Jump to content

To hunder i en? (ettersøkshund hjort og storfugl)


anhostma

Recommended Posts

Hei. Etter utallige diskusjoner ønsker jeg å få ekspertisens dom på følgende. Jeg er helt fersk som jeger, og felte min første hjort i fjor. Jeg har følgende dilemma: Hjortejakt med svigerfar en gang i året, men har også hytte i terreng med mye storfugl, og ønsker å drive med begge typer jakt. Til hjortejakt trenger jeg en hund som primært vil brukes til ettersøk av skadd vilt (hadde vært gøy med drev også, men det har blitt meg fortalt at få tillater løs på drevet halsende hund i sine hjorteterreng?). På hytta trenger jeg en hund som kan brukes til storfugl.

 

Og spørsmålet er selvsagt om det finnes en allround hund som er egnet til å trenes opp til begge disse formålene. Har fått mange tilbakemeldinger som stort sett er i en av to kategorier: 1. De fleste hunder kan trenes til det meste hvis du legger nok innsats i det. Har fått tips om labrador, finsk spets, norrbottenspets, shiba inu, tysk jaktterrier m.m. 2. Kill your darlings, du får ikke dekket begge disse behovene av en hund. Velg en jaktform og finn riktig bikkje til det formålet.

 

Før jeg gir opp og går for alternativ 2, vil jeg først sjekke med kompetansen her inne. Finnes det en ideell hunderase for begge disse viltene?

 

På forhånd takk for svar!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Mange Vorsteh som blir brukt både på ettersøk og fuglejakt med stort hell så det er vel kanskje den mest opplagte rasen for ditt tilfelle men det ville nok funket med andre stående fuglehunder også.

 

Min gamle Gordon sporer hjort som pokker selv om jeg aldri har lagt noe arbeid i det, heller tvert om :)

 

Det at hun er gammel er vel hovedgrunnen til at jeg lar henne holde på nå og også bruker henne aktivt etter hjort, selvsagt åpenbarer alltid de perfekte situasjoner seg når jeg går med hagle og gjerne i feil terreng men det lever jeg fint med for å gi henne en fin avslutning på sin karriere.

 

Faktisk mer eller mindre bestemt meg for at hun heretter skal få veldig korte turer etter fugl samt brukes mer når jeg smyger etter hjort da det er mer passe for en 12 år gammel hund enn vestlandske fjelltopper i 8 timer.. Det blir for vondt både for meg og henne å se henne falle inn bak meg for i hele tatt å komme seg hjem for egen maskin.

 

Hun loser ikke men står på hjort, samt rapporterer som ofte kan være nyttig, hun er enkel å lese når hun har ferske trakk i nesa så heretter får det bli jobben hennes og Pointeren får springe beina av seg i fjell og skog.

 

Det er det kjipeste med å ha hund, oppdage at noe så fint og en så strålende jakthund går mot slutten. Trist men en får strebe etter å gjøre det best mulig.

 

Ps. Gjør deg selv en tjeneste å gå for etablerte sannheter, Viszla og for eksempel Weimaraner er flotte hunder men du skal vinne et gigantisk lotteri for i hele tatt å få noe som er halveis brukbart ut av noe slikt. Det er dessverre sannheten selv om kanskje noen blir trakket litt på tærne..

Link to comment
Share on other sites

Du kan nok dekke ditt behov ved hjelp av de fleste kontinentale stående fuglehundene. De mest kjente rasene her i landet er Korthåret og Strihåret Vorstehhund samt Kleiner Münsterländer.

 

Jeg ville tenkt skogsfugljakt i mitt valg av rase.

 

Så ville jeg sørget for at hunden hadde minst to hele jaktsesonger som ren fuglehund (gjerne med jaktprøvepremieringer) før jeg ville vurdert å begynne sportreningen.

Link to comment
Share on other sites

Ser du har fått noen svar. Kontinitale hunder som bl.a. Vorsteh, har lite problem med sporsøk. Selv om få blir brukt på blodspor, så drives det regelmessig sporsøk i apport konkuransene, som en del av konkuransen. Nå er dette enkle sporsøk, men med rett trening på ettersøk og blodspor, går nok dette bra.

