Jump to content

Priser på jakt (var: Våpen på jakttur)


Clakz

Recommended Posts

VestlandsJeger,

du kan nok ike direkte relatere den teorien der til jakt.

F.eks. en grunneier med rypeterreng gjør gjerne tiltak effektivt og fleksibelt om han ser verdien i å beskytte en "dårlig" bestanden for bedre framtidig inntekter. Dette er mye tyngre på statsgrunn.

Og hva med reinsjakta på Hardangervidda for nokre år siden? Var det ikke private som var imot kvota som ble satt da de mente bestandstallene var altfor optimistiske?? Var ikke det unisont privat jaktnekt, pga. bestandens beste?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 134
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Reinsjeger.

Ein kan so å seie aldri relatere ein teoretisk modell direkte og 100% til praktisk bruk.

Men der er enkelte parallellar, og modellen er fortsatt interressant og nyttig.

Men vi kan la den ligge. Vart eit sidespor, og krevst som sagt ein del forklaring for å få fram kva den går ut på.

 

Ei viss form for statleg styring treng ikkje nødvendigvis vere statlig eigarskap.

På private terreng har ein jo og en del overordna reguleringar per i dag. Feks, fastsetting av jakttid og bestemmelsar om kven som har lov til å jakte i dette landet her.

 

Når det gjelder kven som er den beste areal- og ressursforvaltaren av staten og private, er det umogeleg å gje noko klart svar på. Ein kan trekke fram uendeleg mange eksempel på gode og dårlege avgjerder og prioriteringar, både hos private og staten. Bildet er og blir nyansert.

Link to comment
Share on other sites

for meg er det ikke noe problem at noen eier noe. er bare det at jeg ikke skjønner hvorfor noen skal eie utmark. jeg har forståelse for at bønder må ha eiendomsrett til dyrka mark, og trenger rett til bruk av beiteområder.

 

Og når du ikke skjønner det engang, så forklarer det ganske mye mhp dine uttalelser om jordbruk og forvaltning osv :wink:

siden du forstår hvorfor noen MÅ eie utmark, så kan du jo forklare det til meg.

 

for meg er det nemlig like logisk som at noen skal eie vannet som renner i elva og laksen som svømmer der..... ;)

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at noen MÅ eie utmark; En bonde MÅ ha utmark for å ha beiterettigheter til sine dyr!!

var dette forståelig?

i prinsipppet er det forståelig. men det betyr ikke egentlig at han trenger ha jaktrett osv. derfor kunne han hatt bruksrett for å ha dyra der. så man MÅ ikke ha utmark for å ha dyra der. man kan ha bruksrett uten å eie det.

du trenger ikke eie elva for å kunne bade der ;)

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at noen MÅ eie utmark; En bonde MÅ ha utmark for å ha beiterettigheter til sine dyr!!

var dette forståelig?

i prinsipppet er det forståelig. men det betyr ikke egentlig at han trenger ha jaktrett osv. derfor kunne han hatt bruksrett for å ha dyra der. så man MÅ ikke ha utmark for å ha dyra der. man kan ha bruksrett uten å eie det.

du trenger ikke eie elva for å kunne bade der ;)

 

Hvorfor skal han ikke kunne eie og forvalte jorden som han vil? når han har bruk for den..og MÅ ha den? Jaktrettene er en inntekt mange er avhengige av...

Hvis jeg kunne kjøpt meg en elv med perfekt badeplass.. da hadde jeg gjort det! 8)

joda, jeg bare prøver vise at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom mulighet til å bruke noe og eiendomsrett. forresten tror jeg neppe de fleste bønder er like avhengig av inntekter fra jaktrett som de er avhengig av div tilskudd som de får....

 

lurer bare på noe, om du eier utmarka, eier du da de ville dyra som går på den?

Link to comment
Share on other sites

Eige og eige. Det er vel meir snakk om ein bruksrett. Der er jo begrensingar på kva ein får lov til å gjere, sjølv på si eiga inn- og utmark. Ein kan seie mangt om ein del av desse begrensingane, men eg for min del er no i alle fall glad for mange av dei.

 

For å seie det sånn; eg er ikkje for fullstendig frimarked og sjølvstyre i norsk utmarksforvaltning.

For ordens skuld: Det betyr ikkje at eg er kommunist.

Link to comment
Share on other sites

 

jeg eier rettigheter til fangst av disse, innenfor lover og regler. dette har jeg kjøpt og betalt dyrt for... og dt kan du og gjøre. du kan til og med få leie jakt hos meg.

