Jump to content

Lee Enfield


PakningPå

Recommended Posts

God kveld og god jul. 
Nissen var snill med meg i år og eg fikk arve denne skjønneheten. Visst eg har rett, er dette en Lee Enfield mk III produsert i 1910. .303 british. 
 

Lurer på om noen vet hva de forskjellige merkene betyr. 
 

Er det noe eg burde tenke på før eg prøveskyter? Vet ikke når den ble sist avfyrt, men den har nok mest sannsynlig blitt brukt i 2.VK, og fått bekreftet at den har blitt brukt på jakt etter krigen. Tenker at å sende inn til en børsemaker som kan slike våpen, for å ta en sjekk, kanskje er lurt? Også muligens for liten oppussing. 
 

Noen som vet om børsemakere som vil ta slikt arbeid? 

49EF16E2-9E52-4665-9687-C6A11C6CD0A9.jpeg

78A240A0-B4F8-4209-9BB1-01B19327F332.jpeg

3EB95167-61E1-437B-8D8C-815CA4792E4C.jpeg

9FE45E43-A2B3-439B-BE24-4E3AD06315DA.jpeg

76D86F5B-B1AB-4AEF-9934-D62AAE8EB24F.jpeg

BBAAA618-2E0E-43B1-A905-E98ECA2EDFE3.jpeg

225B1DCC-5C75-44D8-8B47-CFB4028BE932.jpeg

63D65A41-5175-4148-9834-3B1E73AD86E4.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Nå skal jeg være forsiktig med å bedømme din Enfield, men den ser sliten ut. Hvordan ser løpet ut innvendig? En sjekk hos børsemaker kan være lurt. Når dette er et arvegods kan den jo ha en betydning for deg, jeg ville overveid lønnsomheten om kostnadene hos en børsemaker, om du finner en som vil gjøre noe. Er det store skader på løpet innvendig eller andre ting som reduserer sikkerheten med å skyte med den så er det nesten bortkastet å bruke penger på denne. Det er lite en børsemaker kan gjøre, annet enn å friske den litt opp, trearbeidet kan du egentlig fikse selv. Uansett er det lurt/god innvestering å få en kyndig til å bedømme om den er trygg eller ikke. Skaff deg skrujern/file til som passer skruene, før du skrur bruk rustløsende olje på deler og skruer du skal skru på. Prøv å restaurere stokken og gi den en grundig oljebehandling utvendig og innvendig, la det virke, særlig overtreet. Treverket bør styrkes før du skyter med den. Slark mellom treverk og metall eller andre steder kan fikses med beddemasse. 

 

Denne rifla på bildene mine ble kjøpt av en bekjent for få år siden, han ga  ca. kr.3.000,- eller 3.500,- 

Men det er en annen historie enn det du spør om. Denne bekjenten skulle skille treverk og metall for en grundig oljebehandling, jeg rådet ham først til å passe på tilpassede skrujern. Utålmodig gikk han likevel løs på skruene og skadet de fleste skruene stygt, han fikk etter hvert kjøpt nye skruer på nettet et sted, jeg vet ikke hvor...

.303 Brit.c.JPG

.303 Brit.b.JPG

Edited by Vaquero
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Vaquero said:

Nå skal jeg være forsiktig med å bedømme din Enfield, men den ser sliten ut. Hvordan ser løpet ut innvendig? En sjekk hos børsemaker kan være lurt. Når dette er et arvegods kan den jo ha en betydning for deg, jeg ville overveid lønnsomheten om kostnadene hos en børsemaker, om du finner en som vil gjøre noe. Er det store skader på løpet innvendig eller andre ting som reduserer sikkerheten med å skyte med den så er det nesten bortkastet å bruke penger på denne. Det er lite en børsemaker kan gjøre, annet enn å friske den litt opp, trearbeidet kan du egentlig fikse selv. Uansett er det lurt/god innvestering å få en kyndig til å bedømme om den er trygg eller ikke. Skaff deg skrujern/file til som passer skruene, før du skrur bruk rustløsende olje på deler og skruer du skal skru på. Prøv å restaurere stokken og gi den en grundig oljebehandling utvendig og innvendig, la det virke, særlig overtreet. Treverket bør styrkes før du skyter med den. Slark mellom treverk og metall eller andre steder kan fikses med beddemasse. 

