C.E.A.

Ja dette var interessann lesing, føler jeg har gått en lignende vei selv men kanskje med en litt annen innfallsvinkel. Jeg begynte å jakte hjort om natta tidlig på 80tallet, før det var det stort sett bare i marka vi jaktet. En venn av meg hadde i flere år spesialisert seg på bøjakt med Zeiss 8x56 håndkikkert og sikte og jeg tok lærdom fra ham. De første årene måtte vi helst være 2 mann ved slik jakt, hvor den ene fulgte med i kikkert hva som skjedde etter skuddet, da både munningsflamme og smell gjorde at skytteren ble en dårlig oppservatør. Rundt midt på 80tallet kom Vaime demperen, lett og fin og fungerte greit men der var en svakhet ved at der var skråstilte vegger slik at treffpunktet farandret seg etter hvordan man dreide innmaten. Jeg testet dette og fikk et elipseformet treffområde som gikk fra nær 20cm for lav til 6cm høyt og elipsen var vel rundt 15cm bred. Forstod tidlig at alu. gjenger ikke var særlig holdbare og fikk satt inn messing, demperen var jo frontmontert så jeg måtte også ha en brysting som den kunne teites mot på det tynne løpet. Første rifle var en Huquarna 1600 i 8x57, tidlig med stål underbeslag og jeg brukte en Kahles 8x56 oppå og med en Brown Prec. fiber stokk. Neste rifle i min utvikling var en Ruger 77 i .308W med Duglas halvtung pipe på 22" . På denne ble det montert en V. Hansen demper, her er innmaten i et stykke og avviket med og uten demper ble minimalt, spesielt om man satte "veggen",som holdt dette sammen, vertikalt. Fremdeles var det frontmontert demper. Denne riggen fungerte helt topp med en 3-12x56 Zeiss, men var litt lang og fronttung Det ble etterhvert klart for oss at det var mest gunstig med 6,5mm kal., mindre hull mindre smell, og så fikk man mange lange gode kuler i 6,5. Mitt valg ble at jeg kjøpte nytt sluttstykke til min gamle Ruger 77 i .300winmag som hadde tjent meg siden 1976, fikk satt inn et 19mm Kragløp og brotsjet dette opp til 6,5-06, nå hadde Vidar Hansen begynt å lage teleskopiske dempere så en slik ble montert og sikte var nå som før men en V med lys. Det var en tung rigg men jeg skulle sjelden gå langt med den. Neste utvikling var da jeg monterte den store Zeiss'en (72mm), det ble for tungt selv til min bruk, med tunge stål ringer og skinne ble det formye. Så sist vinter satte jeg meg ned og funderte litt på noe nytt lettere, valget ble en Rem. 700 Mountain med løst magasin, det var kjærkomment å slippe å fikle med løse patroner i mørket. Nye ringer og skinne i lettmetall ble bestillt fra TPS. Kaliberet ble 7mm-08. Løpet er jo meget tynt på disse børsene så Vidar måtte bruke 1/2" gjenger på teleskopdemperen og en plastikk-bussing innerst gjør den meget solid. Løpet er beholdt på 22" , rifla med alt veier ca 4,4kg og er 124cm lang og det er helt greit til min bruk og minst en kg lettere enn den forrige. 7mm-08 liker best litt sentbrennende krutt men jeg ville bruke litt raskere og spare demperen litt så valget ble Norma 11 og 160grs kule. Høsten 2000 var A.M.Bråten fra JHV med meg på hjortejakt (2/2001), hvor jeg bl.a. skjøt ei kolle med demper. Etter dette ble herr Bråten meget interessert i dempere og er vel kanskje den som mest av alle har bidratt til å ufarliggjøre lyddempere med sine artikler om temaet. Bruker neopren utenpå demperen for å dempe litt ekstra, her med årets første vilt med nye riggen

