oppgir. I 1925 kom Nitedals med sin første og etterhvert ble disse ganske fargerike med reklame for patronene deres, spesielt på 1930tallet. Raufoss ser ut til å ha kommet med noen på slutten av 50 og utover 60tallet. Om noen skulle ha slike liggende så er jeg meget interessert i å kjøpe eller bytte. Av de nyere tra Nitedal så mangler jeg : 1960/61 1961/62 1962/63 1967/68 1968/69 1969/70 1970/71 1972/73 1987/88 1988/89 1990/91 1991/92 Av de litt eldre så savnes alle i perioden: 1940 - t.o.m. 1948 om der ble utgitt da (?) Videre alle: 1930 - t.o.m. 1935 og 1926, 27 og 28 Tidligere enn disse så har jeg kun noen spredte fra 1886 til 1918 De nederste til høyre er da de eldste fra 1800tallet og de var ganske uforandret frem til 1920tallet. De fleste jeg har er kommet som vedlegg i NJFF's Tidskr.

Ikke min sterkeste side men jeg er veldig enig med deg at dette må være en privat ombygging. Den er jo også omgjodt til sentertenning trolig 11,9x44R Lund som var vanlig på kammerladere. Der var mange kreative børsemakere på den tiden men H.Larsen kan være et tips som du skriver. Jeg har boka om Larsen fra Drammen Museum skal sjekke litt der.

Oppvokst på gård med sau, gris, hest, storfe, høns, mink og rev. Så mener jeg å ha fått med meg at man hadde bjeller på sauene for å finne dem lett igjen på f.eks. utmarksbeite. Området det gjelder på Mjånes, Auklandshamn i Sveio er 3da = 3000m² tett inntil bolighus, hvis eieren ikke klarer å finne dem der uten bjeller så bør han oppsøke optikker straks. Hvis naboen synes bjellene forringer dennes livskvalitet så må det være greit at sauene forbys å bruke bjeller på dette lille området?? Det er jo agurktid for midiene også derfor blir det svære oppslag av en slik filleting

I ei lita hylle bak div rusk og rask dukket dette opp, ikke helt sant for noe var synlig, men hva kan det være sikkert bare vanlige ting? Her er der noe annet, dette er norsk men hva, bør kastes?

Et veldig viktig tema å ta opp dette, man leser stadig mer om langholdskyting noe som lett kan få enkelte til å prøve langholdsjakt. Å få kuler til å ekspandere tilfredstillende på lange hold eller i ellers lav hastighet er noe folk bør teste grundig før de legger i vei. Skal ikke gå så mye inn på hva jeg tror og synes om kulene du nevner men komme med et forslag til en kuletype som burde virke godt til formålet : nemlig en 170grs FN for cal. .30-30. Disse er laget for moderate hastigheter og bør ekspandere flott med den formen de har. Ser en annen har samme idé mens jeg skrev dette.

Ja her var der mange meninger. Hjorten kan nok en sjelden gang få tvillinger men der er uhyre sjelden. I boka "Historien om hjorten ..... " som vi utgav sist høst s.92 Her forteller en av de eldre jegerne om ei kolle som hadde tvillingkalver to år på rad midt på 1980tallet. Dessverre ble alle tre drept av lynet andre året. Kolla og kalvene holdt seg mye på innmarka og ble oppservert veldig ofte. Husker for ca. like lenge siden at Langvatn sa på et seminar at han da ikke kjente til tvillingfødsel på vill hjort men noen ytterst få i fangenskap i utlandet Min hellige overbevisning er at tvillingfødsler skjer en sjelden gang men jeg tror ikke det har særlig for seg å kynisk sette dem i avl. Det er trolig tilfeldighetene som rår der også som med det aller meste når det gjelder hjorten. Så kan disse selvutnevnte ""genforskerne"" tro og mene hva de vil.

Disse lå og slang i en skuff, flaskehylsen er ca. 23mm og den andre ca. 24,5mm. Hva kan det være, Raufoss?

De ser ut til å ha noe med hverandre å gjøre, kuledia. snaut 12mm. Gammelt skrot eller? En med blykule en med trekule og den korteste med kork.

Jeg snakket med forlaget for kort tid siden og der er kun få bøker igjen av "Hjortens historie i Sunnhordland og Nord-Rogaland. http://www.bukkejegeren.no/downloads/Hi ... jorten.pdf Jeg har selv kjøpt inn noen få bøker om noen ønsker å kjøpe den, ellers så er der kontaktinfo til forlaget på pdf'en vedl. Hjortens historie på resten av Vestlandet er ganske identisk, stort sett så er det bare å bytte ut navnene, epokene og svingningene er de samme. Bare noen ytterst få begrensede områder har vært annerledes, f.eks. Hitra

Da skal jeg bare meddele at SAKEN BLIR ANKET, fikk mail om dette for en time siden. Så skal jeg love å ikke fornærme elgjegerene mer, der er åpenbart endel ømme tær her. Som mitt siste ord i denne saken vil jeg si at jeg er ganske overbevist om at nevnte elg kun hadde fått ødelagt EN lunge av første skuddet, utifra min ringe erfaring. Ved slik skade kan den holde det gående ganske lenge. Noen skrev her at skuddet var skrått og det stemmer veldig bra med slik skade og oppførsel. Skal også love å prøve å ikke skrive mer på Kammeret, men har jeg sagt før.

