C.E.A.

Hvis vi ser på bestander som ikke blir jaktet på av mennesker, f.eks. wapiti i Yellowstone, så blir jo en relativ stor % av kalvene tatt av hovedsaklig brunbjørn og sikkert noen av ulv også. Vi må anta at noe slik hadde skjedd med den norske hjorten også under tilsvarende forhold. Men nå er det nå slik at vi jegere ønsker å ta ut kjøttmengde og da blir det fornuftig å ta ut dyrene som 1,5åringer som veier ca. det dobble av en kalv. Et liv er et liv samme hvor gamle de er. I tillegg så har man dette med å skyte avkommet fra mora, de som liker det bør søke seg jobb i dreperommet på et slakteri til høsten, så kanskje de får nok dreping? For de som eier store områder selv så kan man selvsagt drive en mer "naturlig" avskyting og kanskje vite at man får en litt bedre sammensatt bestand om noen år. Vanlige jegere uten egen mark derimot som ikke vet om de har jakta i området om få år, vil være mye verre å motivere til å sette hjort "i banken" og ikke vite om de får tatt ut "kapitalen" selv. Jeg nevte tidligere på denne tråden at fra et forvaltningsmessig synspunkt så må det være viktig at samme jegere/jaktlag har jakta i vald/jaktfelt i lang tid, da vil nok disse mye lettere ta ansvar for bestanden der de jakter.

Ja man hadde faktisk standarliserte kvitteringer for salg av Remington M1867 og tilbehør dengang

Grunnen til kaliber loven var nok at Kragen var veldig langtrekkende i forhold til det folk var vant til på den tiden. Jeg har sett endel samtidige bekymretmeldinger fra den tiden. Siktet var jo gradert til 2200m(?) og dette trodde folk på og skjøt på vanvittige avstander. Magasin var nok også nytt for de fleste, det vanligste våpenet til Storviltjakt i Norge før Kragen var nok Rem. M1867 12mm. Angående forbudet i 1974 så var det nok våpenhandlerne etter det også jeg har hørt.

Jeg fant par notiser fra 1898 om Kragen alså kort tid etter at den ble tatt i bruk. Den første er vel litt makaber sett med våre øyne idag. Men det var jo egentlig et militært våpen slik at notisen under her må sees i lys av det. Jeg la dette under storvilt på grunn av notisen under her om at Kragen kom til å utrydde reinen. Nå ble da Kragen ganske raskt forbudt til reinsdyrjakt, ved den såkalte "kaliberloven". Skal se om jeg finner når denne loven ble vedtatt, jeg mener minste tillatte kaliber på rein ble 9mm. Så Kragen ble først forbudt fordi den var for god og vel 70år senere ble den igjen forbudt til storviltjakt fordi den var for dårlig. Forstå det den som kan

Mulig jeg maler fanden på veggen, men jeg husker da vi fikk utlevert de første Sett Elg skjemaene til bruk på hjort. Min første tanke var at hvis en flink jeger som var mye ute skrev ned alt han så, da kunne dette lett brukes av grunneieren til å selge jakta dyrt til andre. Kan ikke si at jeg vet om slike tilfeller, men det er arv og storviltjakt som får frem det verste i folk.

Det er faktisk lov å felle hare og endel andre arter som gjør skade uten noen søknad til kommunen eller andre. Her er der et utdrag av forskriften: II. Felling av viltarter som gjør skade1 A. Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling, kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett

Der er en ting som ofte blir glemt, vet ikke om det gjelder her, det er dette at jegerne er blitt betydelig flinkere til å jakte de senere år. For 20-30 år siden var der få som var flinke til å jakte. Det var mye tilfeldigheter og drivjakt og der var få eller ingen som nye hjortejegere kunne lære noe av, man startet på 0. Ikke minst har optikken blitt mye bedre og mer brukt. Kan også legge til at mangelen på tradisjon med hjortejakt gjør at der blir mange "selvlærte" hobbyeksperter som har sin egen oppfatning av det meste når det gjelder forvaltning. (Vi kan vel se ha såpass selvironi mange av oss, spesielt på denne tråden)