Med Bambi på TV'en så passer det jo fint. Dette et spørsmål som har vært diskutert i over 20 år. Selv har jeg jobbet med forvaltning siden den gang kalvskyting ble pålagt midt på 80tallet (1983) og hadde allerede da jaktet hjort i mange år. Jeg har talt Langvatn midt imot siden dag en, for all del alle hjortejeger med respekt for seg selv skyter morløse kalver og tøyer seg veldig langt for å få skutt slike. Men der finnes vel neppe noen fornuftig grunn til å skyte friske sunne kalver fra kolla. Føst ble dette forkynt slik : "En sauebonde slår jo ihjel lammene om høsten for å spare fôr om vinteren", Jo han gjør det men der er flere store forskjeller på sau og hjort. Et lam veier ofte 16-18kg første høsten mens samme lammet kanskje veier 24-25kg som 1,5 åring, en økning på 30-50%. Men kg-prisen er også mye høyere for lam enn 1,5års En hjortekalv veier ofte rundt 25kg (store variasjoner), denne kalven vil ofte veie 50-55kg som spissing og litt mindre som smalkolle, altså en økning på 100%. Vet ikke om disse ypperste-prestene som har fortalt oss hvor viktig det er å skyte kalv har lært % regning ? Tidligere var også snørike vintre et tungt argument, mange kalver kunne nok omkomme i metervis med snø, men med dagens klima så er nok det falt helt bort. På mine hjemtrakter, Haugesundshalvøya, har der nok ikke vært så mye snø i moderne tid at det skulle være noen trussel for hjortekalver. Jeg snakket med en kar som hadde gravet litt i dette temaet og funnet ut at de som drev oppdrett av hjort ALDRI avlivet en eneste frisk kalv, de slaktet dem i oktober som 1,5åringer og ca 60kg tunge, men ingen av disse har vel noen bakgrunn fra DN eller NINA. Jeg ringte selv en oppdretter i Telemark, han fortalte det samme og kunne ikke forstå hvorfor man var pålagt å skyte dem som kalver på frittlevende. Mitt spørsmål må jo bli ; Er det disse som lever av dette eller folket i DN m.fl. som vet mest om dette ? Mitt forslag til forvaltning er at man får en kvote på kalv/ungdyr men at kalv skal utgjøre ca.50% av felte voksne hunndyr. Der finnes ofte noen 2,5års koller uten kalv i en bestand og enkelte eldre gjeldkoller Kunne nok skrevet mye mer om dette men får stoppe her. Opp til nærmere 1970 var det forbudt å skyte årskalv, denne regelen går tilbake til siste del av 1800tallet, de forstod nok litt dengang også, særlig det etiske med å skyte en kalv fra moren Fra Nitedals Jakttabell 1963-64

Jeg er klar over at det er innstillinger på min PC , men hva? Jeg bruker noen ganger en PC på jobb og da går det i toppfart, så det var ikke kritikk av Kammeret men et spørsmål om hjelp fra medlemmene.

Der er noe med min PC som gjør at det tar lang tid å komme videre innover på Kammeret. Min datter var inne på en lignende side om Mercedes og der var det samme problemet, på "alt" annen går den helt greit. Det må være oppbygningen av siden som gjør at der står "19 elementer gjenstår, laster ned bilde..." o.s.v Min kunnskap og interesse for data er minimal, men det er vel noe jeg må huke vekk??

Men hva er vitsen Tenkte det samme som Finnlight... når jeg så denne, hvis man ikke skal skyte noe ut og ikke ha smell ?? Ja hvorfor ikke bare klikke med børsa? Vi får vel et streif av skrudde problemstillinger alle fra tid til annen men å skrive det.........?? Vær så snill å la oss skrive om "matnyttige" ting og problemer.

Kunne jo laget en tegning men tror det er like enkelt å skrive noen ord, jeg tok de strategiske målene på min krakk : Bruk bildene jeg la ut og se etter. Man bruker 4" terrassebord impr. Total lengde på benene er ca 90cm øverste ca 27cm skånes ned til ca 3,5cm vinkel nede er ca 53° 4 bord på ca 95 - 100cm hvorav de 2 øverste avrundes i ene hjørnet i hver ende. (Disse 4 til å legge dyret oppi) 2 strebere på sidene til å avstive benene i lengderetning, tilpasses. 2 metallbånd eller annet til å avstive føttene i kortendene Ønsker man å kunne slå sammen krakken til lagring kan man bruke et rør som hengsel i kryssningspunkter for benene og kjetting eller nylonbånd til avstiving i kortendene. Bruk skruer og vær raus med lakk, gjerne 4 - 5 størk så er den lett å holde ren. Håper dette ble forståelig.