 

hm, kan jeg da beskatte av ulldotter som tilfeldigvis befinner seg på min eiendom da?

ingen passer på dem, altså er de ingen sine ;)

 

(det var en spøk, er ikke veldig gla i fjøskjøtt)

Link to comment
Share on other sites

..... siden du forstår hvorfor noen MÅ eie utmark, så kan du jo forklare det til meg.

:D Se på verdenshistorien da.. :D ...Jeg har tidligere nemt Sovjet og Nord-Korea. Typiske eksempel på din forvaltning der staten skal eie alt, det fungerer jo heller dårlig, syns du ikke?..... :wink:

Link to comment
Share on other sites

..... siden du forstår hvorfor noen MÅ eie utmark, så kan du jo forklare det til meg.

:D Se på verdenshistorien da.. :D ...Jeg har tidligere nemt Sovjet og Nord-Korea. Typiske eksempel på din forvaltning der staten skal eie alt, det fungerer jo heller dårlig, syns du ikke?..... :wink:

jeg sier ikke staten skal eie alt.

hvor ser du at jeg sier at staten skal eie ALT?

Link to comment
Share on other sites

lurer bare på noe, om du eier utmarka, eier du da de ville dyra som går på den?

 

Nei, men du eier (normalt sett) retten til jakt/fangst på dem, såfremt slik jakt/fangst kan/skal tillates (med tanke på jakttider, kvoter, minsteareal osv).

 

Du trenger forsåvidt ikke å eie jaktretten selv om du eier grunnen. Du trenger heller ikke å eie skogen, selv om du eier grunnen. Eller beiteretten. Det er mange eksempler på at både jaktrett, beiterett, rett til tømmer/ved osv. er skilt bort fra eiendomsretten. F.eks ved deling av eiendommer mellom flere arvinger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, jeg ser at diskusjonen er på vei bort fra prisen på jakt til hvorvidt private skal ha eiendomsrett til utmark (og selvfølgelig den evindlige skittkastingen på de som før en).

 

I det meste av landet (stortsett med unntak av der staten har store eiendommer). Så har vi overlevd i noen tusen år med faste bosettninger.

 

For å overleve trenger man jord å leve av, vann å drikke, vilt og husdyr, skog eller torv til brenne. + Naboer som man kan få hjelp av/samarbeide med for å få gjennomført større prosjekter.

 

Man hadde gjerne felles utmark, med felles beiteretter i de forskjellige bygdene (merk at utmarka tillhørte bygdene, noe som igjen betyr at den tillhørte gårdene i de forskjellige bygdene). Og den er gjerne skarpt avgrenset mot neste bygd.

 

Man gikk etterhvert over til å skille ut denne utmarka, og der dette er gjort, er det den enkelte grunneier som eier utmarka. Andre steder er der fortsatt felles utmark (men den er eid i felleskap av grunneierne, som da normalt er gårdsbruk).

Dette gjelder i størst grad der man ikke har hatt storgårder med store tillhørende landområder, da disse er store nok til ikke å være avhengig av andre.

 

Det intresange er at selv der utmarka er skillt ut i egne teiger, så har ofte de forskjellige gårdene rettigheter hos hverandre.

 

Her hos meg vill det være naturlig å nevne rett til torv brenne, der disse rettene er delt ut med teiger til de forskjellige gårdene, uavhengigt av hvem som faktisk eier grunnen. Dette for at de enkelte gårdene skulle ha nødvendig tillgang på god brenne. Likeså er jaktretten her felles (må ikke forveksles med lik rett til utbyttet).

 

Derfor er ting som de er, og dette er rettigheter som naturlig hører inn under dette med gårdsdrift (bønder er forøvrigt den yrkesgruppen som historisk har den mest langsiktige driftsplanene av alle, det er fortsatt naturligt å tenke 30-150 år fremmover ved planlegging og drift av t.d skog).

 

 

 

Advarsel Off topick tilsvar:

 

Og så har vi dette evindlige subsidie tullet. Subsidier, er der av to grunner. 1 for å holde prisene nede. 2 for å holde landet selvforsynt med livsviktige produkter som mat, og da med en spredt produksjon som sørger for økt sikkerhet og kort transport i krisetider.

 

Om man ser på grunn 1 (å holde prisene nede). Så er det jo klart at det er innbyggerne i landet som subsidieres, man velger bare den praktiske løsningen med å betale endel til noen få for å holde deres priser ut lave, fremfor å betale litt til alle.