Dette med forvaltning er fryktelig vanskelig, selv har jeg for lengst gitt opp å ha noen sterk mening hva som er rett. Min oppfatning er at man må ha en tildeling som passer med bestanden og det man vil oppnå i et område/vald/jaktfelt. Dette ville jo kreve enorme ressurser men jeg tror det over en viss tid kunne gått seg litt til. En annen viktig ting rent forvaltningsmessig er at samme jegere/jaktlag disponerer jakta over lang tid, da vil disse ta mye mer ansvar og vil selv forhåpentligvis høste goder av egen avskyting på sikt. Viltmyndighetene i kommunene bør også bli flinkere til å gi mer løyver der man skyter full kvote i en årrekke og motsatt, ta løyver fra dem som ofte ikke skyter full kvote. Selvsagt må den reelle bestanden også være en viktig faktor her. Selvsagt vil vi alle ha masse voksne dyr i bestanden vi jakter på men noen steder ser det ut til at der "aldri" blir noen bestand av eldre dyr, det er og blir oppvekstområder for konfirmanter. Da betyr det lite, isolert sett, om man skyter en fin bukk på igjennomreise. Vi må også huske hvor mye enkelte dyr trekker, mener jeg hørte at en voksen bukk med GPS hadde forflyttet seg 50km på et døgn. Da kan vi snakke om mine og dine bukker. Nei, lett blir dette aldri.

Fagfolk hvor?? Jeg har ihvertfall ikke oppdaget dem på mine trakter. Men vi har jo "rettet avskyting" og det betyr vel at vi kan rette avskytingen slik at den passer med tildelingen, da blir alle glade.

Ikke for å svare for Solheimen, det klarer han selv, men for min del må jeg si det selvsagt er meget ønskelig med en bestandsammensetning slik du skriver. Men jeg tror at det er for mange faktorer man neppe får orden på de nærmeste 20-30 årene. Vald-jaktfeltstørrelse, enorme ulikheter i bestander og topografi selv innen samme kommune, etterhvert veldig mange ulike interesser blant jegerne og grunneierne. Slik kan man ramse opp en mengde faktorer som gjør det vanskelig få alle til å dra samme vei. Dette er mest ment som stikkord for man kunne jo synset mange sider om hver faktor nevnt her og mye mer. Er på jobb nå må stoppe her

Som nevnt så kjenner jeg ikke til målinger av disse. Artikkelen de står i har også med et annet gevir, Nesset geviret fra Romsdal (forfatteren roter litt her og blander denne og Ramvikhjorten). Jeg tror målene over bildet av Ramvikhjorten tilhører geviret fra Nesset, se selv, ikke til å bli klok av. Her er fortsettelsen av teksten fra mitt første innlegg: Her den videre tekst og bilde av geviret, artikkelen er skrevet av den legendariske Robert Kloster ved Bergens Museum, Vi har veldig mye å takke ham for når det gjelder dagens hjortestammer. Han kjempet en hard kamp for hjorten fra siste del av 1920tallet og oppover. Han var langt forut for sin tid

Jeg visste ikke at Valeberg var i Kaupanger men kan tilføye litt mer til den historien. Det var Audun Valeberg som oppdaget hjorten fast i gjerde om morgenen 27.nov. 1934. Han så seg nødt til å avlive den. Litt offtopic, men hvor stor er denne hjorten? Bilder? Det begynner å bli litt langt fra trådstarters tema, jeg laget en ny tråd her: viewtopic.php?f=21&t=31786

