C.E.A.

Jeg tror Eies er inne på noen meget gode råd her. Det med mikrofloraen er vel også kjent på vanlig husdyrhold.

Jeg trodde det kom klart fra av resten jeg skrev. Det jeg mente var de som ikke driver mer eller mindre kontinuerlig fôring hele eller deler av året men forsøker å hjelpe dyrene nå når det virkelig røyner på. Jeg tror vi må glemme de i Kaupanger som har en helt annen hensikt med sin fôring, i denne duskusjonen. Det er så spesielt at det bør opprettes en egen tråd for det.

Men overlever parsitter i den kulden vi har nå? Det virker på meg at den fôringen som foregår nå er en ren støttefôring i en svært vanskelig periode for hjorten og ikke noe som drives til vanlig. Noen unntak er der, men det meste er forhåpentligvis av kortvarig karakter. Jeg tror at varighet av fôringen og tetthet av dyr er de faktorene som virker mest inn på spredning av parasitter. Den "hobbyfôringen" vi ser i disse dager har trolig ingen negative innvirkninger. En annen ting som man kanskje bør tenke mer på etterhvert er om man rett og slett skal gjerde inn innmarka der hvor hjorten klumper seg sammen, ser det nevnes i Eies innlegg at noen har tenkt den tanken i Sogn.

Der finnes faktisk en annen slaktemaskepatron som bl.a. ble ladet av Raufoss på 1920tallet, det er 10,1mm, det må ha vært svære kyr på den tiden. På bildet er en slik patron sammen med en .45ACP.

Grunnen til at der var mindre hjort på 70 og 80 tallet er nok i hovedsak en helt annen enn kalde snøfulle vintre. Stammen de aller fleste steder var nærmest fraværende i flere hundre år frem til slutten av 1800tallet av flere grunner. Fram til etter 2.VK var der bare en liten økning men etter den nye villoven i 1951 ble det åpenbart bedre kår og stammene har vokst formidabelt, spesielt de siste 25-30 årene. Også andre ting som sterkt avtagende husdyrbeiting i utmark og mer tilgroing har nok vært positivt. På 70tallet tror jeg de få dyrene som fantes, i forhold til idag, hadde greie beiter da konkuransen om beite nærmest var fraværende og dyrene kunne stå i det beste beite hele tiden. Jeg håper at de som driver med forskning og annet arbeide knyttet til hjorten bruker masse tid utover denne vinteren for å prøve å finne endel svar om hva en slik lang periode med mye snø og kulde gjør med de ulike bestandene. Jeg er redd der blir endel ravn å se i liene utover, men håper jeg tar feil.

Om vi skal utbrodere dette enda litt så kan jeg nevne at denne patronen ble kalt 9,6mm Slaktemaskepatron av Norma. De finnes i 3 styrker: Svak, hylse merket med 1 stjerne og lå i gul eske Middels, m/ 2 stj og i grønn eske Ekstra Sterk, m/3 stj. lå i rød eske De jeg husker lå i esker á 25patr. Da skulle det meste være sagt om disse

Ja det er ikke lett å finne opp noe nytt, det meste har vært prøvd før se bare denne som stod å lese i 1898 :

Må bare si meg enig med Poacher og andre her, dette er helt åpenbart uryddelse av skadedyr og har ingenting med vanlig jakt å gjøre. Hensikten helliger middelet, det blir som å skyte rotter på en bosstipp her hjemme. Det er åpenbart at disse grisene er forvillede både villsvin og tamgriser eller sikkert mest blanding av disse og de gjør nok vanvittig skade på jordbruket. Jeg regner nok med at bakkemanskaper og sikkert hunder tok en runde eller to for å søke etter event. skadde griser. Man fjernet nok også de skutte dyrene for å unngå at de ble liggende å råtne, man dyrket jo mat her.

Jeg må si jeg har mer erfaring enn de fleste med å selge spesielt norske haglpatroner men jeg solgte før Qxl etc. Jeg ville lagt ut godbitene helt oppslittet på Qxl og solgt alt "brød og mat" samlet tilslutt. Du vil jo få kontakt med endel samlere mens du selger godbiter på Qxl. Selv solgte jeg en stor samling midt på 90tallet og utover noen år. Lykke til!

Jeg fant ei eske med Våpen / Våpenjournalen på roterommet som nok er dubletter og derfor kan selges eller byttes 1975 1, 3 1976 3, 5, 6 1977 7 1980 5, 6, 7, 8 1981 1--- 8 alle 1982 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 1983 1--- 8 alle 1984 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8 1985 1--- 8 alle 1986 1--- 8 alle 1987 1, 2, 3, 5/6, 7 1988 8 1989 1, 2, 3, 4, 5, 7 1990 2, 4 1991 1 1992 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 1993 1, 2, 3, 4 1994 1--- 8 alle 1995 1--- 8 alle 1996 1--- 8 alle 1997 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 1998 1, 3, 4, 7/8

Vil bare bekrefte det flere forran her skriver. Det er i all hovedsak bevegelse som avslører oss, jeg bruker å si det slik: vi ser ei lerke som flyr opp på 150m men ser den ikke om den sitter i ro på 5m. Hvis vi har mørke-/camohansker og dekker til ansiktet så kan vi bevege oss litt uten å bli avslørt. Selv har jeg brukt hansker av ulike typer jeg var nok mest glad i de i ull med en vott-del man kunne ta på om det ble kaldt og med skinnforsterkning i grepet. I mange år laget jeg ansiktsmasker/finlandshetter selv av camofarget myggnett som jeg kjøpte i metervare hos Aaserud dengang han hadde butikken inne i selve Drammen. Idag får man kjøpt flotte slike masker hos XXL for en billig penge, fant dem ikke på hjemmesiden deres nå.

