Reelle ettersøk

[Melvin]

Tenkte jeg kunne opprette en tråd som omhandlet reelle ettersøk. Så kanskje vi kan lære litt av hverandre. Gøy om andre også bidrar med sine historier, bilder og erfaringer.

 

På lørdagskvelden ringte telefonene. Nabo jaktlaget til en kompis hadde skutt på et rådyr.

Skuddet hadde vist truffet bogen, men gått litt for lavt. Dratt igjennom bogen uten at det hadde truffet noe vitale deler. Høyre beinet var tydelig skadet og det slepte beinet etter seg. De hadde funnet en del blod. Men dyret var ikke så skadet at det ville legge seg ned i sårleiet. De hadde først prøvd med en hund uten at den ville. Så hadde de sporet etter med en ny en. Som de senere hadde slipt. Flere poster hadde sett dyret uten og få tak på det.

Takket være astroen viste de hvor bikja hadde sluppet. De hadde skutt på det på formidagen og hadde jobbet hele dagen med å finne deg igjen.

 

Ja ja, tenkte jeg. Med litt sporsnø og litt flaks finner vi det kanskje igjen. Så jeg sa at jeg kunne prøve. Strek i regninga var at det begynte og snø om natta, og det snødde helt til jeg troppet opp med basseten dagen etter.

Heldigvis noen som hadde sett dyret ute på en åker kvelden før. Liggeplassen viste blod og sporene indikerte at det var beinskadd. Slepespor. Så jeg begynte der. Når vi begynte å spore var sporene 17-15 timer gamle. Siden den var blod i det tenkte jeg at det ikke skulle bli så vanskelig for bikja.

 

Bikja tok sporet og fulgte det til en bekk som lå i ei steinrøys. Sleit litt med og finne igjen sporet på andre siden. Men etter litt runding var vi på sporet igjen. Fulgte det igjennom en hage over to store åkrer og inn i en heste og saue inngjering. I perioder var det ikke noe blod i sporet. Men med gjevne mellomrom fant vi liggeplasser med blod i. Så fikk bekreftelser på at vi var på riktig spor. Det som overasket meg. Var at et rådyr med den skaden og alt det blodet vi fant, ikke hadde gått i skikkelig sårleie og fått sårfeber og stivnet i løpet av natta. Og veivalget var ikke typisk for et skadet dyr. Bare holdt seg på åpne områder. Ikke noe særlig inni tettene. Mye ute på jorene. Og sporen tydet på at det hadde holdt godt fart.

 

I område ved saue og heste inngjæring gikk bikja på et tap vi sleit med og utrede.

Men en av postene hadde funnet en liggeplas med blod og PELS som han mente ikke var der dagen før. Så jeg tok sjansen, slapp inn sporet i inngjæringen og gikk bort til den "nye" liggeplassen. Der fant vi noen skikkelig solide pels dotter og en del blod. Skjønte ikke hvorfor det pluttselig ble pels i sporet.

Bikja sleit litt med og følge sporet, men vi fant etterhvert ut av det og sporte videre. I sporet fant vi mere og mere hår dotter. Etterhvert økte blodmengden også. Og tilsutt fant vi rådyret midt ute på et jorde.

 

 

Da gikk det plutselig opp et par lys for meg. Reven har vært på sporet av dette dyret. På første liggeplassen var det et revespor. Men siden det hadde snød. Var det vanskelig å avgjøre om det var ferskt eller ikke. Alle sporene var "gamle". Vi gikk bare etter det som det var blod i. Men det var nok det som gjorde at det hadde gått så langt og at det hadde valgt de åpne jordene i stede for å hjemme seg inn i tettene. Synes bikja sleit mer enn jag hadde trodd på et spor som var 17 timer gammelt. Men det er vel kanskje snøfallet sin skyld. Det var litt blaut isete snø. Er vel ikke helt idielt for vitringen.

 

Men vi fant dyret igjen etter 4 timer og gutta var glade selv om det var uspiselig.

[Petit]

Godt jobbet Melvin

Jeg opplevde noe av det samme forige år med en av mine basseter

 

Vilt nemnda ringte om jeg kunne bli med på ettersøk etter et rådyr som hadde vert i kamp med en rev. Vedkommende som ringte bor på en gård i utkanten av et byggefelt og våknet utpå morgen kvisten av bråk ute på altanen. Når de kikker ut, får de se en rev og et rådyr som sloss oppe på altanen før de løper av gårde. De ser da at det ene bakbenet henger å slenger på rådyret. Når lyset kommer så sjekker de rundt området litt og finner blod etter rådyret, men finner ikke dyret. De kontakter da vilt nemnda.

 

Arne fra viltnemda og jeg møtes på gården og velger å sjekke litt rundt med Ygra. Vi finner blod spor og Ygra blir ivrig. Tar ikke så lang tid i sporet, før hun markerer tydelig på over vær at det er godlukt i luften. Vi velger da å følge på henne. Vi går opp en liten skråning, over et lite jorde mot noe tett løv kratt. Jeg har ikke våpen da jeg syntes det er enklere å bare konsentrere seg om hunden. Arne er skytter og går litt utpå høyre side av meg når vi nærmer oss tetta foran oss. Ygra går selvfølgelig inn i det tetteste krattet og tråkker nesten på dyret som har lagt seg til under en liten gran busk. Dyret skvetter opp, vi ser fort at det er hardt skadd. Arne får ikke skutt da det er altfor tett. Jeg prøver å roe ned Ygra, mens Arne følger etter dyret. Det er snø og skare som vi går igjennom og det bråker som fy. Om litt gir Arne meg beskjed om at dyret er på vei tilbake, han har kommet innpå flere ganger men det er for tett til at han fikk skutt. Der ser jeg dyret i skråningen ovenfor meg, ca 50 m unna. Skal til å gi Arne beskjed, da han skyter. (Arne så meg klart å viste at han hadde klar skudd linje ) Dyret detter og Ygra blir helt vill. Jeg slipper henne og hun loser opp til dyret og begynner å buste det, har aldri sett henne så hissig til å buste

 

Det viser seg å være et lite bukke kje som antagelig først har blitt truffet av toget ( toglinja er bare noen hundre meter unna) eller blitt truffet av en bil, også møtt på "Mikkel" etterpå. "Mikkel" har da sikker prøvd seg siden det var såpass hardt skadd men ikke klart å ta livet av det. En noe spesiell opplevelse var det nok for de som våknet av lydene til kampen mellom Mikkel og kjeet.......