 

Denne rifla på bildene mine ble kjøpt av en bekjent for få år siden, han ga  ca. kr.3.000,- eller 3.500,- 

Men det er en annen historie enn det du spør om. Denne bekjenten skulle skille treverk og metall for en grundig oljebehandling, jeg rådet ham først til å passe på tilpassede skrujern. Utålmodig gikk han likevel løs på skruene og skadet de fleste skruene stygt, han fikk etter hvert kjøpt nye skruer på nettet et sted, jeg vet ikke hvor...

.303 Brit.c.JPG

.303 Brit.b.JPG

Den såg meget strøken ut. Vil beholde all bruksslitasje, hakk og skrammer osv. Tenker å få fjernet de værste rustflekkene osv. Pusset løpet litt i går med børste og olje. Ser ikke like fint ut innvendig som mitt nye IBI løp som er gått 200 skudd, men kunne ikke se noe alvorlig. Men med kamera i løpet kan det hende det dukker andre ting opp. 
 

Tenker i første omgang å levere den inn til en sjekk, om den er trygg nok til å avfyres. Deretter for eg heller se hva det koster for en liten oppussing. Er den ikke trygg blir den plombert og hengt på veggen. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lee Enfield er en av mine favoritter, jeg har aldri vært en lykkelig eier av en:

Det var oppløftene å lese at løpet innvendig var bra! Om en børsemakeren sier kjør på så kan det sikkert ikke koste mye å ta kroningen i samme slengen. Når du får liv i rifla hadde det vært gøy å lese og se noen bilder om fremdriften og skyting til slutt?

 

Jeg har klådd på flere Enfield-rifler og ladet en del for bekjente som ikke har ladeutstyr selv, jeg arvet et die-sett en gang, skulle jeg få kloa i en Lee Enfield så er jeg klar. Jeg bruker samme kulene til Mosin-Nagant, derfor har jeg en del .311" - .312" kuler. Jeg har mye forskjellig i patronsamlingen min i .303 British, et interessant samlerområde. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler:

De to øverste bildene: Legg merke til at britene krympet kula nede på halsen hvor kula hadde en krymperille som stikker dypere ned i hylsehalsen. Patronen helt til høyre er en Raufoss, den er krympet øverst i halsen på vanlig måte. Flyvåpenet i Norge hadde mitraljøser i .303 British og Raufoss produserte patroner i en kort periode. Tre bunnstempler er kjent fra RA 1927 - 1932 - 1934. Kommer du over de to første så må du ikke skyte dem, jeg mener en av dem er meget sjeldne, finner du et annet årstall er det en sensasjon. Bildene med soldatfiguren WW1 viser en rundneset kule produsert i India ved Dum Dum fabrikken i året 1914, spesielt eksemplar. 

DSC05867.JPG

Legg merke til krymperillens plassering på de tre til venstre, høyre er Raufoss 1934.

DSC05869.JPG

 

Samling b.JPG

DSC02746.JPG

Spesiell patron fra India, Dum Dum fabrikken i nærheten av Calcutta, produsert i 1914.

 

Vet.3.JPG

Vet.8 – Kopi.JPG

 

DSC05871.JPG

Edited by Vaquero
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

14 minutes ago, Vaquero said:

Lee Enfield er en av mine favoritter, jeg har aldri vært en lykkelig eier av en:

Det var oppløftene å lese at løpet innvendig var bra! Om en børsemakeren sier kjør på så kan det sikkert ikke koste mye å ta kroningen i samme slengen. Når du får liv i rifla hadde det vært gøy å lese og se noen bilder om fremdriften og skyting til slutt?