For kort tid siden satte jeg meg ned å prøvde å skrive ned mine erfaringer med jaktkuler uten å gå særlig inn på de ulike merkene. Denne duskusjonen vil jo aldri ta slutt, men heldigvis så har jeg funnet ro i sjelen for lenge siden. Her er min synsing og erfaring over temaet: Riflekulers virkning i dyr. Man ser stadig noen som har hatt div. opplevelser under storviltjakt og som har veldig behov for å skylde på kulene de har brukt, der skrives side opp og side ned om temaet, mange leter etter noen magiske ikke-eksisterende kuler som dreper dyret kontant og ikke etterlater spor i kjøttet. For å si det veldig enkelt og komprimert så er det plassering av skuddet og situasjonen som avgjør det aller meste Hvis vi i første omgang glemmer vanlige tradisjonelle kuler som i verste fall kan gå i mange biter ved treff og ellers oppføre seg til dels merkelig ved treff i solide deler av dyret eller hvis de skytes litt for skrått. Men holder oss til det de fleste av oss forbinder med premiumkuler og tenker oss rimelig velplasserte skudd, så er min erfaring : Hvis man skyter et dyr på, la oss si 150m (eller lengre) så vil trolig ikke det dyret oppfatte smellet fra rifla, hvis det heller ikke er skremt eller vár oss så vil det oftest bevege seg og lite og falle raskt . En slik oppførsel vil oftest gi lite blod ut imellom hinnene/musklene rundt treffstedet. Hvis samme dyret står på 20m så vil det trolig få med seg smellet m.m., det vil ofte flykte langt og være lenge i bevegelse før det dør. Det samme vil skje med et dyr som er skremt eller veldig várt, også om holdet er noe lengre. En slik oppførsel vil veldig ofte gi masse blod i hinnene/musklene. Husk at trykkbølgen kula avgir når den går igjennom nok også blåser ut i og mellom kjøttlagene og lager plass slik at blødningene kan samle seg der, men det er jo denne trykkbølgen som også lager en stor sårkanal slik at dyret raskt forblør og dør. Det kan se ut til at dyr med mye fett mellom kjøttlagene mange ganger får mindre blodroser enn magre dyr. Man ser også at der oftest blir mye mindre blod rundt treffområdet ved ryggskudd, igjen : dyret beveget seg minimalt etter skuddet. Selv med gode kuler så kan man være litt uheldig å treffe div. bein og få en del sekudærprosjektiler som kan rive opp en del muskler som da blir blodige, men det er da ikke kula sin feil, det er og blir plasseringen av skuddet. Så det å skylde på kula at man får en del blod i og imellom musklene er bare tull så lenge man bruker ei kule som holder sammen og har såpass bakstuss igjen at den holder retningen igjennom dyret. Jeg har hørt enkelte klage på Nosler Part. Den er vel bare en ”halv-premium” etter dagens mål men var vel den første kula man kunne stole på i de aller fleste (alle) situasjoner. Jeg har nok finpartert et par hundre hjort som er skutt med slike kuler i kal . 6,5x55, 7mm Rem.Mag., .308W. , .30-06, .300Win.Mag. 8x57 IS og 338Win.Mag. Ikke så mye å bygge en statistikk på kanskje og mulig jeg ser dårlig men jeg har aldri sett en slik kule har feilet, eneste ”feilen” har vært plasseringen enkelte ganger. Det samme gjelder alle andre premiumkuler jeg har brukt. Bruker man vanlige tradisjonelle kuler går det jo også bra i 98% av tilfellene når de plasseres der de skal, ganske vinkelrett på. Men så er det slik at dyret ikke alltid stod slik vi trodde, eller vi tøyde ”grensen” litt, da kan en premiumkule være god å ha. Mange snakker om enkelte kulers "knall og fall" effekt, tror jeg vil våge den påstand at der ikke finnes noen kule som har en slik effekt tilnærmet hver gang eller ofte, det er og blir tilfeldighetene som rår hvis man tenker litt logisk. Tilslutt vil jeg bare si at dere som leter etter en magisk kule som ”gjør alt rett”, så blir den dessverre aldri oppfunnet, det er og blir plassering av skuddet og situasjonen som bestemmer utfallet og bruker man en god premiumkule så er sjansene for et godt resultat størst, og slike kuler bør vi alle ha råd til de få skuddene vi skyter på vilt og på prøven hvert år.

Jo den var meget flott, har du fått målt den? Det er vel kanskje litt tidlig enda for tørkingen sin del, etter de målene du oppgav bør den vel være 180p+. Det er rett det du skriver om de må få bli voksne men det har de mye større mulihet til der oppe, ikke særlig intensiv jakt og enorme vidder til å gjemme seg på. Når det gjelder tetthet så kan der være godt med hjort lokalt i perioder men de har mulighet til å beite i store omliggende områder hvor der ofte er minimalt med dyr. Det fine med Hjartdal og omegn er jo at hjorten kan følge snøkanten langt til fjells utover sommeren og beite saftige næringsrike spirer hele tiden. Et gress-strå på 5cm inneholder like mye næring som et på 50cm, så kan man beite spirer så er je det veldig gunstig. Men hjorten kan bli stor i Haugesund også, en venn av meg tok dette bilde i 2004 8. aug. http://www.fotonatura.no/Hjort/slides/2 ... 5_377.html Dette er en vanvittig stor bukk, normalt har de så mørkt gevir mye senere, ja det fleste har vel bast 8. aug. Jeg har jo hørt om denne bukken og "broren" da jeg er viltansvarlig i kommunen, men jeg tror ikke den er skutt, så den dør vel på sotteseng som vikingene sa. Hvis man trykker på tallene over bildet får man opp andre hjortebilder fra området her

