Jump to content

Keira påkjørt


HyprJinta

Recommended Posts

Det mest utenkelige og enhver hundeeiers verste skrekk skjedde lørdag kl 10.30. Keira hadde vært ute og tissa for morgenen, og slipt inn igjen (lufta i bånd). Mor rota med noe på terassen, og hadde bare dytta døra inntil. Keira kom og dytta på døra, og løp ut. Over veien, og tilbake igjen. Elghunden min sto bundet på trappa, og Keira skulle tøffe seg. Hun løp ut i veien igjen, og en bil kom: Keira ble påkjørt.

 

Jeg var inne og hørte smellet. Skrek som bare det, for skjønte med ett hva som skjedde. Fikk dratt på meg bukse og genser og løp barfot. Et syn som jeg aldri vil glemme møtte meg: Keira lå under en bil, og så forholdsvis borte ut. Sjåføren hadde ikke sett Keira etter smellet, og rygga tilbake - men Keira satt fast under bilen! Heldigvis snødde det natta før, så Keira gled på snøen. Jeg skrek og skrek, og så lille engelen min lå stille under bilen. "Flytt den jævla bilen", skrek jeg, og lå på bakken - hode til hode med Keira, slo på plastikken i støtfangeren. Hun kunne ikke sitte så hardt. Jeg tok tak ved skuldrene hennes, og dro forsiktig - og hun kom. Tok henne på armen og løp inn - og la henne på senga mi. Øyet blødde, og hun var helt bortkommen. Trodde hele tiden at det åndedraget hun tok var det siste.

 

Ringte veterinæren med en gang. Har lagra nr til dyrlegevakta, som har distriktet i helger og helligdager, på telefonen, og fikk kontakt. Vakta var på Gjøvik denne helga, og vi fikk beskjed om å reise med en gang. Hadde ikke anelse om hvilke skader hun hadde. Mor kjørte som søren, mens Keira lå med hodet i fanget mitt. Blødde mer og mer fra øyet, og dette rant gjennom nesen til slutt - skal tro jeg var innklint i blod......

 

Etter hvert som kilometerne ble tilbakelagt ble Keira blassere og blassere i øynene, og tannkjøttet ble helt hvitt. Jeg smattet forsiktig til henne , slik jeg har gjort når vi har jobba med dressuren for å få kontakt, og hun søkte kontakt med øynene. Stakars vesla mi. Hun hadde boblejakka mi over seg, og var tydelig i sjokk.

Vel framme på Gjøvik løp jeg inn døra med Keira på armen. Venteværelset var fult av folk, men det gjorde ikke meg noe, for alt i meg var at hun måtte få hjelp - NÅ!

 

Stakkars veterinær, sier nå jeg!

Han fikk sjekka henne, og lagt rett på røntgenbordet. Vi tok røntgen av det meste, og han kunne straks konstantere at ene lungen var punktert. Han så ikke urinblæra og fryktet for denne. Vi ble satt inn på et værelse, med intravenøst og smertestillende. Keira lå på teppet sitt, mens jeg lå inntil henne. DA førstes, kom tårene, og alle intrykkene. Bildet av henne under den bilen, og det å dra henne fram sitter så godt i meg enda. Heldigvis hørte jeg ikke at hun skrek (noe hun altså hadde gjort), for jeg skrek så grådig selv.

 

Vi var sikkert inne hos veterinæren i 4 timer - hvertfall... Lå på gulvet, og prøvde igjen å røntge urinblæra, uten hell. Dette var veterinæren bekymra for - og om det kunne være noen indre blødninger. Vi ble sendt hjem - uten Keira. Hun ble lagt i bur og skulle hvile, også skulle veterinæren undersøke blæra mer nærmere. Keira hadde akkurat tissa da ulykka skjedde, og vet. sa at sjansen for at blæra sprekker ved et sånn smell er større om blæra er full enn tom. Venstre framben virka heller lammet, og hun gikk på trynet når hun prøvde å gå selv.

 

Timene gikk, og jeg ventet og ventet på den telefonen. Avtalen var at hvis jeg ikke fikk noen tlf. var alt bra, og han skulle ringe hvis noe skjedde. Men, han skulle også ringe for å oppdatere.

19.30 ringte tlf - og jeg turte nesten ikke ta den... "er hun død nå?", tenkte jeg....

