C.E.A.

Jo det går an , her er et utsnitt fra en avtalate jeg forslo og fikk gjennomslag for i Sveio Kommune sør i Hordaland : Vi ble bedt om å komme med forslag til ny avskytningsavtale for hjort for de neste 3 år, her er vårt innspill. Valdet er mest et område med ungdyr, 1,5 og 2,5års samt noen eldre hunndyr. Bukk på 3,5år og eldre er meget sjelden gjest her av ulike årsaker. Stor bukk (120kg+) er der kun skutt to eller tre av siden 1970 som vi kjenner til. Vårt forslag er tilpasset virkeligheten i valdet og går på min. og maks. % felling av de ulike gruppene: Min. 50% kalv / ungdyr Maks. 25% hunndyr 2,5år og eldre Maks. 25% hanndyr 2,5år og eldre Kalv skal utgjøre min. 66% av felte voksne hunndyr 2,5år og eldre

Kompetente og kompetente fru Blom. Skal prøve å skrive mitt syn på dette veldig kort : Det er dårlig ressursutnyttelse og jeg synes det er vondt å måtte skyte en kalv fra mora, klarer ikke se noen god mening med det. Morløse kalver gjør jeg veldig mye for å få felt for at de ikke skal lide igjennom en vinter lavest på rangstigen. Må bare føye til at jeg selv kan skyte min egen hund om den blir sjuk/lider, har ingen problemer med å stålsette meg for slike ting. Men hjorten vil jeg helst ha 1,5år og eldre før jeg skyter dem, det er forskjell på sport og nødvendige avlivinger.

Det ligger en rapport om hjorteoppdrett på http://www.nilf.no der det sammenlignes ulike driftsopplegg, ett opplegg med slakting av kalv og ett opplegg med slakting av halvannetåringer. På den økonomiske biten kommer slakting av halvannetåringer best ut (pr. kolle) På den ressursøkonomiske sida (kg kjøtt pr FE) kommer kalveslakting best ut (pr kolle) Det antydes at man kan ha 30 koller ved fjorårsdyr-modellen, 38 koller ved kalvemodellen. Dvs på det samme ressursgrunnlaget kan man produsere mer kjøtt pr. kolle og ha flere koller med en kalvemodell kontra en fjorårsdyrmodell. Jeg er selv hjorteoppdretter og kjenner til denne NILF rapporten. Tror aldri i livet at kalveslakting har noe for seg. Slik jeg ser det er det kun i tilfeller med "augustkalver" at slik kalveskyting er tilrådelig. Forøvrig er denne tråden meget informativ. Innser at jeg ikke kan særlig mye om emnet Og da holder jeg klokelig kjeft. Fra nå av. Odin Jeg hadde ikke tenkt å skrive mer på denne tråden men hyggelig med litt oppbakking fra de som lever av hjort, dog under mye mer kontrollerte former enn i naturen. Jeg vet ikke men skulle tro at kjøtt av hjortekalv ikke er så attraktivt heller kanskje, det er jo mye mindre (vilt)smak på det enn eldre dyr?? Lavere pris? Håper Odin kan svare på det? Mange skriver om små spissinger og andre skrapdyr og at disse ikke må avles på. Ute i Naturen så er der en mengde ting som påvirker dyrene vekst, selv det dyret som har de aller beste "genene" kan bli et skrapdyr hvis det er uheldig med å f.eks. bli sent født, miste mora tidlig og andre ting. Det er i hovedsak tilfeldigheter, mat og miljø som avgjør hvor stort et dyr blir i voksen alder, det de taper det el. de første leveår(ene) klarer de aldri å ta igjen. Så den spissingen på 35kg med små knotter på hodet kan godt være det beste avlsdyret men den sjansen tar vi selvsagt ikke. Men det kan være greit å vite. Kan også nevne de små skotske hjortene som ble sendt til New Zeeland, hva ble de til der nede? Tror ikke de fikk "genene" sine fra lufta der nede? Det at der mange steder finnes mye skrapdyr skyldes ofte en for stor bestand i forhold til bæreevne og de svakeste dyrene må ta til takke med de dårligste beitene og motsatt. Men alle dyrene i en tett bestand må nok jobbe mer for maten enn om de kun var noen få i samme området.

