Hvorfor må man skyte hjortekalver

[odin]

Det jeg finner svært merkelig er hvorfor de som driver med oppdrett av hjort i Norge, slakter dyrene i oktober når de er ca. 1,5år, hvorfor gjør de det ? Jo fordi det er den beste resursutnyttelsen for dem, og de lever jo av dette, hadde det vært gunstigere å slakte når dyrene var kalv, ja så hadde de slaktet dem da.

 

Det ligger en rapport om hjorteoppdrett på http://www.nilf.no der det sammenlignes ulike driftsopplegg, ett opplegg med slakting av kalv og ett opplegg med slakting av halvannetåringer. På den økonomiske biten kommer slakting av halvannetåringer best ut (pr. kolle) På den ressursøkonomiske sida (kg kjøtt pr FE) kommer kalveslakting best ut (pr kolle) Det antydes at man kan ha 30 koller ved fjorårsdyr-modellen, 38 koller ved kalvemodellen. Dvs på det samme ressursgrunnlaget kan man produsere mer kjøtt pr. kolle og ha flere koller med en kalvemodell kontra en fjorårsdyrmodell.

 

 

Jeg er selv hjorteoppdretter og kjenner til denne NILF rapporten. Tror aldri i livet at kalveslakting har noe for seg.

 

Slik jeg ser det er det kun i tilfeller med "augustkalver" at slik kalveskyting er tilrådelig.

Forøvrig er denne tråden meget informativ. Innser at jeg ikke kan særlig mye om emnet

Og da holder jeg klokelig kjeft. Fra nå av.

 

Odin

[C.E.A.]

Det jeg finner svært merkelig er hvorfor de som driver med oppdrett av hjort i Norge, slakter dyrene i oktober når de er ca. 1,5år, hvorfor gjør de det ? Jo fordi det er den beste resursutnyttelsen for dem, og de lever jo av dette, hadde det vært gunstigere å slakte når dyrene var kalv, ja så hadde de slaktet dem da.

 

Det ligger en rapport om hjorteoppdrett på http://www.nilf.no der det sammenlignes ulike driftsopplegg, ett opplegg med slakting av kalv og ett opplegg med slakting av halvannetåringer. På den økonomiske biten kommer slakting av halvannetåringer best ut (pr. kolle) På den ressursøkonomiske sida (kg kjøtt pr FE) kommer kalveslakting best ut (pr kolle) Det antydes at man kan ha 30 koller ved fjorårsdyr-modellen, 38 koller ved kalvemodellen. Dvs på det samme ressursgrunnlaget kan man produsere mer kjøtt pr. kolle og ha flere koller med en kalvemodell kontra en fjorårsdyrmodell.

 

 

Jeg er selv hjorteoppdretter og kjenner til denne NILF rapporten. Tror aldri i livet at kalveslakting har noe for seg.

 

Slik jeg ser det er det kun i tilfeller med "augustkalver" at slik kalveskyting er tilrådelig.

Forøvrig er denne tråden meget informativ. Innser at jeg ikke kan særlig mye om emnet

Og da holder jeg klokelig kjeft. Fra nå av.

 

Odin

 

Jeg hadde ikke tenkt å skrive mer på denne tråden men hyggelig med litt oppbakking fra de som lever av hjort, dog under mye mer kontrollerte former enn i naturen. Jeg vet ikke men skulle tro at kjøtt av hjortekalv ikke er så attraktivt heller kanskje, det er jo mye mindre (vilt)smak på det enn eldre dyr?? Lavere pris? Håper Odin kan svare på det?

 

Mange skriver om små spissinger og andre skrapdyr og at disse ikke må avles på. Ute i Naturen så er der en mengde ting som påvirker dyrene vekst, selv det dyret som har de aller beste "genene" kan bli et skrapdyr hvis det er uheldig med å f.eks. bli sent født, miste mora tidlig og andre ting. Det er i hovedsak tilfeldigheter, mat og miljø som avgjør hvor stort et dyr blir i voksen alder, det de taper det el. de første leveår(ene) klarer de aldri å ta igjen. Så den spissingen på 35kg med små knotter på hodet kan godt være det beste avlsdyret men den sjansen tar vi selvsagt ikke. Men det kan være greit å vite.

Kan også nevne de små skotske hjortene som ble sendt til New Zeeland, hva ble de til der nede? Tror ikke de fikk "genene" sine fra lufta der nede?

 

Det at der mange steder finnes mye skrapdyr skyldes ofte en for stor bestand i forhold til bæreevne og de svakeste dyrene må ta til takke med de dårligste beitene og motsatt. Men alle dyrene i en tett bestand må nok jobbe mer for maten enn om de kun var noen få i samme området.