 

Godt var det at vi lykkes å få felt det og spart det for mer lidelser

M

[Jibrag]

Det som overasket meg. Var at et rådyr med den skaden og alt det blodet vi fant, ikke hadde gått i skikkelig sårleie og fått sårfeber og stivnet i løpet av natta.

 

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

[Melvin]

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

 

Er klar over det ved reint beinskudd. Men her satt skuddet i bogen. Men for lavt til å ta vitale deler. Pluss at det var mye blod.

 

Gikk etter en beinskutt elg i fjor. Skutt i høyre frambein, litt over kneet. Den fant jeg igjen morran etter. Død. Blødd i hjel.

[Johan Møkkerbakken]

Har hatt fire ettersøk på elg og rådyr som har hatt frambeinsskade i høst. Alle har gått i sårleie, men har blitt støkket lett. Alle har måttet bite i gresset. Venter en ikke tilstrekkelig lenge nok går de bare unna og da kan en regne med en dryg marsj. Bestandig en fordel om en kan slippe hund og at den enten stiller eller tar dyret.

[Jeger88]

Var ute på rådyrjakt for 14 dager siden, såg fæler etter 3 rådyr, så var temmelig sikker på at det ble los, bikkja drev å nystet opp fælene, da jeg kommer over ett fjerde spor, er mye snø hjemme, og utifra sporene så jeg tydelig at her var det noe som ikke stemte, dyret slepte det ene beinet etter seg, så forsto at dette var skadd. Fikk tak i bikkja for å prøve på det skadde dyret. Jakter relativt nære E6, så tenkte kanskje det kunne være påkjørt. det som skjedde var at bikkja kom til meg, men jeg fikk ikke koblet han føre han fant sporet, han dro etter, og det ble los. så dyret 2 ganger, men utenfor hagle hold. skjønte fort at dyret ikke var friskt, siden bikkja lå kun 30 m bak. Men, når dyret kom inn i grov skogen, der det var mindre snø, tok bikkja igjen dyret, og tok seg av saken selv. når jeg kom frem til dyret, satt bikkja i strupen på det, og han slapp ikke før dyret var dødt.

 

Kan vel egentlig ikke kalle dette for et ettersøk, men fikk dyret, som garantert hadde gått en sikker død i møte, da det var påkjørt.

[superglue]

Bestandig en fordel om en kan slippe hund og at den enten stiller eller tar dyret.

 

Selvsagt. Ett ettersök uten en sån hund er alltid mye vanskeligere. Synd at hunder som tar hjort og rådyr ikke er lovlig i Norge bare.

[Johan Møkkerbakken]

At vi ikke har tradisjon for dette betyr ikke at det er forbudt.

 

Selvsagt. Ett ettersök uten en sån hund er alltid mye vanskeligere. Synd at hunder som tar hjort og rådyr ikke er lovlig i Norge bare.

[General Custer]

Hadde et ettersøk for fjorten dager siden, beinskudd, rådyr, skutt akkurat i leddet mellom bog/legg.

Venta en halv time, spora 400 meter før vi støkkte dyret, vi synes det sprang så lett at vi slapp bikkja,hadde vel los i ca 2 km før losen ble stående på ett sted, dyret hadde lagt seg ned og jeg fikk skutt det i nakken.

Venta nok ikke lenge nok før jeg begynte sporinga, viste seg ved partering at det hadde gått en splint av kula opp bogen og i gjennom sidebeina på dyret.

[Jibrag]

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

 

Er klar over det ved reint beinskudd. Men her satt skuddet i bogen. Men for lavt til å ta vitale deler. Pluss at det var mye blod.

 

Gikk etter en beinskutt elg i fjor. Skutt i høyre frambein, litt over kneet. Den fant jeg igjen morran etter. Død. Blødd i hjel.

 

Som en liten avsporing (eller kanskje ikke?) skjøt jeg i hine hårde dager på en rev, som kasta akkurat når jeg dro i vei. Spora etter, og fant den etter 50 meter, stein død. Skuddet hadde gått gjennom kneleddet på bakbeinet...

 

Pulsåreblødninger går raskt...

[krone]

Har hatt fire ettersøk på elg og rådyr som har hatt frambeinsskade i høst. Alle har gått i sårleie, men har blitt støkket lett. Alle har måttet bite i gresset. Venter en ikke tilstrekkelig lenge nok går de bare unna og da kan en regne med en dryg marsj. Bestandig en fordel om en kan slippe hund og at den enten stiller eller tar dyret.

 

Hvor lenge mener du/dere at man bør vente?

 

Gjennomførte et ettersøk på elg med i stykker skutt bogblad i høst. Skuddet ble avfyrt litt bakfra og hadde dermed ikke gått inn i vitale organer. Dyret ble først skremt av en driver ca en time etter skudd. Deretter ventet vi en til to timer før ettersøket startet.