 

2 Burde det egentlig ikke være nødvendigt å forklare.

 

Typisk nok er folk korttenkte, og uten hukommelse. T.d var det under krigen hovedsaklig bondestanden og fiskerne i norge som holdt liv i befolkningen i norge (slik sett var vi på vestlandet med småbruk og båt, utroligt mye bedre stilt enn enn de i innbygdene på østlandet).

 

At man i dag har en i utgangspunktet syk verdenshandel, som muliggjør å handle billigt på andres bekostning, endrer ikke nasjonens behov for sikkerheten man får ved å opprettholde landets produksjonsevne av mat. Det skal lite til for at ting snur seg fort her i verden, problemet er bare at matproduksjon er en meget seig ting å få snudd i en fart. Man må regne med mange år før en er oppe i en produksjon som kan fø landet etter en stor nedbygging.

 

I tillegg bør det vel nevnes at det ikke er så mange år siden man brukte halve netto årslønnen sin på mat her i landet.

Og med tanke på det, så burde det begynne å ringe noen klokker om hvem som egentlig er subsidiert her i landet.

 

Nei la oss holde staten så mye borte fra ting og tang som råd er, vi betaler allerede en syk formue for ett inneffektivt byråkrati. Som har som hovedbeskjeft å vokse, og slik sikre sine jobber.

Der er pengesluket som holder norge nede.

Link to comment
Share on other sites

Advarsel Off topick tilsvar:

 

Og så har vi dette evindlige subsidie tullet. Subsidier, er der av to grunner. 1 for å holde prisene nede. 2 for å holde landet selvforsynt med livsviktige produkter som mat, og da med en spredt produksjon som sørger for økt sikkerhet og kort transport i krisetider.

 

Om man ser på grunn 1 (å holde prisene nede). Så er det jo klart at det er innbyggerne i landet som subsidieres, man velger bare den praktiske løsningen med å betale endel til noen få for å holde deres priser ut lave, fremfor å betale litt til alle.

 

2 Burde det egentlig ikke være nødvendigt å forklare.

 

Typisk nok er folk korttenkte, og uten hukommelse. T.d var det under krigen hovedsaklig bondestanden og fiskerne i norge som holdt liv i befolkningen i norge (slik sett var vi på vestlandet med småbruk og båt, utroligt mye bedre stilt enn enn de i innbygdene på østlandet).

 

At man i dag har en i utgangspunktet syk verdenshandel, som muliggjør å handle billigt på andres bekostning, endrer ikke nasjonens behov for sikkerheten man får ved å opprettholde landets produksjonsevne av mat. Det skal lite til for at ting snur seg fort her i verden, problemet er bare at matproduksjon er en meget seig ting å få snudd i en fart. Man må regne med mange år før en er oppe i en produksjon som kan fø landet etter en stor nedbygging.

 

I tillegg bør det vel nevnes at det ikke er så mange år siden man brukte halve netto årslønnen sin på mat her i landet.

Og med tanke på det, så burde det begynne å ringe noen klokker om hvem som egentlig er subsidiert her i landet.

 

Nei la oss holde staten så mye borte fra ting og tang som råd er, vi betaler allerede en syk formue for ett inneffektivt byråkrati. Som har som hovedbeskjeft å vokse, og slik sikre sine jobber.

Der er pengesluket som holder norge nede.

 

Subsidiene er der for å overføre midler fra befolkningen generelt til bønder spesielt. (Inntektsoverføring) Hvis så ikke hadde vært tilfellet, hadde man ikke hatt de levende bygdene i Norge (i den grad de fortsatt er det) som vi faktisk har i dag.

 

En annen årsak er at man ønsker å vedlikeholde dagens produktive jordbruksarealer, b.l.a. i tilfelle det skulle bli behov for dem senere.

 

Før jeg skriver noe mer,- kan jeg si at jeg er enig i dagens system med subsidier,- og ønsker den norske bonden alt det beste for fremtiden.

 

På den annen side er det ikke til å stikke under stolen, at det hadde vært samfunnsøkonomisk rimeligere å betale bøndene en sum for å slå og dumpe graset, og la være å produsere noe som helst. Dette samtidig som bøndene hadde (og hadde tid til) annet "vanlig" arbeid. Man hadde da stått overfor en situasjon hvor bøndene hadde fått et par hundre tusen(?) i året for å pløye, så og slå graset, holde bygninger ved like og ellers holde kulturlandskapet i "parkmessig" stand. Bygdene hadde sett ut mye som i dag, men uten særlig med dyr eller matproduksjon generelt. Kvaliteten på jordbruksarealene hadde blitt ivaretatt. Bøndene hadde med andre ord blitt "parkforvaltere" av egen eiendom, og fått betalt av staten. Samtidig hadde vi importert mesteparten av den maten vi i dag produserer. Landskapet hadde fortsatt vært fint å se på, og arealene blitt kvalitetsmessig opprettholdt.

