Reelle ettersøk

[sako_35]

Tja, men bekreftelse sier vel ikke noe om at hunden er i aktivt bruk på ettersøk eller om den blir trent med? Dokumentasjon på reele ettersøk eller en regodkjenning er vel tingen der tror jeg, da ville registrert blitt mere reelt! En del jeg prater med sier de ikke trener med hunden etter de har fått godkjennelse som ettersøksekvipasje! Da er man kanskje litt på tynn is, den dagen man reelt trenger hunden og hundefører til å gå ettersøk! Men dette er mine meninger, så godt mulig andre er uenige i det.

Men ser også at det er vansklig å komme til i ettersøksringer/viltnevnd, og dermed få tilgang til reele ettersøk hele året! En annen ting er om man ønsker å påta seg slike oppgaver, og bli oppringt til alle døgnets tider!

 

Sako_35

[Stykkjunkeren]

Om vi skal sette standarden litt lavt og begynne med noe andre jegere kan trekke lærdom av under ettersøk så kan jeg nevne en liten sak fra et par år tilbake.

 

Det ble løsnet skudd mot en kalv her på terrenget en høstdag i jakta, da en av jegerne kom bort til skytteren med hund fikk han pekt ut skuddplass og skytters posisjon, samt beskjed om at kalven hadde fulgt kua over myra og opp i skogen.

Jeger og hund legger seg da på sporet, siden solen begynte å sige faretruende lavt over fjellene droppet man å vente, og gikk på.

Sporene stro tydlig i myra, samme i torva inne i skogen, men rett innefor skogkanten vimset hunden nedover lia, nesten 90 grader på sporet.

En stresset hundefører drar bikkjedyret tilbake på sporet og fortsetter etter det.

For å gjøre en lang historie kort, sporene fortsatte innpå naboterrenget og det ble mørkt uten at noen kalv ble funnet.

 

Selv kom jeg like etter at hund og fører hadde gitt seg avgårde, så jeg brukte litt tid og resten av dagslyset på å undersøke skuddplassen.

Blodsporene der tydet på lungeskudd, og som det ofte er med sånne sår tapte blodsporet seg raskt.

Da hundefører kom tilbake tomhendt var jeg enig i hans vurdering at en skadeskutt kalv vil følge kua til den ikke har puls lenger, samt at terrenget der sporet gikk opp ikke var for bratt til at en lungeskutt kalv hadde klart å følge på, men hvor var kalven

 

Neste dag satte vi like godt igang med å gå manngard i lia der skuddet hadde falt, mens hundefører startet der han slapp kvelden før.

Eter å ha trålet lia kom vi til et lite bekkefar rett nedenfor myra der skuddet ble løset, og kalven lå død rett ved siden av bekken.

Skuddet satt høyt, så blodet samlet seg i brysthulen istedetfor å renne ut, men helt klart dødlig.

Kalven hadde faktisk vinklet rett innenfor skogkanten akkurat som hunden først hadde markert, og det glimtet av elg på vei oppover lia som skytteren hadde sett var bare kua.

 

Som en noe "flat" hundefører sa etterpå: "Jeg skulle stolt på bikkja!"

[Shadob]

Fire hjorter stod på åkeren en tidlig høstdag - og jegeren plukket ut dyret som skulle skytes.

Skytteren hadde godt anlegg - og holdet var ca. 50 m, og det var godt skytelys.

 

Skuddet gikk - og tre av dyrene stakk i èn retning, mens den som var påskutt - forsvant i en annen retning.

 

Jegeren ventet litt - og gikk deretter mot stedet som han sist så hjorten.

 

Etter å søkt innenfor 200 m, valgte han å gi opp, og ringte meg.

 

Dachsen ble koblet på - og jegeren sa:

Bare vent litt - så henter jeg rifla, og han strenet ned til bilen - etter å ha vist meg skuddplassen.

 

Når han kom opp fra bilen - og spurte om hva vi nå skulle gjøre, sa jeg:

Hva med å slakte hjort?

 

Når jegeren gikk ned til bilen - tok dachsen sporet umiddelbart, og gikk 60 m .

Under noe gress - i en grøft ved åkeren - lå hjorten.

Med et perfekt plassert skudd.

 

Jegeren hadde merket seg "sist-sett" noe feil, og startet søket ca. 20 m overfor.

 

 

 

 

"risikere og bli satt i gapestokk påofentlig forum"

Kan ikke forstå at et referat som dette - kan henge ut noen

[jegerak]

Dette ettersøket håper jeg ikke henger ut noen, verken hjorten, eller andre...........................................................

 

 

 

 

Fikk tlf fra politiet i går morres. En hjort var blitt påkjørt. Ettersøksfører XX ringte med tidlig om morningen og spurte om jeg kunne stille som skytter noe som jeg ofte gjør.

 

XX og jeg er på påkjørselplassen og finner fort ut hvor påkjørselen skjedde da vi finner mye hår ganske så nøyaktig der bilføreren forklarte oss der det skjedde. Bilføreren forklarte at h*n trodde at venstre bakfot var truffet. Hjorten var nedpå omtrenlig der vi fant hår. Dette må være rett dyr.