Enig med siste taler her, tror du gjorde det rette, man skal være veldig sikker på at dyret går en pinefull død imøte før man avliver det, spesielt et så stort dyr som har stor verdi hvis det blir friskt. Det kan f.eks. ha sklidd utfor en skrent og være litt mørbanket ? Hvis dyret hadde vært liggende og ikke kunne reise seg så burde man avlivet det, men i nevnte tilfelle så er det tvil om tilstanden. Det med kaliber i en slik sak betyr lite, det er IKKE JAKT og man skyter vanligvis på meget kort hold de gangene man kommer opp i slike situasjoner. En .243 i nakkegropen dreper alt vilt i Norge på 1m hold. Kommunens folk bør snarest ut å se etter dyret og avgjøre hva som skal gjøres og siden elgen ikke er en truet art så bør terskelen for avliving være lav.

Først må jeg bare si at geviret ditt nok er i toppklasse av det man kan finne i Norge, og jeg regner med at det er skutt en plass hvor hjorten ikke er så tallrik enda, da har de større mulighet til å bli riktig store. Å anta alder er ikke lett jeg kan bare bygge på det jeg mener å ha funnet ut lokalt og behøver nødvendivis ikke passe andre steder, der vil være endel variasjon fra et sted til et annet, mange faktorer som virker inn her. Når det gjelder "helfigur" bilder av gevirene så blir nok det en svær jobb å lete igjennom haugen og finne de repektive igjen, de to største henger rett nok på veggen. Mulig jeg tar for meg f.eks. kronene i en senere tråd, der er der mye spennende variasjon. Jon

Bukker : begreper og forvirring Hjortebukker omtales som kjent med en mengde ulike navn som skal fortelle om størrelse, slaktevekt og gevirvekst, som et bidrag til å rydde litt opp i dette vil jeg skrive noen ord. Som kjent har en spissbukk (1,5 år) kun to grener, den har ikke rosenkranser, en 2,5 års kan også kun ha to stenger men har da rosenkranser. Vanligvis har en 2,5 års totalt 6 takker men kan ha alt fra 2 til 10, geviret er relativt kort, tynt, lyst i fargen, lite eller ingen perling, morkent i toppen og beintappene (rosenstokkene) opp fra skallen høye, tynne, veldig bakover-rettet og ganske parallelle sett forfra Ganske typisk 2åring En 3,5 års kan være ganske lik 2,5 åringen men er noe lengre, litt grovere, noe perling, finere takkespisser, mørkere i fargen og har oftest splitt i toppen (kronen) og rundt 8 takker, sjelden under 6 og over 10. 3åringene ser ofte slik ut Når de er 4,5 år øker igjen geviret i volum og blir lengre, endringene til 3,5 åringen forsterkes, beintappene opp fra skallen blir kortere, tykkere og litt mer fremover-rettet og de blir mer V formet sett forfra for hvert år. Det er ikke uvanlig at en 4,5 åring har 12 takker men vanligvis noe færre (9–11) I formen begynner det å ligne en storbukks gevir men er fremdeles relativt kort og der er lite perling øverst/ytterst mot takkespissene. 4-5år, nederst ser man hvordan stengene og beintappene legger seg ut til sidene Den videre utviklingen er at beintappene fra skallen blir tykkere og enda litt mer fremover-rettet, geviret inkl. takkene blir grovere og lengre, perlingen blir grovere og kryper helt ut mot takkespissene. Et stort norsk gevir har en omkrets på 12-13cm på det smaleste punktet over og under midttakken, 22-25cm rundt rosenkransen og en lengde målt på utsiden langs stengene til topps, på 80-90cm og vanligvis 10-14 takker. 15-16 takker og flere forekommer men er uvanlige. Gevirveksten går gradvis tilbake når bukkene passerer 10-12 år. Denne var 7år Mens denne nok trolig er rundt 10år, legg merke til vinkelen mellom bakskallen og beintappen Så hva er en 9 takker ? Jo egentlig hva som helst ! Jeg mener det er bedre å opplyse om slaktevekten og bruke takkeantallet som et supplement. Slaktevekter kan være så mangt men hvis vi legger til grunn at det er : skrotten uten skinn, hode, innmat og med normalt kappede føtter, men med nyrer og nyrefett. Da skrotten vil letne ulikt av mange årsaker bør den veies varm eller innen 1 døgn etter felling. Etter 4-6 dager i et tørt luftig lokale kan den letne 7- 8% , mulig mer Vanlige slaktevekter i september her på Haugesundshalvøya er : 1,5 år: 44-55kg 2,5 år: 60-65kg 3,5 år: 70-85kg 4,5 år: 80-110kg 5,5 år: 95-120kg 6,5 år: 110-130kg 7,5 år og eldre opptil 150kg Dette er normale vekter, ekstreme vekter begge veier forekommer. Et kraftig dyr kan lett bli tatt for å være eldre enn det egentlig er og motsatt, de store bukkene tar av ganske mye utover i brunsten, gjerne 20-30%. Hva er en 75kgs bukk? Jo, trolig en 3,5 åring med 7-9 takker. Enig? Håper det hjalp litt. Jeg slet litt med å få gode nok bilder, de burde jo vært i 3D men de som har sett noen gevirer ser nok hva jeg ønsker å vise. ALLE SIDEBILDENE ER TATT FRA TILNÆRMET SAMME AVSTAND, SLIK AT DE TYDELIG VISER HVORDAN VOLUMET ØKER MED ÅRENE. Jon