 

Jeg har klådd på flere Enfield-rifler og ladet en del for bekjente som ikke har ladeutstyr selv, jeg arvet et die-sett en gang, skulle jeg få kloa i en Lee Enfield så er jeg klar. Jeg bruker samme kulene til Mosin-Nagant, derfor har jeg en del .311" - .312" kuler. Jeg har mye forskjellig i patronsamlingen min i .303 British, et interessant samlerområde. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler:

De to øverste bildene: Legg merke til at britene krympet kula nede på halsen hvor kula hadde en krymperille som stikker dypere ned i hylsehalsen. Patronen helt til høyre er en Raufoss, den er krympet øverst i halsen på vanlig måte. Flyvåpenet i Norge hadde mitraljøser i .303 British og Raufoss produserte patroner i en kort periode. Tre bunnstempler er kjent fra RA 1927 - 1932 - 1934. Kommer du over de to første så må du ikke skyte dem, jeg mener en av dem er meget sjeldne, finner du et annet årstall er det en sensasjon. Bildene med soldatfiguren WW1 viser en rundneset kule produsert i India ved Dum Dum fabrikken i året 1914, spesielt eksemplar. 

DSC05867.JPG

Legg merke til krymperillens plassering på de tre til venstre, høyre er Raufoss 1934.

DSC05869.JPG

 

Samling b.JPG

DSC02746.JPG

Spesiell patron fra India, Dum Dum fabrikken i nærheten av Calcutta, produsert i 1914.

 

Vet.3.JPG

Vet.8 – Kopi.JPG

 

DSC05871.JPG

Interessant kommentar 😁 Kommer til å lage ett nytt innlegg når for vite mer om tilstanden. Får eg klar signal fra børsemaker blir det å kjøpe inn dier, egnet krutt og kuler. Testing av presisjon osv. Forhåpentligvis er den god nok til å ta skyteprøven for hjort, og kanskje den blir med på jakt neste år. Må få trent en del med den først. Uansett om den er mulig å skyte med eller ikke forlater den hvertfall ikke mine hender. Da blir den montert på veggen hjemme. 

Link to comment
Share on other sites

Den er vanskelig å skyte med, lite inspirerende. Har prøvd et par, og skytemessig er det ikke akkurat drømmerifler. Jeg er ikke noen stor Mauser-fantast, men hadde jublet og høyt kasta Enfielden om det var det jeg hadde, og noen noen bød meg en Mauser. Den hadde glatt blitt bytta i en M1903, og der tror jeg jeg hadde holdt meg, om jeg nå måtte plages infanteririfler fra før VK1. Mosin har jeg ikke mye erfaring med, så kan ikke uttale meg, men Enfielden er og blir den siste jeg ville hatt...
Men at man skulle hatt alle, + en Krag, på veggen, jepp.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jeg har dem alle, og Lee Enfield er den mest klumpete av dem. Jeg vet at det kan øves inn teknikker for å skyte raskt med alle av dem, men den som krever mest trening er Lee Enfield. Mosin-Nagant er vel mest en videreutviklig av Lee Enfield, men kolben og ergometrien er definitivt bedre. Om 1903 er bedre enn M98 er jeg ikke sikker på, amerikanerne har ofte bedre sikter, men det er vel det eneste.

Link to comment
Share on other sites

Ei tohi varjata skrev (14 minutter siden):

Jeg ser virkelig ikke hvordan Mosin Nagant skal være en videreutvikling av Lee-Enfield?

Hvor kommer låskasse og magasinkonstruksjonene fra, mye stammer fra James Parish Lee og er tilpasset og viderutviklet av andre. Lee Enfield er etterfølgeren til Lee Metford som igjen er en kopi av J.P.Lee sin konstruksjon.

Link to comment
Share on other sites

Her har jeg enten oversett noe svært viktig, eller så skjønner jeg ikke helt hva du tenker på.

Kassene er jo ikke like - med åpen bakre bru på Mosin, og låsing fremme m roterende hode, i motsetnings til Lees lukkede bakre bru med låsing i bakkant og "flytende" hode.

Tilbringerfjæra (tre armer festet i to ledd, med en klo som biter rundt en kryssbolt) på Mosins interne enkeltradermagasin har lite til felles med Lees løse toraders boksmagasin med en flat bladfjør. 

 

Mosins kasse har mer til felles med Lebel (som Mosin jo studerte under utviklinga av sin rifle) og Mosins magasin er mye nærmere Mannlicher '88 enn Lees så vidt jeg kan huske og se.

 

Uansett; en slik her hadde jeg gjerne hatt i skapet!