Jeg får prøve å meddele hva jeg oppfatter av denne snutten: Det er åpenbart at første skuddet er ganske dårlig plassert, om dyret er skremt av driver(e) så vil dette ofte forsterke evnen til å holde seg på beina. Elgen går et godt stykke etter skuddet, for meg ser det ut til at der går ganske langt. Terrenget den er i når den "dukker opp" igjen på filmen ser endel annerledes ut enn der den blir påskutt og det virker som om den er mye lengre vekke(?) Hvor lenge den var på beina etter første skuddet er vanskelig å si men jeg tolker det slik at det var en god stund. Den legger seg ned i sårleie men kommer seg opp igjen uten særlige vanskeligheter. Avstand er umulig å bedømme på film men det ser kanskje litt langt ut uten at jeg vil vektlegge det. Derimot tyder mye på at andre skuddet blir skutt på relativt veldig langt hold, kanskje 50cm dropp i forhold til normalt siktepunkt (350m??), men det er forsåvidt greit nok på et påskutt dyr som man vil stoppe. Samlet sett så ser jeg det slik at denne elgen hadde store lidelser i lang tid, om det skyldes holdningen til jegeren eller bare uflaks vet ikke jeg. Men min dom er at han gjør noe han ikke mestrer. Etter hva jeg har sett og lest om de nevte 5 hjortene så gikk alle ned ganske raskt og ingen unødige lidelser, og så får han bot for den hendelsen. Selv hadde jeg aldri skutt mer enn maks to hjort på rappen, men kan til en viss grad forstå at en litt uerfaren jeger kan komme i nevnte situsjon. Min lille erfaring er kun hjortejakt i nær en mannsalder i et ganske høyt gir. Så jeg kan godt ta feil.

Må forstå deg slik at fellingen av elgen på videosnutten er helt o.k. ? Da er jeg redd jeg må stille spørsmål med ditt erfaringsgrunnlag?

Men denne har ingen reagert på (enda) : Denne elgen lir både lenge og vel slik jeg tyder det, se også andreskuddet langt nedi framfoten, grisejakt spør du meg. Legg også merke til hvordan "jegeren" nærmest slipper rifla ned på bakken med kikkertsikte ned når han kommer fram til elgen, etter at den endelig har gått ned. Slapp holdning til utstyret etter min mening. Men det er jo elgjakt og da er det ikke så farlig virker det som om, tenker på alt jeg har sett på bl.a NRK oppigjennom. Har aldri sett eller hørt noen kritiske røster etter slike programmer.

Ja den ser jo veldig bra ut, jeg har sett slike avertert men syntes prisen var litt i overkant til å ha liggende ute. Om jeg hadde brukt ATV hadde nok denne modellen vært et meget godt alternativ.

Om du ser hva jeg skriver i mitt andre innlegg så ser du at denne skal ligge ute i terrenget hele sesongen eller året for den del. Eneste jobben er å bringe den tilbake til der den skal ligge etter bruk (en felling), d.v.s. på neste tur inn i terrenget. Så det koster minimalt med krefter.

Jo vi har også tenkt endel på skiboks o.l. men kom til at den raskt ville få knusninger om den traff stein og den ville lett kunne gå på tvers. Aluminium derimot vil kun få svake bulker uten betydning. Kjelken er selvsagt beregnet får å ligge ute strategisk i terrenget gjerne hele året. Plast og glassfiber er nok ikke så godt egnet til å ligge ute hele året er jeg redd. Det skal bli artig å få testet den om noen mnd. Det er jo en prototype og en eventuell neste utgave kan godt bli noe annerledes, erfaringer vil avgjøre det.

I snart en mannsalder har jeg dratt hjorter ut fra marka på ulike måter. Små dyr er normalt ikke noe problem men når de nærmer seg 100kg og mer så må man ofte ta i med begge hendene. Der har vært mange planer i hodet opp igjennom tidene om hvordan dette kan gjøres lettere. Er det jevn og gjerne våt bakke så går det lenge greit, nedoverbakke i tillegg er jo helt topp. Derimot så er tuete mark, overgrodde steiner og/eller mye myr, et rent helvete mange ganger. Lår og bog setter seg fast i nesten alt. I vinter satte jeg meg ned og laget en pappmodell, denne tok jeg med til min gode venn Dag som er blikkenslager og fortalte problemet. Han mente vi måtte bruke ganske tykk aluminium slik man bruker på gulv, slik med små "diamanter" på oppsiden. For et par uker siden tok vi ei økt og gjorde ferdig knekkingen, noen steder måtte dette gjøres med hånd eller med hammer. Idag satte vi på en kjøl på hver side som en katamaran for å hindre at den gikk sidesvis. Kjølen går fra null der den begynner og blir gradvis høyere bakover til ca 4 - 5cm bakerst. Dette er jo bare en prototype men jeg har veldig god tro på at den vil være til stor hjelp. Totalvekt : 12kg Ytre mål er ca :150cm lang og 100cm bred, jeg har borret 3 hull i hver vange for å kunne surre fast dyret og 2 sjakler bak og framme slik at man både har drafeste og mulighet for en mann å gå bak for å bremse eller sikre. Om noen trenger mer info eller bilder så send en PM