 

Hunden tok sporet fort og vi for opp en tett granskog. Var ikke snakk om å gå sikk sakk oppover, men beint oppover.

Etter ca 15 min var vi på toppen av "fjellet". Fortsatt innover skogen i ca 1 time. Tar ut dyret og vår mening var at dyret var helt friskt. Veldig greit å få sjekket slike tilfeller.

[Petit]

En liten video av Waika om har sporoppsøk langs trafikert vei på natten.

Ikke altid like morro, da jeg ofte opplever at bilistene ikke tar mye hensyn, uansett refleksveste og lys. Men heldigvi, de fleste sakker jo på farten

 

" target="_blank" target="_blank

[Jibrag]

Tilfelle fra i fjor høst som understreker hva jeg mener om bruk av løshund på ettersøk av elg (som nevnt tidligere: veldig sjeldent brukt i mine hjemtrakter).

 

Fikk telefon fra en jaktkamerat som jakter på nabolaget om at de hadde skutt på et dyr, og at de gikk ettersøk. De plagdes. Sporhund som spora bra, veldig erfaren på blodspor ("prøvehund") men lite erfaring med jakt, og hundefører tilsvarende. Området var lite men bevokst med tett kratt. Postene hadde vært på plass hele tida, de hadde full kontroll over at elgen ikke hadde gått ut.

 

Ku, kalv og en "oksetapp" hadde kommet på en post, som hadde fått på to skudd på oksen. Ingen reaksjon på første skuddet, men den kasta på det andre og smatt over ei grøft og inn i skogen. Kua og kalven vinkla lenger fram og gikk samme retning. Kua og kalven hadde kommet ut på andre sida, og forlatt området. Ettersøksekvipasjen hadde gått gjennom området to ganger, og begge ganger hadde de endt opp på utsporet av kua og kalven. De hadde hatt en bra runde inni området en av turene, men rota seg tilbake på samme spor, og skjønte lite og ingenting.

 

Jeg slapp på løshunden. Bestemte meg for å gå hele området som et vanlig drev istedet for å konsentrere meg om skuddplass og områder ettersøksekvipasjen hadde rota rundt på. Hunden tok en triumfrunde etter kua og kalven og dytta de ut av terrenget bortenfor, og kom så tilbake. Gikk en bra runde rundt teigen og tok meg etterhvert mot skuddplassen. Hunden søkte ut, det kom et hyl nede i bekken, brasing og knasing oppgjennom terrenget, og så ble det bom stopp og full stålos. Jeg sneik meg innpå, og kom etterhvert såpass nært at jeg fikk se "oksetappen", rimelig grei skovlfjøl som stod på den eneste åpne flekken i hele terrenget. Fikk på en smell og oksen gikk ned. 12-tagger. Treff lavt i småtarmene, og det var følgelig ikke noe blodspor men en og annen dråpe tarminnhold.

 

Konklusjon: løshund har sin berettigelse, prøvehunder har sin begrensning. Vellykkede ettersøk er ti ganger mer givende enn vanlig jakt... (Spesielt når en får innpå til naboene... )

[jegerak]

Var ute i går kveld på en hjort som var påkjørt. Føreren viste ikke hvilke type hjort det var og heller heller ikke hvilken veg den for etter påkjørselen. Blir heldigvis anvist plassen av fører og bikkjo tar et spor. Etter 100m finner vi noen blodflekker og etter 500 m tar vi ut hjorten og får skutt ho( fjorkolle). Knekt Høgre framfot, så var godt å få enda lidelsen på dyret!

[jaktlykke]

Vel utført jobb av dere begge!!!

[Sjur Dale]

Det er utmerket med slike ettersøksekvipasjar.

Veldig bra levert.

[Petit]

Gratulerer med et utmerket ettersøk,

[Sjur Dale]

Hjortekalven blei skadaskoten midt på dagen laurdag.

Ettersøket pågjekk til det blei mørkt.

Søndagmorgon var det på att.

Ein fann dyret, fekk løyst det, men sjølv med åtte jegerar var det fåfengt.

Kalven var sprek som berre det.

I dag stilte fem mann, hunden og eg opp att.

Inne i ein granskog gjekk sporet i tull, slik som i går.

Vel ein time gjekk her.

Me såg ikkje anna råd enn å ta eit spor ut.

Då kjem det melding frå den eine posten som har funne eit einsleg kalvespor med litt blod i. Yes!

Forflyttning, ompostering og ein ivrig hund som ventar.

Reven har følgt i kalvesporet.

Under ei nedblåst gran er det lege. Litt blod.

Spor rett opp bratta og så, - overvær på hunden.

Klar!

Ut spring kalven og to skot smell. Bom!

Ny sporing rett nedover og ut på ein skogbilveg.

Hunden og eg føl på. Bak kjem jegeren.

Det smell. Først to kjappe skot, pause, så eitt.

Melding på sambandet: Kalven er daud.

Jubbel og ros.

Denne kalven skulle ned, same om me måtte gå ei veke eller meir.