A_sniper_from_%22C%22_Company,_5th_Batta

 

Ole

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Vaquero said:

 Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler:

De to øverste bildene: Legg merke til at britene krympet kula nede på halsen hvor kula hadde en krymperille som stikker dypere ned i hylsehalsen. Patronen helt til høyre er en Raufoss, den er krympet øverst i halsen på vanlig måte. Flyvåpenet i Norge hadde mitraljøser i .303 British og Raufoss produserte patroner i en kort periode. Tre bunnstempler er kjent fra RA 1927 - 1932 - 1934. Kommer du over de to første så må du ikke skyte dem, jeg mener en av dem er meget sjeldne, finner du et annet årstall er det en sensasjon. Bildene med soldatfiguren WW1 viser en rundneset kule produsert i India ved Dum Dum fabrikken i året 1914, spesielt eksemplar. 

DSC05867.JPG

Legg merke til krymperillens plassering på de tre til venstre, høyre er Raufoss 1934.

 

Med fare for å pisse i grøten til de anglofile; den måten å krympe på kommer jo av at de har dårlig kontroll over produksjonen. 

 

Hvis hylsene varierer i lengde og gods, eller settedybden det samme, er det vanskelig å få en fin rullekrymp. Istedenfor å ta jobben med å ikke produsere skrot har de heller krympet på en måte som kvester hylse og kule men er idiotsikker. 

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (2 timer siden):

Om 1903 er bedre enn M98 er jeg ikke sikker på, amerikanerne har ofte bedre sikter, men det er vel det eneste.

Ofte bedre stokk, bedre sikter, og generelt bedre gjennomført. Men her varierer jo Mausere noe sykt. Til ren skyting og treffsikkerhet nytter det ikke å konkurrere med en langkrag, dette har vi testet mange ganger.

 

K

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (32 minutter siden):

Til ren skyting og treffsikkerhet nytter det ikke å konkurrere med en langkrag, dette har vi testet mange ganger.

Nå får vi se etter hvert hvordan en "langmauser" m/1908 gjør det i 7x57 Mauser, men det tar vi Mausertråden. Jeg tror du har rett, en god skytter med langkrag M/1894 skal vøre en tøff konkurrent. Min Mas-36 har ikke sjans mot en m/1894. Når vi ser på videoen til pondoro over her, The mad minute, hvor mye bedre eller dårligere forutsetninger har en "Stangskytter" av den gamle kragskolen stått i dette med Krag? Etter det jeg har sett på forskjellig filmsnutter om "The mad minute" så har jeg inntrykk av at en norsk stangskytter skyter bedre? Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd eller er trent i teknikken. 

Edited by Vaquero
Link to comment
Share on other sites

Vaquero skrev (6 minutter siden):

Nå får vi se etter hvert hvordan en "langmauser" m/1908 gjør det i 7x57 Mauser, men det tar vi Mausertråden. Jeg tror du har rett, en god skytter med langkrag M/1894 skal vøre en tøff konkurrent.

Kragen sliter jo med omladinga. Uten sære DFS-løsninger er det plundrete i felt. På banen, med hurtiglader, kan ingen av de andre sammenlignes engang.

 

Vaquero skrev (6 minutter siden):

Når vi ser på videoen til pondoro over her, The mad minute, hvor mye bedre eller dårligere forutsetninger har en "Stangskytter" av den gamle kragskolen stått i dette med Krag?

Videoen er jo omtrent slow-motion. Jeg kan finne en skoleklasse med 14-åringer, og sikkert enda flere pensjonister, som skyter fortere med Krag enn han der klarer å røske det engelske sluttstykket att og fram...

 

K

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Hvor glatt er ladegrepet på K31? 

 

Til Mad Minute og Stang-skyting virker trikset å være minst mulig røsking og flytende bevegelser så man havner rett på nullpunkt og ikke trenger å sikte for neste skudd. 

 

Det er nok noe annet med grener der man står og skyter, men jeg tipper en boltmekanisme der hevarmsløftet går aksielt med siktelinjen kan være bedre enn en rettrekker som må dras ut av lås og mål. 

Link to comment
Share on other sites

boble skrev (13 minutter siden):

Hvor glatt er ladegrepet på K31? 