 

Kan også nevne at en bekjent, som også var en av redaktørene i bladet Våpen og Ladeboka, brukte i mange år en Norsk Buhund, på fjellet etter ryper, i skogen etter skogsfugl og som ettersøkshund, på rådyrjakt, hjortejakt og elgjakt, med gode resultater. En slik spisshund er jo ikke noe stående fuglehund, men den fant fuglen (og pekte den ut, men ikke "stivfrosset") og reiste fuglen. Satt fuglen i treet, oppførte den seg som skjellende fuglehund. Etter noen år var den en mester i skogen, ventet på gubben, for så å løpe rundt skogsfuglen og jagde den mot jegeren. Blir vel noe alla støtende fuglehund.

 

Så det er jo litt synd, at de gamle allsidige norske/nordiske hundene ikke blir brukt, slik du etterlyser. Men, det er vel få igjen av dem. Så da må du kanskje gå for en kontinital hund. Men, uansett så tror jeg du bør prege den på fugl først. Og så etter et par år, kun trene hunden på ettersøk/blodspor og IKKE som løs drivende hund. Da får du i alle fall problemer!

Link to comment
Share on other sites

Hva med spaniel av noe slag?

Jaktspringer eller jaktcocker er jo brukt til det meste.

Mye brukt på spor/blodspor samt at de brukes på fuglejakt. Dette er da støtende fuglehunder som jobber helt tett på fører.

Har selv jaktcocker som brukes på fugl.

Fantastiske familiehunder også!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har strihåret vorstehunnd.Den er godkjent ettersøkshund og også en god apportør og skogsfugl hund.

Den er heltysk og har derfor et stort innterresse for hårvilt.Jager med los opptil 2-3 minutter.Har skutt både Rådyr og Tiur for denne hunden samme dag.Kjøp deg en Strihåret Vorsteh etter linjer med hårvilt innterresse så får du en allsidig jakt kammerat.

Link to comment
Share on other sites

Spaniels slår meg som en fin arbeidshund, jeg kjenner flere eksemplarer som utmerker seg spesielt godt til ulikt søksarbeid. Naboen har en cocker som er et helt utrolig talent på blodspor. Kun 1.pr.

 

Og så tenkte jeg hva med Munsterlander. Bare to forslag, jeg har ikke erfaring med rasene på jakt og vet ikke om de jobber på den måten du foretrekker, men de skal være allroundere de og.

Link to comment
Share on other sites

Norrbottensspets er en otroligt allsidig hund som kan brukes til jakt og ettersøk til det meste av vilt i skandinavien, Skogs fågel, kløvvilt ink vildsvin og rov vilt i alla storlekar fra røyskatt til bjørn. Størsta problemet med Norrbottensspets er att hitta en valp til salu!

 

Og JA jag har givetvis Norrbottensspets själv :o

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at shiba er nevnt i det første innlegget. Jeg har shiba, og jeg tror ikke den er et godt valg ut fra angitt bruk (ja, dere leser riktig, jeg anbefaler ikke rasen jeg selv har valgt til trådstarters kombinasjon av bruksområder :shock: )

Shibaen er en super båndhund til hjortejakt og en godt egnet ettersøkshund. Den er svært lik en svart elghund i egenskaper.

Til skogsfugljakt har jeg inntrykk av at de fleste ønsker en treskjeller, og shibaen er en naturlig stille rase. Den gir ikke lyd fra seg overhodet når den jakter, og knapt nok ellers.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at shiba er nevnt i det første innlegget. Jeg har shiba, og jeg tror ikke den er et godt valg ut fra angitt bruk (ja, dere leser riktig, jeg anbefaler ikke rasen jeg selv har valgt til trådstarters kombinasjon av bruksområder :shock: )

Shibaen er en super båndhund til hjortejakt og en godt egnet ettersøkshund. Den er svært lik en svart elghund i egenskaper.

