Jump to content

Det går dårlig med norske hunderaser!


ko-stens

Recommended Posts

Sitat fra artikkelen "Vi jobber hardt med å prøve å snu utviklingen og rekruttere flere kjøpere av norske hunderaser, sier Horakova.

 

For harehundenes del tror hun noe av årsaken er at det er lite harejakt nå i forhold til tidligere."

 

Ja er det mindre harejakt nå? Det tror jeg ikke. For en genereasjon eller 2 eller 3 siden hadde folk kun fri på søndag. Nå har folk fri lørdag, søndag, og mange bruker store deler av ferie for å jakte.

Grunnen til at de norske rasene er i ferd med å dø ut er vel heller den at norske jegere ikke vil ha disse rasene.

Link to comment
Share on other sites

Harejakt er for meg pensjonistjakt (mener ikke å tråkke noen på tærne!). Andelen pensjonister som sitter klint på facebook er i alle fall skutt i været, hviken hobby disse hadde ti år tidligere vet jeg ikke...

 

Synd er det i alle fall. Tenkte svarthunden hadde hatt oppgang de siste åra? Lundehunden er jeg faktisk kynisk nok til å si at det er like greit, for jeg er ivrig tilhenger til at jakthunder skal forbli jakthunder, og ikke forvandles til søte koseklumper. Så lenge det ikke er jakt på lundefugl lengre vil det da være veldig vanskelig å bevare den!

Link to comment
Share on other sites

Ja, enig at det synd de blir borte. Men så lenge jegere ikke vil ha dem så er det vel et spørsmål hvor lenge man skal holde dem "kunstig" i live ved stadige innkryssninger av andre arter. Blir vel ikke så mye norsk igjen etterhvert på den måten heller.

I området jeg jakter er det vel en 10-12 harejegere(kun et par pensjonister) og det er faktisk 2 hygen og 2 dunkere.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel bare en brøkdel av de som sitter med harabikkje som deltar på prøver så det er vel neppe noe stort poeng.

Prisen på ei harabikkje er så lav at statsstøtte hjelper neppe noe i denne sammenheng. Om du betaler 5-6-7000,- for ei bikkje eller får den gratis blir ikke store forskjellen delt ut på 10-12 år.

Link to comment
Share on other sites

Haldenstøveren har slitt med lave registreringstall lenge, men det ble tatt grep allerede i 1982.

Med andre ord er det 30 års jubileum for raseringen i år.

 

De som vil se mer anbefales et besøk på http://www.haldenstøverklubben.no

Skulle det være noen som er aktive på facebook, så er det en aktiv haldenstøvergruppe der:

https://www.facebook.com/groups/132604903447363/

Link to comment
Share on other sites

Kan bare snakke for meg selv, men jeg har valgt den rasen jeg har mest troa på og som har dominert mest i prøvesammenheng.

 

Harehunder er vel den jakthunden som er mest utsatt for rovdyrproblematikken, da jakta varer fra september til februar og at hunden helst skal gås med jevnlig. Folk som bor i områder hvor ulven har fått rotfeste, faller da fort ifra. Vi kan sikkert ikke bare skylde på ulven, men at det er en stor del av problemet og at antallet "norske harehunder" hadde vært større om det ikke hadde vært for ulven, er helt sikkert.

Så kan vi spør oss selv da, hva er viktigst å ta vare på her i landet? Våre norske nasjonale hunderaser, som på verdensbasis er utryddingstruet, eller den "russiske ulven" som finst i flere ti talls tusen litt lengre øst i europa.

Link to comment
Share on other sites

Jo visst, svært bra det blir tatt tak i de norske rasene.

Men som den schweizerstøverfantasten jeg er, så synes jeg det er synd det ikke blir tatt tak i denne rasen også. Ruhårsvarianten av schweizer finnes kun i norge, og det ser stygt ut for videre individer av denne rasen. Schweizeren er også med i opphavet til fler av de kjente rasene vi kjenner i dag. I dag er det kun sveits og norge som har et visst antall schweizerstøvere - og det går ikke akkurat glatt her til lands. Sveits kan ikke by på jaktegenskaper lik vi har her i landet. Tre valpekull i fjor, to året før der... Så sånnsett får jeg en litt gufsen følelse med at man med norske raser skal få så utrolig mye goder, mens vi som allerede sliter på lik linje med dem, skal klemmes enda lenger ned...