Denne tråden er jo moldgammel men siden jeg blir nevnt i innlegget over så må jeg bare si at jeg gjerne kan skyte kalv i enkelte situasjoner spesielt morløse. Men å skyte kalv bare for å skyte kalv, vedtatt av noen politikkere i en viltnemd eller lignende kan jeg mange ganger ikke forstå. Spesielt på beste vestkant (Sør-Vestlandet) hvor der aldri er nevneverdig med snø og veldrevet innmark er grønn selv i mars. Når de begynte med rettet avskyting og ikke minst pålagt kalveskyting tidlig på 80tallet var jo argumentet at så mange kalver døde om vinteren, jo morløse kalver kan dø men de som går med mora har veldig høy overlevelse, sikkert mange og 90%. Det er noe helt annet i indre Sogn hvor vinteren kan være ganske tøff og selv kalver med mor kan bukke under. Når jeg har skrevet om kalveskyting så har jeg alltid ment områder på mine hjemtrakter i ytre strøk. Argumentene har også vært at bonden slakter lammene første høsten fordi det gir best økonomi, til det er å si at en hjortekalv dobler oftest vekta fra kalvestadiet til sin andre høst mens et lam gir lavere pris som fjorlam og øker vekta med ca.40-50%. Det jeg har nevnt over her er ting jeg har diskutert med både Langvatn og andre forskere og de bruker å være på linje med meg etter litt diskusjon. Jeg tror jeg nevnte en avskytningsplan jeg laget og fikk godkjent, på en annen tråd, i den står det bl.a. : kalv skal utgjøre minst 66% av felte voksne hunndyr Tar man bare ut litt bukk og noen ungdyr behøver man ikke å skyte kalv. Noe annet jeg har nevnt før er: hva med en stor andel voksne bukker på er marginalt vinterbeite, de vil nok fortrenge mange små og svake dyr fra matfatet når det kniper som verst i mars. Hva med disse små/skrapdyrene? Husk også at skutte bukkekalver aldri kan bli fine spissbukker eller storbukker, de dør bare en gang. Fram til 1964 var forbudt å skyter årskalv og selv da måtte man ha særskilt tillatelse fra viltnemda for å skyte kalv

Det er vel i hovedsak på hjort og litt på rådyr bøjakt er aktuelt. Vi som har jaktet hjort en stund har nok hørt mange som skal vite bedre og fordømme slik jakt. Fellesnevner for slike som rakker ned på andres jaktform har ofte veldig lite erfaring og kunnskap samt de ofte kun har jaktet på et eller veldig få terreng. Når det begynner å bli prekært med de siste løyvene en uke før jaktslutt så tror jeg de aller fleste bruker de mulighetene som finnes. Jeg kjenner folk som var sååå negeative til bøjakt da de startet med hjortejakt, helt til grunneieren et år fjernet sauene fra innmarka og hjorten begynte å beite der, gjett hva som skjedde? Jeg kan være enig i at det kan være veldig enkelt å skyte kolle, kalv og ungdyr på en bø hvor dyrene kommer innpå mens det er lyst og der går 50-60dyr. Det er vel heller ikke noen prestasjon å skyte ei kolle m/u/kalv i marka tidlig i jakta der hvor der er masse dyr. I et terreng med spesielt lite dyr kan det å skyte en kalv være en like stor prestasjon som å skyte en storbukk der hvor det auler med dyr. Dette er et viktig moment å huske når man snakker andres jakt, ingen bestander er like og ingen terrenger er like. Alle jegere er vel interessert i å skyte seg et bra trofè engang iblant, noen får det ikke til og skylder på at de "sparte" bukken for å ta vare på genene og annet tullpreik. Andre lar masse store bukker gå fordi de ikke ønsker å skyte dem, disse har nok ofte skutt sin del av slike og vet hvor tunge de er å dra ut fra marka. De sistnevnte snakker ikke om slike ting og skriver det heller ikke på Kammeret. Om de stålsetter seg og skyter en storbukk så skriver de heller ikke det på Kammeret men de teller muligens taggene. Jeg tror at fleste som har jaktet en stund både er kjøtt- og trofèjegere, hver på sin måte utifra egne og terrengenes forutsetninger.