Veterinæren slo fast at hun var mer oppegående enn når vi dro, og at hun bare hadde det fint, men at hun ikke hadde tissa enda. "hun går en trygg natt i møte". Jeg trodde det var siste beskjeden for kvelden, og skatt til da tlf. ringte litt over elleve. "Keira har det bare fint. Nå skal hun få sove, også ringer jeg deg i morgen formiddag, med mindre det skjer noe".

 

Kan ikke si jeg sov noe godt den natta.

11.30 ringte tlf igjen. "Keira har det bare fint, hun har vært ute og tisset uten problemer, og benet fungerer mer. Vi kan ringes kl. tre i dag, så kan vi avtale om hun kan hentes i dag?" Å herre gud for en lettelse!!!

 

20.05 sto vi på Gjøvik. Ei frøken skrek fra et rom borte i gangen, og snart kom gullet mitt hoppende på 3,5 ben - logra og skrek. For en gangs skyld var det godt å bli slikka i øret!

 

Nå ligger ei forslått, støl og tomlete frøken ved siden av meg og sover i sofaen. Kortpusta og benet fungerer ikke helt. Veterinæren ser på benet som det kritiske nå. Det er nerver som er skada, og det er ingen garanti for at disse vil bygge seg opp og sammen igjen. Men slik tilstanden har vært i går og i dag peker pila oppover. Syn på begge øynene, men sår rundt det ene. Skada to framtenner har hun også gjort.

 

Vi har ingen garantier, men vi har mye håp og stahet. Hun gir seg ikke lett denne vesla, hun kjemper! Bare hun klarer seg uten å få varige smerter, så får jakthund være jakthund!

 

 

En oppfordring: Ha bånd på bikkja di. Du tenker kanskje "tragisk" når du hører om påkjørsler, og samtidig "det skjer nok ikke bikkja mi". Heng på porter på innkjøring og ha ekstra sperring på terasse! Uff, denne unner jeg INGEN!

Samtidig: Ha forsikring på bikkja di, med mindre du har råd til å hoste opp inntil 30.000 eller avlive din kjære, firbente venn om noe slik skulle skje.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Takk takk! Denne jenta er gull verdt, så håper bare!

Ingen som har vært borti nerveskader på ben? Hva kan en gjøre? Både nå og på sikt?

 

Her vil vel en vetrinær være den nærmeste til og rådføre seg med, om det ikke er en vet. her på Kammeret da. Håper virkelig det går bra med Keira Hyper, ikke no hyggelig når slikt skjer. Lykke til med frøkna de :D

Link to comment
Share on other sites

Takk takk! Denne jenta er gull verdt, så håper bare!

Ingen som har vært borti nerveskader på ben? Hva kan en gjøre? Både nå og på sikt?

 

Her vil vel en vetrinær være den nærmeste til og rådføre seg med, om det ikke er en vet. her på Kammeret da. Håper virkelig det går bra med Keira Hyper, ikke no hyggelig når slikt skjer. Lykke til med frøkna de :D

Veterinæren sa at det på sikt f.eks. går an med akupunktur.

Men det jeg lurte mest på er egentlig om noen har vært borti noe lignende? Hvordan har det gått?

Link to comment
Share on other sites

Kjære vene da Manne - sånn uflaks dere har hatt hele tiden!! Jeg turte nesten ikke lese videre nedover i frykt for å lese ordet DØD - det har vært så altfor mange slike i det siste.

Keira er nok laga av solid materiale som har gjennomgått så mye i sitt korte liv. Dere må i sannhet ha klippekort hos veterinæren :)

 

Om hun kan fungere som jakthund med det beinet er underordna nå - hovedsaken er at hun blir frisk. Svømming skal være bra som rehabilitering etter skade - finnes det noe bassengmuligheter i nærheten av dere?

 

God bedring Keira - og vær optimist Manne :)

Link to comment
Share on other sites

Lørdag var hun 15 måneder gammel.

Hun har på den tida vært hos veterinæren for bl.a.:

Blod i avføring - oktober/november

Brekt tå - fra 5. januar, masse opplegg rundt dette, med betennelser osv.

Liggesår pga. tåbruddet, operert bort i beg. av mai

Ørebetennelse pga. skjerm ved operasjon av liggesåret

Kvist på øye, rift

 

Da ting endelig ble bra, fikk hun nesemidd og nå påkjørsel.

 

Var innom veterinæren min på Hamar i dag, og når hun hadde fått journalen hadde hun sagt: "Å nei, ikke Keira", for hun har jo hatt så mye før.