 

Det som imidlertid da ville skjedd, er at folk hadde begynt å klage for at "noen med litt jord" fikk betalt for å holde bygninger/"klippe plenen sin"(slå graset) o.s.v. Dette samtidig som jordbruksorganisasjonene hadde fått mindre makt - "parkforvalterens" posisjon svekket o.s.v. Dette hadde selvsagt representert en stor trussel for bondens (nå parkforvalter) videre overføringer o.s.v.

 

Ellers er det på tide vi kverker den myten om at internasjonal handel er "fy-fy". Totalt sett får vi mye mer ut av global handel og utnyttelse av våre komparative fortrinn. Alle land tjener på det. Eller vil dere heller leve på elektrisk kraftproduksjon i all mass, tonnevis av olje og ellers mat som sild og poteter?

Link to comment
Share on other sites

At de forstår at hele poenget med subsidier, er der som en forsikkring mot en uviss fremtid, og for at folket skulle få slippe å bruke halve lønna si på mat?

 

Nei det tror jeg ikke blir forstått, selv ikke med teskje. Ikke før de sitter der og med barn som sulter, inndratte våpen og forbud mot jakt (sist gang var i 1940-45).

 

En større global ulykke, og vips hvem vet? Og da blir det ramaskrik fordi man har tillatt at landbruket har fått forfalle.

Husk at man fortsatt sitter med konsesjoner på landbruksdrift, og det er ikke mange årene siden en bare kunne drømme om å bruke dyrkbar jord til noe annet enn til matproduksjon (eventuelt til ting som ikke ville hindre matproduksjon). Man kunne ikke bygge hus på god matjord (ble ikke godtatt av landbrukskontoret). Byggefelt etc, ble plassert utelukkende med det for øye, at jordsmonnet var uegnet til landbruk.

 

Nå er man i stadigt økende grad, i ferd med å bygge ned god matjord. Noe som for kun 30år siden hadde vært helt utenkligt å gjøre (men så hadde nå endel av de som da styrte, opplevd hvor avhengig man er av disse gudegitte naturresursene).

 

Og de urbane innbyggerne som bygger seg stadigt nærmere de flotte utsiktene og den vidunderlige friheten på landet, rynker på nesen og vil ha bort bonden om han sprer naturvenlig kuskitt som gjødsel på markene i nærheten. :roll:

 

Det er nesten så jeg ønsker den siste bonde stengte fjøsdøra, og lot faenskapet gro igjenn. Om ikke av annen grunn enn å få kunne si "hva sa jeg" :evil:

 

 

Det burde ringe en bjelle for folk, når de får høre at en bonde som jobber 1.5 årsverk (mere enn hva en som arbeidstaker har lov til å jobbe i overtid), knapt går i pluss uten susbsidiene. Dette grunnet at inntektene ikke speiler utgiftene man har.

 

I tillegg ivres det av enkelte for å fjerne eiendomsretten man måtte ha i utmark. Jeg antar at det da er meningen å ansette noen hundre til å administrere en slik løsning, ja det kan fort bli bruk for snart tusen nye stillinger for å styre dette på detaljnivå rundt om.

 

La oss håpe ikke noen byråkrater fra de værste departemangene leser denne tråden, for dette ville vel snart kreve ett helt nytt departemang å administrere, eller i det minste en seksjon. Er det rart landet går til Hxxxx. :roll:

 

 

P.s Global handel er ett gode, ubegrenset global handel er verdens undergang. De enkelte områder verden rundt, må ha restriksjoner som tillater landenes selvforsyning på basis nivå.

 

Global transport er i dag på ett uakseptabelt høytnivå, og dette blir drevet av en stadig utnyttelse av verdensdeler med manglende evne og vilje til å produsere varer med samme krav til miljøsikkring o.s.v.

 

Det eneste som duger, er saftige miljøavgifter på alt som er produsert uten dokumentert mijøsikkring, på linje med det man i dag ser i europa.

 

Synes det er patetisk at man klager på at man må betale markedspris for de mest populære jaktterengene, spesielt med tanke på alt som ligger tilgjengligt i alle prisnivåer under røkkes. Misunnelsens drift er jaggu sterk ja.