[202 outback]

Det som kan forekomme, er at det er lettare å skyte dei spissbukkane med lange stenger. For ein ser med ein gong kva slags dyr dette er. Har den derimot berre nokre små "nygler" er det ikkje sikkert ein ser dei ein gong. Og har ein då ikkje løyve på hodyr, lar ein denne "kolla" gå...

Eventuelt renner skotsjansen ut i sanden, fordi ein må vente ut situasjonen litt for å vere sikker på at "kolla" ikkje har kalv.

 

Eller at hjorten blir skutt i tro om at det er en fjorskolle, og vi må bruke et bukkeløyve.

Det har hendt meg med flere ved noen annledninger, 5 cm lange pigger med bast er nesten umulig å se i skumring.

[Snus]

Grunnen til at de store skytes i forhold til de små er at de er lettest å se i skumringen. Og kommentaren rundt arvemateriale var ironi

 

I tillegg blir ofte spissbukkene med de største geviret/stengene skutt og de med fingersmå stenger mellom ørene får gå. Derfor opplever noen å skyte spissbukker som faktisk er 2-2,5 åringer. M.a.o ett flott arvemateriale som får leve videre ...

 

Har aldri hørt at det er noe spesiel stas og skyte den piggbukken med størst pigger.

Jeg har skutt 5 piggbukker i år med både små og store pigger, og jeg kan aldri tenke meg at noen bevist jakter på de med de største piggene.

Om en 2.5 åring som fremdeles bare har pigger er flott arvematriale, er jeg heller ikke helt sikker på.

[gundog]

Har spurt om dette før, men ser ikke ut til at noen vil svare?

 

Kan noen gi meg noen gode svar på hva som er så uheldig med det å skyte kalver?

 

Jeg har ikke fått noe motsvar på det jeg mener er positive effekter av det å skyte kalv, hadde faktisk trodd jeg skulle få det, men ser ut som om argumentasjonen heller går på det at dette har vi ikke gjort før og vi har heller ikke tenkt å starte med det nå...

Hadde vært artig om C.E.A eller andre kompetente hjortefolk kunne rive argumentsjonen min i fillebiter

[C.E.A.]

Har spurt om dette før, men ser ikke ut til at noen vil svare?

 

Kan noen gi meg noen gode svar på hva som er så uheldig med det å skyte kalver?

 

Jeg har ikke fått noe motsvar på det jeg mener er positive effekter av det å skyte kalv, hadde faktisk trodd jeg skulle få det, men ser ut som om argumentasjonen heller går på det at dette har vi ikke gjort før og vi har heller ikke tenkt å starte med det nå...

Hadde vært artig om C.E.A eller andre kompetente hjortefolk kunne rive argumentsjonen min i fillebiter

 

Kompetente og kompetente fru Blom. Skal prøve å skrive mitt syn på dette veldig kort : Det er dårlig ressursutnyttelse og jeg synes det er vondt å måtte skyte en kalv fra mora, klarer ikke se noen god mening med det. Morløse kalver gjør jeg veldig mye for å få felt for at de ikke skal lide igjennom en vinter lavest på rangstigen.

Må bare føye til at jeg selv kan skyte min egen hund om den blir sjuk/lider, har ingen problemer med å stålsette meg for slike ting. Men hjorten vil jeg helst ha 1,5år og eldre før jeg skyter dem, det er forskjell på sport og nødvendige avlivinger.

[gundog]

Ser du svarer med at det er avkastningsmessige motiv som ligger tilgrunn for ditt syn på kalveskyting, merkelig... det er et av mine hovedargument for å skyte kalv Mener å ha et visst grunnlag for å uttale meg, men skal ikke si at jeg " eier" sannheten for det

 

Når du har gjort deg opp denne meningen, har du tatt med i betraktnigen den komepenserende virkningen uttak av kalv har, den virkningen det er å bli kalvefri (som kolle) tidlig på høsten og tilslutt at kalven og kolla krever mer av beite fra kalv til 1,5 åring enn 1,5 åringen gjør fra 1,5 år til 2,5 år (krøkkete formulert)

 

Siden du sier at du har talet Langvatten midt i mot, kan vel jeg si at jeg har talet Solbraa midt i mot. Han er jo en svoren tilhenger av å la kalver leve. . .

 

Edit: Selv hadde jeg aldri klart å skyte min egen hund, heller ikke andres....

[Snus]

Jeg har vel hatt den tvilsomme æren av å skyte en 9,5 kg kalv i oktober i år. Med hvite prikker.

Den var mindre enn det jeg kaller skrapdyr ... Ser ingen grunn til å slippe den opp til liten 1,5 åring.