Solheimen skrev: Her er jeg ikke enig : Her er nok jeg mest enig i dette sitatet. Det viser seg at når bestanden blir for stor så går slaktevektene ned. De svakeste dyrene må slite enda mer for å få tilstrekkelig med mat. Jeg mener at de som skriker over seg om gener og at man har "skutt alle de store bukkene", nok ikke vet hva de snakker om. I en innhegning kunne man nok klart å degenerere en mindre bestand over lang tid men neppe i det fri. Det er og blir miljø, beitegrunnlag og tilfeldigheter som bestemmer hvor store dyrene blir. Selvsagt bør man prøve å ta ut skrapdyr de blir aldri til noe alikevel, men man må se på hvorfor der er skrapdyr, og i all hovedsak har det med tetthet og gjøre. Selvsagt er der noen forhenværende morløse kalver blant disse også, dessverre

Jeg er rimelig sikker på at man i denne situasjonen også kan bruke de midler man finner nødvendig for at dette skal gå så raskt og smertefritt som mulig, med det mener jeg at man bør kunne bruke bil og lys midt på natta med minimal trafikk. DETTE ER IKKE JAKT og da gjelder ikke de begrensninger vi må forholde oss til ved vanlig jaktutøvelse. Man bør kunne ringe til lensmannen/politiet og informere dem om at man kommer til å foreta en avliving der det gjelder. Vi har vel alle sett reportasjene om elg som må avlives i større byer når de forviller seg inn på store veier, industriområder etc. En vanlig jakt langs veien i Hope er det siste man bør gjøre i denne situasjonen, da vil der være overhengene fare for at kalven blir skremt og løper ut i veien. Jon

Fikk litt skrivekløe idag, gøy med dette nye forumet som er såpass seriøst, en takk til de som har noe med det! Jeg har opp igjennom årene stadig sett på bilder og nevnt i tekst at man skjærer baller og bukskinn av brustbukker/okser, jeg har aldri forstått hvorfor. Jeg regner med at det er er "religiøst" rituale enkelte steder, for det kan neppe ha noe med reinslighet å gjøre, man blottlegger jo mye av kjøttet og hvis man etterpå skal transportere dyret igjennom skogen så bli det lett som en åker på det skinnløse partiet. I høst var der en reportasje i JHV om en banksjef i Sogn som skjøt en fin bukk (hjort) masse bilder og hyggelig artikkel, men et av bildene viser tydelig at jegeren skjærer av hele bukskinnet og baller og slik jeg tolker bildet så er dette før dyret er vommet ut og før det tas under transport. Det kom fram i teksten at de hadde noen hundre meter å dra før de kom til vei. Jeg er slakter etter gammelt og har jaktet veldig lenge og skutt en drøss med brunstbukker men har aldri forstått eller fått noen fornuftig forklaring på dette. Kan det være et gammelt hedensk rituale??