Jeg ser det nå at der står noe på den siden, jeg studerte bare bildene først. Man burde kanskje fulgt opp med flåbilder videre når det var det som skulle skje med dette dyret. Hovedgrunnen til min reaksjon var at vi opp igjennom tidene har sett endel bilder som disse i tidskrifter etc. som skal vise hva man gjøre med felt storvilt før man starter transport, enkelte skjærer f.eks. vekk hele bukskinnet på brunstbukker.

Jeg har ikke finlest teksten rundt dette men når bildene er tatt i friluft så må det jo være feltbehandling før eventuell transport man mener å vise. Det kan jo ikke være noe rituale før man begynner å flå, det hadde vært ganske surrete.

Jeg har sittet og kost meg med boka "Hjortejegerne" de siste par dagene, masse artig stoff og veldig bra skildret og skrevet. Da jeg kom til "Slakting og kjøttbehandling" stusset jeg litt på billedserien om utvomming m.m. Det aller meste er helt flott men det med å sprette opp hele halsen for å kutte luftrøret og kutte og knytte spiserøret finner jeg litt underlig i felten. Det samme gjelder det å sprette opp helt til analåpningen og å skjære ut denne og skjære vekk penis. Disse oppåpningene vil jo føre til at der garantert vil komme masse skitt og smuss på kjøttet når man transporterer det hjem, spesielt om man drar det på bakken men selvsagt mindre om man bruker et kjøretøy. Jeg kan ikke se noen fordeler med å sprette opp så mye kun masse bakdeler ? Jeg har selv jobbet som slakter og husker jo at vi sprettet opp halsen slik når vi slaktet men da var vomma i og vi knytter for spiserøret for at vominnholdet ikke skulle renne ut når dyret ble heist opp etter bakbeina, vi flådde også av halve hodet og tok ut tunga på dette stadiet. Alt dette var under selve slaktinga og ikke i felt før transport. Selv spretter jeg kun opp fra solar plexus til baller/jur og tar ut vom og tarm, videre skjærer jeg rundt mellomgulvet fører kniven fram til luftrøret og kapper dette inni brystet da kan man ta ut hjerte, lunger etc. helt enkelt. Jeg rører ingenting bak i dyret, skyver kun perlene i endetarmen mot tarmene og sliter av slik at der ca 20cm bak til de igjenværende perlene. På denne måten har man kun et rundt 50cm snitt i dyret og det kan transporteres igjennom det meste uten at kjøttet blir nevneverdig tilgriset. Jeg vet der har vært lignende diskusjoner her på forumet tidligere men jeg reagerte nå fordi at slik jeg leser i boka så er det lederen på Svanøy hjortefarm som står for dette. Kanskje jeg er på villspor men som nevnt over klarer ikke jeg å se en eneste fordel men all denne sprettingen før transport, bare bakdeler.

Har selv skutt et betydelig antall hjort og må si meg helt enig med de fleste over her, det er helt unntaksvis at det blir knall og fall med vanlig lunge/bokskudd men det kan skje kanskje spesielt på litt dryge hold men også på en sjelden gang på kortere hold. Normalt må man treffe i eller tett inntil ryggraden, i nakken eller hodet for at dyret går ned i knallen og blir liggende. Der var en lignende diskusjon på dette forumet eller der forrige om det samme for en god stund siden og da kom det fram at flere mente det var "knall og fall" selvom dyret gikk et stykke men det må jo være feil. Så som det antydes over her så er der vel enkelte som skryter på seg litt enten på egen eller kaliberets/kulas vegne.

Ja man må nok trolig til DN for å få nevnte tillatelse, men de kan nok overlate dette til fylket eller kommune. Det er jo et spørsmål hvor viktig dette er. Påsken i 2007 skjøt jeg et GPS merket dyr som kommunen hadde fått lov til å gi løyve på, dette dyret hadde da gått over 2 år med klave. Batteriet var tomt og utløsermekanismen virket aldri. Så her var det dyrevernmessige hensyn som var avgjørende. I jakta i år skøt jeg ei kolle som hadde klave som ikke virket, det viste seg at hele hjernen på klaven var vekk kun 3 ledninger som stakk ut. Denne ble tatt ut etter ønske fra Hordaforsk og som nevnt ble den skutt under ordinær jakt

Jeg har fått gode resultater med messingbørste (samme type som stålbørste men må ikke forveksles) og 5.56, det blir litt gullfarget mens du holder på men det tørkes lett av med fille når du er ferdig.