Til skogsfugljakt har jeg inntrykk av at de fleste ønsker en treskjeller, og shibaen er en naturlig stille rase. Den gir ikke lyd fra seg overhodet når den jakter, og knapt nok ellers.

De fleste som jaker på skogsfugl, bruker "stående fuglehunder"! Og så er det noen få som bruker "støtende fuglehunder", eller "treskjller". Den enest Shiba jeg kjenner til jakter ikke engang på fugl, i skogen. Den "dasser" rundt beina til eieren (som bedriver støkkjakt) og søker opp andre hunder for å krange! Mulig din hund er anderledes. :) Men denne, er en dritthund og en pest og plage for andre hunder.

 

Men kombinasjonen som det etterspøres her, så har jeg gitt min anbefaling tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Vill gått for en kontinental stående jakthund: Strihår, langhår, weimaraner, kleine münsterländer eller grosse münsterländer.

Da får du en hund som kan funke til mye mer enn bare skogsfuljakt og ettersøk, selv om bruksområdet såklart også kan avgrenses til dette...

Link to comment
Share on other sites

Den enest Shiba jeg kjenner til jakter ikke engang på fugl, i skogen. Den "dasser" rundt beina til eieren (som bedriver støkkjakt) og søker opp andre hunder for å krange! Mulig din hund er anderledes. :) Men denne, er en dritthund og en pest og plage for andre hunder.
Tror nok min shiba er mer typisk enn den du beskriver, men de kan bli ganske skarpe mot andre hunder hvis du ikke jobber med sosialisering fra valpestadiet - de er ekstremt lojale mot sin "flokk".
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Hva med en Gammel Dansk Hønsehund?

Min ble klubbmester i viltspor for rasen nå i helgen, og i tillegg brukes på fugl, rype til nå.

Skal prøve henne på storfugl nå i høst og har stor tro på at det passer henne.

De går ikke alt for langt og viser god kontakt med eier.

 

Denne hunden imponerer meg stadig!

Link to comment
Share on other sites

Gammel Danske Hønsehund er nå ingen Korthåret Vorsteh da!! På den annen side så går det ubekreftede rykter om at det ble kikket til GDH når man begynte å avle frem Korthåret Vorsteh :winke1:

 

Som GDH-eier (hund fra samme kull som den over) er jeg mer enn enig i at GDH er en rase du burde vurdere! :)

Trygge og modige, med stor jaktlyst. God førerkontakt og et nøyaktig søk (både i fritt søk og på spor).

Stor, sterk og robust fysikk som tåler det meste i skog og fjell.

Rasen er mer enn kosete nok til også å være en utrolig familiehund.

 

Det du derimot ikke får en er hund med sjumilsstøvler som har søkt gjennom både ditt og et "par tre" naboterreng før du har fått bilen ut av syne 8) Så tar den ikke stand kan du være trygg på at det ikke er fugl der den har vært :D

Link to comment
Share on other sites

Det er vel som en slik allroundhund Strihåret Vorsteh egentlig er avlet frem. Til å kunne brukes som alt fra stående fuglehund, til å rive ned skadeskutt hjort og stille villsvin inne i krattskogen. Hadde uten tvil satsa på den rasen til slikt bruk.

Link to comment
Share on other sites

Flere oppdrettere av Vorsteh i sør-Sverige som avler etter tyske prinsipper på rasen.

De jager klovvilt med los, går ettersøk, brukes som apportører samt som stående fuglehunder!

Så å finne ett bra emne burde ikke være så vrient som enkelte skal ha det til :)

Link to comment
Share on other sites

Bare å gå for en kontinental stående jakthund etter allsidige jagende linjer så får du dette - men vær beredt på å legge litt jobb i det.

Personlig ville jeg gått for kleine münsterländer, eller tysk strihår om du trenger en større hund enn münstern. Vet for øvrig av valper av begge raser klar for levering.

For mer info om münster kan du se her

http://munsterlender.net/

og her http://grasidingens.se/

 

Å få en god, allsidig hund til bruken du beskriver burde ikke være så vanskelig, men vær nøye med å kjøpe fra allsidige linjer, og pass på å velg en oppdretter med erfaring til bruken din, som er beredt på å hjelpe deg på veien - det er gull verdt!!