 

Og jeg har den ultimate løsningen, er det noe en synes er for dyrt. Så lar man være å kjøpe den varen, enkelt og greit.

 

Blir som og jeg går i butikken, og klager på at en stor plasma skjerm er dyrere enn hva jeg har råd til. Løsningen er jo besnærende enkel, kjøp noe rimligere. Eller spar/lån/prioriter annerledes, og kjøp det en vill ha til den prisen det koster.

Link to comment
Share on other sites

Begynte å lure litt på hva som egentlig er topick her i tråden, og om jeg har forstått det rett, så er det den færske jeger/jeger rekruttens innpass i jegerstanden som er grunnlaget for bekymringen.

 

Jeg mener og tror at med dagens jegerprøve, så får man knyttet kontakter der. Man får også hos enkelte NJFF avdelinger tilbud om opplæringsjakt sammen med fullført jegerprøve.

 

Det føles vel heller som om problemet er størst for 16års gamle gutter og jenter med lyst på hagle og rifle og nok kråker å jakte på (om de ikke vokser opp mitt i smørøyet da).

 

Der er det vel ikke å stikke under en stol, at verden har gått videre, man kan ikke lenger tusle omkring med ei hagle å skyte på det en lyster som tenåring (den tiden er for det meste borte). Så rekruteringspørsmålet er betimlig.

 

Men å komme til jakt, det handler som oftest om interesse og vilje. Ikke at ting koster penger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg beklager hvis det høres ut som misunnelse Winge, det er det ikke, når jeg er utlært vil jeg ha en fet lønn. Men jeg har i mange år arbeidet i industrien og der er det pengene det står på, som sagt så sluttet naboen med jakt, nettopp på grunn av prisene, og ikke alle mennesker løper fra gård til gård for å finne jakt-terreng.

 

Vi jakter selv rype i ett terreng som krever 400 høydemeter på 400 lengdemeter beseiret før man kan jakte, med full oppakning, ja fjelltelt og hele sulamitten er det svintungt, men hva så? Vi er helt alene på fjellet, ikke en kjeft å se i mils omkrets, det er prisen vi betaler for å jakte billig og ifred, men er det en pris å holde seg i form? At Q7 eiere vil betale dyrt for å parkere inne på høyfjellsområdet og jakte fra panseret er opp til deres egen avgjørelse om de vil betale mye for, jeg mener generellt at prisnivåene er avskrekkende på nye så vel som gamle jegere som ikke har jakt i familie, venner eller har en fet konto, det er igrunnen hysterisk morsomt at jeg blir motsagt, og attpåtil kallt en problemjeger av en mann her, hva slags problemer jeg er istand til å skape derimot, er det ingen som legger for dagen, det blir tåpelig hvis jeg må sitte her og si at jeg er en allright kar med etikk for lov og orden.

 

Men det synger innom en del gjennomtenkte innlegg her etterhvert, det er bra =)

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener og tror at med dagens jegerprøve, så får man knyttet kontakter der.

.

 

Det siste innlegget ditt gav ingen mening Winge, du prøver nå og si at nettverk bindes mellom mange uten nettverk inn i jakta, og at det er slik det går bra for folk? :P

 

Det er gode ungdomsopplegg for 16 åringer på min lokalforening, men hva med oss menn som snart er halveis i 20 årene? Ingen som har tenkt på oss vet du. For å sikre at jeg ikke blir kallt sjalu igjen, jeg har klart meg selv fordi jeg var fast bestemt på å begynne med jakt, men har igrunnen stusset over de manglende tiltakene for menn.

Link to comment
Share on other sites

Vi jakter selv rype i ett terreng som krever 400 høydemeter på 400 lengdemeter beseiret før man kan jakte, med full oppakning, ja fjelltelt og hele sulamitten er det svintungt, men hva så?

 

Ikkje meininga å virke cockey eller überbarsk her... Men dette må då kunnne kallast å vere relativt greit tilgjengeleg.

Dersom dette er "prisen å betale" so ville eg fortsatt ikkje rope for høgt.

 

Men det blir flisespikkeri. Eg skjønnar fortsatt delvis kva du meinar, sjøl om du har vingla litt, Clakz. Eg berre syns du har overdramatisert det litt.