Der finnes noen få men velkjente hjortegevirer fra tidligere tider. Disse nevnes ofte i eldre norske skrifter. Det ene er Valeberghjorten fra Kaupanger felt i 1934. Jeg har aldri sett noen måling etter gjeldende regler på på dette geviret men der står litt i teksten på bilde under her: Den andre er Ramvikhjorten fra Lysekloster, sørvest for Bergen, når den er felt vites ikke, se omtale på bilde under:

I det været vi har for tiden er det greit å være innendørs å lete etter ting i mitt etterhvert ganske innholdsrike arkiv med tidskrifter og annet om jakt og fiske i Norge. I dag dukket det opp en artikkel skrevet av Frantz Rosenberg på 100s., merkelig at jeg ikke kan huske å ha sett den tidligere, den er skrevet for ca. 70år siden og inneholder masse ill. Verre er det at jeg faktisk hadde to av heftet den står i så et kan byttes i noe annet jeg mangler i mitt arkiv.

Jeg visste ikke at Valeberg var i Kaupanger men kan tilføye litt mer til den historien. Det var Audun Valeberg som oppdaget hjorten fast i gjerde om morgenen 27.nov. 1934. Han så seg nødt til å avlive den.

Jeg liker ikke at det blir stadig mer og dyrere utleie, det jeg ser som det verste i dette er folk som leier masse terrenger for så å leie dem ut på korttidsleie. Min erfaring er fra hjort på sørvestlandet. Enkelte av slike utleiere får raskt KR-tegnet i øynene som Onkel Skrue og glemmer å telle felte dyr. Grunneierne får godt betalt og lukker øynene for det som skjer, eller at fellingene holdes skjult for disse. Og enda verre er det at både lokale forvaltere og Fylmesmannens folk ikke vil høre om slike ting, for utleie er jo "Bygdeutvikling". Der har vært et par aktører fra området her som har et meget tvilsomt rykte, la meg si det slik at : hvis 10% av det som har nådd mine ører stemmer, så er det stor grunn til bekymring Slik form for utleie presser også prisene oppover og vanlige arbeidsfolk må gjerne betale 7000kr og mer for et hjorteløyve, det blir høy kg-pris for en spissing på 43kg. Da kan lett hver og en av oss å ta et dyr ekstra, man har jo "betalt" for det, er det lett å tenke? Selv har jeg vært uvanlig heldig og har fått jaktet veldig mye på meget gunstige avtaler, men så har jeg jaktet hjort lengre enn de fleste her på mine trakter. Ser vi litt historisk på dette med jaktutleie så var det veldig vanlig på storvilt, spesielt på elg og hjort for 100år siden og bakover. Hitras hjortejakt var utleid til engelskmenn i lange perioder på slutten av 1800tallet. Otterøya i N.Trøndelag det samme, mulig det var en tysker her? Elgjakt i Namdalen var utleid til mellomeuropeere på den tiden. I gamle tidskrifter finner man endel stoff om dette, Så vi kan vel kanskje si at det er tilbake til det gamle

Jeg har ikke kritisert noen og hadde du lest det jeg har skrevet på Kammeret om kalveskyting så hadde du visst at jeg nok er helt på linje med deg når det gjelder de morløse. Med det samme så må jeg si at det var godt å slippe å lese mer om hjortefôring i Kaupanger, jeg føler du har/hadde en litt annen agenda om dette med fôring. Kaupanger-saken hører hjemme på en egen tråd, må ikke blande barter og snått.

En til med det samme. Dere som er så veldig opptatt av å felle årskalv, se her hva loven sa:

Angående hva hjorten spiser i den kalde årstiden så er der nevnt endel ting på denne tråden som helt sikkert er rett. For snart 2 år siden midt i mars skjøt jeg ei kolle som hadde gått med GPS-klave i over 2år, klaven skulle løst seg ut etter ett år. Det ble gitt tillatelse til å felle den etter endel frem og tilbake. Nok om det, kolla ble felt på barmark og jeg tok vare på dens siste måltid som var tyttebærlyng. Jeg kan ikke huske å ha sett det nevnt som viktig vinterfôr men denne kolla tok godt for seg av slik lyng og der var mye annet den kunne spist.