Fant en gammel "Jakttabell" mens jeg bladde i gamle NJFF blader idag, jeg har flere fra 1890årene også. Håper det lar seg gjøre å legge den ut. Egentlig så er det fredningstidene som fremkommer i selve tabellen, Artig lesing fra riktig gamle dager. Det ble vel mulig å lese dette?

Fant en reklame fra Nitdels Krudtværk 1888, her tester de sine krutt opp mot C&H helt opp på 1000m. Dette er med svartkrutt. 8mm er jo 8x58R, den Norge innførte i Rem karabin i 1888, året før danskene. Og så kalles den Dansk??? Håper den er lesbar, fikk den ikke større

Her kan Poacher og mange andre se at de ligger langt bak det som skjedde allerede i 1895, allerede da gikk man ned i kaliber til 1,5mm da blir jo .17cal. riktig grovt i forhold og farten da, et halvt sekund rundt hele jorden. NJFF's Tidskrift nr. 2 1895 Dette kan vel selv ikke Poacher oppnå? Dere ligger laaangt etter !

Jeg ser det og har sendt melding til Helga-Mari om å fikse det, hun så flink med det

Fant denne i NJFF's Tidskrift nr 1, 1895. Jo det har da forandret seg litt. Se spesielt siste setning. Litt bedre nå?

Jeg har også noen løse liggende, så der var så mange trengende her, har: 1975 1 og 3 1976 3, 5 og 6 1980 5, 6, 7, 8 1981 alle 8 1982 1, 2, 3, 4, 5 og 6 + en samleperm Byttes helst i noe spennende

Et spørsmål jeg burde hatt svar på selv men hvilke kuler ekspanderer tilfredstillende på 400m i f.eks. .308win. og hvilke i .300winmag ?? Har noen gjordt noen slike tester. Angående det som Fossdal spør om når det gjelder knall&fall effekt på lange hold så viser min lille erfaring at dyrene oftest blir på skuddplassen og flykter ikke når holdet blir halvlangt 250-300m. Min teori har lenge vært at de ikke får med seg smellet og forstår ikke helt hva som skjer. Husker jeg hadde en diskusjon med Svein Solli om det motsatte, skudd på korte hold med f.eks. magnum kaliber, jeg mente at noe av "skuddskaden" med slike kal. skyldtes at dyrene ble ekstra skremt av de "enorme" smellet i forhold til en f.eks. 6,5. Dermed holdt de seg lengre i bevegelse (mer adrenalin?) og der kom mer blod ut i/mellom muskler og hinner. Man ser det ofte ved bruk av demper på korte hold at dyrene oppfører seg som på mellomlange hold og blir mye oftere på skuddplassen.

Vi er nok mye mer enige enn du tror, jeg prøver bare å si at jeg tror jeg har vært innom de fleste sjuker og faser i mitt jegerliv, det blir ofte : been there, seen that, done that o.sv. men har erfart at der er så forbasket mange ting man bør vite om før man f.eks. skyter på levende dyr mange hundre meter hold. Det hadde vært artig å visst hvor mange hjort du har skutt på 400m pluss Jeg kjøpte denne filmen da den kom : http://www.cabelas.com/p-0037486620296a.shtml men håret reiste seg på meg når jeg så disse jegerne snu seg mot kamerea sekunder etter at skuddet ble avfyrt. Enten så var de veldig selvsikre eller bare dumme, jeg ville nå brukt 5min. med sikte på dyret etter at det falt på en slik avstand før jeg sa noe som helst til et kamera.

Du er kommet i hakket nå ser jeg. Jo det kan skje gale ting uansett når dyr flytter seg etter avfyring men faren øker betraktelig når holdet økes. Jeg mener at en situasjon med dyr på 100m eller deromkring så har man mye større mulighet til å oppdage ting, andre dyr, fugler og folk for den del som kan komme til å få dyret til å ta en rask bevegelse. Nå vet ikke jeg hvor mange hundre dyr du har skutt på 400m og i hvor mange ulike terrenger, vær, vind og miljøer du har gjordt dette i. Selvsagt kan det være ganske lett med solid trening og kunnskap å skyte slik i vindstille langt fra folk og med liten fare for forstyrrelse men det er alle variablene jeg er mest redd. Jeg synes kanskje en tråd som denne burde vært publisert for et begrenset forum og ikke allment tilgjengelig, banner vel i kjerka nå men det er jeg vant med.

kan du nevne noe eksempel???? humøret har jeg aldri klart å se kikkerten om elegen har ligget på 5m eller 500 Humør var muligens litt feil valg av ord, kanskje kroppspråket et et bedre ord. Nå har jeg bare en 10+15x50 Leica så jeg klarer ikke så lett å tyde hva en hjort (som min erfaring bygger på) på 400m har tenkt å gjøre de neste øyeblikkene. På korte hold klarer jeg det ofte ganske bra.

