Jump to content

Definer "viltstell"


VestlandsJeger

Recommended Posts

I mange trådar har begrepet "viltstell" blitt brukt. Eg er litt nysgjerrig på kva folk her på forumet legg i utrykket "viltstell".

 

Beklager dersom eg er frekk no, men sit med ein følelse av at "viltstell" til tider blir brukt som ei unnskyldning for å skyte alt av jaktbare dyr ein møter på, so sant dette dyret kan tenkast å ha negativ innverknad på ein annan art...

Link to comment
Share on other sites

Godt spørsmål. Har ikke nok kunnskap til å gi noe svar, men jeg tror ikke at den typiske "predator-avskyteren" har så mye mer kunnskap om emnet heller. At færre predatorer gir mer matvilt høres jo logisk ut, men da må en også vite i hvilken grad de forskjellige predatorene tar det aktuelle matviltet.

Se på ekornet som vi vet kan ta egg. Men tar den mest småfugl eller også de større artene som hønsefugl og kråke? Og ekorn er jo bytte for mår, hva skjer når ekornbestanden går ned? Blir det mindre mår eller dreier den bare over på matviltet vårt? Samme gjelder vel for rev og mår også, reven tar en del mår, så hva skjer om en desimerer mårbestanden uten å ta ut rev?

 

De naturlige balansene i naturen er svært kompliserte, å gjøre tiltak uten basis i fakta har jeg ikke stor tro på. Da er det nok bedre å gå for mer positive tiltak som viltåker.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke noen ekspert på viltstell, men etter hva jeg har kunnet lese meg til er det en del betingelser som må oppfylles for at predatorjakt skal gi et positivt bidrag til matviltbestanden:

 

1: Jakta må foregå planmessig, i såpass stort omfang at det gir en reell reduksjon i bestanden. Man må altså skyte mer enn tilveksten

2: Den må foregå over lang tid, slik at bestanden holdes ned over tid

3: Innvandrere/streifdyr fra tilgrensende områder må tas når de beveger seg inn i området, for at de ikke skal kolonisere området og overta ledige biotoper/territorier

 

På avgrensete områder som øyer vil nok predatorjakt ha en større virkning enn i skauen på fastlandet, nettopp fordi det på ei øy skjer mindre innvandring fra tilgrensende områder.

 

Ergo er nok positive tiltak som viltåkre og fòring under spesielt harde vintre viktigere viltstelltiltak enn å plaffe ned ei kråke i ny og en rev i ne. Men jeg skal ikke gjøre meg skinnhellig og påstå at jeg ikke skyter kråke og rev "on sight" sjøl, til tross for at det sannsynligvis har null praktisk betydning for totalbestanden :oops:

Link to comment
Share on other sites

Dette burde bli en konstruktiv og bra tråd :D !

 

Å definere hva som er viltstell er ingen enkel oppgave og kan lett bli veldig subjektivt. En ting jeg er rimelig sikker på er at det å skulle desimere enkelte arter til fordel for andre, vil kun gi gevinst på kort sikt. Naturen, uavhengig av arena, etterstreber balanse, og forbindelsene mellom de ulike artene er ofte mer komplisert enn det man kan forutse på forhånd. Hvis man fjerner alle predatorer vil byttedyrpopulasjonen gjerne vokse ukontrollert, og etterhvert vil dette kunne føre til forringelse av gener, og også kollaps som følge av overbefolkning og manglende næringstilgang. Predatorene på sin side, vil til enhver tid være regulert av tilgangen på byttedyr, andre predatorer og leveområder.

 

jeg tror vi må etterstrebe en rolle der vi inngår som predator og hvor vi baserer uttaket av enkeltarter på bakgrunnen av helhetsbilde i den aktuelle næringskjeden. Skal vi fjerne feks reven og ravnen helt for å sikre våre egne byttedyr, så må vi også være parat til å fylle reven og ravnens andre funksjoner. Disse artene fungerer også som åtseletere, og jeg tror ikke det er mange jegere som ønsker seg den rollen.

 

I tillegg til jaktutøvelsen må viogså ta hensyn til andre faktorer som påvirker viltet. Slik som utbygging av infrastruktur og forurensning. Dette er faktorer som vil påvirke de forskjellige aktørene i et økosystem på ulik måte, da enkelte arter er mer tilpassningsdyktige enn andre. Dette tror jeg er en av grunnene til at vi bla annet har store bestander av generalister som ravn, kråke og rev. Disse har lett for å tilpasse seg utviklingen, og de er i stand til å øke populasjonen der de nye menneskeskapte forholdene skaper hindringer for andre. Etter mitt syn er det nettopp denne utviklingen som er det beste argumentet for å beskatte disse artene slik at de ikke får vokse ukontrollert, og dermed er i stand til å redusere bestander av mindre tilpassningsdyktige arter som skogsfugl, elg, osv.