[Postjeger]

”Men hjorten vil jeg helst ha 1,5år og eldre før jeg skyter dem, det er forskjell på sport og nødvendige avlivinger.”

 

Ja, hvilke motiv og konsekvenser skal prioriteres.

Vi bør vel ikke pålegges som tobeint jeger å skyte kalv hvis vårt eget etiske ståsted sier noe annet? I tillegg til et slikt ståsted(føles ikke riktig å skyte kalv) må vi også få lov til å godta at naturen selv kan bruke langt tøffere regulerende mekanismer(klima, klimaendringer, sykdommer, beitegrunnlag, rovdyr osv.) enn ei velplassert kule i ”forvaltningen”.

 

Det er nevnt her at koller som får kalven bortskutt hvert år kan sky området. Ikke vet jeg. Det er kanskje også forsket på kollenes stressmoment etter fjerning av kalv i det fri? Synlige enkelt-eksempler på sterke og langvarige reaksjoner(stresstilstander) fra mordyr når de mister kalven kan endre jegerens syn på dette. Når jeg ser et slikt eksempel på elg minsker liksom lysten på kalveskyting på hjort også. Om det er like sterke bindinger mor kalv for hjort, elg og rådyr vet ikke jeg. Dette var et personlig motiv, noe som det bør få lov til å være.

[nes]

Ser du svarer med at det er avkastningsmessige motiv som ligger tilgrunn for ditt syn på kalveskyting, merkelig... det er et av mine hovedargument for å skyte kalv Mener å ha et visst grunnlag for å uttale meg, men skal ikke si at jeg " eier" sannheten for det

 

Når du har gjort deg opp denne meningen, har du tatt med i betraktnigen den komepenserende virkningen uttak av kalv har, den virkningen det er å bli kalvefri (som kolle) tidlig på høsten og tilslutt at kalven og kolla krever mer av beite fra kalv til 1,5 åring enn 1,5 åringen gjør fra 1,5 år til 2,5 år (krøkkete formulert)

 

Siden du sier at du har talet Langvatten midt i mot, kan vel jeg si at jeg har talet Solbraa midt i mot. Han er jo en svoren tilhenger av å la kalver leve. . .

 

Edit: Selv hadde jeg aldri klart å skyte min egen hund, heller ikke andres....

 

 

Kanskje Gundog her burde sette seg litt inn i det relativt enkle reknestykket om vedlikeholdsfor

og produksjonsfor, dersom man skal se på hjortestammen som en ressurs som bør utnyttes best mulig. Dette viser at det er kalvene som produserer mest kjøtt pr. forenhet.

Neppe tilfeldig at de fleste hjorteoppdrettere her i landet slakter hjorten ved ca 16 mnd. alder - de er avhengige av dette reknestykket.

[gundog]

Nes.

Som tidligere husdyrbruker vet jeg litt om dette. Det er jo derfor jeg sier dt jeg sier...

 

Og som du viser Nes.. Dette er mer sammensatt en det ser ut som om du har fått med deg..

[Shadob]

Hvorfor skyter jeg kalver?

 

Pga. tildelingen

[nes]

Nes.

Som tidligere husdyrbruker vet jeg litt om dette. Det er jo derfor jeg sier dt jeg sier...

 

Og som du viser Nes.. Dette er mer sammensatt en det ser ut som om du har fått med deg..

 

Litt "halvkvedete viser" her, gundog. Fint om du legger fram det "du har fått med deg" mer enn andre. Hjortekalven er faktisk hakket mer effektiv kjøttprodusent enn selv drektige koller. I land med bedre klima enn oss har man med spesialfor greidd å få lønnsom slaktealder på hjort ned til 12 mnd. I følge Solbraa så gjelder dette regnestykket også for elg.

[gundog]

nes:

Jeg går ikke med på at det er bare å rekne som vanlig på vedlikehold for viltlevende hjortevilt. Jeg forstår rekenstykkene til Solbraa (gjelder i første rekke elg) ogfår med meg at det iflg dette er mest lønnsomt å skyte på 1,5 åringer.

 

Men har ikke selv sett at dette har fungert i praksis, ser derimot at uten uttak av kalv blir det vanskelig å få til kjønsbalanse i praksis. Det hjelper ikke å si vi kan bare skyte 1,5 åringer. Nesten uansett vil det da bli skutt mer hanndyr enn hva intensjonen har vært.

 

Vi har jo forvaltet både hjort og elg uten å skyte kalv i mange år, og jeg mener at dette er noe av årsaken til at vi mange plasser har de utfordringene vi har.