[Truls]

Jeg ser flere gir uttrykk for at de mener det er hensiktsmessig å vente en stund før de starter ettersøket. Skuddplassundersøkelsen tar jo litt tid, men jeg får inntrykk av at enkelte mener det er grunn til å vente minst en time eller mer før sporingen begynner. Hvorfor det?

[sako_35]

La dyret få ro, det stivner til, og lettere å få avlivet, enn at det flyr pokker i vold fult av adrenalin....om det blir støkket for tidlig!

 

Sako_35

[Truls]

Tenker du på at dyret ligger i sårleie, og at det er enklest å avlive der (forutsatt at skytteren makter å komme seg innpå uten å bli oppdaget)? Et vomskutt dyr blir nok temmelig dårlig. En elg med treff i et bein har det sikkert heller ikke særlig bra. Men en infeksjon inntreffer ikke før det er gått 10 timer eller noe sånt. Utgangspunktet er vel uansett å avslutte dyrets lidelser så fort som mulig.

[Per-Arne]

Et skadet dyr vil normalt etter en tid legge seg ned (sårleie).Og visst det ikke blir forfølgt,skjer dette normalt nåkså raskt.

Og når dyret ligger i sårleie,stivner de til. Da er de letter og komme innpå og få avlivet

Men visst en begynner søk med en gang,stresser en dyret slik de springer laaangt og lenger en laangt. Mye lenger enn de vil ha gjort visst dyret fekk "ro" en time eller så etter skadeskytingen.

[Svartkjelen]

Var selv uheldig å plasserte et dårlig skudd under årets elgjakt, etter skuddet stilte elgen seg slik at oppfølgingsskudd ikke var mulig, før flukt. Dyret var påført dødlig skade, men forsvant fra post. Varslet selvfølgelig jaktleder over radio, som kom og markerte fluktretning på dyret og lot bikkja få lukte. Vi valgte å ta to timers pause for ikke å stresse dyret unødig, og varsle naboterrenget om at ettersøk pågikk. Etter lunsj satte vi hunden, en laika i bånd og sporet. Laikan gikk fint og ganske rett på sporet, med noe overvær. Vi så tydelig at elgen hadde veldig sprik i ene kloven, etter sporene å dømme. Sporingen gikk i ca 4,5 km og til slutt fikk vi tatt ut det skadede dyret. Med hunde GPS hadde vi god mulighet til å se bevegelsene. Takket være godt hundearbeid endte dette godt. Jaktlaget har selvfølgelig også avtale med ettersøksringen. Hunden er jaktlagets viktigste støttespiller og beste venn.

[Sjur Dale]

Eit skada dyr produserar adrinalin.

Dette medfører at dyret kan forflytta seg langt

før det legg seg om det kjenner seg trua.

Etter ei kort tid vil smertene ta til og dyret legg seg.

Får det no litt ro, vil det vera tyngre å forflytta seg raskst.

 

Søk som går ut tidleg etter påskyting kan bli ekstra lange og vanskelege.

Ut frå dette er det klokt å venta å spora lengre enn 100 - 150 meter straks etter påskyting.

[Ranger]

Har somlet meg til å ta en fersksporprøve med Ares i den unge spreke alder av 5 år. Den ble godkjent med 8 poeng (skulle bare mangle at en trent og rutinert jakthund ikke skulle følge spor av dyr…). Senest i helga sporet vi på ultraferske faler etter rådyr, og han var taus som graven, om enn litt hard til å trekke fører! Har absolutt ingen ambisjoner om at vi skal bli en ekvipasje som løser avanserte oppgaver på vanskelige spor, men han er trent på både blod og ferskspor i årenes løp, og jeg vet han sporer greit. Der han brukes så finnes det uansett mer egnede ekvipasjer dersom vi skulle feile. Jeg har med vitende og vilje først og fremst trent han til jakt, og så har sporing bare vært en aktivitet innimellom.

 

Vi er vel bare godkjent til 2015 da, eller gjelder "eget jaktlag" osv ut bikkjas (evt førers!) levetid?

[jaktlykke]

Nei du må ta en blodsporprøve. Det er vel ittno` problem for Arisen det vel

[Ranger]

Vi får ha det som mål til våren da! I båndtvangen bruker vi uansett å trene jevnlig på blod, så vi får se.

[Sjur Dale]

Kom igjen Ranger.

Detta klarar hunden og du.

[Sjur Dale]

I går måtte me gje oss, hunden og eg.

Hundre meter frå skotstaden hadde kalven og kodla gått inn i ein granskog

saman med dei 20 andre dyra.

I snøen låg det nokre dråpar med blod.

Etter fjerde omstart ser berre hunden på meg.

Sidan sjekkar me alle spor ut av skogen og alle dei mange hola i hjortegjerdet.

Ingen bloddråpar.

Utanfor gjerdet tek me opp tre kodler utan kalv på ulike stadar.

 

Kvar er kalven?

Kvar er kalven treft?

[Sjur Dale]

Ved påkøyrsle er det klokt å vera i bilen så lenge som mogleg.

Dyr er rolegare om ein kan observera det slik.

 

Nesten så ein kunne ha ein skytestol på biltaket.