 

Hun er sterk! Og begge har vi den egenskapen at vi er stae og ikke gir oss så lett.

Er litt bekymra for øyet hennes nå. Det er sår rundt, og disse klør tydelig veldig. Vi får høre med veterinæren i morgen.Har fått på seg rosa anti-skli-sokker på frambena, da! ;-)

Link to comment
Share on other sites

Bra det gikk såpass :) Hunder er utrolig til å restittuere seg, så sjansene er gode for at det ikke blir varige men av dette. En støver klarer seg også utmerket godt med ett bakben, hadde en finnstøver som måtte amputere ene bakbenet, og han jaget nå tre år etter det :) Går bra detta serru.

God bedring i allafal!

Link to comment
Share on other sites

Fy og huff...det der er ikke mye moro. :(

 

Holdt på å gå styggalt for meg søndag morgen, da jeg hadde to hunder i hæla på elg i Värmland som kryssa en traffikert E18.

Elgene gikk over, men hundene ble igjen på veien, skremt av biler og tungtransport som var så utrolig smarte å tute på dem :twisted:

 

Bratte berg på begge sider av veien med unntak av der elgene kryssa, så inn i skogen kom du ikke. En hun fant veien raskt tilbake inn i skogen, så jeg fikk koblet ham og satt ham i bilen når jeg kom dit, men den andre løp som en gal opp og ned for å komme seg unna.

Takket være Astroen kunne jeg se hvor han løp, så jeg kastet meg i bilen og dro vestover. Flere kilometer lengere fremme så jeg en livredd hvit vestlaika som kom mot meg i vill galopp.

La inn en breisladd og sperra trafikken i begge retninger, hoppa ut og skrek på ham. Han kom tvert og der satt vi da.... i østgående fil på E18 og jeg grein som en unge der jeg stod på knea og holdt godt rundt ham.

 

På toppen av dette var det en idiot som sveiva ned vinduet og lira ta seg ei lekse til meg. Fly forbanna grep jeg en liten stein og slengte den etter bilen som aksellererte av gårde, og det smalt godt.

Bilen stoppa ikke, men fortsatte. Han skjønte vel at å stoppe der ville resultert i noe langt værre.

En sinna hundeeier kan være ille å bryne seg på :evil:

Link to comment
Share on other sites

Fy og huff...det der er ikke mye moro. :(

 

Holdt på å gå styggalt for meg søndag morgen, da jeg hadde to hunder i hæla på elg i Värmland som kryssa en traffikert E18.

Elgene gikk over, men hundene ble igjen på veien, skremt av biler og tungtransport som var så utrolig smarte å tute på dem :twisted:

 

Bratte berg på begge sider av veien med unntak av der elgene kryssa, så inn i skogen kom du ikke. En hun fant veien raskt tilbake inn i skogen, så jeg fikk koblet ham og satt ham i bilen når jeg kom dit, men den andre løp som en gal opp og ned for å komme seg unna.

Takket være Astroen kunne jeg se hvor han løp, så jeg kastet meg i bilen og dro vestover. Flere kilometer lengere fremme så jeg en livredd hvit vestlaika som kom mot meg i vill galopp.

La inn en breisladd og sperra trafikken i begge retninger, hoppa ut og skrek på ham. Han kom tvert og der satt vi da.... i østgående fil på E18 og jeg grein som en unge der jeg stod på knea og holdt godt rundt ham.

 

På toppen av dette var det en idiot som sveiva ned vinduet og lira ta seg ei lekse til meg. Fly forbanna grep jeg en liten stein og slengte den etter bilen som aksellererte av gårde, og det smalt godt.

Bilen stoppa ikke, men fortsatte. Han skjønte vel at å stoppe der ville resultert i noe langt værre.

En sinna hundeeier kan være ille å bryne seg på :evil:

Utrolig godt å høre at det gikk bra. Vondt vondt vondt!

Link to comment
Share on other sites

Å fytti hel...e. Dette var fæl lesing :cry: Godt å høre at det gikk såpass bra. Jeg har vært såååå nære ved å se min egen hund bli påkjørt, og det er ikke trivelige tanker.