 

Men det som ligger litt i dette med registreringen er vel også synonymt med antall harejegere. Som noen har skrevet over her så er det pensjonistjakt... Jeg har litt vondt for å tro at de som "slenger" mest om harejakt har vært med ut med ei god bikkje, og opplevd moroa. Mye av disse hundene er jo også gode rev- og gaupehunder.

 

Det som i midlertid er største utfordringen herover - og hvis vi sier hedmark, akershus og østfold, så er det den forbanna gråbein. Jeg vil ikke rekruttere en harejeger for så å la han eller hun få oppleve den forferdelige opplevelsen med å fôre ulver med familiemedlemmer...

 

En annen sak oppi dette er at NJFF er med i et satingsprosjekt med Norske harehundklubbers forbund og norsk kennelklubb for å rekruttere harejakta. Som skrevet over er vårt største problem ulven - mens NJFF - jegernes egen organisasjon, vil ha ulv. De ønsker 2-3 ynglinger i året her til lands, og støtter dermed oppunder det som er våre hunders største trussel og som bygger ned det vi driver med...

Link to comment
Share on other sites

Med all respekt Hyprjinta; Schweizeren er flotte og nydelige bikkjer, men den er sveitsisk, ikke norsk. Synes det blir feil å blande den inn i tråder som handler om bevaring av norske harehundraser. Jeg kjenner deg godt nok til å håpe og tro at du ikke blir fornærmet på meg nå. :)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Det ER forøvrig blitt langt færre harejegere, og dermed harehunder (les: støvere) de siste 20 årene. Jeg er en av de som har skylda for det. Fordi økninga av kortbeinte kombihunder har økt markant i samme periode. Jeg har attpåtil en fransk rase, så jeg burde vel holdt kjeft! :oops::mrgreen:

 

Kombihunder kan brukes til både kløvvilt og hare, og å jakte hare med stuttfotinger er jo like artig som med langbeinte støvere. Det er mange som har sett dette, og det går utover støverne, og dermed også de norske harehundrasene. Skulle jeg hatt langbeint bikkje reindyrka til hare og evt rev, så hadde jeg helt klart valgt norsk.

Link to comment
Share on other sites

De Norske "hare hundene" kunne kansje blitt mere poppulære om man hadde fått mere fart i Revlinje blodet.? Kansje laget norske Premieringer på rev ? Revjakt er vertfall lettere og få flere unge folk til og kjøpe seg hund for end harejakt.

har inntryk at noen av harehundklubbene er litt imot og bruke hundene på rev, og da tror jeg de dolker seg selv i ryggen om de vill bevare rasen sin .. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Hvor ble det av den populære og såkalte "Sande-dunkeren" ?

 

om det stemmer ser det ut til at det kun er navnet som er forsvunnet fra dagligtalen mens arveegenskapene fortsetter

 

I 1888 ble «Ring» 10 til Anton Paulsson født, en sterkbygd hund med fremragende jaktegenskaper, og den ble paret med «Klinge» til gårdbruker Juel i Sande. Fra dette kullet tok Paulsson selv en tispevalp som fikk navnet «Klinge». Seks ganger paret Paulsson «Ring» med datteren «Klinge» for å befeste disse gode egenskapene. På morssiden stammet «Klinge» fra Scherven, Lardal, og av samme blod stammet også den kjente «Feiom» 432 som tilhørte A. Gullowsen. «Klinge» 13 til Paulsson og «Feiom» 432 var for øvrig søskenbarn. Dette var hunder avlet fram etter bevisst avl, og en kan trygt si at her ligger grunnlaget for dagens dunker, et navn som rasen fikk for å ære kaptein Dunker ved stiftelsen av Norsk Harehundklub i 1902.
Link to comment
Share on other sites