Vi har nok meget sammenfallende erfaringer Hjortetrekk. Jeg jakter i terrenger hvor det sjelden er mer enn en halvtime til bilen selvom man er helt innerst, derfor blir det ikke overnatting. Ellers så prøver jeg også etter beste evne og mulighet å gå der man ikke forventer at hjorten ferdes. Utifra det og det jeg skrev tidligere idag angående postering så bruker jeg å si : På den måten kan man jakte hver dag morgen og kveld i samme terrenget hele jakta uten å skremme ett eneste dyr unødig.

Om du har rett til å jakte der så må man vel også ha mulighet til å sette opp telt, grunneieren må jo helt klart bestemme. Regelen du nevner er hvis man er på tur uten å vite hvem det er som eier marka, altså en begrensning i allemannsretten i utmark. Jeg mener der er noen regler på Hardangervidda mot å sette opp telt på reinsdyrjakt (??)

Som jeg skulle sagt det selv HighPower. Jeg synes det er helt på bærtur å gi bot for det jeg så på den videoen. Jeg husker div. jakt som er vist på NRK som etter min mening har vært ganske så mye verre en dette. Husker er godseier på østlandet på elgjakt, noen damer på elgjakt, en gjeng nordlendinger som vistnok var verdens beste elgjegere (i egne øyne) og noe reinsjakt med en riking fra Holmenkollåsen. I alle tilfellene satt jeg måpende og så, helt greit at man viser slike ting men der bør legges på noen kritiske kommentarer til endel ting, ellers så kan mange få den oppfatningen at dette er greit. For meg virker det som om det kun er ved hjortejakt ting blir kritikkverdig mens man på elg- og reinsdyrjakt nærmest kan gjøre som man vil fordi man har tradisjon for det, ikke vet jeg?? Tilslutt vil jeg si at når han med de 5 hjortene kan dømmes for brudd på §19 (?) så må vel over 90% av all drivjakt på hjortevilt i Kongeriket være brudd på nevnte paragraf? For ikke å si all storviltjakt, der er jo til enhver tid fare for skadeskyting. Og det var vel utifra denne påståtte faren han ble bøtlagt?

Jeg tror ikke det er dumt å overnatte i de fleste terrenger. Jeg har tenkt å gjøre det hver høst men så blir det liksom ikke. Min hellige overbevisning er at man om mulig bør ligge høyt i terrenget fordi man da normalt ikke værsetter for mye. Nå er der ofte er kulderas fra høyereliggende områder og nedover om morgenen som man må ta hensyn til. Selv posterer jeg alltid høyt med god utsikt hvis mulig og stiller heller inn på dyr jeg ønsker å skyte. Prøver alltid å gå minimalt der hvor hjorten ferdes spesielt i terrenger med lite hjort. I sældeles gode terrenger kan man nærmest gjøre hva man man vil og enhver tulling kan lykkes jevnlig.

Den med hunder finnes også i kal. 10 men den gikk med i dragsuget når jeg solgte samlingen min for nær 15 år siden

Jeg mener bestemt at Svartkruttpatronene forsvant fra Nitedals Jakttabellene rundt 1960, jeg har de aller fleste av disse jakttabellene fra 1925 (første) og opp. Så de var nok borte lenge før midten av 1980tallet. I 1990-91 skrev jeg en artikkelserie om norske haglpatroner i Våpenjournalen, der skulle man finne de fleste opplysningene. Jeg husker jo endel men noe ligger nok ganske langt bak i barken.

Tico, det virker veldig logisk det du skriver her, hadde akkurat de samme tanker selv da jeg ble fortalt om dette fenomenet pr telefon. Mer en noen gang i moderne tid er det viktig å ha is i magen dette året og prøve å få et bilde av hva som har skjedd med hjortestammene rundt omkring. Ikke bare se på sin egen bø men prøve å se helheten i større geografiske områder. Enkelte ting kan type på at hjorten er blitt hardere rammet i områder som har vært tilnærmet snøfrie i flere tiår enn der hvor den er mer vant med mye snø. Vi får håpe at de som mener å ha kompetanse bruker mye tid på å kartlegge hva denne vinteren har gjordt med hjortestammene de ulike stedene