C.E.A.

Det er en fordel å flå dyret varmt, nyskutt men det går greit om det ikke er det også. Det må ikke være beinfrossent, da blir det vanskelig. Kniv kan godt være en skalpel eller annen liten kniv. Videre trenger man en rund stokk til å tre skinnet innpå (med hårene inn) når man skraper det. Der finnes skraper som er laget til formålet ellers kan man bruke en meget sløv halvstor kniv. Husk mye sagspon til skrapingen. Tane er det man spenner skinnet opp på for å tørke det når det er ferdigskrapt og reint. Jeg bruker å tane det med hårene inn en stund, for så å snu det å la det henge løst på tana resten av tørkeperioden. Eller man kan bruke "trekkpapir" på tana og spenne det opp med hårene ut og la det være slik til det er tørt. Ved oppspenningen bruker man en slags tegnestifter til å holde det på plass og for å brette ut alt så der ikke blir folder. Framlabbene spiler man ut med tannstikker el.l. Man stifter ei stiv papp-plate langs halen slik at den blir flat under tørking. Ikke så lett å skrive om alle småting, det må nesten sees, men håper det hjalp litt.

Jeg har nok skrevet det før men gjentar det siden det i en mannsalder har vært en "sannhet" at KV's Elgrifler M48 og 51 var laget for "Moderat" partonen. Problemet er at Moderat patronen først kom i august 1958 etter at mange Krag elgrifler var blitt ganske slarkete av vanlig 7.92, 8x57IS. Her er Normas annonse fra Jakt og Fiske aug. 1958, den levner ingen tvil

Geografisk ligger den bra til men det er stammens størrelse som trolig gjør utslag i små ungdyr her. Der er trolig rett og slett for mye hjort i forhold til beitegrunnlaget i deler av året. Noe kan nok skyldes bevisst uttak av skrapdyr? Det vil jo også gi lav gjennomsnitt

Fant litt gammelt om Gordon Setter, men der er ikke nevnt noe om Skotsk (?) Her er de bildene av Gordon setter som er i Norsk Jakthundstambog N.J.H.S.B. 1895 Dette er standarden samme år (1895) Her fra samme bok 1903, de var kommet litt lengre med å gjengi bilden da

Mens du venter på bilder kan jeg kort si det slik : Skjær endel høyere enn du tror (når dyret henger etter bakbeina) Det er lettere å pusse vekk litt kjøtt/hinner på hodeskinnet etterpå enn å reparere hvis du får med for lite skinn rundt øyne, ører og munn.

Som oppvokst på en pelsdyrfarm , må jeg bare si : Ja det er slik det gjøres. Det er vel en stor fordel å skrape skinnet reint for fett og kjøttrester før man taner og tørker det. Bruker mye sagmugg under skrapeprosessen.

Hva er en skotsk setter? Jeg fant en ill. av denne i et blad fra 1891. Utdødd rase eller bare lite kjent?

Joda det er hull til diopter. Ja Schou-diopteren ble festet der

Litt tungvint jaktmetode på elg

Jo det er ganske åpenbart ei hylse til 18Lødig Lund/Landmark eller 6''' (Linjer) randtenning Her ses den i midten flankert av ei 12x29 LundKarabing og ei ca 10,5mm norsk karabin forsøk ca 1874-76, begge randtenning (ringantændelse kobberhylse-patroner) Jeg har ikke disse patronene lengre men ser i ei liste jeg har at 18Lødig skal ha ca 32mm lang hylse, 17,7mm kule dia. Dansk Snider som er nevnt over har 28mm hylselengde og litt mindre dia. på kula

Ikke les denne hvis du er fintfølende!! Har samme innstilling til dette som jmonsen. Da vet jeg at det blir skikkelig gjordt. Min siste hund, en dachs hadde kreft for andre gang på kort tid, ble med med en tur i skogkanten bak huset og trodde den var på jakt. Den fikk først en .22lr i overgang hode/nakke bakfra på 2cm hold og så 4 til i hjernen. På en annens hund hadde jeg nok kun brukt ett eller to skudd. Det var en meget tung dag men vissheten at den døde øyeblikkelig og i sitt ess gjorde det litt lettere.

Fra Norsk Jagthundstambog 1895

Angående slaktevekter så ser det ut til at dyrene ofte blir litt tyngre etter en kjølig sommer. Dette har nok sammenheng med at man da får en lang spire/groperiode, gresset og andre vekster blir ikke utvokset for tidlig. Vi må huske på at ei grasspire på 5-6cm innholder like mye næring som et utvokst strå på 70cm ifølge Langvatn, det er kun fiberinnholdet som øker. Kan man da spise seg mett på spirer så får man mye mer næring.

Husker vi leste mye om fotsnarer i svenske blader Jaktjournalen? rundt 1980, det var vel rundt den tiden de kom. Det ser jo veldig greit ut på alle måter men altså ikke lovlig hos oss. Litt tilside så kan jeg nevne at jeg brukte endel skotske revesnarer med lås som bare gikk en vei, når man lærte å sette dem var de veldig effektive og drepte veldig raskt. Ikke lovlige selvsagt. Da jeg kom i i viltnemda tidlig på 80tallet måtte jeg jo slutte med slik ting. Jeg laget masse slike snarer selv og har nok liggende noen enda en eller annen plass, både originale og hjemmelagede. Jeg satte dem så nær kjørbar vei et jeg brukte en halvtime HVER morgen og røktet dem. Den første tiden var der en og annen rev som var levende men når man lærte seg å sette dem høyt nok ble det mye bedre, best i bratte bakker med litt kratt. Dette er ikke ment som noen oppfordring til å gjøre noe ulovlig, bare en historie fra forrige århundrede.