Endelig er boka kommet til forlaget den kommer i vanlig salg på torsdag førstkommende (26/11) Legger med et par bilder av det ferdige produkt så man kan hva det går i : I første innlegg på denne tråden ligger der link om hvor den kan bestilles m.m.

Jeg har ikke finlest alle innleggene men man må ikke få den oppfatningen at jeg er motstander av å skyte kalv men jeg er motstander av tildeling av en veldig stor prosent kalv. I et vald som jeg jakter selv fikk vi godkjent en avskytningsplan etter eget ønske som bl.a. sier at : Kalv skal utgjøre minst 66% av felte voksne hunndyr 2,5år og eldre hvis man ikke skyter voksne koller så behøver man heller ikke å skyte kalv, skyter man to koller så må man også ta to kalver. Hvis 3 koller så holder det med 2 kalver, dette fordi der er endel 2,5års koller og enkelte eldre som ikke har kalv. Det verste jeg opplever på hjortejakta er å se enslige kalver, utstøtte og dumme som brød. Jeg gjør mye for å få skutt dem og det gir meg kanskje en vel så god følelse som å skyte en 100kgs bukk. For da vet jeg at kalven ble spart for en meget vanskelig vinter. Der er en annen ting man kanskje også må begynne å tenke på noen steder, det er hvor stor andel av bestanden bør være bukk 2,5år og eldre. For meg kunne der bare vært bukk der jeg jakter, det er jo det som er hjortejakt. Men hvor mye av vinterbeitet tar en stor bukkebestand som vi strengt tatt ikke har bruk for, bukkene har høy rang og velger nok i de øverste hyllene av beite, dette resulterer kanskje i f.eks. mer skrapdyr o.s.v. Bare en tanke fra meg som jeg tror der er hold i.

Det er et fryktelig vanskelig tema dette med forvaltning av hjort. Jeg føler at et av de store problemene er overivrige ansvarlige i fylkene og i i mange kommuner som kun hører noe fra de som har store skader på innmark m.m. eller er griske utleiere av jakt. Mens de som har lite dyr i sine vald sjelden og aldri forteller noen om dette, "det blir sikkert bedre neste år" tenker man vel. Så derfor vil man ha samme antall løyver eller helst flere neste år også. Vi som har jaktet i en liten mannsalder og vært særdeles interessert i hjortens liv og lagnad, har sett at der er lommer med veldig god bestand i en kommune mens der finnes kanskje store områder imellom disse lommene men en liten til minimal bestand. Det å skyte koller i et slik dårlig område er jo rene gale Mathias, mens det ofte er rett å ta ut endel koller der skadepresset er stort. I et dårlig område må det jo være best å skyte omstreifende bukker. Når man har en tilnærmet lik forvaltning på hele kommunen så kan dette ofte gi uønskede virkniger. Men jeg har aldri hørt noen hos Fylkesmannen eller kommunale forvaltere som har sett hvor komplekst dette er. Eller at man bør ha ulike modeller for svært ulike terrenger. Etter 25år med møter med disse folkene så er dessverre ikke min tillit særlig høy. Et eksempel er hva en tidligere ganske profilert viltnemdsformann sa i et møte i Det Interkomm. Hjorteviltutvalget : "Der trenger jo ikkje vara dyr for dei kan jo selja løyvene" Jeg tror det kunne vært lærerikt for de viltansvarlige hos Fylkesmennene og tatt seg mange turer rundt om i fylkene og satt seg skikkelig inn i hvor ulike bestandene ofte er fra grend til grend, vald til vald. Tiden er overmoden for at de som bestemmer får et riktig bilde av likheter og ulikheter, før man skyter stammen tilbake til 1970tallet mange steder.