Det vanlige blir jo at men har vommet ut dyret p.g.a. at det kan bli store avstander og lang tid før man er hjemme, men det er selvsagt intet i veien for at man flår med vomma i hvis man har minimal transport og er rask å flå. Det bør oftest ikke gå mer enn ca. 45min. fra felling til vomma bør være ute, noen ganger kortere tid. Det er en drøss momenter som kan påvirke denne tiden, mest temp. og hva og hvor mye dyret har spist. En brunstbukk som nærmest er tom i vomma kan nok ligge lenge før den gasser seg. Man kan nok ikke ta ut vomma mens dyret ligger på rygg oppi krakken, det må man gjøre etter at dyret er heist opp etter hasene, noe annet ville blitt et veldig griseri. Min krakk er en tilnærmet kopi av de vi brukte når jeg jobbet som slakter tidlig på 70 tallet, dermed er den selvsagt bekvem å jobbe med.

Flott info dette, for å kverulere litt så heter det slaktekrakk. For de som ikke har tilgang til rustfritt stål og sveiseapparat så er det ganske enkelt og lage en i vanlige imp. terassebord og lakkere den med 5 strøk. Her er min løsning som jeg i hovedsak bruker til hjort, rådyr og div. bygdeslakting av mindre dyr: Mener den er en god meter lang og laget mest for hjort Jeg kan godt lage en enkel arbeidstegning hvis det har interesse, materialene koster ca. 130kr

Først vil jeg bare si for n'te gang : der finnes ikke noe kaliber som heter 12,17x44R, det rette navnet er 12mm eller 12x44R på sivile sentertente hylser, mulig 4''' også ble brukt en kort tid før overgangen til metrisk. 12,17 er og blir det man kommer til ved omregning fra linjer men har ALDRI vært noen offesiell benevnelse. Men visste dere at omgjordt 4''' Lund kom til å hete 11,9mm, jeg har flere beviser på det fra kule-esker og prislister. Så til ladning av 12mm med røksvakt krutt. Jeg laget en sizer die engang som jeg lånte vekk til en venn, han ladet 12mm med Vihta. N19 eller N110 som det vel heter idag, det gikk helt greit, det er så lenge siden at jeg husker ikke hvor mye han brukte. Hvis man begynner på 7-8grains og legger litt dacron oppå for å holde det på plass så så bør det gå greit, mener han brukte noe mer enn det uten at jeg vil ta noe ansvar for hva folk prøver. Man bør vel kunne gå opp litt etter litt til man får en viss gasstettning på hylsa. Men som sagt : på eget ansvar

Javel, så kalven har gjenoppstått. Jeg så den "hele" høsten selv, kan si jeg kjørte med skjerpede sanser om nettene. Men jeg nevnte saken for viltansvarlig på kommunehuset (D.B.) og han hadde ikke hørt om kalven ?? Men han hadde vel samme oppfatning som alle oss andre , den burde tas ut. Egentlig er dette mer et trafikkproblem enn et viltproblem, jeg mener derfor at lensmannen eller Mesta bør ha myndighet til å få den avlivet, flytting er neppe noe alternativ. Enslige kalver er som kjent lavest på rangstigen blant hjorten og den har nok funnet et fristed her langs veien hvor de andre dyrene ikke liker å oppholde seg. Håper du forfølger saken videre Helga-Mari, som er innfødt. Jon

Imponerende hva enkelte vet om kikkerter, jeg sikter da til jmonsen og amatør. Jeg trodde jeg visste endel om temaet men det bygger på erfaring og praktisk bruk i mange år, men jeg må bøye meg for alt som er kommet fram under denne tråden om fysikken og dens lover når det gjelder jaktoptikk. En ørliten ting som jeg ikke har sett nevnt er dette med at man ved å se i et kikkertsikte har en øyenavstand som vil virke negativt i forhold til en håndkikkert hvor man blender for tilnærmrt alt strølys i bakenden. Får nytte høve til et par praktiske spørsmål : Jeg brukte i rundt 20 år en Swarovski 7x42 m/okularinnstilling, denne var "skarp" på alle avstander uten at man stillte noe når den var innstillt, husker ikke at øyet jobbet noe nevneverdig heller. Senere gikk jeg over til en Zeiss 8x56 (Classic) med midtskrue, da måtte jeg "alltid" stille den. Noen lettfattelig forklaring ? For 3 år siden kjøpte jeg en Leica 10+15x50, tror neppe der finnes noen bedre dagkikkert enn denne, til mitt bruk som er hjortejakt og litt rådyr. Første gangen denne var med i marka var sammen med en venn som hadde en Zeiss 10x56 Victory (Nattjegeren) Litt sammenligning viste at Zeissen var skarp i det meste av bildet men ikke i kantene. Mens Leicaen var tilnærmet sylskarp i hele bildet, Leicaen har vel litt mindre synsfelt men alikevel. Er det oppbygning (hva man ønsker å lage) eller er kvalitet som gjør dette? For snart 2 år siden testet jeg Zeiss nye FL i 10x56 som en annen venn hadde fått fatt i, mot min gamle Classic, lite forskjell i litt lys men når det meste av lyset forsvant så ble den nesten som "natt og dag", jeg må si jeg hadde problemer å forstå dette, gamle Classic'en hadde tjent meg på nattjakt i over 20 år og jeg har aldri følt at den ikke strakk til før denne dagen. Her er det nok kvaliteten på glasset og trolig noe med oppbygningen som gir det vanvittige resultatet ? Jeg kjøpte meg en slik FL også og solgte gamle Classic'en. Fl'en har et utrolig synsfelt og er utilnærmelig om natta, men om dagen så er det Leica'en som får være med, mer kompakt og minst like skarp og muligens litt "varmere" i fargene. Jeg bruker en Zeiss 72mm på rifla om natta og den er vel bare best, om dagen betyr det ikke så mye, jeg bruker en tysk Zeiss 3-9x36 men mulig jeg bytter til en 3-12x56 Victory (gamle nattkikkerten) til neste sesong. Håper mine spørsmål er klare og at noen kan gi meg et og annet svar. På forhånd takk Jon