 

Selv etter så lang tid gikk elgen bare unna og den hadde full kontroll på ettersøksekvipasjen. Til slutt slapp vi elghunden slik at det ble stålos. Kom da innpå og fikk skutt.

 

Jeg har en Basset som er godkjent ettersøkshund. Jeg vil påstå at på denne typen ettersøk kun er elghunder som er brukbare.

(Tøff innrømmelse for en Basset eier )

[Johan Møkkerbakken]

Dyrene kan gå unna med en beinskade, selv om man venter aldri så lenge. Dette må man vurdere ut i fra hva jegeren forteller om skuddet og hva man finner på skuddplassen. Generelt vil jeg mene at det er greit å vente alt fra 1,5 t- 4t, avhengig av hvor lenge det er til det blir mørkt. Hvis dyret er påskutt i skumringen, ville jeg ventet til morgenen etter.

[Jibrag]

Har vært med på ettersøk etter påkjørt elgku i halvmeterdyp snø. Kua ble påkjørt fredags kveld, det ble gått ettersøk (uten hund) hele lørdag og hele søndag. Mandag ble jeg bedt om å være med for å postere. Midt utpå dagen gikk sporeren seg innpå dyret, og fikk felt det med et helt magasin i tett granskog. Knekt forbein, stort sett ingen andre (alvorlige) skader.

 

Med en løshund hadde det sannsynligvis vært over i løpet av den første timen...

 

Her oppe er det ikke tradisjon for å bruke løshund på ettersøk. Noe jeg mener er helt feil.

[Ladden]

Har hatt fire ettersøk på elg og rådyr som har hatt frambeinsskade i høst. Alle har gått i sårleie, men har blitt støkket lett. Alle har måttet bite i gresset. Venter en ikke tilstrekkelig lenge nok går de bare unna og da kan en regne med en dryg marsj. Bestandig en fordel om en kan slippe hund og at den enten stiller eller tar dyret.

 

Hvor lenge mener du/dere at man bør vente?

 

Gjennomførte et ettersøk på elg med i stykker skutt bogblad i høst. Skuddet ble avfyrt litt bakfra og hadde dermed ikke gått inn i vitale organer. Dyret ble først skremt av en driver ca en time etter skudd. Deretter ventet vi en til to timer før ettersøket startet.

 

Selv etter så lang tid gikk elgen bare unna og den hadde full kontroll på ettersøksekvipasjen. Til slutt slapp vi elghunden slik at det ble stålos. Kom da innpå og fikk skutt.

 

Jeg har en Basset som er godkjent ettersøkshund. Jeg vil påstå at på denne typen ettersøk kun er elghunder som er brukbare.

(Tøff innrømmelse for en Basset eier )

 

Jeg er HELT enig. Mulig endel schweisshundførere ikke er det . Men vi snakker om dyrs lidelser her og da MÅ vi bruke sunn fornuft.

[Melvin]

 

Selv etter så lang tid gikk elgen bare unna og den hadde full kontroll på ettersøksekvipasjen. Til slutt slapp vi elghunden slik at det ble stålos. Kom da innpå og fikk skutt.

 

Jeg har en Basset som er godkjent ettersøkshund. Jeg vil påstå at på denne typen ettersøk kun er elghunder som er brukbare.

 

Men hva skjer om bikja ikke får æljen til og stå, og den bare tar strake veien? Da får man vel et problem med å finne igjen det riktige dyret. Spesielt på barmark?

[Ladden]

 

Selv etter så lang tid gikk elgen bare unna og den hadde full kontroll på ettersøksekvipasjen. Til slutt slapp vi elghunden slik at det ble stålos. Kom da innpå og fikk skutt.

 

Jeg har en Basset som er godkjent ettersøkshund. Jeg vil påstå at på denne typen ettersøk kun er elghunder som er brukbare.

 

Men hva skjer om bikja ikke får æljen til og stå, og den bare tar strake veien? Da får man vel et problem med å finne igjen det riktige dyret. Spesielt på barmark?

 

Hvis man ikke har poster under ettersøket så må man bare la hunden henge på. Elgen stopper etterhvert nesten uavhengig av skade. Kommer hunden tilbake får man spore videre der det sist var kontakt og slippe på nytt etterhvert. Ingen ettersøk er like og man må ta vurderinger underveis på hvor lenge man skal spore og når man skal slippe.

 

Vi hadde et ettersøk i høst på ei elgku med avskutt frembein. Kua gikk hele tiden avgårde rett utenfor synshold nå vi sporet i band. Flere sårleier fortalte det. Hunden ble sluppet, og det ble en kort ganglos før ho ble skutt av en post vi dirigerte på plass ved hjelp av Astroen.

[Ranger]

Hva med rådyr? Kan man praktisere å slippe på bikkja etter de i en lignende situasjon/skade?

[Swift]

Dreveren min er godkjent og for noen uker siden ringte noen naboer som trengte hjelp med et påskutt rådyr. All erfaring er god erfaring så jeg snudde litt på planene og meldte oss til tjeneste.

Dyret var offer for et lavt bogskudd som hadde fart ille med det ene frambeinet. Sammen med dyret gikk det nå en rev og ventet på et måltid. Om sporingen er det ikke så mye å si annet enn at hunden jobbet bra og vi hadde brukbar kontroll med situasjonen. Det lå litt snø her og der så blodspor bekreftet at vi var på rett spor bokstavlig talt. Etter en stund kom vi til et sårleie og hunden begynte på det nærmeste å jage i sporselen. Da pleier vi å være veldig nære... Jeg informerte postene og fortsatte. Etter noen hundre meter med en meget ivrig og kvinkende drever (greier ikke å få han til å spore lydløst når det er for ferskt) oppdaget jeg dyret liggende ved siden av sporet.