Der er helt klart meget ulik utvikling av hjortestammen rundt om i landet også helt lokalt kan det også være enorme forskjeller. Her på Haugesundshalvøya som jeg jakter og mener å ha endel kunnskap om, så ser det ut til at stadig mer hjort blir stående lenger inne over vinteren. Tidligere så det ut til at der kom trekkende endel dyr utover i okt./nov., idag merker vi ikke noe til dette i ytre strøk. Jeg og mange med meg mener at f.eks. i Sveio (Jaktlykkes hjemkommune) så har dette resultert i at der tildeles altfor mange løyver i forhold til bestanden noe som igjen fører til en sterkt avtagende stamme mange steder i kommunen. Det kan se ut som om viltmyndighetene tror at stammen skal vokse inn i himmelen. Tidligere gikk avskytningen jevnt oppover hele tiden men vi skal huske på at jakttiden har blitt mye lengre, jegerne flinkere og mer erfarne og når så et antatt tilsig fra indre strøk nå uteblir så går dette den gale veien. Selv har jeg vært så heldig å få jakte veldig mange steder i Sveio i over 35år og kjenner veldig mange andre som jakter der, derfor tror jeg der er mye hold i dette jeg skriver. Et område jeg kjenner særdeles godt er rett øst for Sveio sentrum, her har bestanden gått jevn nedover de siste ti årene, i år fikk vi 4 av 16 dyr, i dette område mener jeg bestanden er på 1975 nivå, dengang ble det skutt 20 hjort i hele Sveio Komm. Der finnes lommer hvor der fremdeles er en god bestand, ofte skyldes det veldrevet jordbruk og lite sau lokalt. Jeg snakket med Vidar Lunde , kjent naturfotograf som gav ut en flott bok med masse hjortebilder i sommer. Han fortalte at der stadig ble mer overvintring av hjort i bl.a. Suldal. Dette førte til at blåbærlyngen mange steder var totalt nedbeitet, denne er som kjent viktig for hjorten om vinteren. Hva om der blir en skikkelig snøvinter der inne, da er jeg redd man dyr vil bukke under. Også lenger inne opp mot Røldal snakkes det om at hjorten overvintrer. Hvordan det er f.eks. på Vintertun som opp igjennom tidene har vært et viktig sommerbeite for Etne-hjorten vet jeg ikke. Det er jo utrolig å lese i et tidligere innlegg på denne tråden at man noene steder skyter hjort på gjennomsnittlig under 60da. der kan jo helt umulig produseres så mye hjort lokalt, så det er nødt til å være et betydelig innsig fra andre områder utover høsten. Får håpe de ser når taket er nådd, for med et slik uttak så skal der lite variasjon i trekket til for at man skyter stammen veldig langt ned. Jeg har jobbet innen viltforvaltning selv i mange år og har alltid vært forundret over hva de som kaller seg forskere og skal fortelle oss hvordan man skal forvalte en stamme, forteller oss. Jeg kan aldri huske å ha hørt noen nevne noe om antall dyr man skyter bare det at hvis man skyter nok kalv og kanskje ungdyr, ja da går dette rett inn i himmelen. Jeg mener nå at et liv er et liv og den kalven man skyter kan ikke bli hverken ungdyr, avlskolle eller storbukk, den er død. I min kommune blir der aldri tildelt kalv men jegerne som jeg har stor tillit til skyter en og annen når de mener de må. Kunne synset mye mer om dette men jeg er som dere forstår bekymret for utviklingen og lokale myndigheters evne til å fange opp signalene.

La oss snu litt på det, som jeg spurte i mitt forrrige innlegg : hvor kan man slippe hunden og hvor kan man det ikke. Hvis der finnes noen grenser så må jo dere hundefolk vite hva som er lovlig??????? Enten så kan man slippe hvor man vil ellers så kan man ikke gjøre det?? Er dette så veldig vanskelig å redgjøre for så sikre som dere er? Juristene i DN heter Stensås og Sørensen, mener jeg snakket med Stensås om dette. Jeg er nok arrogant men også veldig sikker på at man ikke kan slippe hund som man vil/ønsker.

Det finnes ikke noe minstemål på arealet for jakt med drivende hund. Om losen skulle svinge innom nabovaldet må godtas på lik linje med at det går en bærplukker over terrenget. En bærplukker skremmer jo viltet mere en en drivende hund. Når juristene sier at hunden er en del av jakta så må det vel aksepteres at jegere også går inn på naboeiendommen da? Bærplukkere er IKKE på jakt de har faktisk rett til å ferdes i utmark (noen unntak nord i landet) Dere må bare dulle dere inn en ønsketenkning om at hunder kan jage hvor de vil uten hensyn til §27 i Viltloven. Hvis der noe hunder kan gjøre og noe de ikke kan gjøre i den sammenheng så må dere vise meg hvor grensene går for hva man kan tillate seg.