Med all respekt Hyprjinta; Schweizeren er flotte og nydelige bikkjer, men den er sveitsisk, ikke norsk. Synes det blir feil å blande den inn i tråder som handler om bevaring av norske harehundraser. Jeg kjenner deg godt nok til å håpe og tro at du ikke blir fornærmet på meg nå. :)

 

Hvis du leser oppatt en gang til, så kan du kanskje se at mitt budskap er at jeg synes det blir for "dumt" å gi ALTFOR mye goder til de norske rasene. Om du nærmest skal få betalt for å ha en av de norske rasene - så sier det seg sjøl åssen det skal gå med de andre rasene. Og det er nok av de som sliter.

Jeg skrev om schweizeren, fordi det er en rase jeg kjenner godt. I nevnte artikkel oppi her fortelles det bl.a. om Hygenhund som hadde 14 valper i fjor. Men i følge hygenringens egne sider ble det født 22 valper. Valpetallet for schweizer i fjor var 20.

Ja, det er en sveitsisk rase. Derimot er schweizeren en viktig brikke i vår harejakthistorie. Skal vi ikke kunne ta vare på denne historien? Jo da, det finnes en og annen schweizer i sveits, men som tidligere nevnt har ikke disse hundene jaktegenskaper som her, og samtidig et litt annerledes eksteriør - motsatt av det som er avlet på her.

Ruhårsvarianten av schweizer finnes bare i Norge.

 

Jeg synes ift denne problemstillinga med lite registreringer, at vi heller skal jobbe med å rekruttere nye hare-/rev-/gaupehundeiere - framfor å gi folk statsstøtte og gratis jaktterreng for å ta vare på de norske rasene. Vi må vise fram hvor trivelige hunder støveren er, og motbevise formeningene om "Pensjonistjakt". For det er det faktisk langt ifra. Min erfaring er at de som er med ut med blanke ark, og får oppleve litt trøkk og en god los - de får blod på tann! Men her må ALLE gjøre en innsats. Vi er godt i gang med planleggingen av en harehundfestival (navnet er diskutert siden det også gjelder rev- og gaupehunder, men JEG skriver harehundfestival for lettvinhetsskyld). Her har NKK tatt initiativ, og sammen med NHKF er raseringene invitert til å lage litt blest om harehundrasene på NKKs utstilling i Drammen 2.-3. juni!

Link to comment
Share on other sites

kunne tenkt meg ein støver, og gjerne støtte dei norske rasane. for min del blir det hels til bruk når hjortejakta emma ut, og når høgste delen av terrenga blir hjortefri. (des-jan-feb) Ka folk ville anbefalt vist ein skulle hatt ein støver til hare og revejakt, som var forholdsvis lett å få klovviltrein?

Kan jo hende ein kortbeint rakkar som ein kunne brukt til hjort og hadde vore vel så smart, men då blir det jo ikkje norsk

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

...og å jakte hare med stuttfotinger er jo like artig som med langbeinte støvere.

 

:shock: !!!?

 

De Norske "hare hundene" kunne kansje blitt mere poppulære om man hadde fått mere fart i Revlinje blodet.? Kansje laget norske Premieringer på rev ? Revjakt er vertfall lettere og få flere unge folk til og kjøpe seg hund for end harejakt.

har inntryk at noen av harehundklubbene er litt imot og bruke hundene på rev, og da tror jeg de dolker seg selv i ryggen om de vill bevare rasen sin .. :roll:

 

Enig! Revejakt med støver har vel vært økende de siste årene, og vil nok ta seg opp i årene som kommer. Her håper jeg at de norske klubbene følger med. Kjøpte selv schillerstøver for snart to år siden, da det var lite fokus på revehunder i de norske raseklubbene (untatt Haldenstøver. Her var det noe, men fant ingen ledige valper).

 

Synes også de som har de norske rasene bør ta litt ansvar. Ser stadig vekk at det er blandingshunder tilsalgs, der de norske rasene er representert. Dette er ok når det er godkjente parringer, men jeg tenker her på tjuvparringer eller andre påfunn for å krysse to hunderaser. Dette kan jo selfølgelig bli gode jakthunder, men ved å dumpe disse ut i markedet, vil man ødelegge for de som jobber for rasen.