Jeg gikk uten våpen og hadde valgt å bruke de to andre som poster. Raskt drar jeg hunden til side og surrer han fast i noe kjerr, før jeg tar kniven og gjør meg klar til å avslutte dette. Da var dyret borte. Vel, ikke annet å gjøre enn å fortsette. 50 meter senere får jeg se dyret bevege seg foran oss. Jeg stopper og får tak i en av postene til å gå sammen med oss. Etter ytterligere 100 meter oppdager jeg dyret liggende ca 50 meter foran oss. Jeg signaliserer til skytter som kommer seg i posisjon og avslutter det hele.

Da vi kom fram til dyret ser jeg at det blør fra "speilet" og spør om han skjøt det bakfra. Neida, skuddet satt der det skulle, men reven hadde vært bortpå og forsynt seg mens dyret enda var i live. Reven ble i samme stund skutt av den andre posten som ikke kunne skjønne hvordan en rev kunne bli blodig i bartene av å bli skutt med hagle i bogen...

At naturen er tøff visste jeg, men at den var så tøff var en tankevekker. En rev som småspiser på en stor bukk mens dyret blir sporet og poster finnes i nærområdet, en dristig manøver av Mikkel...

[Melvin]

Hva med rådyr? Kan man praktisere å slippe på bikkja etter de i en lignende situasjon/skade?

 

Tror jeg hadde aventet det, og brukt det som siste utvei. Spesielt hvis man ikke bruker astro. Man skal kjenne bikja godt i såfall. Har man astro er det litt lettere og gå tilbake der bikja slapp og leite videre. I våre sydeliger naboland bruker to sett med hunder på ettersøk etter mindre vilt, gjerne samtidig. Sporhund og hetshund. Hetshund pleier som regel å være f.eks vorsther. I det de kommer inn på dyret, men ikke kommer til skudd. Slipper de hetshunden. Og den fikser gjerne resten. Eller holder fast til føreren kommer.

 

At naturen er tøff visste jeg, men at den var så tøff var en tankevekker. En rev som småspiser på en stor bukk mens dyret blir sporet og poster finnes i nærområdet, en dristig manøver av Mikkel...

 

Et ettersøk som du kommer til å huske en stund Swift.

Bilder???

Konge du fikk tatt reven i samme slengen. Det er mest sansynlig det som har skjedd med det dyret jeg gikk etter også. Det lå solide pelsdotter i sporet. Fra jeg fant det første gangen til der dyret lå må det ha vært i hverrtfall 600 meter. Men jeg skjønner ikke hvordan dere tør å gå uten børse. Har allti med meg våpen. Selv om det er skytter med.

[Egil]

Har øst laika til ettersøk på elg, jeg pleier å slippe hunden på sporet.

Han gir seg aldri om dyret er skadet, og er det det blir det stålos.

Det fine da er at en får se dyret å studere om avliving er nødvendig, det har hendt flere ganger jeg har friskmeldt påkjørt elg etter fin stålos.

Er det synlig skade avliver jeg selvsagt, og er jeg i tvil smeller det vanligvis uansett, elgen er ikke ytryddningstrua...

[superglue]

At vi ikke har tradisjon for dette betyr ikke at det er forbudt.

 

Selvsagt. Ett ettersök uten en sån hund er alltid mye vanskeligere. Synd at hunder som tar hjort og rådyr ikke er lovlig i Norge bare.

 

 

Sånn har nå jeg forstått det, men jeg kan jo ta feil. Er ikke et stort problem for meg da jeg ikke bor i Norge lenger, men i vårt kjäre naboland i öst og her er alt lov både "hetshund" lys og bil. Ihvertfall så lenge du er på ettersök.

[jaktlykke]

Dette har vel vært diskutert her inne før...? Jeg kan aldri tenke meg at jeg lovlig kan slippe bikkja mi for å avlive en hjort eller et rådyr (stabijhoun er min rase).

[Dunkerante]

Det som overasket meg. Var at et rådyr med den skaden og alt det blodet vi fant, ikke hadde gått i skikkelig sårleie og fått sårfeber og stivnet i løpet av natta.

 

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

 

I siste Jakt og Fiske er det en interessant artikkel av Jon M Arnemo og Sigbjørn Stokke. Der forsøker de å avlive mange myter omkring skuddeffekter på storvilt. Blant annet avlives myter som "sjokkeffekt", "sårfeber" og "tomrommet"

Dette er pensum for alle jegere, og skrevet av to karer som har peiling både på jakt, fysiologi, ballistikk, og skuddskader.

[Ladden]

Hva med rådyr? Kan man praktisere å slippe på bikkja etter de i en lignende situasjon/skade?

 

Vil tro påskutt rådyr med 3 bein vil dra ut uten at jeg vet det i det hele tatt. En rådyrhund jager jo dyret, og stopper det ikke. Selv om jeg har lest de som påstår at hunden deres stiller rådyr for de som vil tro det.

 

Jeg ville ikke sluppet hunden på ettersøk på rådyr før det omtrent var "frisktmeldt" så det kunne blitt en ny jakt.

 

Angående hetshund så fortalte tre profesjonelle ettersøksjegere fra Sverige og Danmark på et ettersøksseminar på Honne i fjor at hetshund kun blir brukt i 1 av 10 tilfeller. Det er ekstremt viktig at en hetshund får tak i dyret på første forsøk hvis ikke kan situasjonen være spolert.

[Ladden]

 

I siste Jakt og Fiske er det en interessant artikkel av Jon M Arnemo og Sigbjørn Stokke. Der forsøker de å avlive mange myter omkring skuddeffekter på storvilt. Blant annet avlives myter som "sjokkeffekt", "sårfeber" og "tomrommet"

Dette er pensum for alle jegere, og skrevet av to karer som har peiling både på jakt, fysiologi, ballistikk, og skuddskader.