 

Når det gjelder nerveskader hos hunder, så har jeg null erfaring. Men jeg fikk blodpropp i hånda for noen år siden, og dem oppdaga ikke at det var blodpropp som var grunnen til mine smerter og misfarginger på hånda før det hadde gått nærmere 10 dager. Da endelig begynte jeg på de sprøytene som skal løse opp proppen, men skaden var skjedd for lenge siden. Flere nerver i den hånda ble skadet. Da fikk jeg beskjed at hvis det ikke ble bra i løpet av 2 år, så ble det aldri bra.........og det ble aldri bra. Håper bikkja di har bedre sjanse.

 

Du får stelle pent med vesla di så lenge :D

 

Lykke til, og mange ønsker om god bedring herfra :D

Link to comment
Share on other sites

Takk

 

Hun er tøff. Hun har brukt poten når hun har gått i hele dag. Det er bra!

Øyet er imidlertid værre. Det klør tydelig veldig, så jeg tok bilde og sendte til veterinæren. Det gikk ikke så mye som 10 minutter før han ringte, og har utskrevet salve til henne. Sliter litt med den nå, for hun slipper meg ikke til, men skal prøve når hun sover...

Han sa også at hun bør gå med skjerm. Men hvordan får en til det om dagen? Veterinæren har sagt hun fint kan være i buret om dagen - men det er ikke plass til skjermen inni der. Hun var i buret sitt 1.5 timer i dag, og var litt stiv og støl når hun kom ut....

Link to comment
Share on other sites

Stakkar deg og stakkars hund!Min største skrekk dette!Hvor uheldig skal du være?!Min yngste hund har to ganger løpt etter fordømte villkatter i hagen og ut på vei,bare flaks hu ikke ble påkjørt..Hpåer Keira blir brukandes att!Hvetikke hvem du var hos,men en som heter Tore Berg på gjøvik er spesialist.

Link to comment
Share on other sites

Stakkar deg og stakkars hund!Min største skrekk dette!Hvor uheldig skal du være?!Min yngste hund har to ganger løpt etter fordømte villkatter i hagen og ut på vei,bare flaks hu ikke ble påkjørt..Hpåer Keira blir brukandes att!Hvetikke hvem du var hos,men en som heter Tore Berg på gjøvik er spesialist.

Vi fikk veldig dyktig hjelp fra Halvor Øiestad ved Gjøvik Dyreklinikk. Han redda vesla mi :-)

Etter hva jeg har hørt er han spesialist på ben - og veterinæren min på Hamar sa i går at hun har vært i de aller beste hender i helga! Godt å vite sånn!

Link to comment
Share on other sites

Dette er helt pyton og oppleve og gjør skikkelig vondt.

Jeg opplevde noe lignende selv men det var i jaktsammenheng støveren til 'fatter' ble påkjørt i den sammenheng at jeg sprang losen i møte når jeg hørte den gikk mot riksvegen men rakk selvsakt ikke fram før det smalt og jeg så at hunden nermest gikk rundt i rundt under bilen og kom ut igjen bak som ei kjøttkake og var sikker på at den var død for den lå rett ut i vegen når jeg kom bort til den . Den blødde jo fra flere steder og spesielt hode men plutselig begynte den og bevege seg og da bar det rett til veterinær som ikke var mere enn 5 km unna . For og gjøre historien kort kom hunden til hektene igjen og høsten etterpå var den på sporet igjen men manglet kun noen tenner men stemmen var i orden og den gikk alle sine år etterpå .

Jeg krysser fingrene for at Keira blir bra igjen og du er nok verdens beste sykepleier for din venn.

Link to comment
Share on other sites

Får melde om ei blid og glad frøken som er med meg på jobb i dag. Plassert seg under pulten min, og ligger der og sover nå. Har løstnet en skurv rundt øyet - sånn delvis, så den henger forran øyet hennes og irriterer, men jeg får ikke lov til å røre det. Skal si det er problematisk å få smurt det øyet!!

 

Det er godt å komme seg litt i hekter igjen, men kan ikke si at konsentrasjonen er på topp, gitt!

Har avtale om å ringe veterinæren i dag.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Får melde om ei blid og glad frøken som er med meg på jobb i dag. Plassert seg under pulten min, og ligger der og sover nå. Har løstnet en skurv rundt øyet - sånn delvis, så den henger forran øyet hennes og irriterer, men jeg får ikke lov til å røre det. Skal si det er problematisk å få smurt det øyet!!

 

Det er godt å komme seg litt i hekter igjen, men kan ikke si at konsentrasjonen er på topp, gitt!