Link to comment
Share on other sites

Viltstell kan vel kalles ett vidt begrep, og det er mange punkter en kan komme inn på.

 

-Predatorkontroll, for å gi oss jegere mer småvilt og skyte på. Som nevnt tidligere i tråden må dette være gjennomført og ikke bare en kråke og en rev i ny og ned.

 

-Vinterfòring for å hjelpe enkelte viltpopulasjoner gjennom en hard vinter, dette kan også brukes som ett tiltak mot viltpåkjørsler.

 

-Vil også si at rettet avskyting på hjorteviltet vil komme inn under dette. Skape en sterkere stamme osv.

 

-Viltkorridorer i fragmenterte områder. Gi viltoverskuddet i ett område mulighet til å forflytte seg til nye områder.

 

Finnes mye mer, men det var dette jeg kom på i farta.

Link to comment
Share on other sites

Som jeger ute i skog og mark er det vel et balansert uttak av de jaktbare artene som kan kalles viltstell. Jeg forsøker å balansere uttaket mitt av smårovvilt - hønsefugl/hare i løpet av sesongen.

De andre menneskeskapte/menneskepåvirkede faktorene som fragmentering av leveområder, biotopødeleggelser og feller i form av kraftlinjer og reingjerder er det ikke mye jeg som jeger kan gjøre med, der må vi nok være flinkere å tenke på viltet i andre sammenhenger som feks når vi kjemper for å få strøm og vei til hytta!

 

Kråke og rev har sine plasser i økosystemene, men de artene er også de som har lettest for å tilpasse seg vårt samfunn og levestett. Slik at de utnytter nisjer der andre arter ikke slipper til, og dermed kan det i enkelte områder bli kunstig store bestander av nettopp slike tilpassningsdyktige arter, det er her jegerene kan bidra med å holde bestandene nede.

Link to comment
Share on other sites

Arti at tråden har fått litt oppmerksomhet og mange gode innlegg!

 

Viltstell i mine auge er ei mangfoldig greie. Beskatning av smårovviltet blir i dei fleste samanhengar trukke fram som det O'Store Viltstelltiltaket. Dette kan enkelte stader ha bra effekt, men eg syns betydninga av og til blir litt vel overvurdert. For å vere heilt ærleg so verkar det som om det ofte er meir som ei unnskyldning for å jakte, og for at jakta skal vere billeg/gratis. Andre og meir "kjedelege" viltstell tiltak kan nok ha vel so stor effekt, men desse vert ofte mindre vektlagt.

 

Eg synest og at det verkar til å vere litt forskjellig oppfatningar omkring motivasjonen bak "viltstell". Skal viltstell vere (1)til beste for viltartane, med fokus på økosystema og berekraftig utvikling? Eller skal "viltstell" (2) primært sørge for større bestandar av matvilt, til glede for oss jegerar?

Dersom vi følger prinsipp (1) her, vil nok ofte eit bra viltstelltiltak vere å stanse/redusere jakta i eit område. Men det vil jo bryte fullstednig med prinsipp (2). Personleg hallar eg meir mot nr 1 her, som inneberer at eg gjerne delar matviltet med ei naturleg mengde rovvilt. Men det verkar som om mange jegerar er ueinige med meg.

 

Personleg tykkjer eg dei viktigaste viltstelltiltaka er dei som går på å gjenskape naturleg balanse, som vi menneske med vårt levesett har forpurra. Herunder alt i frå store tiltak som viltovergangar over vegar og vern av naturområder. Men og mindre tiltak. Som til dømes beskatning av enkelte artar som er tilpassa menneska sitt levesett og dermed opptrer i unaturleg store bestandar i folkenære områder (t.d raudrev og kråke), samt utsette artar (mink).

Link to comment
Share on other sites

 

Eg synest og at det verkar til å vere litt forskjellig oppfatningar omkring motivasjonen bak "viltstell". Skal viltstell vere (1)til beste for viltartane, med fokus på økosystema og berekraftig utvikling? Eller skal "viltstell" (2) primært sørge for større bestandar av matvilt, til glede for oss jegerar?

Dersom vi følger prinsipp (1) her, vil nok ofte eit bra viltstelltiltak vere å stanse/redusere jakta i eit område. Men det vil jo bryte fullstednig med prinsipp (2). Personleg hallar eg meir mot nr 1 her, som inneberer at eg gjerne delar matviltet med ei naturleg mengde rovvilt. Men det verkar som om mange jegerar er ueinige med meg.