Link to comment
Share on other sites

Har nada peiling på disse norske rasene, og heller ikke de andre for den saks skyld, men hva er det som gjør at folk velger de andre støvertypene fremfor de norske?

 

Dunker, hygenhund og haldenstøver er vel reinspikka harehunder, ikke sant? Hva med de utenlandske, har de flere bruksområder? Er det forskjell i gemytt som gjør det, altså familievennlighet? Vanskeligere å dressere?

 

Eller er det som å kjøpe bil, noen velger Ford, mens andre velger Opel osv, rent subjektivt? Alle bilmerker tar en fra A til Å liksom.

 

Sikkert dumme spørsmål, men jeg er rimelig uvitende her!

 

For å si det sånn, om jeg skulle hatt meg harehund, hva skulle jeg valgt om jeg er fersk nybegynner? Hvorfor skulle jeg velge den ene foran den andre rasen? Er jo mange av dem! Om alt var så å si likt, ville jeg sikkert gått for en norsk, ikke minst for å være med og bevare feks dunkeren, men ikke for enhver pris.

 

Jeg har bittelitt greie på fuglehunder bare, men føler jo der at det er ganske subjektivt hva man velger! Dessuten føler jeg også at alle mener at sin egen raser er verdens beste og liker godt å tråkke litt på de andre... Må jo si jeg har fått et par kommentarer etter at jeg selv kjøpte meg breton (ville ha en god familiehund som ikke ruver i terrenget, så da ble det minstemann blant disse rasene!). "Å herregud, du har kjøpt bikkje som ikke står på fugl du...". "Å herregud, har du kjøpt hamster du a!" "Å herregud, vorsteh er da MYE mer fuglehund!" "Å herregud, hvorfor valgte du ikke engelsk setter, for det er den beste av alle!". Jaggu bra jeg kjøpte den aller, aller beste bikkjerasen i væla da! :lol:

 

Er det slik i "harehundmiljøet" (ikke det at det er så voldsomt problem blant fuglehundeiere, men en blir litt oppgitt i blant) og!?

 

Kan forsåvidt forstå hvorfor lundehunden er truet i og med at bruksområdet dens er borte, har jeg skjønt, men at de norske harehundene er truet synes jeg, uvitende som jeg er, er rart.

 

Eller er det slik at alle harehundraser i Norge er på tilbakemarsj pga "urhunden" som herjer og at de norske rasene er ekstra utsatt da det i hovedsak er en norsk rase og ikke internasjonal og dermed er fåtallig i forhold?

 

Værsåsnillogikkestartulvedebattherda!!! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Trur nok mye av problemet til de norske rasene, er at en som er ny i gamet ikke får høre om dem. Jeg har vært med på harejakt med Dunker, Hamilton, Finskestøver og Beagle i mange mange år, men hadde aldri hørt om Halden og Hygen før for ett halvt år siden. Da jeg begynte tanken om å skaffe meg valp sjøl. Og lite viste jeg om at de to sistnevnete sliter så mye som de gjør.

 

Valget mitt faller på Norsk, uansett hva. Og har tinga på Halden valp. Og ettersom jeg har skjønt er etterspørselen i grunn stor på denne rasen, men er ikke mange nok tisper enda til å produsere valper. Og de som gjerne sitter på ei god tispe, vegrer seg for å ha kull, som igjenn fører til at den økninga rasen egentlig burde ha, ikke skjer.

 

Så etter mi mening, så burde oppdretter spørre hver enkelt valpekjøper om hvordan de forholder seg til å ta jobben med å ha kull eller ikke og konse på å få valpen premiert. er svaret nei, så burde da kjøper heller gå for en hannhund, i stede for ei tispe. Hjelper i grunn lite om det blir født x-anntall tisper i året, og kun en brøkdel blir premiert og kan bli brukt som avlshunder da de er gamle nok til det.

