C.E.A.

Ørn er vel småvilt men Kragen ble vel mest brukt til storvilt og noe fugl. Om nevnte ørn nederfor virkelig ble skutt på 1000m vites ikke men siktet ble som man ser satt på 1000m. Kragen må jo ha vært ganske magisk for datidens jegere

Jeg sjekket i i Robert Colletts bok fra 1912 angående registreringer av rådyr, han nevner et rådyr i Trysil sent på 1700tallet, de neste han nevner i 1898 og 99. Etter den tid ble det en meget rask spredning utover 1900tallet. Robert Collett var en av de virkelig store innen forskning på viltet i Norge fra 1870årene utvet til han døde i 1913. I en bok jeg har står det at rådyret kun fantes på et eneste gods i Skåne i Sør-Sverige i 1820, da det trolig var på et historisk minimum i Sverige. Så alle rådyr i Norge har da trolig sine stamfedre/mødre fra dette området.

Da har jeg sett filmen, jeg syntes den var grei. Den viser vel hvor vanskelig det er filme jakt på hjort i denne type terreng. Jeg har ved en rekke anledninger hatt kamera bak ryggen eller ved siden av meg på hjortejakt, en ting er hva man selv ser men det er ikke lett å få det med på film har det vist seg. Vill hjort som blir jaktet mye er veldig vâr og når jegerne som her legger lista ganske høyt for hva de vil skyte så er det vanskelig. Når der er mye dyr så er det sjelden det ønskede dyret står nærmest, og man risikerer å skremme dyr mellom seg og det ønskede dyret om man beveger seg. Selvsagt hadde det vært hyggelig med flere fellinger men hvis det måtte blitt kalver og skrapdyr så er det helt greit å bli spart for det. Har sett et par andre norske filmer om hjortejakt hvor der skytes en mengde skrapdyr og kalv, ikke synes jeg den delen var noe å se på. En ting jeg ikke liker med jaktfilmer er når jegeren er mer opptatt av kamera rett etter skuddet enn dyret som er påskutt, praten og "skrytet" kan man ta når dyret er bekreftet dødt. Ellers så savner jeg bruk av hansker (camo) og til tider ansiktsmaske. I solskinn blir huden vår veldig hvit og lett synlig. Mye av filmingen var gjort i meget godt lys, det var et stort pluss. Jeg tror at gjengen som har laget denne filmen kommer tilbake med mer og enda bedre filmer om hjortejakt fremover. De har helt sikkert lært masse denne høsten.

Vi må huske at samme DN har sagt at alt med batteri er forbudt Så da må jo alle sikter med lysprikk av en eller annen type være like forbudt som en restlysforsterker????? DN prøver å skremme folk fra å bruke restlysforsterkere men de har neppe noen dekning i lover og forskrifter, det er kun synsing de holder på med.

Det er selvsagt en noe der men husk nå hvordan det har gått med nattjaktsakene på hjort som har vært ført for retten, kan ikke akkurat si at DN's syn har vunnet fram. Det har vært sundt vett som har seiret i de sakene. Husk Dn er ikke G.W.Busch, ikke Gud engang.

Jeg har også sett at DN prøver å diffinere en restlysforsterker som bruk av kunstig lys. Ført må jeg si at hvis man har IR-lys på en slik så er det helt klart kunstig lys, selvom vi ikke ser lyset med øynene. Derimot så er jeg ganske overbevist om at en ren restlysforsterker aldri kan dømmes til å være ulovlig overfor §'en om kunstig lys. Denne forsterker jo kun det eksisterende lys, faktisk litt på samme måte som en god nattkikkert. Husker at DN også engang sa at alle sikter som hadde batteri var ulovlige, hva da med rødpunktsikter, og vanlige kikkertsikter med lys på retikkelet, med innebygd avstandsmåler o.s.v.? Det blir så dumt, men viser igjen at de ikke følger særlig godt med der oppe i Trondheim. Jeg ønsker ikke å oppfordre folk til å tøye grenser men til oppservasjon og åtejakt på rev så synes jeg det er helt o.k.

Jeg har en ekte amerikansk millitær AN/PVS2 som jeg vurderer å selge. Veldig grei til å avgjøre alder og kjønn på hjorten i svært dårlig lys. Jeg har kun brukt den til å oppservere men det er egentlig et sikte. Noe utstyr følger med. http://www.morovision.com/weapons_sights/ANPVS2.htm

I dag finnes jo rådyret spredt over det meste av landet, mangler vel bare helt i nord. Men dets historie i moderne tid er ganske kort, Der var rådyr her i landet for lenge, lenge siden men jeg har ikke lest noe om når man tror det forsvant. Jeg har sett at det har litt sensasjonspreg når noen hadde sett rådyr rundt år 1900, først i Østfold og Akershus. Jeg fant denne fra 1886 som kan være den tidligste registreringen i moderne tid?

Kan ikke si at jeg liker utviklingen men trekker vi en paralell til laksefiske så har jo det meste av det beste fisket vært bortleid i "alle" tider. Vi vanlige dødlige kan kanskje bli jaktguider? Vil igjen minne om at veldig mye av den norske storviltjakten var bortleid til utlendinger for 100år siden og bakover et stykke.