 

Meisingset sier og at han tror at uttak av kalv er en forutsettning for god hjorteforvaltning

 

 

Oppsumert vil jeg si at det på papiret går helt fint å la vær å skyte kalv, men vi er dessverre ikke gode nok til å fa dette til i praksis

[Jibrag]

Det at der mange steder finnes mye skrapdyr skyldes ofte en for stor bestand i forhold til bæreevne og de svakeste dyrene må ta til takke med de dårligste beitene og motsatt. Men alle dyrene i en tett bestand må nok jobbe mer for maten enn om de kun var noen få i samme området.

 

Her ligger jo også hovedforskjellen mellom viltforvaltning og hjorteoppdrett. I viltforvaltningen har man et (forholdsvis) fast næringstilbud, og bestanden må i hovedsak tilpasses vinterbeitet. Da er det mest hensiktsmessig å ha et høyt antall produksjonsdyr, og få dyr som har sin misjon som mat - altså kalver som skal skytes som halvannenåringer.

 

Forutsatt, selvsagt, at bestanden ligger opp mot områdets bæreevne. Hvis en har et rikelig vinterbeite å ta av, er det selvsagt ingen direkte problemer med å spare kalver til neste år. Men hvis man nærmer seg områdets bæreevne må man gjøre en vurdering om en enten skal skyte mer kalv og sørge for at produksjonsdyra har nok mat, eller redusere antall produktive koller slik at man har beitegrunnlag til å la kalven gå over vinteren.

 

Annerledes blir det der man kan kjøre på bygda og kjøpe ekstra rundball.

 

Og vedr. smaken på oppdrettshjort, kalv kontra halvannetåring - man kommer neppe unna at det smaker ku uansett hvor gammelt dyret blir når det går på rundballfôring og timotei. Det er stort sett det samme med elgen i mitt nærområde også, det smaker fordømrade lite vilt i forhold til "fjellelg".

[eies]

Eit argument FOR kalveskyting: Ein kalv brukar meir vinterbeite pr kg kroppsvekt enn eit vaksent dyr.

 

(Håpar eg hugsar rett, men trur det.)

[202 outback]

Eit argument FOR kalveskyting: Ein kalv brukar meir vinterbeite pr kg kroppsvekt enn eit vaksent dyr.

 

(Håpar eg hugsar rett, men trur det.)

 

Det kan vel ha litt med at kalven vokser

 

Er det mangel på vinterbeite til hjorten på vestlandet

Snø finnes knapt lenger.

Lauskogen vokser opp overalt og det er jo knopper og ungskudd, samt lyng i massevis.

Når jeg ser hvordan rådyra/elg har det østpå, må jo hjorten ha en luksustilværelse her på vestlandet om vinteren.

[nes]

Eies

 

Du husker nok rett her. Forbrenningen øker med forholdet mellom kropps-overflate og kropps-vekt,-- og dette forholdet er størst hos små dyr. Tatt i betraktning kalvens store tilvekst det første året, blir dette likevel bare en marginal ( og minkende) faktor.

Den mest økonomiske slaktealder ligger et sted der vekstkurven flater ut. Hos sau ligger denne på ca 5-6 mnd,- mens den hos hjort og storfe(?) ligger på ca 16 mnd.

 

Gundog.

Av ditt svar ser jeg at man i norsk hjorteforvaltning stort sett bare "tror" og "mener". Som jeg skrev tidligere i denne tråden så er ikke dette så nødvendig i år 2009. De siste årene har det internasjonalt strømmet på med forskningsresultater både fra tam- og vill hjort. Mye av dette er svært dårlig nytt for vår hjemlige maktelite;- mye av deres argumentasjon kommer i et noe underlig lys. Tilfredsheten med egen "tro" og "mening" er imidlertid så stor at all ny viten ser ut til å prelle av. Heller ikke så de poenget med noen egen forskning før de opnet opp for vinterjakt. Vi går spennende tider i møte.

[gundog]

Nes:

Har ikke oppfattelsen av at man tror og mener i norsk hjorteviltforvaltning. Har jobbet med dette i snart 8 år og jeg mener det gjøres store fremskritt på mange fronter og at dette ofte har vært med rot i forskning. Jeg er tilhenger av at man skal bruke det beslutningsgrunnlaget vi på ett eller annet vis kan dokumentere at er best, og jeg er av den klare oppfatning av at det er dette som er gjort.

 

Ikke missforstå meg: jeg skjønner at det går ann å regne seg fram til den ideelle verden, det hele kommer ann på premissene som blir lagt tilgrunn for regnestykkene. Her er jeg både enig og uenig med td. Solbraa, men har som du sikkert har forstått liten tro på at dette kan gjennomføres i praksis med hell....