Det er ikke helt til å bli klok på som man ser, i 1899 er det helt klart en "I" mens den i 1888 kan ligne mer på en "J" . Har en katalog også som viser at firmaet ble startet i 1830 og ble aksjeselskap i 1916, her står det også I.R. Tenden. Finner ikke annonser fra Tenden i Bergens Jæger og Fiskerforenings årsberetninger i siste halvdel av 1930tallet

Får misjonere/kverulere litt til på dette med kaliberbenevnelsen. De offesielle benevnelsene på den norske Remingtonpatronen var først 4''' (linjer) senere 12mm, begge var kobberhylespatroner med ringantændelse, såkalt randtenning. De fleste av riflene ble solgt ut sivilt og de aller fleste av disse ble igjen omgjordt til sentertenning. 12,17 er tallet du får ved å regne om 4''' til mm men det har aldri vært noen offesiell benevnelse på kaliberet. Enkelte svenske og tyske sentertente hylser er faktisk merket 12,7, mener der også finnes en Tenden hylse med slik merking, mens alle andre norskemerkede som har tall i merkingen er merket 12 eller 12M. Trolig ble ingen av de sentertente hylsene produsert i Norge, derfor har nok den 12,7 sneket seg inn på Tendenhylsa. Har tidligere på en eller annen tråd forklart dette med 11,9x44R Lund som oftest feilaktig blir kalt 12(,17)x 44R Hagen Lund, må bare minne om at der finnes et par ulike merkinger med LV også av samme patron.

Derfor skrev jeg "J.R" i parantes, i gammel gotisk skrift var nemlig I og J like (samme på 8x57IS eller JS som er det samme) Noen plasser skrives der I.R Tenden andre steder J.R. Det er vel 12x44R du har, hvis du har noen hadde det vært artig og fått byttet til seg en for nostalgien sin del.

Det stemmer helt det, I.R. Tenden (eller J.R. ...) var en kjent børsemaker i Bergen. Mener å ha sett annonser fra slutten av 1800tallet, men hvor lenge opp på 1900tallet den fantes vet jeg ikke. Der finnes endel hagler merket I.R.Tenden. I sin tid hadde jeg endel patronhylser også med det merket, hylsene var nok trolig laget i utlandet men solgt av Tenden. Hadde også papp haglpatroner med Tenden dekkskilling, trolig fra rundt 1920.

Dette med issetagger varierer veldig mye, man kan finne svære gevir som bare har en "halv" issetagg og man kan finne spjelinger som har begge nesten like lange som øyetaggene. Manglene/svake issetagger har neppe noe med alder/retur å gjøre. Det kan godt tenkes at dette er genetisk arv men der også være andre ting som påvirker dette, hvem vet? Leser man utenlandsk litteratur som bygger på mange århundrers oppservasjoner si kan man lese at en returbukk får tyngden i geviret NEDE og at stengene ofte ender i en spiss uten krone. I Norge har vi veldig lite kjente returbukker om der i heletatt finnes mer enn et par/tre. Ofte vil nok en returbukk bli tatt for å være en yngre bukk enn den egentlig er. En returbukk vil nok også ha veldig korte og grove rosenstokker (beintappen mellom skallen og rosenkransen), denne blir kortere og grovere for hvert år for å holde et stadig større gevir. Helt til det bikker over og går bratt nedover. Jeg har skrevet litt om mine erfaringer med bilder under "Hjortebukker, begreper og forvirring" her på Kammeret viewtopic.php?f=21&t=779

Hvor står dette? Hva betyr: "I bilens umidelbare nærhet"? Er det 5mtr, 10mtr, 25mtr. 50mtr eller enda mer? Der er ingen metergrense, det som menes er at bilen på ingen måte skal være en del av jakta eller avlede viltets oppmerksomhet slik som 202 outback skriver videre i referete setning.

Det er en Colt-utløser mener jeg, montert av Ragnar Mikkelsen som jobbet hos Sølien dengang. Tror K. Gårder (bakeren) forlenget tangen, resten har jeg vel fått sveist på og filt til selv.

Måtte inn i safen og ta fram min gamle P210 mimre litt. Jeg skjøt meget aktivt noe som da het stridsskyting på slutten av 70tallet og brukte SIG Neuhausen P210. Den måtte modifiseres litt for å være praktisk til den bruken, som man ser er der satt inn Colt-utløser for magasinet, avtrekkerbøylen har fått mer grep i forkant, sikringen påbygget o.s.v. Skjefteplatene er av typen ekstra lange som jeg kappet, disse er litt rettere i bakkant enn de originale. I det hele en veldig praktisk og god pistol.

Ser ikke hvilket kaliber den er i men det er jo en relativt sein utgave, GK 52 er dens fulle navn. Der er ingentig som kommer i nærheten av disse. Skulle man laget dem idag hadde nok prisen vært både 50 og 60 000.- ja kanskje enda mer. Kan nevne at magasinet har en spindel i midten som er helt tilpasset patronen/kaliberet på hver enkelt rifle. Har man fiklet litt med ei slik så glemmer man den aldri. Kikkertsikte burde vært endel lavere etter min smak, på rifla på bildet. Prisen er etter mitt vett veldig billig, med mindre kaliberet er helt ukurant.

Hvorfor ikke kjøpe en fiks ferdig eldre Mannlicher Schoenauer 1903 eller en senere modell, disse ble laget helt opp til ca.1970. Må være det ypperste som er laget av den typen rifler. Selv hadde jeg en i .30-06 MC 1960 mener jeg den het. Skrev en artikkel om disse i Våpen rundt 1985.

Husk nå at det er ganske kaldt de fleste steder i landet for tiden, ladninger som er o.k. idag kan være farlige i 20 grader pluss. Farten øker også med temperaturen. Tror mai/juni kan være en bra tid for å finne max. ladninger