 

Begrepet sårfeber er nok ikke riktig å bruke nei, men dyret kan legge seg ned i smerte eller pga mekaniske og/eller fysiologiske "skavanker". De kan legge seg i sårleie og "stivne" til, men feberen kommer ikke med det første.

 

Så om vi kaller det sårfeber eller whatever er jo ingen big deal.

[General Custer]

Har liten erfaring med skadeskyting selv Har vært forskånet for det med unntak av tre ganger, de tre gangene har dyret lagt seg ned innen 400meter, tre forskjellige skader, vomskudd, bogskudd og avskutt bein.

Når jeg snakker med andre er det nesten uten unntak det samme jeg blir fortalt, dyret legger seg raskt ned, venter man da har mann nok mye større sjanse for å komme på hold å få avlivet dyret enn hvis man går rett på.

 

Det er jo det skriften sier også, vent 1-2 timer før mann begynner sporinga.

[superglue]

Angående hetshund så fortalte tre profesjonelle ettersøksjegere fra Sverige og Danmark på et ettersøksseminar på Honne i fjor at hetshund kun blir brukt i 1 av 10 tilfeller. Det er ekstremt viktig at en hetshund får tak i dyret på første forsøk hvis ikke kan situasjonen være spolert.

 

 

Men i de 10-15% av ettersöka så er det nesten umulig å klare ettersöket uten.

Hadde jeg ikke hatt en hund som tok rådyr så hadde jeg hatt mye lavere oppklaringsprosent på mine ettersök ihvertfall.

Nå er jo ikke jeg noen ekspert da jeg bare går c:a 30 ettersök om året.

[Guttapåskauen]

Jeg vet ikke hva paragrafene sier om løs ettersøkshund, men jeg tror hovedårsaken til at det ikke er vanlig i Norge er at vi er en "elgjakt nasjon". Vi kan ikke forlange av en hund å avlive en elg, derfor er tradisjonellt alle våre etterøkshunder i bånd.

 

En løs ettersøkshund er selvsagt gull verdt på rådyr. Bedre service kan knappest et skadeskutt rådyr forlange, men vi må være sikre på at hunden søker strupebitt. Jegeren er også avhengig av at hunden rapporterer på en eller annen måte.

 

En annen form for løs ettersøkshund er hunder som nærmest fungerer som knallapportører på rådyr. Noen bruker en slik hund på hagleposter der man slipper på hunden umiddelbart etter skuddet, dersom det skulle være nødvendig.

[Melvin]

Selv moderering.

Skjønner ikke hvorfor det er så mye som ikke er lov i Norge. I utgangspunktet er det jo viltet lidelser vi skal prøve og gjøre så kort som mulig.

[Ranger]

Hva med rådyr? Kan man praktisere å slippe på bikkja etter de i en lignende situasjon/skade?

 

Vil tro påskutt rådyr med 3 bein vil dra ut uten at jeg vet det i det hele tatt. En rådyrhund jager jo dyret, og stopper det ikke. Selv om jeg har lest de som påstår at hunden deres stiller rådyr for de som vil tro det.

 

Jeg ville ikke sluppet hunden på ettersøk på rådyr før det omtrent var "frisktmeldt" så det kunne blitt en ny jakt.

 

Takk for svar, synes det høres fornuftig ut. Vi hadde en situasjon med et rådyr på tre bein, spora da med bikkje i sele og line. Fant det etter 2 timer (tar tid å åle på magen gjennom granskogen her ute ), dyret hadde stoppet opp flere ganger men ikke lagt seg ned før det var kommet ca en kilometer avgårde.

 

Det var da såpass redusert at det gikk greit å avlive dyret der det lå.

 

Hva sier egentlig reglementet om bruk av egen hund i eget jaktlag til iallfall et første ettersøk, selv om den ikke har blodsporbevis eller er godkjent ettersøkshund? I de fleste tilfeller finner man jo dyret etter kort tid med egen hund, heller det enn å kaste bort tid (i første omgang) på å vente på ettersøksekvipasje?

[Ladden]

 

Hva sier egentlig reglementet om bruk av egen hund i eget jaktlag til iallfall et første ettersøk, selv om den ikke har blodsporbevis eller er godkjent ettersøkshund? I de fleste tilfeller finner man jo dyret etter kort tid med egen hund, heller det enn å kaste bort tid (i første omgang) på å vente på ettersøksekvipasje?

 

Har aldri sluppet hund på 3-beins rådyr, men siden dyrene ofte drar ut på langtur med hund når de blir var en post så vil jeg tro det samme når de blir påført et skadeskudd.

 

Loven sier tydelig at du skal ha skriftlig avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund som skal stille maks 4 timer etter påskytning. Om du velger å bruke din egen hund før den tid er en vurdering du må ta selv. Finner du ikke dyret har du vanskeligjort jobben for den godkjente ettersøkshunden betraktelig.

[Ranger]

Skjønner. Har ikke hatt mange ettersøk i mitt jaktlag, har som oftest dreid seg om dyr som ruser ut og stuper i skogen eller andre utilgjengelige steder. Noen steder er det jo nok at et lungeskutt dyr løper 100-200 m så er de vriene å finne.

 

Har alltid skriftlig avtale med ettersøksekvipasje når jeg jakter, det skal man jo ha.

[Sauer 6,5x55]

 

Har aldri sluppet hund på 3-beins rådyr, men siden dyrene ofte drar ut på langtur med hund når de blir var en post så vil jeg tro det samme når de blir påført et skadeskudd.

