Viltloven §45

[TommyK]

Paragraf 45 omhandlar ferdsel med våpen på annan manns grunn.

Ferdsel med skytevåpen er forbode i utmark der ein annan har jaktretten, med mindre det skjer i lovleg ærend og våpenet skal då vera ulada.

Ferdsel og lysing etter veger i jakttida i andre sine vald skapar lett dårlege forhold. Må ein gå gjennom andre sine vald, så ta kontakt på førehand

 

1.)Hvordan tolke denne? kan eg for eks gå over naboen vist eg kan komme meg inn i mitt eget terreng uten at eg trenger gå over naboen?

 

2.) vist de er ein plass de er 100 meter over til mitt terreng og ein anna plass der er 500 meter hvor skal eg da gå så sant eg ikkje har avtalt noe med grunneiger? kan kansje vere litt vanskelig og kommer seg bort der de er 100 meter og der de er 500 da skremmer eg ikkje dyra hos meg.

 

3.) kan alle gå over meg uten og spørre bare sluttsykket er ute og maggasine er i lommen?

[fat_dog86]

(Jeg har naturoppsynskurs fra Evenstad, men har ingen praktisk erfaring fra håndheving av regelverket)

 

Jeg vil si at så lenge du har sluttstykke ute av børsa, og du med hjemmlig grunn (altså jakt på eget terreng som du da er på tur til) har med deg børsa, så er allemannsretten gjeldende. Du er egentlig da bare en "bærplukker", (som da er den andre friluftsgruppa som ofte kommer opp i slike scenarioer under oppsynseksamener etc.) og har all rett til å gå der!

 

Men normal jegerskikk vil være å avklare det med jaktrettshaver hvis de jakter i samme området rundt aktuelle tidspunkt, og evt melde fra om dyr du måtte se (tenker da særlig storviltjakt).

[Ryperånern]

Så langt det lar seg gjøre bør man ferdes i eget terreng. Dette betyr altså at om du har jaktrettigheter i et terreng der det tar deg 20 min å gå hjem til hytta/bilen, så skal du gjøre det selv om det kan ta deg 3 min å gå gjennom annen manns terreng. Om du ikke har slik mulighet er det selvsagt at du kan gå gjennom annens terreng, det hele kommer an på argumentet du fremhever for å gå der. At børsa er uladd er en selvfølge i så måte, da du ikke har jaktrettighet i det terrenget du krysser.

 

Dette svaret skriver jeg kun fordi jeg nylig har avlagt jegerprøven, jeg er ikke erfaren jeger i praksis.

[TommyK]

Ja dette trodde eg og heilt til eg snakket med jaktpolitiet i dag som kunne fortelle meg noe annet.

så lenge du ikkje hadde avtalt med grunneiger så hadde man ikkje lov og ferdes der med våpen. De skal vist og ha stått noe om dette i skoeieren tror de er et blad som eg ikkje har verfall. og alt de eg viste om §45 måtte eg se gjennom en gang til og få en bedre tolkning på de og da tenkte eg at her inne var de nok hjelp og få hehe. er de noen som har lest de blade skal vist ha vart skrevet av en som hetter Vidar Holte

[fat_dog86]

Tja. Har selv hatt både politi og oppsynsfolk som har gitt meg stikk motsatte svar på lignende tolkninger. Prøv å send en mail til SNO og spørr kanskje? Politiet har en tendens til å vite mer enn de vet når det kommer til jakt og utmarkssaker.

[Ryperånern]

§45 i viltloven: Ferdsel med våpen på annen manns grunn:

 

"Ferdsel med skytevåpen eller fangstredskap er forbudt i utmark der en annen har jaktrett, med mindre det skjer i lovlig ærend, og våpenet bæres uladd."

 

I praksis betyr vel dette at man kan gå på annen manns grunn med våpenet uladd dersom man 'er nødt/har skjellig grunn til' å ferdes der. Det finnes dessverre eksempler på at jegere benytter seg av dette for å f.eks. presse dyr inn på eget jakt-terreng etc. Jeg kan ikke skjønne at det er mange som er så utspekulerte, men man skal altså i følge loven forstyrre minst mulig på annen manns jakt-terreng. Dersom man i det hele tatt har mulighet til å kun å ferdes i eget terreng bør man etterstrebe dette. Slik tolker jeg loven, men det er helt sikkert mange meninger om dette..

[jerognal]

Slik jeg vil tolke det er det lov å gå over annens grunn så lenge du bærer våpenet uladd, helst uten sluttstykke i. Ammo\magasin i sekken.

Dersom du derimot går og krysser i annens terreng inn, eller flere går sammen i spredt formasjon, tolker jeg det slik at du da driver dyr, og da formælt er på jakt.

 

Går du pent og pyntelig "rakaste" vegen over, er det allemannsretten som gjelder.