Jeg lette etter noe en dag og fant div. patroner, overlater til spesialistene hva det er men noe vet jeg. Viser til bildene som ikke er verdens beste. [/img] Dette er tydeligvis kortholdspatroner ladet av Norma men i de meget uvanlige kal .303Brit. og .30US, jeg fikk dem på Norma for mange år siden Disse sier seg vel selv men litt uvanlig at de er Normaprodusert ? RA sinkvasket 9mm er vel overtrykk mener der stod 3200Atm.(??) på en slik eske. Sikkert ikke så spennende men hva er den "bomben". Mener jeg leste engang at den 9mm'en til høyre er et svensk forsøk med plastkule som egentlig ikke skulle eksistere. Der ligger nok noe mer også i skuffene får se responsen på dette så mulig jeg finner fram noe mer.

Her er en link til noen som lager meget gode 34mm ringer, jeg har kjøpt 2 sett fra dem, de har også endel skinner etc. Alt billig i forhold til enkelte andre http://www.tpsproducts.com/index.php?cPath=14_26_27

Jeg ser noen mangler div blader i samlingene sine, jeg tok en rask igjennomgang i dublettene mine og fant : Våpen : 1973 1 og 2 1974 5 1975 1, 3 og 4 1976 3, 4 og 5 1982 2 og 7 1983 2 Nordisk Våpenforum 1985 3 og 4 1986 3 og 4 1987 1 (= nr.9) Nr. 10, 11 og 12 Jeg har komplett samling av begge bladene, mangler muligens et par av de aller siste VJ men de har ikke interesse Jeg er kun interessert i å bytte med ting jeg selv samler på : Eks.: eldre helst norske kataloger med fiskeutstyr, våpen etc. Enkelte eldre norske tidskrifter innen jakt og fiske samt enkelte Norsk Idrætsblad.

Jeg ser flere har gode minner fra eldre Gerber kniver. Det er nok ikke uten grunn, jeg har selv en gammel favoritt, nemlig A 425, en av dem med armorhide skaft (svartmalt aluminium) de kunne være litt sprø ved uvettig behandling. Der var flere i den serien : Shorty, Flayer, 475, Big Hunter og Magnum Hunter m.fl. + en mengde kokke/kjøkkenkniver med blankt skaft. Her er bilde av min gamle favoritt 425, kan brukes til "alt" en norsk storviltjeger trenger, men ute av produksjon for mange år siden. Den minner vel mye om en fra Cold Steel eller hva det nå heter. Det jeg mest av alt ønsket å si med å starte denne tråden var at : hadde de dyre "flotte" knivene vært best til f.eks. å flå med , så hadde de som lever av å gjøre en slik jobb , brukt dem. Men de bruker billige "proff" kniver uten masse diggedarier, slike kniver er nok ikke av de hardeste men de er lette å holde og å slipe, jeg har nok slipt min gamle flåkniv 3-4 ganger siden 1972. Jon