 

Loven sier tydelig at du skal ha skriftlig avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund som skal stille maks 4 timer etter påskytning. Om du velger å bruke din egen hund før den tid er en vurdering du må ta selv. Finner du ikke dyret har du vanskeligjort jobben for den godkjente ettersøkshunden betraktelig.

 

Min erfaring er at skadeskutte dyr ikke drar på langtur i los, som regel går de i tetta og turer i svært små ringer, men det finnes selvølgelig unntak.

[Ranger]

Hmm... Hvordan klarte du å sitere meg på det ladden har skrevet? Men forøvrig er jeg jo enig!

[Ladden]

 

Har aldri sluppet hund på 3-beins rådyr, men siden dyrene ofte drar ut på langtur med hund når de blir var en post så vil jeg tro det samme når de blir påført et skadeskudd.

 

Loven sier tydelig at du skal ha skriftlig avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund som skal stille maks 4 timer etter påskytning. Om du velger å bruke din egen hund før den tid er en vurdering du må ta selv. Finner du ikke dyret har du vanskeligjort jobben for den godkjente ettersøkshunden betraktelig.

 

Min erfaring er at skadeskutte dyr ikke drar på langtur i los, som regel går de i tetta og turer i svært små ringer, men det finnes selvølgelig unntak.

 

Trebeinte rådyr også?

[Johan Møkkerbakken]

Hva sier egentlig reglementet om bruk av egen hund i eget jaktlag til iallfall et første ettersøk, selv om den ikke har blodsporbevis eller er godkjent ettersøkshund? I de fleste tilfeller finner man jo dyret etter kort tid med egen hund, heller det enn å kaste bort tid (i første omgang) på å vente på ettersøksekvipasje?

 

Noe sier meg at du/dere har et problem den dagen viltnemd/ettersøksring har sett seg lei på praksisen. Da er det liten hjelp i regelverket. Hvis hunden brukes slik du beskriver, må det jo være en enkelt å få den godkjent som ettersøkshund og da har du/dere ditt på det tørre.

 

Jeg ville ikke sluppet hunden på ettersøk på rådyr før det omtrent var "frisktmeldt" så det kunne blitt en ny jakt.

 

Selv vil jeg ofte prøve å slippe for at ettersøket gå så fort som mulig, spesielt ved beinskade. Dog ikke uten at jeg har ventet 2-4t før jeg starter ettersøket og sporet så lenge at hunden har "festet" sporet, samt at jeg har et "varmt" sårleie. Hvis hunden ikke tar eller stiller dyret, sporer vi videre i line til ny mulighet oppstår. Det optimale ettersøket er der en greier å snike seg innpå dyret uten at det merker at noen er på sporet av det og får avlivet det med et kontrollert skudd i første sårleie uten å stresse dyret unødvendig, men alle vet hvor vanskelig dette er.

[Ranger]

Noe sier meg at du/dere har et problem den dagen viltnemd/ettersøksring har sett seg lei på praksisen. Da er det liten hjelp i regelverket. Hvis hunden brukes slik du beskriver, må det jo være en enkelt å få den godkjent som ettersøkshund og da har du/dere ditt på det tørre.

 

Nå var dette et hypotetisk spørsmål da, jeg beskrev ikke en praksis jeg eller jaktlaget forøvrig bedriver. Jeg mener det er et plausibelt spørsmål av relevans for de fleste som jakter med hund å få svar på.

Men ja, en gang sporet vi med egen hund på et rådyr vi visste ikke var godt truffet. På nysnø med tydelige blodspor (hunden var stort sett overflødig, mest for treningens skyld). Dyret ble funnet etter 2 timer i samme øyeblikk som vi var i ferd med å kontakte ettersøksekvipasje. Vi har aldri hatt behov for ettersøkshund, så praksisen vår har vært god vil jeg si.

 

Håper dette gjorde det litt klarere...

[Jibrag]

Har aldri sluppet hund på 3-beins rådyr, men siden dyrene ofte drar ut på langtur med hund når de blir var en post så vil jeg tro det samme når de blir påført et skadeskudd.

 

Ikke alltid at postene rekker fram til skuddplassen før hunden, så jeg har vært borti noen tilfeller med los på påskutt dyr de siste 15 åra. Adferden til dyret varierer noe enormt fra gang til gang. Et skudd trenger ikke å støkke dyret, så lenge skytteren ikke har røpet seg for dyret. De fleste gangene blir det selvsagt stopp en knapp hundremeter inni kanten fra posten, fordi dyret bare har rusa ut. Dyr som er hardt skadd og fysisk ikke klarer å legge på lengden begynner stort sett å ture trangt. Som regel blir det hundefører som må gå seg innpå slike, hvis de ikke tilfeldigvis smetter innpå en post.

 

Har også vært borti tilfeller med helt marginale treff der dyret bare har fortsatt å ture som det gjorde før påskytinga. Har enda til gode å miste et skadeskutt dyr på grunn av at vi har hatt los på det. Har heller aldri opplevd at mine drevere har tatt dyr.

 

Vi har ettersøksekvipasjen i laget, og bruker denne hvis det blir nødvendig, så det er ikke slik at vi slipper hund for å unngå å måtte bruke ettersøkshund.

 

Nå er det vel slik at enkelte mener vi skal bruke ettersøksekvipasjen slavisk hvis vi har skutt på/etter dyr som ikke har falt på skuddstedet (det var bl.a en lengre diskusjon om dette på sluttstykket). Her er jeg nok mer på linje med Ranger - at et erfarent jaktlag faktisk kan gjøre vurderinger om man er i stand til å gjennomføre ettersøket mer effektivt på andre måter. Blant annet vil jeg absolutt foretrekke å gå uten hund på fersk nysnø. Og i tett snødrev setter ikke jeg meg ned og venter 1-2 timer på at spora skal snø igjen. Da venter jeg maks 10 min, sørger for at postene er på plass, og sniker etter dyret.