Men det kan sjølvsagt og vere min måte å sjå det på. :D

Link to comment
Share on other sites

Hei

 

Dette med å klage på priser på jakt, ammo og andre ting iriterer meg. Eg mienerat om noko er for dyrt eller om eg rett og slett ikkje har råd, da får eg finne på noko anna. Ein ting er å væra bevist på å ikkje bli utnytta, ein anna ting er at ein faktisk står fri til å avstå frå eit tilbud. Eg meiner at det er viktig å ha respekt for verdiskaping og andre sitt levebrød, dette vær seg gardbrukere, industriarbeidere og folk som jobber innafor turismen (til og med dei som livnerer seg av å selge dyre jaktturer til folk som betaler godt.) Det er ikkje noko sjølvfølge at ein skal få det ein peiker på, om ein ikkje har jobba for det.

Det minner meg nesten om unger som griner for å få is.

Ser eit par problemer som blir lista opp her, som tilgang på jakt.

Der eg bur er ikkje det noko problem når det gjelg småvilt, får kort for mellom 100 og 800 kr for ein sesong. Uendeleg med tereng, med eller utan hund. Rådyr kort får du og til ein grei pris og reinsjakt for innabygdsbuande. Så hær kan du jakte det du orker og meire til. Så var det dette med bustad/heime kommune. Kvifor bur eg der eg bur?

Eg har stort sett prioritert ein ting. Jakt og fiske! Og må med dette gje slepp på ander goder som eg ikkje får her eg bur nå. Eg bur billig, kjører billig bil og prioriterer hunder, jakt og fiske difor kan eg betale for å jakte elg i eit privat tereng. Koster meire en det gjer mange andre stader men sammanlikna med kva anna eg kan få for pengane mine synes ikkje EG det er dyrt. Å bære seg for utstyr ein ikkje har rå til meiner eg og er noko stort tull! Skal halde meg tørr og varm for ein brøkdel av den prisen som enkelte legg til grunne som eit minstemål.

Så var det dette med nettverk da, eg starta på null for litt over ti år sida. Ingen i familien som jakta og ingen som var grunneigare. Men mange hyggelege og hjølpsamme folk som stilte opp når eg stakk opp og hinta om at eg hadde lyst til å jakte. Kan ikkje si eg har ei einaste dårleg erfaring med verken grunneigere eller lag og organisasjoner som eg har oppsøkt. Nokre saklege avvisingar har det vore men dette har dei sin fulle rett til å gjere.

Men eg ser og at det kan væra vanskeleg for ein ungdom som ikkje bur noko særleg strategisk til å kome seg på jakt. Og at ein kan betre dette på mange måtar. Men det er ikkje noko enklare for ein ungdom frå innladet å starte med havfiske. Det blir meire jobb, men det går an å få det til. Ein anna ting som er viktig, støtt opp om lag og foreiningar skap posetiv aktivitet innafor det du vil halde på med. Gjennom eit miljø står ein mykje sterkare en om ein opererer på eigahand.

EG meiner rett og slett at vi har det for bra i Norge til å klage over priser på goder som det slett ikkje er noko sjølvfølge at vi skal ha.

 

Knotten

Link to comment
Share on other sites

OptiBond FL,

Hva da med konkurransevilkårene.

F.eks. bryr du deg om dyrevelferden i kjøttproduksjonen? Kan du kommentere dette også, i bildet ditt om at det er mere rasjonelt å importere 100%... Finnes det subsidier i andre land også?

Er langt OT nå, ja.... :)

 

For det første - du spør hva jeg bryr meg om; Som jeg sa innledningsvis i mitt forrige innlegg, er jeg for dagens ordning med subsidier, og hadde gjerne sett at bøndene i Norge hadde dobbelt så gode rammevilkår. Ikke fordi dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme,- men fordi jeg personlig mener vi skal ta vare på det som er av norsk landbruk, i stedet for å legge bygdene ned. Dyrevelferd er absolutt et poeng som er meget viktig, som vi tar seriøst i Norge og som også nok på det jevne er dårligere i utlandet. Det er derfor viktig at man stiller krav til utenlandske produsenter av matvarer,- på samme måte som til produsenter av klær og alt annet som produseres i utlandet, hvor forholdet du tenker på særlig berører arbeidsforholdene til produsentene.

 

Å legge om systemet til et "utbetalingssystem" til dem som i dag har gårder/utmark, for å opprettholde bosettingen/holde vegetasjonen nede/grønne marker o.l. som tidligere, er å lage et nytt "subsidieringssystem" (om du vil), til erstatning for det gamle.