Har avtale om å ringe veterinæren i dag.

 

Bra "Manne", veldig flott og høre :D:D

Edited by graahund
Link to comment
Share on other sites

Her går det smått om senn framover.

Er med meg på jobb om dagen:

Keira.JPG

Fått plass under pulten min, og på bildet ligger ho og logrer etter at jeg har kilt henne under frambenet - og ho reagerte!

 

Leker har også blitt interessant igjen, og begynner så vidt å erte på seg de andre hundene (som ikke får lov til å ta igjen)....

 

I går kveld lå hun og slappa av, og kilte veeeeldig forsikrig under benet, og hun strekte det heeelt ut! Det tyder jo på at hun har følelse i det, da! :-)

Link to comment
Share on other sites

Får vel oppdatere litt! :-)

 

Keira er i fin form. Masse energi og er glad og fornøyd! Som harehunder flest: God matlyst!

 

Benet blir stadig bedre. Snakket med veterinær i går, og spurte om f.eks. akupunktur var et alternativ for henne. Svaret jeg fikk: "Ikke slik som jeg ser det nå", og det tar jeg som at han synes hun har bra framgang enda. :-)

Har sluttet med smertestillende nå, og ser ut til at hun legger mer og mer vekt på benet - selv om hun halter en del enda.

Øyet ser fint ut, men hun har mista en del hår rundt det, så det ser litt rart ut. (blek ring rundt øyet).

 

Skal inn på sjekk hos veterinæren på torsdag. Det blir spennende å høre hva han sier.

Kan absolutt ikke få fullrost veterinæren. Fikk veldig god hjelp og støtte da ei forholdsvis fortvile og frustrert jinte kom stormende inn hos dyrlegen med en fjern schweizerstøver på armen....

Han har oppdatert, og sagt ting som de er. For å være sikker så er han spesialist på ben - flaks! :D Har hatt kontakt ca annenhver/hver tredje dag, enten ved tlf eller sms. Trur ikke det hadde hjulpet å sende sms til den faste dyrlegen våres.... (sjøl om vi er veldig godt fornøyde der...!!)

 

Må innrømme at det er litt vemodig å skal reise i Vikingskipet i morgen og SE på utstilling - uten gullungen min...! Men samma kan det væra, Keira lever!

Link to comment
Share on other sites

All framgang er godt å høre om! Bikkja mi ble borte i skauen i dag, etter ei stund fulgte jeg sporene hans ned mot bygda, tydeligvis i følge med en annen hund. Var redd for trafikken sjøl, og sporet han i halvannen time før jeg fikk kobla ved de øverste husene. E6 var da bare noen hundre meter unna.

 

Lykke til videre med Keira!

Link to comment
Share on other sites

Takk for alle gode ord! :-)

Må tro og håpe ho blir bra. Det har ho fortjent nå!

Virker nesten som om denna bikkja er udødelig! Ikke alle som har det like godt etter å ha møtt en bil i ca 60 km/t, og søtti fast under bilen en 50 meter - for så 15 meter tilbake igjen!

 

Glemte å skrive det i sta.

Ho har blitt ganske redd... UANSETT hvor jeg går, så tusler hun etter (var sånne tendenser før også, men nå er det uansett), ho er med på leken med de andre hundene, men blir det litt mye og brå lek, skriker hun i... Setteren i huset hoppa på henne når hun var uoppmerksom, og ho skrek et minutt etterpå. Det er jo forsåvidt ikke noe rart, men det er ganske vondt å sjå og høre på.

 

Lufta henne langs veien. Ho gikk midt i veien først, men førte henne til sida. Etter litt kom det en bil, og den var ikke skummel - før enn den kom 30 meter unna. Da fikk ho litt noia.

 

Noia får jeg for bikkjer og veier nå også... Dobbeltsjekker båndet på halsbåndet, låser døra så jeg er sikker på at den ikke får gått opp osv... Men, det endte jo med at elghunden stakk ut i går, når noen kom og låste seg inn... Jeg etter ut på trappa: "Rondo! Kom her, NÅ" Tripp tripp - der var han inne igjen;-) Var ei som pusta letta ut da!

Link to comment
Share on other sites

Får oppdatere da!

Vi var på kontroll hos veterinæren i går.

Tross at Keira vanlig vis logrer og vil vise seg fram når hun går inn døra hos veterinæren, var hun temmelig redd da hun fikk se veterinæren. Hu forbinder vel det stedet og han med at ho blir tatt ifra meg...