 

Jeg har sjøl tinga på tispe, og er da klar for å ta det annsvaret og jobben med å få den premiert, for å så ha kull på den.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder harejakt så hadde jeg ikke hatt noe problem i å valgt en Norsk rase. Men støvere brukes foruten til hare også på rev og gaupe. Og for de som ikke er interessert i harejakt men vil ha rene rovvilthunder , ja de vil ha et mye dårligere utgangspunkt med en støver etter harelinjer. Selvfølgelig vil de fleste hunder etter harelinjer også drive rovvilt men sjangsen for at de blir helt harerene er svært små.

 

Og de siste årene er revejakt blitt svært så populært og etterspørselen etter støvere for dette har dermed øket.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 4 months later...

 

Synes også de som har de norske rasene bør ta litt ansvar. Ser stadig vekk at det er blandingshunder tilsalgs, der de norske rasene er representert. Dette er ok når det er godkjente parringer, men jeg tenker her på tjuvparringer eller andre påfunn for å krysse to hunderaser. Dette kan jo selfølgelig bli gode jakthunder, men ved å dumpe disse ut i markedet, vil man ødelegge for de som jobber for rasen.

 

Hvorfor i alle dager skal man gå så hardt inn for å bevar et rent eksteriør - når markedet skriker etter et annet bruksområde og bakgrunnsmaterialet kan bli veldig bra for dette ved kryssing med andre raser?? Det var jo tross alt slik man en gang i tiden skapte disse rasene - ved å ha et definert bruksområde og benytte det avlsmaterialet som hadde de absolutt beste bruksegenskapene, uansett utseende. Når bruksområdet endret seg, endret man avlen, slik var hundematerialet og avlen dynamisk - ikke statisk, og med bakgrunn i bruksområde og ikke utseende.

 

Når det skal bevares en rase og åpnes opp for gratis prøvedeltakelse (herunder er det stort sett utstilling som blir benyttet) er det utseendet man bevarer og ikke bruksegenskaper, og utseende er revnende likegyldig når man skal skyte vilt - det er evnen til å få viltet på skuddhold som er interessant.

 

Bakgrunnen til de fleste støvere er vel opprinnelig den samme, og iom at de er så like er det marginale detaljfikserte forskjeller i eksteriør vi "samler" på, og det er for meg og de fleste andre med et behov for en hund helt uinteressant.

 

 

Beklager at jeg drar opp gammel tråd :oops:

 

Men ja takk til bruksorientert blandigsavl med fokus på egenskaper, helse og gemytt!!! Istedenfor eksteriør-/utstillingsorientert avl uten tanke for de nevnte - som det er altfor mye av i dag.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at trådstarter ber om at det ikke dras igang en diskusjon om ulv i denne tråden, men det blir i så fall som å diskutere kjønnssykdommer uten å trekke inn sexvaner. Det er selvsagt opplagt at ulven er en del av årsaken til at de langbeinte harehundrasene forsvinner.

Hedmark er et av de kanskje mest tradisjonsrike områdene for harejakt slik det norske folk har holdt på med siden før d'herrer Dunker og Hygen lanserte sine utmerkede harehundraser. Selv har jeg hatt en mengde flotte hareloser i Rendalen. Det er historie nå. Jeg syens det er trist at kommende generasjoner ikke får oppleve det jeg fikk. Jeg vokste opp da det var fast rutine å våkne opp i helgene på høsten og høre klingende hareloser i skogliene. Det var inspirerende å høre på og kjenne igjen målet på de forskjellige hundene. Da visste vi hvem som jaktet og hørte hvordan det gikk.

Naturvernere går jo så langt som å kreve total båndtvang i ulveområder. Det er å kreve at folket skal drite i en hundreårig tradisjon for at innvandret ulv skal få være i totalt fred, en art som i all hovedsak tenner hjertene blant folk som bor i bystrøkene, som selv aldri noensinne vil se en ulv, og som knapt er ute i skogsområdene der ulven ferdes.

 

Men til temaet igjen: Det finnes overhode ingen god grunn til å anskaffe seg noe annet enn dunker hvis harejakt eller revejakt er målet.