 

Med dagens teknologi (les: Astro) har man forsåvidt også en ekstra sikkerhet i forhold til om hunden slipper dyret.

[Sauer 6,5x55]

Hmm... Hvordan klarte du å sitere meg på det ladden har skrevet? Men forøvrig er jeg jo enig!

 

 

Ikke sikker på hvordan jeg fikk det til

 

Svar til Ladden, gjelder også rådyr på 3 ben, hvis det er treff i bakben har jeg opplevd at hunden tar dyret, det kommer ikke langt avsted med. Treff i forben løper de lettere med men vil som regel gå ut ett stykke for å ture i små ringer i tetta, plantefelt etc. Det er ihverfall mine erfaringer fra de terreng vi jakter i.

[Johan Møkkerbakken]

Håper dette gjorde det litt klarere...

 

Joda, men spørsmålet gjenstår. Hvorfor får dere ikke deres egen hund godkjent som ettersøkshund når den klarte å spore i to timer på et skadeskutt dyr. Om det er snø eller ikke er mest til hjelp for oss mennesker som bruker synet. Hundene stoler på nesen sin selv om det er snø. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd flere tapsfrie drev på snø enn på barmark, så jeg tror ikke hundene støtter seg all verden til det de ser.

[krone]

Er i prinsippet enig med Møllerbakken!

 

Men en ting er å spore etter dyr med en jakthund. En annen ting er å spore på griseblod fra REMA!

 

Når hunden følger spor så er det nettopp det den gjør. Det er ikke sikkert at den er så opptatt av selve blodsporet.

 

Men det er lettere å få godkjent hunden i eget tereng. Men nå husker jeg ikke disse reglene i farta!

[Melvin]

Men det er lettere å få godkjent hunden i eget tereng. Men nå husker jeg ikke disse reglene i farta!

 

For å kunne bruke bikja som ettersøkshund i egent lag må man gå fersksporprøve. Det er jo noe alle jakthunder burde greie.

 

Men ved å ta snarveien er det mulighet for at du sliter med å få bikja til å følge gamle spor og innteressen til å følge blodet i sporet. Jo eldre vitringen av dyret er, jo bedre lukter blodet er i sporet. P.g.a at det ligger og råtner i sporet.

 

Ragner, blodspor trening er en kjempe fin båndtvangs aktivitet. Og det er ikke noe problem og få godkjent bikja.

[Johan Møkkerbakken]

For å få hunden godkjent for eget vald gjelder følgende regler:

 

http://www.dirnat.no/content.ap?thisId= ... v%20ettersøkshund%20på%20eige%20og%20tilstøytande%20jaktfelt

 

"Unntak for bruk av ettersøkshund på eige og tilstøytande jaktfelt

 

Jeger og jaktlag som har lågbeint drivande hund av rasen dachs, basset, drever eller beagle, kan få hunden godkjend som ettersøkshund på hjort og rådyr på eige og, etter skriftleg avtale, tilstøytande jaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hunden er jaktpremiert etter jaktprøvereglar som er fastsette av Norsk Kennel Klub, og som er godkjende av direktoratet. For lågbeinte drivande hundar må prøva vere gjord med rådyr eller hjort som drevdyr, og hunden må i tillegg ha bestått fersksporprøve etter instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund.

 

Jeger eller jaktlag som har hund av rasar som tilhøyrer Norske Elghundklubbers Forbund, kan få hunden godkjend som ettersøkshund på elg og hjort til bruk på eige og, etter skriftleg avtale, tilstøytande jaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hunden er jaktpremiert etter jaktprøvereglar som er fastsette av Norsk Kennel Klub, og som er godkjende av direktoratet.

 

Jeger eller jaktlag som har hund av rasane bayersk viltsporhund, hannoveransk viltsporhund og alpin dachsbracke som tilhører Schweisshundrasane kan få hunden godkjend som ettersøkshund på elg, hjort og rådyr til bruk på eige og, etter skriftleg avtale, tilstøytande jaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hund som tilhører Schweisshundrasane har bestått bruksprøven til Norsk Schweisshund Klubb."

 

I praksis tror jeg dette betyr 3. pr. rå eller hjort, for lavbeinte drivende hunder og kanskje noen kan supplere med hva som gjelder for elghundene.

[Ranger]

Håper dette gjorde det litt klarere...

 

Joda, men spørsmålet gjenstår. Hvorfor får dere ikke deres egen hund godkjent som ettersøkshund når den klarte å spore i to timer på et skadeskutt dyr. Om det er snø eller ikke er mest til hjelp for oss mennesker som bruker synet. Hundene stoler på nesen sin selv om det er snø. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd flere tapsfrie drev på snø enn på barmark, så jeg tror ikke hundene støtter seg all verden til det de ser.

 

Trente bikkja mi litt på blodspor fra 3-6 mnd alder, men så kokte det liksom bort i så mangt annet. Med bassetene har jeg hørt det er verre å få hundene til å følge blodspor når man har begynt å jage med de. En annen ting er at her i Nord-Norge så vokser ikke slike kurs og prøver på trær, ofte langt å reise. Og så har vi ettersøksavtaler alle steder vi jakter, så behovet har ikke vært så stort. Men hadde opprinnelig tanke om det, og det går alltids an å prøve.

 

Jeg vet hundene gir mer eller mindre f... i fotavtrykk og rødt blod visuelt sett (dog kjører bikkja mi trynet nedi alt som minner om spor i snøen for å sjekke om det lukter noe). I det eksemplet jeg viste til så sporet ikke bikkja hele ettersøket, vi kastet ikke bort mer tid enn nødvendig siden vi for det meste klarte å følge sporet selv, for å få avlivet dyret.