 

Til Mad Minute og Stang-skyting virker trikset å være minst mulig røsking og flytende bevegelser så man havner rett på nullpunkt og ikke trenger å sikte for neste skudd. 

Det store trikset er en mekanisme som ikke krever store krefter for å åpne, og en som ikke har store variasjoner i kraften som må brukes. "Glatt" ladegrep. Lee Enfield har alt annet. KJ er glatt. KJ er også lett å spenne - på bekostning av slagtid, men begge deler gjør at rifla får ligge i ro. Ladegreoet blir raskt, og man kan trekke av raskt.
Her kommer også avtrekket inn i bildet, og KJen vinner igjen, men muligens ved juks. Alle KJer jeg har prøvd har hatt helt OK avtrekk, mens originale M98 og andre ofte har forferdelige avtrekk. Sannsynligvis skyldes dette at KJene har vært lenger i hendene på skyttere, og avtrekkene er modifisert gjennom århundrene... Men jeg vet ikke.

 

De som vil sammenligne Mauser (M1893 "Spanish"/ 7x57) mot KJ (Springfield M1892, 30-40Krag) i praktisk bruk kan lese om slaget ved San Juan Hill, og diverse betraktninger omkring bruk av riflene.
Det går også an å bare hive seg ned og skyte.
 

boble skrev (13 minutter siden):

Det er nok noe annet med grener der man står og skyter, men jeg tipper en boltmekanisme der hevarmsløftet går aksielt med siktelinjen kan være bedre enn en rettrekker som må dras ut av lås og mål. 

Eller bare er lett og glatt. Slik: 

 

Alle rettrekkere jeg har prøvd, unntatt Fortner-rifla, krever så store krefter i repeteringen at det fullstendig ødelegger fordelen med rettlinjet bevegelse.

 

K

 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes dere kompliserer det altfor mye. Alle disse våpnene regner jeg med er dårligere enn moderne rifler på absolutt alle måter, så da må det være noe helt annet som avgjør. 

Det er for meg (jeg representerer Mannen I Gata) helt åpenbart hva som slår høyest, hardest og mest. 

Start med å lese "Lee Enfield" . Deretter leser dere det høyt så dere kan høre hvordan det høres ut. 

(Om dere da fortsatt ikke er overbevist kan dere gjøre det samme med de andre...) 

Link to comment
Share on other sites

boble skrev (6 minutter siden):

Jeg har stått på standplass og sett Jesper Nilsstua skyte 17 treff på 25 sekunder, og han er så rolig i bevegelsene at det ser nesten tregt ut. 

Og jeg har sett Inge Hvitås skyte 17 treff og stoppe - jeg var standplassleder, og tenkte "faen glemte jeg tida", men nei, det var nesten 5 sekunder igjen (til 25s)..

 

 

K

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

boble skrev (15 timer siden):

Hvor glatt er ladegrepet på K31? 

 

Til Mad Minute og Stang-skyting virker trikset å være minst mulig røsking og flytende bevegelser så man havner rett på nullpunkt og ikke trenger å sikte for neste skudd. 

 

Det er nok noe annet med grener der man står og skyter, men jeg tipper en boltmekanisme der hevarmsløftet går aksielt med siktelinjen kan være bedre enn en rettrekker som må dras ut av lås og mål. 

 

På de sveitsiske riflene er ladegrepsbevegelsen kortere på de gamle G/K11 fordi de har låsklakkene bak.

Selve ladegrepet er raskt og glatt nok men man får sluttstykket i panna.

Militæravtrekket, trykkpunkt, på min G11 var bedre enn avtrekket på min daværende STR utrolig nok.

Jeg har sett og prøvd en G11 i 6,5x55 til hjorteskyting hvor diopter og kinnstøtte var forhøyet slik at sluttstykket i bakre stilling gikk under kinnstøtta. Den var lynrask og veldig fin å skyte med.  Den hadde ikke vært avfyrt siden 50-tallet da jeg fikk prøve den.

Av moderne rettrekkere tror jeg Steel Action blir vrien og slå pga ergonometrien. En Steel Action short i nye KKC Duo likner mye på en Anschutz Fortner. Og, den leveres nå i 223.

 

KKC Duo Blaser R8. NYHET. | FINN.no

 

Edited by Torf
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...