 

Det gis mye subsidier i utlandet også. Det er ikke det som er mitt poeng. Mitt poeng er at det hadde vært mer lønnsom for AS Norge i et samfunnsøkonomisk perspektiv å legge om subsidieringen til en form for "kulturstøtte". Arbeidskraft ville blitt frigjort som kunne benyttes i bransjer hvor man har et større komparativt fortrinn enn i det jevne norske landbruk. JEG ØNSKER IKKE EN SLIK OMLEGGING, MEN AKSEPTERER DET FAKTUM AT EN OMLEGGING HADDE GAGNET NORSK BNP.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Det er nesten så jeg ønsker den siste bonde stengte fjøsdøra, og lot faenskapet gro igjenn. Om ikke av annen grunn enn å få kunne si "hva sa jeg" :evil:

 

 

Det burde ringe en bjelle for folk, når de får høre at en bonde som jobber 1.5 årsverk (mere enn hva en som arbeidstaker har lov til å jobbe i overtid), knapt går i pluss uten susbsidiene. Dette grunnet at inntektene ikke speiler utgiftene man har.

 

I tillegg ivres det av enkelte for å fjerne eiendomsretten man måtte ha i utmark. Jeg antar at det da er meningen å ansette noen hundre til å administrere en slik løsning, ja det kan fort bli bruk for snart tusen nye stillinger for å styre dette på detaljnivå rundt om.

 

La oss håpe ikke noen byråkrater fra de værste departemangene leser denne tråden, for dette ville vel snart kreve ett helt nytt departemang å administrere, eller i det minste en seksjon. Er det rart landet går til Hxxxx. :roll:

 

 

P.s Global handel er ett gode, ubegrenset global handel er verdens undergang. De enkelte områder verden rundt, må ha restriksjoner som tillater landenes selvforsyning på basis nivå.

 

Global transport er i dag på ett uakseptabelt høytnivå, og dette blir drevet av en stadig utnyttelse av verdensdeler med manglende evne og vilje til å produsere varer med samme krav til miljøsikkring o.s.v.

 

Det eneste som duger, er saftige miljøavgifter på alt som er produsert uten dokumentert mijøsikkring, på linje med det man i dag ser i europa.

 

Synes det er patetisk at man klager på at man må betale markedspris for de mest populære jaktterengene, spesielt med tanke på alt som ligger tilgjengligt i alle prisnivåer under røkkes. Misunnelsens drift er jaggu sterk ja.

 

Og jeg har den ultimate løsningen, er det noe en synes er for dyrt. Så lar man være å kjøpe den varen, enkelt og greit.

 

Blir som og jeg går i butikken, og klager på at en stor plasma skjerm er dyrere enn hva jeg har råd til. Løsningen er jo besnærende enkel, kjøp noe rimligere. Eller spar/lån/prioriter annerledes, og kjøp det en vill ha til den prisen det koster.

 

Jeg tror du (Vingemutteren) og jeg har de samme ønsker for norsk landbruk - vi vil at det skal bestå som i dag. Jeg arbeider selv jevnlig i fjøset for å si det sånn, og har grei oversikt over hva småbruksdrift i dag dreier seg om. Vi har imidlertid en ulik forståelse av den samfunnsøkonomiske helheten, og betydningen av norsk landbruk i forhold til diverse tema du tar opp. Du skriver:

 

"Det burde ringe en bjelle for folk, når de får høre at en bonde som jobber 1.5 årsverk (mere enn hva en som arbeidstaker har lov til å jobbe i overtid), knapt går i pluss uten susbsidiene. Dette grunnet at inntektene ikke speiler utgiftene man har."

 

Den bjella som ringer hos meg da er at andre kan produsere de samme varene rimeligere enn vedkommende bonde. Normalt overlater man til andre å produsere varene når det kommer til det skrittet at inntektene ikke gjenspeiler utgiftene ved produksjon/salg. Man er definitivt ikke konkurransedyktig, og bør fra et økonomisk ståsted finne seg nytt arbeid som totalt sett genererer mer vellferd for vedkommende.

 

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er jeg i teorien for full globalisering. Alle vil tjene på det ved at man i større grad utnytter sitt komparative fortrinn i stedet for å gnikke og gnure på de ressursene man er prisgitt i utgangspunktet. Små land som Norge er de som har mest å tjene på global handel, da vi generelt er lite diversifiserte m.h.t. naturressurser. For å si det enkelt; Det er bedre at vi bruker de ressursene vi besitter (spesielt humankapital) til å produsere de varene vi er best på, og andre land produserer der de er best,- så bytter vi varer i forhold til prisen i verdensmarkedet. Vi er definitivt ikke best på landbruk Ressurser som i dag brukes innen landbrukssektoren kunne i dag vært overført andre sektorer, hvor den samfunnsøkonomiske nytten er større.