Hadde ikke tenkt å skrive noe på denne tråden men jeg må få si meg ganske enig men Høggern, jeg er ingen langholdskytter men det kommer mest av at jeg bor på ytre støk på forblåste Sør-Vestlandet og har sett hvor mange ting som påvirker treffpunktet fra dag til dag. Kjøpte min første .300winmag i 1976 men har holdt meg i skinnet. Det første jeg tenkte da jeg så denne tråden var dette med at dyret lett kunne flytte seg mens kula var på vei. Dette med at dyr kan bevege på seg på korte hold også stemmer nok men på korte hold har man etter min erfaring mye lettere for å se hvilket humør dyret er i. På 3-400m kan slike småting lett overses. På mine trakter er det oftest vind som er veldig varierende p.g.a. at det er så kupert og det kan være stille der du ligger men i en liten tverrdal 100m fremme kan der være sterk sidevind, noen ganger uten at man enser det. Jeg er overbevist om (vet) at trådstarter har enormt mye kunnskap om å skyte på lange hold og det er veldig artig at han deler kunnskapen sin med oss. De fleste som har holdt på en stund kjenner sine og utstyrets begrensninger men jeg er litt redd ferske sofa-commandos som har kjøpt seg en Tactical-rifle i .308win. De kan kanskje bli fristet til å prøve ting de ikke har forutsetninger for å klare, greit på papir men ikke på levende dyr. Så vi får håpe et etiske formaninger og andre skremsler i tråden her virker.

Jeg er ikke sikker på om kommunen din har tolket regelverket rett ang antall felte dyr ene året i en flerårig bestandsplan. Vi lagde bestandsplan i fjor for perioden 2009-2012. Vi tolket regelverket slik at det ikke kan være vesentlig avik (ca 15%)mellom anntall felte dyr i de forskjellige årene i bestandsplanen. Det vil si at et jaktfelt med 40 løyver over 4 år, kan foreksempel felle 11 dyr et år og 9 året etter. Men jeg har også hørt mye rart, en gårdeigar i et annent vald jeg jakter i tolket det slik at når bestandsplanen var på siste året ( i år) kunne det(han) felles 15% mer en den totale anntallet løyver i bestandsplanen på 140 dyr Jeg tror han var i full gang med det også Det blir spendende og høre hva som blir konklusjonen av dette, på møtene ang den nye bestandsplan Dessverre så er det mulig å gi ut slike avskytingsplaner, jeg sjekket for noen år siden med FM Hordaland, de var hoderystende til noe slik men mente det ble gjordt i Sogn(?). Etterpå ringte jeg Stensås i DN og han sa det var fullt mulig og lovlig å lage slike planer, helt utrolig.

Vet ikke helt hva du mener her men det er antall tildelte og felte dyr i et større område som har vært for høyt lenge uten av kommunen vil ta signalene fra bl.oss. 16 dyr er der tildelt, d.v.s. 48dyr på 3år og man kan skyte alle 48 det ene året og null de andre, helt sjuk måte etter mitt lille vett. Nevnte plan gjør mulig å ikke skyte voksne hunndyr og heller ta ut mest mulig ungdyr/kalv og litt bukk, noe som skulle være rett medisin for å få opp stammen igjen, antall felte dyr pr år må selvsagt langt ned i forhold til dagens tildeling. Men det er tross alt ANTALL dyr man skyter som er det avgjørende mange ganger. Det aller beste var å stoppe jakta i et større område noen år, men her er der for mange interesse inne i bildet at det går ikke. Sitat fra en Viltnemdsformann i en tilgrensende kommune under et møte i Det Interkommunale Hjorteviltutvalget : "Der trenge jo ikkje å vara hjort, dei kan jo selja løyvene" Jeg skrev i et tidligere innlegg at hjortestammen i Sveio var i fritt fall, det er en sannhet med modifikasjoner. Der finnes selvsagt lommer som har en god bestand ofte knyttet til veldrevet innmark men i store områder som hadde meget god bestand tidligere er det veldig skralt. Når også enkelte jegere går løs på de siste gjenværenede kollene da forsterker man dette ytterligere.

Bestanden i Sveio er i "fritt fall", altfor stort uttak over mange år og trolig stadig mindre tilsig fra innerforliggende strøk, mulig p.g.a. mildere vintrer? Kan nevne at der i valdet nevnte plan ble laget for ble felt 4 av 16 dyr sist høst, for 10år siden skjøt vi normalt 15-16dyr hvert år. Sveio har vel ofte vært omtalt av ei viss dame her på forumet, kanskje derfor du tror bestanden er god?