 

Jeg mener at siden vi er begrenset som jegere og for såvidt forvaltere, at det er en veldig god forsikring å skyte mye kalver. Det er naturlig slik at kalver dør og dødligheten vi påfører bestanden ved å skyte kalver virker kompenserende (siden den nat. dødl er høg kalver), i tillegg virker det (beviselig) kjønnsbalanserende og produksjonsøkende (ved at gj.snitt alder i bestanden øker) vi får ikke disse effekten om vi misslykkes med ungdyrskyting

[nes]

Gundog

Kunne du tatt deg bryet med å fortelle hvor jeg kan finne de forskningsartikklene du sikter til?

Evt på PM. At man kan øke produksjonen ved å slakte de beste produksjonsdyrene strider mot det meste jeg har sett-så langt.

[Guest]

Nes:

Har ikke oppfattelsen av at man tror og mener i norsk hjorteviltforvaltning. Har jobbet med dette i snart 8 år og jeg mener det gjøres store fremskritt på mange fronter og at dette ofte har vært med rot i forskning.

 

Har vært på en del hjorteseminarer, erindrer at enkelte ord går igjen og det er følgende: vi er usikre på, vi tror, vi mener. sjelden å høre: vi vet, vi er helt sikre osv.

Hjorteforskning er for ungt felt som desverre sikkert ikke er så høyt verdsatt innen forsknings-hierarkiet.

[gundog]

Hm.. Det er litt underlig at noen mener det ikke forskes på hjort. Rett nok mener jeg at det burde forskes mer, men mener faktisk at vi har et godt grunnlag for i alle fall god forvaltning. Det jeg mener er den største feilen er at mye av kunnskapen man har gjennom forskning ikke blir brukt fordi man vet best selv..

Ble bedt om å dokumentere mine påstander ang kalveskyting:

 

http://www.jagareforbundet.se/kalmar

http://hjorteviltet.no/asset/2540/1/2540_1.pdf

http://hjorteviltet.no/asset/2785/1/2785_1.pdf

http://hjorteviltet.no/asset/2595/1/2595_1.pdf

 

Dette var bare det jeg kom på i farten, skal finne mer om det spørges....

 

Når det gjelder Kalmarmodellen er jo denne brukt på elg, og sikkert ikke direkte overførbar på hjort. Det de har fått til med denne mener jeg er veldig bra. Og medisinen er : skyte masse kalver

[Guest]

Er vel ingen som sier det ikke forskes på hjort? Spørsmålet er om de som gjør det får nok ressurser til og gjøre det. For å drive ordentlig forskning er de totalt avhengig av jegere gir de korrekt info. det tror jeg ikke de får lengre (tenker på sett hjort ol.) dette fordi ingen fatter og begriper hvorfor, og man får heller ingen tilbakemelding. Dette selfølgelig pga. at de ikke har ressurser til det.

Hadde vært flott om noen av våre dyktige forsker Meisingseth eller andre hadde tatt turen innom her på kammeret og gidd oss litt påfyll av lærdom Kanskje noen kan gi de et tips

[gundog]

Om du leser noen av linkene jeg har lagt ved ser du at det er Meisingset som har skrevet mye av det. Etter mitt syn har han og laget den beste/viktigste hjorteboka vi har i dag. Og i denne står det at kalveuttak er en vesentlig forutsetning for å lykkes med hjorteforvaltning

 

Det viktigste som skjer på forskningsfronten i dag er vel gjennom overvåkingsprogrammet, arealprogrammet og merkeprosjektene og dette er data som ikke har noe med sett hjort å gjøre, så slik sett burde alt ligge til rette for at det blir bra.

 

Har selv jobbet med sett hjort helt i fra starten og funnet ut at uten eierskap og tilbakemelding på resultater vil det ha lite for seg.Føler man at dette skranter, bør man ta kontakt med kommunen og fylkesmannen og be om å få informasjon og at sett hjort skal bli håndtert slik det var tenkt. DN har i brev til FM pålagt alle kommuner som skyter mer enn 20 hjort å drive med sett hjortregistrering.

Man kan og gå inn på http://www.hjortevilt.noå leke seg med sett hjort og sett elg for hele landet

[gundog]

Nes:

TIl dette med produksjon så er du vel enig i at vi må se dette i bestandsprespektiv? Og da vil jo et viktig tiltak være å heve alderen i våre unge hjortebestander. Da tror jeg ikke vi kommer unna kalveskyting

[Linduvarri]

Einig med trådstartar. Kan ein la vera å skyta kalv, spesielt tidleg i jakta, vil eg heller ha færre løyver og vera nøgd med det.

Sparer ein koller med kalv blir det desto fleire 1,5 åringar og ein kan ha eit høgt uttak av desse.