[visam]

Hei

 

Spørsmål som berører deler av dette, tror eg:

 

2 småbruk har felles utmark og jakter ilag på felles jaktfelt. For det ene småbruket er det leigejegare som jaktar og på det andre er det grunneigar som jaktar, men i lag med dei som leiger førstnevnte. Kan grunneigar som jakter invitere med seg folk i fra nabojaktfeltet inn i jaktfeltet som han har felles med de som leiger, uten at de som leiger har godkjent det. Som leiger har vel de jaktrett iht viltloven §45?

Eg mener at dei ikkje kan ferdast og skyte dyr i vårt felles jaktfelt, sjøl om den eine grunneigar tillet det, ref §45

"Ferdsel med skytevåpen er forbode i utmark der ein annan har jaktretten, med mindre det skjer i lovleg ærend og våpenet skal då vera ulada."

 

Håper nokon har oppklarende svar / forklaring til dette

 

mvh

 

leigejegeren

[Ladden]

Slik jeg vil tolke det er det lov å gå over annens grunn så lenge du bærer våpenet uladd, helst uten sluttstykke i. Ammo\magasin i sekken.

Dersom du derimot går og krysser i annens terreng inn, eller flere går sammen i spredt formasjon, tolker jeg det slik at du da driver dyr, og da formælt er på jakt.

 

Går du pent og pyntelig "rakaste" vegen over, er det allemannsretten som gjelder.

 

Enig. Skal man følge lovteksten ordrett så kan du gå tvers over en annens manns jaktfelt (med våpenet "ubrukelig") så lenge du skal til ditt eget. Slik jeg leser det vil det da si at du også kan gå over et strekke på si 500 meter selv om du lenger ned kunne gått 10 meter. Her kommer det skjønnsmessige inn, samt normal jegeroppførsel, men du er fortsatt i lovlig ærend så lenger du skal til ditt eget terreng og bærer våpenet uladd. Eller?

[Per-S]

Man har lov å gå over annet jaktopmråde dersom det er den naturlige adkomstvei til det området som du har jaktrett til. Normalt skal du da følge de stier som finnes i terrenget, og gå kortest mulig vei på sti eller velge den naturlige adkomst som ikke generer naboen. Bruk vett og tenk på at naboen også skal jakte.

[Shadob]

Hvis man ønsker "turbulente" forhold til naboene - kan man sikkert forholde seg til paragrafene

 

Selv om lovteksten skulle tilsi at man kan - er det noe som kanskje heter bør?

 

Hvis jeg hadde sittet på post om morgenen - og naboen kom brautende gjennom kratt og kjerr i nærheten av posten - ville jeg blitt veldig skuffet.

 

Og særlig hvis jeg visste at han/hun kunne tatt en annen vei til sin post.

 

Uansett lov/forskriftsfortolkning!

[vingemutteren]

Hei

 

Spørsmål som berører deler av dette, tror eg:

 

2 småbruk har felles utmark og jakter ilag på felles jaktfelt. For det ene småbruket er det leigejegare som jaktar og på det andre er det grunneigar som jaktar, men i lag med dei som leiger førstnevnte. Kan grunneigar som jakter invitere med seg folk i fra nabojaktfeltet inn i jaktfeltet som han har felles med de som leiger, uten at de som leiger har godkjent det. Som leiger har vel de jaktrett iht viltloven §45?

Eg mener at dei ikkje kan ferdast og skyte dyr i vårt felles jaktfelt, sjøl om den eine grunneigar tillet det, ref §45

"Ferdsel med skytevåpen er forbode i utmark der ein annan har jaktretten, med mindre det skjer i lovleg ærend og våpenet skal då vera ulada."

 

Håper nokon har oppklarende svar / forklaring til dette

 

mvh

 

leigejegeren

Først:

§ 27. (grunneierens enerett til jakt og fangst)

 

Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.

 

 

§ 28. (jaktrett for bruker, leie av jaktrett)

 

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.

 

Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.

 

Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.

 

Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.

Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.

 

Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.

 

Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.

 

Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.

 

 

 

§ 29. (retten til jakt i sameiestrekning)

 

I sameie har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.

Rettighetshaver etter første ledd kan med en måneds varsel innkalle de øvrige til et møte til valg av et styre på inntil 5 medlemmer som skal forvalte jakten og fangsten i sameiet. Styret skal i samarbeid med kommunen utarbeide forslag til regler for forvaltningen. Forslaget skal forelegges alle rettighetshaverne til uttalelse før direktoratet fastsetter reglene.

 

Gir sameiets størrelse og tallet på rettighetshavere grunn til det, kan direktoratet etter å ha innhentet uttalelse fra kommunen sette forbud mot jakt og fangst inntil regler er fastsatt etter annet ledd. Forbudet med opplysning om når det trer i kraft skal kunngjøres på den måte som er vanlig i distriktet.