Link to comment
Share on other sites

 

Ikkje meininga å virke cockey eller überbarsk her... Men dette må då kunnne kallast å vere relativt greit tilgjengeleg.

Dersom dette er "prisen å betale" so ville eg fortsatt ikkje rope for høgt.

 

Ja hadde det bare vært rype der ville det vært kjempeterreng :lol:

 

Tonnevis med bekkerøye i vannene og ett titalls høye topper å vandre på..

Link to comment
Share on other sites

OptiBond FL@ vi er nok rimligt på linje ja.

 

Kan vel si at når jeg skriver som jeg gjør, så er det fordi det er en historie oppleksing, mange synes å mangle bakgrunnen for subsidiene. Og hvem som egentlig får godene, og hvorfor det blir gjort slik.

 

Jeg er derimot svært betenkt med tanke på den dyrevelferden vi krever her i landet (som nå stadigt blir torpedert med lengre og lengre transportstrekkninger av levende dyr på norske krøterstier). Sammenlignet med land som vi importerer kjøtt fra, jeg er ikke for at man ukritisk skal importere fra rimligste kilde. Man burde kunne kreve at det man importerer har en tilsvarende miljø og dyre etisk profil, som det som blir produsert her hjemme (noe jeg mener burde gjelde for alle typer varer man velger å importere).

 

Vi er også på linje angående lønsomheten i dagens jordbruk, og at det i mangt og mye, nok hadde lønt seg på kortsikt å legge ned. Men så er det dette med målsettingen om ett aktivt bygdenorge, og ett desentralisert landbruk av sikkerhets hensyn. Jeg ikke enig i at kvaliteten på jordbruksarealet, vil holdes tilstrekkligt høyt ved parkdrift (forøvrig en intresang løsning, som kansje burde blitt tatt mere i bruk i enkelte områder av landet).

Der er en del følge jobber med norskt landbruk, så den verdiskapningen vil nok også gå tapt ved parkdrift. Så man vil nok få mange ledige hender inn på arbeidsmarkede, spørsmålet er om der er passende arbeid til disse hendene.

 

Samfunsøkonomisk er jeg slettes ikke overbevist vi vill tjene på det, spesielt ikke siden den norske bonden tross alt er svært billig i drift i forhold til arbeidstokken ellers.

 

Om det var noe som burde gjøres, så var det å gi bøndene mulighet til å tjene penger, samt stabile og forutsiglige rammevilkår. Det er ingen hemlighet at de som har fulgt de forskjellige statlige oppfordringer om drift, ofte blir straffet om de skulle komme i skade for å tjene på dette. Samdrifter som blir begrenset av myndighetene er ett annet sykdomstilfelle, noe som jeg enda ikke har forstått hvorfor staten føler de må regulere slik de i dag gjør.

 

Fremtiden burde være god om man bare la opp til at samdrifter skal bli lønsomme nok til å kunne ansette egne folk på heltid. Og ikke bli spent bein på som i dag. Store moderne driftsenheter (gjerne bestående av hele bygda), og med mulighet til å drive de mest lettdrevne arealene. Samling av den enkeltes kvoter inn i samdriftene, ferie muligheter. Avløser muligheter (ryggdekkning om man blir syk). Alt dette ville ha snudd det norske gjennomsnittslandbruket om til å kunne produsere lønsomt med dagens utbetalinger, da man kan øke produksjonen betraktlig ved slik drift.

 

Problemet er at den norske bonden er en enstøing, som liker å ha det på sin måte, og uten saftige gullerøtter, så blir det som det er til den rasen dør ut (merker jeg selv er preget på det området, så det er en hard jobb å komme ut av det tankesettet der).

 

For jakten, kan ett mere samlet driftsopplegg for bønder, resultere i dyrere jakt. Det neste skrittet slik jeg ser det, er at en i en samdrift, også samler jakten inn under samme regime. Og bønder som går i takt, er somregel flinke til å generere penger av det meste (felles front betyr nesten alltid bedre priser sett fra bondens side).

 

Men det kan også bety bedre vilkår for jakten, med ordnede forhold og skreddersydde pakker med alt fra opplæringsjakt till luksusjakt via muligheter for den som vil telte og jakte selvstendigt.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...