 

Hvor bor du forresten?

Link to comment
Share on other sites

Jeg forsøkte en stund om det var mulig å gjøre kominasjonshund ut av min støtende fuglehund (springer spaniel). Slike hunder fra de rette linjer er for tiden dominerende på blodsporprøver og vanlige på ettersøk. Min hund er imidlertid fra linjer som har fuglejakt som det vesentligste, men spor er også fullt mulig å få til. Etter et par forsiktige forsøk med blodsporprøver i tillegg til den primære opplæringen til fuglehund valgte jeg å avslutte planen om kombinert hund for både ettersøk på hjort og fuglejakt. Min konklusjon var at selv om jeg skulle lykkes i å få hunden godkjent som ettersøkshund så ville jeg ikke kunne stole på den. Tendensen til å forlate hjortesporet til fordel for fersk fugl var klart til stede.

 

Uavhengig av hvilke hund man prøver å få til som kombinasjonshund så er det et poeng jeg vil ønske å holde frem; ettersøket bør ha prioritet!

Dersom hunden gjør jobben på hjortesporet men er mindre god på fugl, så er det et problem for meg. Men dersom hunden ikke er helt pålitelig til å søke opp skadd vilt, så er det et problem for viltet. Skal man ha en godkjent ettersøkshund og bruke den på reelle ettersøk så bør det være en pålitelig sporhund du kan stole på vil gjøre jobben. Min mening er at det ikke vil være i tråd med min personlige jegermoral å ofre noe av kvaliteten som ettersøkshund til fordel for fuglejakt. Det var denne erkjennelsen som fikk meg til å la være å gå videre med å få hunden godkjent til ettersøk, og i stedet kun bruke den på småviltjakten.

 

Skal bruken rettes mot båndhund eller drivende hund på hårvilt, og ikke reelle ettersøk, da stiller spørsmålet om kombinasjonshund seg ganske annerledes. Skadd hjort mener jeg derimot fortjener det beste fra hund og fører og ikke et kompromiss med fuglejakt.

Link to comment
Share on other sites

Gode poeng, Grimm - men problemstilling er ganske overførbar til om man benytter hunden både løs ved drev og til ettersøk, og det er det jo mange som klarer å kombinere. En vesentlig forskjell man bør ha i bakhodet mellom spaniels og stående kontinentale hunder er at spaniels er avlet for fuglejakt med enorm samarbeidsvilje, førerbundenhet og lite viltskarphet. Det kontinentale er avlet på høy viltskarphet, arbeid før, men ikke minst arbeid etter skudd, og har ikke sjelden en egenhrådighet som gjør at det krever omfattende trening for å få disse hundene til å føres godt i hånd. Man må derimot være beredt til å legge innsatsen ned som kreves for å få en hund som kan kombineres, dvs at fører må kunne lese hunden godt, og hunden må være godt trent på spor, slik at den kan tas tilbake på spor om den går av.

De aller fleste jeg kjenner i sverige med stående kontinentale benytter hele spekteret, og går også en hel del ettersøk, både etter jakt og trafikkulykker - det er det sikkert noen i Norge som gjør også,( men listen over ekvipasjer viser at det ikke er mange godkjente hunder, så det er ikke snakk om mange). Disse hundene benyttes til fugl, støthunder til hårvilt, apportører og i det hele tatt, og suksessraten ved ettersøk er høy. Den største treningen med disse ligger i å få de til å gidde å følge et kunstig spor.

Link to comment
Share on other sites

Var på et kurs i villlsvin ettersøk på Mamina jakt i Sverige, der ble det fortalt om en Dansk oppdretter av Strihåret Vorsteh som smurte inn pattene på den diegivende tispen med blod 3 ganger om dagen .Alle valpene ble veldig spornøye og ble viltspor championer.Er nok ingen særlig populær fremgangsmåte i NVK, he he.Jeg skal prøve det neste gang jeg skal ha valper.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...