 

Annleis der ein har altfor mykje hjort, då kan det vera vegen å å med frie kalveløyver a la Kvinnherad til neste år. Men spesielt moro er det ikkje å skyta kalv (med kvite prikkar tidleg i jakta), og alle veit at dette er dyr som kunne blitt dobbelt så store om 1 år.

 

Mvh Lindu

[Guest]

 

Ei årsak til at det blir tildelt ein relativt høg andel kalv mange stader, er at kommunane ikkje kan tildele ungdyrløyver. Dei kan tildele enten som kalv, hodyr og hanndyr, eller som kalv, hanndyr og frie dyr. (Jf Forskrift om forvalting av hjortevilt og bever §15).

Skal kommunen sikre at ein viss andel av uttaket skjer på yngre dyr, må kvoten tildelast som kalv. Kvifor forskrifta er so hol i hauet er venskeleg å seie, men det er no eingong sånn per i dag. Årsaka er vel at det vert lagt opp til minst mogeleg detaljstyring frå kommunalt hald, men i denne samanhengen trur eg det verkar mot si hensikt.

Dei som får tildelt løyva etter §14, kan sjølv styre avskytinga i sterk grad, og det er ikkje noko vanskeleg å lage planar med liten kalveandel, der ein legg trykket på ungdyr.

 

Her ligger vel egentlig problemet. Antar at det hadde vært bedre å hatt fri avskyting av "skrapdyr" selfølgelig er det vanskelig å sette en grense på hva er et skrapdyr, og hvordan ha kontroll på det. Men pr. idag har ikke kommunene mulighet til det, bare fri avskyting av kalv.

Så har vi de SÅKALTE skadedyr løyva, hvorfor kan ikke de som har skadedyr få tatt de ut etter jaktslutt (feks. 15.nov-23.des)? De kan gjøre det, men da må grunneier kjøpe dyret av viltnemda for 70,- pr. kg. Hvem med vettet i behold vil gjøre det?

[Linduvarri]

Med mindre ein lyt redusera stamma, og der nyttar aktiv kalveskyting som eit bestandsregulerande middel, er det unødvendig å skyta kalv. Teoretiske utrekningar om kva dyr som et minst/mest gras per kilo kjøt er ikkje spesielt interessant. Det bør ikkje vera forbode å skyta kalv, men er samd med trådstartar i at kalveskyting ikkje er noko ein bør vera pålagt. Og dermed bør kalveandelen gå kraftig ned. Å sjå bilete av 10-15 kilo tunge kalvar tidleg i september med kvite prikkar vekkjer avsky. Kven er stolt av slike "trofebilete"?. Det bli omtrent som å slakta lamma til påske, sjølv om nokre har tradisjon for det og.

 

Problemet (i Bergen?) med tildeling av einslege hodyr kan løysast med sunn fornuft sjølv om tildelinga er tullete. Seier ikkje meir om det.

 

Kan ein i lokale bestandsplanar få innført til dømes 50% kalv/ungdyr og så velja kun uttak av 1,5 åringar må det vera optmalt etter mitt syn.

 

Dei einaste kalvane som er gilde å skyta er elg, men her og står 1,5 åringar monnaleg høgare i kurs. I alle høve hjå underteikna etter snart 35 år med storviltjakt i ulike fasongar.

 

mvh Lindu

[Guest]

 

Kan ein i lokale bestandsplanar få innført til dømes 50% kalv/ungdyr og så velja kun uttak av 1,5 åringar må det vera optmalt etter mitt syn.

 

 

Er det noen som helst mulighet å styre det lokalt pr.idag? Ps! Tror egentlig Lindu er en vis mann

[seawolf]

Det var noe slikt jeg kunne ønske meg jeg og.

Hvis det da i tilegg var fritt å velge hunn eller hanndyr av 1,5 åringene ville jakta bli mere effektiv.

[C.E.A.]

Jo det går an , her er et utsnitt fra en avtalate jeg forslo og fikk gjennomslag for i Sveio Kommune sør i Hordaland :

 

Vi ble bedt om å komme med forslag til ny avskytningsavtale for hjort for de neste 3 år, her er vårt innspill.

 

Valdet er mest et område med ungdyr, 1,5 og 2,5års samt noen eldre hunndyr. Bukk på 3,5år og eldre er meget sjelden gjest her av ulike årsaker. Stor bukk (120kg+) er der kun skutt to eller tre av siden 1970 som vi kjenner til.