Flott at noen gidder dette, det er mye arbeid men man får jo endel indikasjoner på hvordan kulene vil oppføre seg i vilt. Jeg ser Accubound mister relativt mye til å være en loddet kule. Jeg brukte 160grs Accu. i min nye 7mm08 i høst på hjort og selv i de hastighetene jeg fikk der så så det ut til å bli endel splintring, det blir nok trolig North Fork neste sesong. Ser dere ikke har restvekt på den NF'en dere testet men den gikk vel igjennom (?) En venn av meg har brukt NF i 6,5-06 på mange hjorter etterhvert og skryter uhemmet, han har skutt mer hjort enn de aller fleste og vet hva han snakker om. Jeg synes ofte at disse kulediskusjonene blir litt dumme, folk blander inn "drepe-evne", "knall og fall" m.m. Stort sett har jo ikke disse momentene noe med kulekonstruksjonen å gjøre, det er og blir situasjonen og plassering av skuddet som teller der. Selv vil jeg ha ei kule som holder godt sammen og som har mye av bakstussen inntakt for da tror jeg at den holder retningen godt og ikke minst: den går dypt = igjennom dyret. De kulene jeg pr idag har mest tro på er nok North Fork og Barnes MRX , en av hemmelighetene her er at hullet framme ender i en spiss og ikke er flatbunnet, sistnevnte konstruksjon gir lett "bruddanvisere" slik at fliker/vingene faller av ved stor belastning. Når det er sagt så virker jo de aller fleste kuler tilfredstillende i 97% av tilfellene når de plasseres i bakkant av bogen og vinkelrett på, men så er det de gangene dyret ikke stod slik vi trodde eller at vi tøyde grensene, for det som er anbefalt, litt. En kompis og jeg laget en kuletest i Våpen sent på '70tallet, av det som lot seg oppdrive i .30 kal. Vi skjøt i is, ikke helt perfekt men det gav mange svar/indikasjoner Håper flere gidder å teste kuler man lærer alltid noe. Ellers så ser det ut til at dette forumet er blitt det mange av oss ønsket, måtte det bare forbli slik.

Der finnes som kjent et drøss med kniver i alle slags utførelser og priser. Mye er henimot ubrukelig til f.eks. å flå med men kan være gode til andre oppgaver, enkelte minner meg mer og ei mini-øks med tykke kraftige blader, o.s.v. Jeg jobbet noen år som slakter (ikke kjøttskjærer eller pølsemaker) for over 30 år siden, dengang var det liggende slakting og lite mekanisk utstyr. Som meget aktiv hjortejeger siden dengang har jeg gjordt meg opp noen meninger hvilke kniver man er best tjent med. I marka bruker en Gerber LST Magnum foldekniv med 8,5cm blad, den er meget liten og hendig og kan greit brukes til å flå med om nødvendig. se bilde. For mange år siden så gnuet jeg av skinnet på de fleste hjortene men det krever meget høy grad av renslighet og det er ikke alltid like lett om man ikke har varmt vann og såpe. Derfor grov jeg fram min gamle kalve-flåkniv, som er en relativt kort og ikke for krum flåkniv, bladet er ca 12cm. Vanlige flåkniver, beregnet på storfe (elg) er oftest rundt 16cm. Hvis man skal sprette opp med samme kniven så bør den ikke være for krum, man kan selvsagt ha en tynn litt spiss kniv til å sprette med men det er ofte mest praktisk å ha en kniv som kan brukes til alt. Til hjort og sikkert reindyr bør ikke kniven være mer enn 12 -13cm man får ikke så store flater å flå før man må skifte grep og da er en kort kniv best. Dessverre så er disse korte flåknivene gått ut av produksjon men jeg har sikret meg noen slike så jeg skulle ha i 8 -10 liv , jeg har jo ikke slitt ut den gamle enda (den med treskaft) Jeg laget en DVD med slakting av hjort for noen år siden, hvor jeg brukte gamlekniven min om noen har interesse. Der finnes sikkert mye bra dyre kniver med ekstremt hardt stål og andre ting, jeg har prøvd mye men er kommet til at en proffkniv til et par hundrelapper er det dessidert mest anvendlige, jeg liker godt at knivene har noe som stopper forran på skaftet , en parer, slik at man ikke glir utover bladet med kalde, sleipe hender, eller at dyret har krampetrekninger idet vi begynner å f.eks. vomme ut. Tanken på at man glir utover bladet og kutter 4 fire fingre er meget ubehagelig, men blir det for mye fingergrep så er det upraktisk, f.eks. når man skal snu kniven og sprette opp. Jeg liker også kniver hvor bladet ikke er for tykt, har aldri forstått hvorfor man lager jaktkniver med 6-7mm tykt blad på ryggen. Får slutte der og håper andre har erfaringer å dele, tror der er et stort skjult behov for "rettleiing" på dette feltet.