Det var så mange sider at jeg fant det ikke i farten. Men det er helt sikkert den irske kjempehjorten det siktes til da. Det er en helt annen rase enn kronhjort

Jeg nevnte innledningsvis under denne tråden et fallgevir som ble funnet på Ringerike for vel 100år siden. Alle norske hjorters stamfar?? På bildet er det sammenlignet med et vanlig norsk gevir (1909) Det er ganske enkelt enormt. (beholdt det slik på siden ellers ble det litt deformert) Jeg lurer på hvordan de forvaltet dengang i steinalderen. Det er nok helt klart andre ting i naturen som er veldig avgjørende. På denne hjortens tid trodde man, ihvertfall tidligere, at der var ganske varmt klima. Så kanskje dagens klimaproblemer kan gi oss større gevirer på sikt, hvem vet?

Joda, under kontrollerte forhold inntil 5dager tidligere.

Jeg sier IKKE at vi har svarene bare masse innspill og synsing fra en mengde personer som åpenbart bryr seg mye om hjorten. Jeg mener all denne flisespikkingen på slutten her om reaksjoner på feilskyting etc. vitner om at vi er i mål med det viktigste. Kanskje tiden er inne for heller å lage egne tråder om temaer som er kommet opp i denne tråden, men for meg må dere bare spikke fliser videre

Er ikke denne tråden snart i mål nå, masse synsing og mange gode innspill fra mange ulike steder i landet. Noen burde vel laget et sammendrag av denne tråden, uten fasitsvar men tatt med alle innspill og denne synsingen. Jeg tror noe slik kunne vært artig lesing for noen og enhver innen hjorteforvaltning fra DN ned til grunneiere og jegere ???

Egentlig et meget relevant spørsmål. Egentlig så burde de skotske vært enorme når vi tenker på hvor lenge de har vært foredlet på den måten, men det er tetthet, mattilgang og miljø som styrer dette, sikkert også jordmonnet hvilke mineraler de får i seg. Jeg mener å ha lest at de tyske hjortene som ble satt ut på Otterøya i 1902 ikke produserte større gevir enn norske hjort samme sted. Jeg tror at hva vi jegere gjør her i Norge har liten betydning på hvor store gevirer vi får, men det kan kanskje være hyggelig å tro det og ikke minst skryte av det. Men å spare bukkene til de er rundt 10-12år kan nok være lurt, da er nok gevirveksten størst, men genene er nok de samme som den dagen de ble født.

Der var den karen igjen ja...Flott hjort Hadde vært kjekt å visst alderen på an og alderen på den som er på bilde nr 20 og utover....... Den store er det nok litt vanskelig å bestemme alder på men skulle jeg tippe så er den nok 10-12år da bildene ble tatt, den har alle tegn til å være helt på topp. Den du nevner fra #20 og utover er trolig 5 kanskje 6år da bildet ble tatt. Man ser den er i veldig godt hold, bakende som en liten hest rund og fin, ingen knekk ved hoftene som unge bukker ofte har.

Legger ved bilde av en kjempehjort som en venn av meg tok bilder av 8.aug. 2004, på den tid på året hvor de fleste bukkene har bast, denne er som man ser svartfeid allerede. Bildene er tatt i lille Haugesund Komm. Her snakker vi nok om et bra gullgevir. Der er flere bilder om man trykker på tallene over, fra #13 er der bilder av noen småbukker som han fotograferte sammen med meg under jakta 2006. Jeg har ikke hørt om at den store bukken er skudt men som viltansvarlig i kommunen så har jeg snakket med jegerne i området som alle har sett den i jakta men latt den gå. http://www.fotonatura.no/Hjort/slides/2 ... 2_387.html

Ja jeg tror du gjør det, jeg mener at når de små skotske hjortene som ble satt ut i N.Z. kan blir til verdensrekord-gevirer. Hva ville skjedd om man satte ut norske som normalt er noe større enn de skotske. Fossdal: Jeg har liten tro på at det en slik eminent forvaltning og jegerne i områdene du nevner som har gjordt at der stadig dukker opp svære gevirer på Tysnes, Fusa, Kvam m.fl. Hovedårsaken er nok at der finnes endel gode ting for gevirbygging i jordmonnet i området og at der er tilgang til fjellbeite om sommeren m.m. De store bukkene på Tysnes kan jo svært gjerne komme fra Voss og enda lengre vekk, de kan ha vokst opp helt andre steder også, hva vet vi??