Jeg glemte å nevne at man på Bisley skjøt på 800, 900 og 1000yards. På bilde i mitt forrige innlegg ser det ut til at det var Krag man brukte, mulig man måtte bruke militære rifler på Bisley? Under OL eller VM som det ble kalt opprinnelig i 1906 (det er senere godkjent som et fullverdig OL) brukte man L. H. Hagens Tennstempelrifler Herkules i kal. 6,5. Utifra katalog under her som trolig er fra 1907-10 står der at alle de norske skytterne brukte denne riflen, artig med tverrsnittet av låskassen.

Jeg har bare sett traileren av filmen og den så jo artig ut. En mulig årsak til at bukkene på filmen er små kan være at filmen er tatt opp på Hitra, ifølge det meste jeg har lest om hjorten herfra så blir den regnet som endel mindre enn de fleste andre steder. Faktisk så er grunnen til at den norske hjorten fikk tilnavnet C.E.Atlanticus, en måling av hjorteskaller fra Hitra. Det var E. Lønnberg som målte 8 skaller i 1908. Det har vært litt frem og tilbake om dette "etternavnet" men idag er det vitenskaplig bevist at der ikke er grunnlag for det. For de som har vår nye bok "Historien om Hjorten i Sunnhordland og Nord-Rogaland" kan leste et sammendrag av dette på s.43-44. Jeg har aldri vært på Hitra selv men bygger på det jeg har lest, sett på bilder og på TV. Mulig Aker kan bekrefte det jeg skriver?

Vår første individuelle olympiske mester var selvsagt en skytter (selvsagt), Gudbrand G. Skatteboe, han vant i Athen i 1906. Mener et lag med norske turnere vant første gull for lag dagen før. Skatteboe ble hedret på mange måter etter dette bl.a. ble han brukt i Nitedals Krudtværk's reklame helt opp til 1920, han ble også avbildet på Nitedals NRS patroner fra ca. 1912 se bildet under. Skatteboe og mange andre skyttere skjøt på ganske lange hold på den tiden, under her er avbildet norske skytekort på 900 og 800 yards (823 og 731m) og det ser jo ut til at gubben traff også for ca 100år siden (5 delt skive) Så skjøt de litt på kortere avstander som mange kaller langhold idag, her er like gamle skytekort fra skyting på 600 og 500yards (549 og 457m) Ikke verst skyting dette, og husk at de lå og skjøt i dress med hatt og det hele bare se bildet under med den norske gjengen på Bisley England 1903. Det var dagenes graving i arkivet.

Jeg har alle 3 artiklene med alle ill. , det er ganske mange sider med tekst delt inn i fangst av det meste mener jeg å huske.

Jeg så etter noe annet tidligere idag og kom da over en lang 3 delt artikkel om fangst og masse ulike feller fra 1879-80, der er hele 18 s. med illustrasjoner, to av dem vist under her. Jo folk har alltid vært flinke til å finne opp måter å fange sine konkurenter i naturen på. Godt at det meste ikke lengre er lovlig.

Jeg har vært redd for hjorten i Suldal og deromkring i det siste, men idag snakket jeg med Vidar Lunde som kunne fortelle at der var betydelig mindre snø der inn med unntak av Jelsaområdet. Han hadde vært ute endel og mente at hjorten der inne hadde det etter forholdene greit. Vidar Lunde utgav ei flott bok om hjorten i sommer, utrolig mange fine bilder, han er fotograf og ikke jeger. For relativt få år siden stod ikke hjorten over vinteren der inn men de senere år har der etablert seg en vinterbestand både der og i Røldal. Disse dyrene blir nok sårbare hvis der komme dyp snø som blir liggende lenge men denne gangen ser det ut til å gå bra