 

Første veterinæren kommenterte var at hun har god kontroll på benet, og at øyet ser bra ut.

Så begynte han å kjenne oppi skuldra. Og han konkluderte i at det knepper i ei sene i skuldra hennes. Hva dette egentlig vil si vet jeg ikke helt - noen som vet?

 

Ho ble i hvertfall satt på rimadyl/smertestillende i ti dager og skal ha enda to uker ro før vi skal dit igjen på kontroll...

Link to comment
Share on other sites

Vil bare tilføye at Rimadyl funker gull. Vi hadde en boxer med spondylose(forkalkninger) i store deler av kroppen. Han var stiv og støl, og hadde mye smerter. Særlig hvis det var litt kaldt på han, og rett etter at han hadde liggi ei stund. Det var uavhengig av om han lå på noe mykt, eller på golvet. Bikkjene her har alltid fått ligge både i senga og i sofa'n dem, så dem skal ikke klage :mrgreen: Etter 2 Rimadyl, så gikk det ca. 30 min. og hunden ble en helt annen. Så det funker ihvertfall. Grunnen til at han fikk 2 er at han veide 47 kg....nei, han var ikke feit, bare stor og kraftig.

 

Godt å høre at Keira blir bedre og bedre :D:D

Litt ubehagelig at bilen kom så nære som 30 meter før hu ikke likte seg, for i 60 km/t er ikke det mer enn ca. 2 sekunder før bilen er helt innpå henne.

Link to comment
Share on other sites

Kan skrive under på at Rimadyl funker som smertestillende ja.

Hadde en Irsk Ulvehund med ryggproblemer for et par år siden, akutte låsninger i ryggen slik at han bare gikk i ring (svingte bare til høyre :? ) Kort tid etter tablett så roet han seg og det hele løsnet igjen.

Link to comment
Share on other sites

funker gjør det!

Keira fikk det 10 dager etter ulykka, og begynt på igjen nå... Men ho halter fortsatt bra.... :-S

 

Må si at go-følelsen min dabber litt av, men hadde veterinæren sett på det som negativt så hadde han vel sagt det (han har sagt ting som de er til nå) og undersøkt henne mer...

Tålmodighet, Manne!

Link to comment
Share on other sites

Spurte veterinæren ang akupunktur og andre alternative behandlinger for ei ukes tid sida, og han sa det ikke var nødvendig slik han så saken.

Noe gåing blir det ikke - hun skal være i ro, men hun koser seg fælt hvis en stryker og lett masserer i skuldra :-)

Jeg er i hvertfall veldig positiv til alt som har med svømming, akupunktur, kvantemedisin ol. å gjøre...

Men er vel litt ift. påkjenninger til bikkja og, sida ene lungen nok ikke er helt bra igjen enda...!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

For å oppdatere!

Vi var hos veterinæren på torsdag - 11.12.

Frk.HarBlittReddForDyrlegen ulte med en gang jeg vrei om tenninga når jeg hadde parkert hos veterinæren. Ut av buret og sniff sniff sniff.. Ho hadde nok ikke tenkt seg inn der, men jeg lagde litt party og hadde det veldig moro sjøl, og da trippa hun forsiktig etter. Inne på venterommet satt ho og skalv. Skalv så både ører og leppe rista ordentlig, og når veterinæren kom smatt ho under stolen (som sist) og satt der og skulma.

 

Første kommentaren fra veterinæren var at han synes hun har fin kontroll på benet. Han stakk ei sprøyte i låret og plutselig var det ei som ble litt trøtt...

Fikk tatt røntgen av skuldra (ho halter fortsatt), men han fant ikke noe feil.

Han sa også at vi kan være forsiktige optimister - og på spørsmålet mitt om ho har det vondt så fikk jeg svaret "nei, det har hun nok ikke". :-)

 

Godt å høre, men det føles fortsatt så uendelig urettferdig at detta måtte skje ho.

16 mnd gammel har hun gått med bandasje i nesten 5 av dem, halta nå i 1,5 måned. Verkende øye nesten en måned, osv...

 

Det var litt vemodig å lete i noe hundesaker i går og komme over jaktdekken og annet jaktutstyr. De 10 parene med potesokker som jeg sydde ligger urørt. Hmm, hvem vet; kanskje det blir en garmin astro billig til salgs...

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...