 

 

I mine øyne bør en holde et skille mellom jaktforvaltning og viltstell. Tiltak som er retta mot jegernes uttak av en jaktbar art (jaktforbud, baglimit, lengre/kortere jakttid osv) synes jeg hører inn under jaktforvaltningsbegrepet. Tiltak som er mer generelle, retta mot habitat, smårovvilt osv. synes jeg hører inn under viltstell.

 

Alt viltstell vil stort sett ha en effekt for andre arter enn de en sikter seg inn mot.

Link to comment
Share on other sites

Ser at ordet "balanse" og "naturlig balanse" stadig blir nevnt her. Men det naturlige er vel egentlig ubalanse? I områder uten mennesklig beskatning svinger bestandene av forskjellige arter ofte enormt. Men dette er vel litt OT.

 

Egentlig ikke. Fra menneskets ståsted er det jo forholdsvis uaktuelt å la en slik naturlig ubalanse få gå sin gang, spesielt hos de litt mer konfliktskapende artene. Eksempelvis hjortevilt (trafikk, beiteskader) og rovvilt (husdyr). Likeledes vil jo en slik naturlig ubalanse medføre en del episoder som strider mot vår oppfatning av etikk osv. Blant annet sultedød og sjukdom, bestander som går gjennom flaskehalser og kanskje står i fare for å dø ut (lokalt, regionalt) osv.

 

En ser jo forsåvidt også at mennesket griper inn mot utryddelse av arter som kanskje ville ha dødd ut om naturen fikk "gå sin gang". F.eks med tanke på fjellreven. Fredning siden 1931 har ikke hjulpet arten nevneverdig, og en kan kanskje spørre seg om det er hensiktsmessig å redde en art som ser ut til å trenge menneskets hjelp i flere tiår bare for å opprettholde en minimumsbestand? Og samtidig kan en jo kanskje også tenke seg at det, direkte eller kanskje mer sannsynlig indirekte, er menneskelig aktivitet som gjør at arten ikke klarer å øke i antall på egenhånd. F.eks ved at vi (kanskje?) har gjort større deler av landet mer attraktivt for store bestander av rødrev.

Link to comment
Share on other sites

Ser at ordet "balanse" og "naturlig balanse" stadig blir nevnt her. Men det naturlige er vel egentlig ubalanse? I områder uten mennesklig beskatning svinger bestandene av forskjellige arter ofte enormt. Men dette er vel litt OT.

 

Skjønna kva du meinar. Både og, trur eg. Naturen er ikkje meint til å vere 100% stabil, men dynamisk og i stadig endring.

Problemet er at mennesket har so enormt stort potensiale når det gjelder å forpurre dei naturlege endringane og svingingane. Utrydding av artar og andre endringar i naturen går mykje fortare ved hjelp av mennesket enn det naturen sjølv klarar (sett vekk i frå sokalla "naturkatastrofer" sjølvsagt).

 

Bestandane svingar mykje utan menneskeleg påverknad, men som regel er dei stabile over lang tid. Sterk menneskeleg påverknad har ein tendens til å endre bestandane radikalt over tid.

Link to comment
Share on other sites

Viltstell er et vidt begrep.

Og for meg er viltstell biotop forbedring, predator bekjempelse, viltforing og fjerning av for til predatorer.

Ved biotop forbedrelse kan de være le planting, brenning av lyng, lage vilt stier, bygging av rugekasser og flåter, osv. Dette virker best på lokal plan og kan utføres på små områder med enkle midler.

Brenning av lyng, utføres i fjellet med flere grunneiere involvert. Noe som bedre beite for Hønsefugl og hare.

Predator bekjempelse bør gjøres over store områder, og her er det viktig å ta ut de bestandene som er kommet opp i store ansamlinger pga vår aktivitet.

Viltforing er å sørge for at de vilt artene vi ønsker skal øke i omfang har tilstrekkelig med for i den trange årstiden.

Fjerning av predator for. Slakt graves ned, matrester fjernes, og mat som finnes ute destrueres eller fjernes.

Link to comment
Share on other sites

Viltstell vil jeg si er å fremming av viltets livskvalitet gjennom menneskelige inngrep, uten hensyn til de andre artene og selve landskapet. Eks uttak av predatorer eller kunstig laging av kråssteingroper til skogsfugl.

Med en gang det tas hensyn til diversiteten i landskapet og/eller begynner å overvåke bestanden går det over til viltforvaltning.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...