Det er ganske merkelig at en kar i NJFF skriver dette når både juristene i DN og Stenbrenden i NJFF sier at hunden er en del av jakta og at det er viltloven og grunneiers enerett til jakt som brytes og ikke hundeloven. Hvis hunden kommer inn på områder hvor man ikke disponerer jakta. Dere må bare tro hva dere vil men snakk med DN og ikke lag ledende, spør hvor stort område man må ha for å slippe drivende hund, 50 kvadratmeter eller 8000da eller noe annet.

Det Webjørn Svendsen siteres om over her må da være riv ruskende galt. Der var en tråd om dette tidligere hvor jeg ble skjelt ut på det groveste men hvor noen få med litt mellom ørene senere bad om unnskyldning. Ifølge juristene i DN og Svendsens tidligere kollega i NJFF, Stenbrenden, som jeg har snakket med om dette, så er det ULOVLIG JAKT når en hund kommer over på område man ikke ikke har jaktrett. Om naboen ser mellom fingrene med det så betyr ikke det at det er lovlig. Ellers så kunne man ha et mål tomt og slippe hunden der og la den jage på tusenvis av mål rundt omkring, hvis noen mener noe annet så må de fortelle meg hvor stort jaktterreng man ma ha for å slippe hunden. Der var engang et forslag om at man måtte ha 5000da for å slippe drivende hund men det ble lagt vekk. Noen bør snakke Wedbjørn Svendsen til vettet så han ikke forleder folk ut i lovbrudd, det er ønsketenkning det han skriver.

En venn av meg er på jakt etter hengslet underbeslag til vanlig M98, fortrinnsvis i stål. Finnes der slike i handel i Norge til en fornuftig pris? Husker jeg hadde flere slike for mange år siden, de var opprinnelig laget til argentinsk Mauser 1909(?). Kanskje noen har et liggende?

Hvis den var myntet på meg så må jeg bare si at jeg ikke kan se at det går an å svare mer konkret på det du spør om. Det er ikke noen menneskerett å få de svarene man ønsker. Jeg foreslår at du låner deg et 72mm sikte og tar en grundig test og sammenligner med en 56mm under alle tenklige forhold og legger testen ut på Kammeret. Lykke til!

Jeg har hatt med meg ganske mange jegere opp igjennom tidene, det man ofte ser er at de har en veldig trang til å få skutt seg en hjort, helst tidlig i jakta og på ettermiddagen. Det å komme seg opp i 4-5tiden om morgenen er hardt, og når været blir surt uti oktober og videre jeg så er der så mange andre ting de skulle ha gjordt. Det de egentlig er ute etter er noen hår på brystet og noen bilder de kan vise til venner og kjente, ofte ikke jegere. I tillegg så er der stort press fra firmaer som kjøper opp løyver men de ansatte som har tilgang til, disse er kanskje mye mer opptatt av "rammen rundt" jakta enn selve jakta. Der er nok for mange løyver som kontrolleres av folk som ikke er jegere men liker å kalle seg det. Selvsagt så er der mange andre faktorer men jeg tror veldig mye ligger i det jeg skriver over.

Eneste svar jeg vil driste meg til her er : under normale forhold, trolig noe lengre. Der vil være et hav med variabler som kan virke inn her så det er umulig å gi noe bedre svar.

Der blir stor forskjell på en håndkikkert og et kikkertsikte, øyenavstanden til siktet gjør at man får inn div strølys etc som forstyrrer sikten. Mange ganger kan man nærmest telle taggene på bukken i håndkikkerten men det er meget vanskelig å se godt nok i siktet til å skyte. Forskjellen kan være ganske stor, alt etter mengden av strølys som forstyrrer.

Jeg har brukt nevnte sikte i noen sesonger, brukte tidligere en 3-12x56 av samme merke med lys. Jeg har ikke testet dem mot hverandre men ser jo at man greit kan skru opp på 10-12x på 72'en og fremdeles ha en relativt stor utgangspupill. Dette gjør at man ser mer detaljer. Det viktigste for meg er det å vite at jeg har det beste siktet som er å oppdrive utenom restlysforsterkere etc. , om natta. Angående siktekorset så har jeg # 40 eller 44 (husker ikke) men det er jo de korsene som vel er mest vanlig i 3-12x56 også når man har lys. 72mm siktet er fysisk ganske stort og passer nok best på ei spesial bøbørse og ikke i bratte Vestlands-urer.