Kanskje fôring er tingen Fra spøk til alvor så er jeg rimelig sikker på det er 3 ting som påvirker slaktevekt og litt på gevirvekst, det er : Tilfeldigheter, miljø og mattilgang. Der vi idag finner mange av de største hjortegevirene er der hvor hjorten er relativt nyetablert, der er få dyr og åpenbart gode beiter (deler av Telemark, midtre/indre Nord-Trøndelag og mange andre steder) Jeg vil kaste ut en en privat teori om den norske hjortens gevir og det er et den de siste 4-500år kun har hatt tilhold på Vestlandet og litt i Trøndelag. På Hitra har der alltid vært stor tetthet, veldig kort vårspiring og ikke fjellbeite o.s.v. Jeg tror at hjorten på Vestlandet ble selektert slik at den etterhvert fikk mindre gevir som var tilpasset terrenget den lever i. Det hadde vært veldig upraktisk med et 12kg 20taggers rotvelt på hode i bratte tette vestlandslier. Der finnes et veldig stort fallgevir fra flatbygdene på Østlandet, trolig fra flere tusen år tilbake som der er skikkelige dimmensjoner over. Igjen må jeg vise til boka vår om hjortens historie, der er dette avbildet. Heldigvis har gen-forskerne på forumet ramlet av den senere tid. Genene i den norske hjorten hadde nok kvalifisert til verdensrekorden om de ble født og vokste opp på N.Z. Se hva det ble av pinglene de sendte fra Skotland i sin tid.

Angående det med poeng for krona på et hjortegevir så bruker jeg konsekvent CIC oppsett som er slik : Number of tines that make up the two crowns Points 5-7 short tines 1-2 5-7 medium length tines 3-4 5-7 long tines 4-5 8-9 short tines 4-5 8-9 medium length tines 5-6 8-9 long tines 6-7 10 and greater, short tines 6-7 10 and greater, medium length tines 7-8 10 and greater, long tines 9-10 Short er 5 - 10cm Medium er 10 - 15cm Long er 15cm og lengre Så hvis ditt gevir, Peter, har 6 tagger over 15cm så skulle det gitt 4,5p. Hvis f.eks. 4 - 5 av taggene er mellom 10 og 15cm så blir nok 3,5p rett.

Ikkje eg i alle fall. Begynte ikkje før i -87. (Var berre 3 år i -85) Du ble bråvoksen da, 3år i 85 og starter hjortejakt i '87. Forstår jo at du mener 1997 men da er du bare 15år som vel er litt tidlig det også.

Fant litt mer om damenes inntreden på våre tidligere enemarker, som dere ser så var der både gifte og ugifte som drev med skyting i 1895, flinke skyttere ser det ut til at de var dengang også : Enkelte var også meget tidlig ute på storviltjakt også her i landet på elgjakt og en annen på hjortejakt i Skotland . Begge med bra resultat : Kommentarer fra Jaktlykke og andre som føler seg kaldet utbedes.

Jeg trodde eies hadde laget en tråd om fôring av hjort forlengst og ville lagt dette under den, men det blir bare med snakket med han Men nå får han finne ut om disse dyrene ble fôret? Fant et par notiser fra 1895 om at tildels mye hjort etter datidens stamme hadde bukket under, man ser også at alle kategorier strøk med ikke bare kalver. Gundog her må du forklare oss vidfarne : Ser man på neste notis fra samme år så var det åpenbart ikke bare i Sogn der var harde tider, for også i England og Skotland var dødligheten stor denne vinteren. Jeg kan ikke huske å ha sett noe om slike hendelser i GB før ?

Der er ikke noe feil i det du skriver Gundog men det er hva som er realistisk å gjennomføre. Hvis vi hadde masse statsansatte hjortejegere som skulle gjøre rovdyrenes jobb ja da hadde det gått an. Jeg må snakke for min egen del, da er jakt noe positivt, utfordrende og kanskje aller mest det å stadig lære noe nytt om naturen,fugler og dyr o.s.v. Jeg setter meg som regel mål før eller under jakta om hvilke dyr jeg vil ta ut, enkelte av dem kan gjerne være skrapdyr og uti jakta kan det svært gjerne være en morløs kalv. Det kan glede meg å få tatt ut slike dyr men jeg vil også ha muligheten å velge i øverste hylle og ikke være tvangstyrt av en byråkrat i en kommune som med minimal kunnskap lager planer. Enda verre er det når folk totalt uten kunnskap, men med en meget sterk lyst til å bestemme ting, kommer inn i styrer i vald og man føler at det neste de finner på er at spissbukker bare kan skytes på tirsdager, kalver på torsdager o.s.v. Ønske om å bestemme over andres jakt stiger som kjent omvendt proposjonalt med vettet, altså, har man null kunnskap så er der ikke måte på hvor komplisert de vil gjøre ting. En nabokommune her har i mange år praktisert en grei ordning, man får en bolk med dyr etter areal for 4 år om gangen, da står man ganske fritt de første 3 årene om man skyter fullt og enda friere det siste året om man har dyr som ikke er felt. Hvis løyveantallet går opp i 4 så blir det like mange dyr per år, hvis ikke så blir det et dyr mer eller mindre et eller flere år. Det jeg tror er best på alle måter er at jegerne har endel frihet men også ansvar, da har man det gøy, yter mer og etterhvert som tradisjoner på hjortejakt blir bygd opp rundt omkring. Da blir det nok enklere på pense jegerne inn på den smale sti, kanskje må vi over toppen bestandsmessig før jegerne ser at man må tenke og skyte litt annerledes. Hvor mange av hjortejegerne her på Kammeret jaktet hjort før 1985? Tror ikke det er mange.