 

Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når tre eller flere eiendommer har retten til jakt og fangst i fellesskap.

 

Er jaktregler ikke fastsatt i samsvar med denne bestemmelse eller som ledd i jordskifte, kan jakt og fangst i sameiet bare utøves av en person om gangen for hver som har slik rett etter første ledd.

 

Her spørsmålet mitt, hvilke skriftlige avtaler og regler har jaktfeltetet for dette? For dere må ha regler etc på jaktfelt i dag (dere er vel medlem av storvald siden du skriver jaktfelt?).

 

Jeg tipper dere står fritt til å leie ut jakta, men er bundet til maks antal jegre eller lignende.

Som grunneier står du jo fritt til å ta med deg hvem du vill så lenge det er avklart med jaktleder og du ikke er bundet av privatrettslige avtaler (Jaktfelt reglene dere har).

I tillegg kommer jo spørsmålet å hvordan dere har delt opp løyvene, har dere delt det slik at du t.d. har kolle, bukk og kalv og naboen har kolle bukk bukk etc. Så står du nok sikkert nokså fritt etter avtalen hvordan du vil ordne deg, men igjen, du er den eneste her som kan svare på dette. Siden du og din nabo er de eneste som sitter med ditt jaktfelts avtaleverk.

 

P.s. §45 kommer ikke til anvendelse om du som grunneier inviterer dem inn i ditt jaktfelt, da de da vil være der på ditt ansvar (ref §28 b andre ledd). Igjen er det ditt jaktfelts avtaleverk som må/bør regulere dette.

[Odd G]

Bestemmelsen er en praktisk regulering med tanke på at rettighetshavere ofte må gå over annen manns grunn for å nå fram til eget jaktområde.

Lovlig ærend vil for det første foreligge der personen er på vei til et område hvor han har jaktrett eller fangstrett. Dette må også omfatte ferdsel over en rekke eiendommer med ulike jaktrettshavere, så lenge ferden skal ende i lovlig jaktterreng. Det må være en forutsetning at våpenet som bæres er tillatt benyttet ved den jakten som personen har tillatelse å drive på bestemmelsesstedet.

For det andre vil det være lovlig ærend hvor personen er på vei til et sted hvor han skal drive øvelsesskyting med det aktuelle skytevåpenet. Forutsetningen er da at han har lov til å drive skyting på dette stedet med den aktuelle våpentypen.

For ferdsel med skytevåpen gjelder det et tilleggsvilkår om at våpenet må være uladd. At våpenet er uladd betyr at det ikke er ammunisjon i løp, kammer eller magasin. Det stilles etter bestemmelsen ikke krav til at våpenet skal være demontert, at vital våpendel skal være atskilt eller at våpenet er nedpakket.

Selv om ferdselen skjer i lovlig ærend, vil ikke enhver ferdsel i annens jaktterreng på vei til eget terreng være lovlig. Etter viltloven § 46 er det forbudt å jage eller lokke vilt bort fra andres jaktområde. Den lovlige ferdselen med våpen etter viltloven § 45 må dermed ikke skje på en slik måte at viltet forsøkes jaget over i eget terreng. Nærmere om forbudet mot jaging og lokking. I Rt. 1990 s. 203 legger Høyesterett til grunn at det å følge spor etter vilt over annens eiendom med våpen var en overtredelse av forbudet i viltloven § 45, da dette ikke var lovlig ærend. Selv om slik sporing ikke medfører lokking eller jaging av vilt etter viltloven § 46, vil det være en del av jaktutøvelsen og vil i seg selv være en ulovlig jakt, og det foreligger da ikke lovlig ærend.

[Robinson]

Det er Norges lover som gjelder. Og jaktloven er en del av den. Og så har man alle synserne som mener ditt og synes datt. De er irrelevante. Men hvis man vil være venner med nabojegerne, og man vi gjerne det,  så bør man ikke irritere disse unødvendig med for eksempel å gjøre jakten vanskeligere for dem.  Med å vimse rundt i marka deres unødvendig og uten å si i fra.  Det har ikke noe med lover og regler og gjøre, men med takt og tone.

Edited August 22, 2023 by Robinson

[Sølvrev]

Robinson skrev (6 minutter siden):

Med å vimse rundt i marka deres unødvendig og uten å si i fra.  Det har ikke noe med lover og regler og gjøre, men om takt og tone.

Nemlig! Vi har et rådyrterreng der det under bestemte vindforhold er veldig hensiktsmessig å starte jakta i en ende som betyr at vi må gå over annen manns grunn. Derfor har vi tatt rede på hvem som jakter der, og sender en SMS til vedkommende i forkant og spør om det er greit. Har fungert problemfritt i alle år.