[Ladden]

Ikke alltid at postene rekker fram til skuddplassen før hunden, så jeg har vært borti noen tilfeller med los på påskutt dyr de siste 15 åra. Adferden til dyret varierer noe enormt fra gang til gang. Et skudd trenger ikke å støkke dyret, så lenge skytteren ikke har røpet seg for dyret. De fleste gangene blir det selvsagt stopp en knapp hundremeter inni kanten fra posten, fordi dyret bare har rusa ut. Dyr som er hardt skadd og fysisk ikke klarer å legge på lengden begynner stort sett å ture trangt. Som regel blir det hundefører som må gå seg innpå slike, hvis de ikke tilfeldigvis smetter innpå en post.

 

Har også vært borti tilfeller med helt marginale treff der dyret bare har fortsatt å ture som det gjorde før påskytinga. Har enda til gode å miste et skadeskutt dyr på grunn av at vi har hatt los på det. Har heller aldri opplevd at mine drevere har tatt dyr.

 

Vi har ettersøksekvipasjen i laget, og bruker denne hvis det blir nødvendig, så det er ikke slik at vi slipper hund for å unngå å måtte bruke ettersøkshund.

 

Nå er det vel slik at enkelte mener vi skal bruke ettersøksekvipasjen slavisk hvis vi har skutt på/etter dyr som ikke har falt på skuddstedet (det var bl.a en lengre diskusjon om dette på sluttstykket). Her er jeg nok mer på linje med Ranger - at et erfarent jaktlag faktisk kan gjøre vurderinger om man er i stand til å gjennomføre ettersøket mer effektivt på andre måter. Blant annet vil jeg absolutt foretrekke å gå uten hund på fersk nysnø. Og i tett snødrev setter ikke jeg meg ned og venter 1-2 timer på at spora skal snø igjen. Da venter jeg maks 10 min, sørger for at postene er på plass, og sniker etter dyret.

 

Med dagens teknologi (les: Astro) har man forsåvidt også en ekstra sikkerhet i forhold til om hunden slipper dyret.

 

Jeg er selvfølgelig ikke uenig Jibrag. Har selv for liten erfaring med ettersøk på rådyr. Vi jakter mye, men skyter lite når det gjelder rådyrjakta. Sånn har det vært i mange år.

 

Ettersøk under praktisk jakt er lettere for da har man ofte et visst antall poster tilgjengelig. Poenget med at jeg ikke ville sluppet på et trebeint rådyr er at de, ifølge min teori, fort kan "komme til hektene" og dra ut skikkelig. Det jeg frykter mest ved å slippe hund under alle ettersøk på rådyr er at hunden bytter losdyr. Så skyter man et friskt dyr og det ligger kanskje igjen et hardt skadet eller dødt dyr en plass.

 

Og selvfølgelig gjør man det man mener er mest fornuftig til enhver tid ved et ettersøk. Vi har to drivende hunder til rådyr, men den godkjente ettersøkshunden er en NEG. Kobler jeg dachsen og går hjem for å hente NEG`n hvis vi skal spore et påskutt rådyr? Hmmmmm...........

[Jibrag]

Og selvfølgelig gjør man det man mener er mest fornuftig til enhver tid ved et ettersøk. Vi har to drivende hunder til rådyr, men den godkjente ettersøkshunden er en NEG. Kobler jeg dachsen og går hjem for å hente NEG`n hvis vi skal spore et påskutt rådyr? Hmmmmm...........

 

Ja, dette er vel kanskje en av de tingene jeg synes er mest håpløst med dagens regelverk. Man skal ha ettersøk, man skal bruke ettersøkshunden ved uavklart påskyting - men det er fullstendig lovlig å skrive kontrakt med en ettersøksgodkjent elghund. Ergo en hund som neppe vil bli brukt på rådyr.

 

Hadde i Hine Hårde tid kontrakt med en gråhundkar som bor 2.5 timer unna. Like fiktivt som søknadsprosessen til fylkesmannsvervene, men helt etter lovens bokstav.

[Egil]

..... god jul....

[sako_35]

Låner denne tråden litt!

 

I disse båndtvang tider er det jo fint å trene hunden på blodspor!

Men burde ikke NKK ryddet opp i sitt register på ca 8000 ekvipasjer, det er helt sikkert at både hunder og enkelte hundefører ikke er i live mere! Og så er det alle de som har blitt godkjent og aldri trent etter det, burde det ikke da være en regodkjenning! Og de som er i ettersøksringer og viltnevnd burde ha god nok dokumentasjon på reele ettersøk, til å slippe regodkjenning!

Noen tanker jeg har rundt dette.

Selv prøver jeg å få innpass/finne løsninger slik at jeg kan få gått ettersøk utenom jaktsesongen.

 

Sako_35

[Finnlight 338WM]

Prøver selv å få gått mest mulige reelle ettersøk, men de som er med i ettersøks ringen her i kommunen, vokter plassene sine som om det skulle stå om menneskeliv. Det er håpløst å få innpass, selv om behovet er der. Det er en slik: "dette er plassen min så ikke prøv deg" politikk.

 

Har selv to godkjente hunder, som jeg gjerne skulle brukt mere, men er nødt å ut av kommunen for å få gått ettersøk. Har både løshund og bandhund, men det virker som om det er mere "prestige" til den enkelte ettersøksjegeren i kommunen, fremfor viltets beste som er det avgjørende.

[Eirik]

Muligens at arkivet burde hatt en form for oppdatering hvert 5. år på hunden? Eg, etter 5 år i registeret må du bekrefte at hunden ennå er aktiv.