 

Vårt forslag er tilpasset virkeligheten i valdet og går på min. og maks. % felling av de ulike gruppene:

 

Min. 50% kalv / ungdyr

Maks. 25% hunndyr 2,5år og eldre

Maks. 25% hanndyr 2,5år og eldre

Kalv skal utgjøre min. 66% av felte voksne hunndyr 2,5år og eldre

[gundog]

C.E.A

Sveio er vel en relativt tett behjorta kommune? Og jeg ville i alle fall lagt opp til at det burde skytes like mange kalver som koller -2,5år og eldre. Dette for å unngå at det går kolleløse kalver igjen etter jakt. Er også redd at det med dette forslaget vil ta unødvendig lang tid å få opp bukketallet. Du kan jo med denne planen risikere at det skytes langt over hanndyrtilvekst...

Du har sikkert og lest linkene jeg la ved tidligere, og det hadde vært artig med en kommentar på disse.

[C.E.A.]

C.E.A

Sveio er vel en relativt tett behjorta kommune? Og jeg ville i alle fall lagt opp til at det burde skytes like mange kalver som koller -2,5år og eldre. Dette for å unngå at det går kolleløse kalver igjen etter jakt. Er også redd at det med dette forslaget vil ta unødvendig lang tid å få opp bukketallet. Du kan jo med denne planen risikere at det skytes langt over hanndyrtilvekst...

Du har sikkert og lest linkene jeg la ved tidligere, og det hadde vært artig med en kommentar på disse.

 

 

Bestanden i Sveio er i "fritt fall", altfor stort uttak over mange år og trolig stadig mindre tilsig fra innerforliggende strøk, mulig p.g.a. mildere vintrer?

Kan nevne at der i valdet nevnte plan ble laget for ble felt 4 av 16 dyr sist høst, for 10år siden skjøt vi normalt 15-16dyr hvert år.

Sveio har vel ofte vært omtalt av ei viss dame her på forumet, kanskje derfor du tror bestanden er god?

[gundog]

He he.. sikkert derfor ja

Da burde det vel være et større poeng å legge opp til å heve alder i bestanden da?

Fikk dere godkjent en bestandsplan for 15 dyr i året?

[Linduvarri]

Solheimen: vi har lokal bestandsplan og gjer i grunnen slik me sjølv ynskjer. Var ein av dei første som laga dette då nye reglar om storvald/bestandsplaner kom for vel 10 år sidan. Vi var tidleg ute med å definera storvaldet vårt for å unngå å bli "slukt" av andre og bli nikkedokker i eige vald. Det slapp vi heldigvis.

 

Eg ser ingen problem med å definera 50% kalv/ungdyr, det har me i dag. Men me har og sagt ca 25% kalv av dette, og det vil truleg blir redusert noko (men likevel valfritt om nokre jegrar vil/ kjem til å skyta kalv).

 

Mvh Lindu

 

PS. Takk for komplimentet , tykkjer og at du innimellom er ein av dei meir kunnskapsrike her inne.

[C.E.A.]

He he.. sikkert derfor ja

Da burde det vel være et større poeng å legge opp til å heve alder i bestanden da?

Fikk dere godkjent en bestandsplan for 15 dyr i året?

 

Vet ikke helt hva du mener her men det er antall tildelte og felte dyr i et større område som har vært for høyt lenge uten av kommunen vil ta signalene fra bl.oss.

16 dyr er der tildelt, d.v.s. 48dyr på 3år og man kan skyte alle 48 det ene året og null de andre, helt sjuk måte etter mitt lille vett.

 

Nevnte plan gjør mulig å ikke skyte voksne hunndyr og heller ta ut mest mulig ungdyr/kalv og litt bukk, noe som skulle være rett medisin for å få opp stammen igjen, antall felte dyr pr år må selvsagt langt ned i forhold til dagens tildeling. Men det er tross alt ANTALL dyr man skyter som er det avgjørende mange ganger.

Det aller beste var å stoppe jakta i et større område noen år, men her er der for mange interesse inne i bildet at det går ikke. Sitat fra en Viltnemdsformann i en tilgrensende kommune under et møte i Det Interkommunale Hjorteviltutvalget : "Der trenge jo ikkje å vara hjort, dei kan jo selja løyvene"

 

Jeg skrev i et tidligere innlegg at hjortestammen i Sveio var i fritt fall, det er en sannhet med modifikasjoner. Der finnes selvsagt lommer som har en god bestand ofte knyttet til veldrevet innmark men i store områder som hadde meget god bestand tidligere er det veldig skralt. Når også enkelte jegere går løs på de siste gjenværenede kollene da forsterker man dette ytterligere.

[202 outback]

Vet ikke helt hva du mener her men det er antall tildelte og felte dyr i et større område som har vært for høyt lenge uten av kommunen vil ta signalene fra bl.oss.

16 dyr er der tildelt, d.v.s. 48dyr på 3år og man kan skyte alle 48 det ene året og null de andre, helt sjuk måte etter mitt lille vett.

 

Jeg er ikke sikker på om kommunen din har tolket regelverket rett ang antall felte dyr ene året i en flerårig bestandsplan.

Vi lagde bestandsplan i fjor for perioden 2009-2012. Vi tolket regelverket slik at det ikke kan være vesentlig avik (ca 15%)mellom anntall felte dyr i de forskjellige årene i bestandsplanen.

Det vil si at et jaktfelt med 40 løyver over 4 år, kan foreksempel felle 11 dyr et år og 9 året etter.

Men jeg har også hørt mye rart, en gårdeigar i et annent vald jeg jakter i tolket det slik at når bestandsplanen var på siste året ( i år) kunne det(han) felles 15% mer en den totale anntallet løyver i bestandsplanen på 140 dyr

Jeg tror han var i full gang med det også

Det blir spendende og høre hva som blir konklusjonen av dette, på møtene ang den nye bestandsplan

[C.E.A.]

Vet ikke helt hva du mener her men det er antall tildelte og felte dyr i et større område som har vært for høyt lenge uten av kommunen vil ta signalene fra bl.oss.

16 dyr er der tildelt, d.v.s. 48dyr på 3år og man kan skyte alle 48 det ene året og null de andre, helt sjuk måte etter mitt lille vett.

 

Jeg er ikke sikker på om kommunen din har tolket regelverket rett ang antall felte dyr ene året i en flerårig bestandsplan.

Vi lagde bestandsplan i fjor for perioden 2009-2012. Vi tolket regelverket slik at det ikke kan være vesentlig avik (ca 15%)mellom anntall felte dyr i de forskjellige årene i bestandsplanen.

Det vil si at et jaktfelt med 40 løyver over 4 år, kan foreksempel felle 11 dyr et år og 9 året etter.

Men jeg har også hørt mye rart, en gårdeigar i et annent vald jeg jakter i tolket det slik at når bestandsplanen var på siste året ( i år) kunne det(han) felles 15% mer en den totale anntallet løyver i bestandsplanen på 140 dyr

Jeg tror han var i full gang med det også

Det blir spendende og høre hva som blir konklusjonen av dette, på møtene ang den nye bestandsplan

 

Dessverre så er det mulig å gi ut slike avskytingsplaner, jeg sjekket for noen år siden med FM Hordaland, de var hoderystende til noe slik men mente det ble gjordt i Sogn(?). Etterpå ringte jeg Stensås i DN og han sa det var fullt mulig og lovlig å lage slike planer, helt utrolig.

[nes]

Hm.. Det er litt underlig at noen mener det ikke forskes på hjort. Rett nok mener jeg at det burde forskes mer, men mener faktisk at vi har et godt grunnlag for i alle fall god forvaltning. Det jeg mener er den største feilen er at mye av kunnskapen man har gjennom forskning ikke blir brukt fordi man vet best selv..

Ble bedt om å dokumentere mine påstander ang kalveskyting:

 

http://www.jagareforbundet.se/kalmar

http://hjorteviltet.no/asset/2540/1/2540_1.pdf

http://hjorteviltet.no/asset/2785/1/2785_1.pdf

http://hjorteviltet.no/asset/2595/1/2595_1.pdf

 

Dette var bare det jeg kom på i farten, skal finne mer om det spørges....

 

Når det gjelder Kalmarmodellen er jo denne brukt på elg, og sikkert ikke direkte overførbar på hjort. Det de har fått til med denne mener jeg er veldig bra. Og medisinen er : skyte masse kalver

 

Gundog

 

Kom desverre ikke inn på de svenske sidene , men har fått lest de 3 norske sidene du viser til. For meg så ser det ut til at norske hjorteforvaltere ikke er særlig opptatt av ressursutnyttelse og kjøttproduksjon. Når de snakker om produksjon så ser det ut til at de bare tenker på koller som produserer kalver. Jeg kan i alle fall ut fra dette se at de ikke tenker på kalvene som de (knepent) mest effektive kjøttprodusentene. Andre får se om de er enige i denne konklusjonen.

 

Et annet interresant tema, er det Professor Langvatn skriver om på siden 2540 om den store overlappingen i utseende mellom kalver og eldre hodyr. Han nevner og så andre kategorier av dyr som det kan være vanskelig/umulig å skille mellom. Han skriver: Selv meget erfarne observatører kan ta feil i slike situasjoner, og det kan være grunn til å spørre om straffereaksjonene knyttet til lovverket anngående feilskyting alltid har vært rimelige.

Også i andre sammenhenger har han påpekt dette problemet.

Kan noen forklare meg hvorfor Langvatn ikke blir tatt hensyn til i lovverk og forvaltning på dette punktet? ER det noen i landet som har mer erfaring enn han her?