Link to comment
Share on other sites

Har sagt det mange ganger før, men sier det gjerne igjen: Eksteriør har mye med bruksegenskaper å gjøre, siden det handler om kroppsbygninga (rygg, vinkler osv) på en hund, som igjen sier noe om hvordan hunden er bygget for å tåle det bruksområdet rasen er ment å utføre. Mange av dere blander sammen eksteriør med utseende (farger osv), det er to forskjellige aspekter ved det hele.

 

Det er blant annet årsaken til at noen raser må oppnå premiering på utstilling for i det hele tatt å kunne stille på jaktprøve, man kaster ikke bort tid på å teste en hund som likevel ikke er egnet til avl. Både eksteriørbedømminger og jaktprøver er redskap i avlen av en rase.

 

Skal man drive og lage sine egne fortausmixer så får man ikke stilt bikkjene på utstillinger, og får således ikke en kvalifisert uhildet person (dommer) til å vurdere hvordan eksteriøret er med tanke på jakt og videre avl. Skal det bli rent anarki på dette med å produsere jakthunder av ymse opphav, så vil det hele degenereres til ei merkelig suppe.

 

...og å jakte hare med stuttfotinger er jo like artig som med langbeinte støvere.

:shock: !!!?

Jepp, det er det! :)

Link to comment
Share on other sites

Har sagt det mange ganger før, men sier det gjerne igjen: Eksteriør har mye med bruksegenskaper å gjøre, siden det handler om kroppsbygninga (rygg, vinkler osv) på en hund, som igjen sier noe om hvordan hunden er bygget for å tåle det bruksområdet rasen er ment å utføre. Mange av dere blander sammen eksteriør med utseende (farger osv), det er to forskjellige aspekter ved det hele.

 

Det er blant annet årsaken til at noen raser må oppnå premiering på utstilling for i det hele tatt å kunne stille på jaktprøve, man kaster ikke bort tid på å teste en hund som likevel ikke er egnet til avl. Både eksteriørbedømminger og jaktprøver er redskap i avlen av en rase.

 

Skal man drive og lage sine egne fortausmixer så får man ikke stilt bikkjene på utstillinger, og får således ikke en kvalifisert uhildet person (dommer) til å vurdere hvordan eksteriøret er med tanke på jakt og videre avl. Skal det bli rent anarki på dette med å produsere jakthunder av ymse opphav, så vil det hele degenereres til ei merkelig suppe.

 

 

 

Det er det reneste svada. Det hundemenneske som ikke kan skille et godt individ fra et dårlig når det gjelder vinkler og overlinje bør ikke avle, og det skal i tillegg v e l d i g dårlige vinkler til for at hunden ikke skal kunne brukes på jakt. Se på elghunden (grå) bl.a., den har i alle år slitt med meget knappe bakbeinsvinkler, i tillegg til krøllhale og derved kort og flatt kryss, men jage i timesvis - det kan den jammen!

 

Og eksteriøret på de norske støverrasene samt de utenlandske er bygget over samme lesten, det er marginale forskjeller på høyden, samt på farger og tillatte avtegn. Om en haldenstøver kan jage i timesvis og en russerstøver kan jage i timesvis kan de også kombineres.

 

Om man ser på hundekjøring, annen type utfordring og annet løpesett, men samme problemstilling, så blander man polare huskytyper med greyhound (og da kan man virkelig snakke om annen kroppsbygning/eksteriør), og vorsteh/pointer og unntaksvis settere, og får hunder som kan arbeide i timesvis - til tross for foreldredyrenes ulikheter i eksteriør.

Link to comment
Share on other sites

Jeg påpeker at eksteriør og eksteriørbedømming har med bruksegenskaper å gjøre, det er slett ikke noe svada. Hvis du har litt kjennskap til bikkjer så burde du vite det. Det er slett ikke alle hundemennesker som kan gjenkjenne en godt bygget hund, og avler så på noe man tror er bra ("bikkja mi er jo best i verden", sant?)

Om kroppsbygninga på de forskjellige støverrasene ligner på hverandre, så er det likevel store individuelle forskjeller i eksteriør også innad i rasene til tider.

 

Det er også temmelig arrogant å blande bikkjer etter eget forgodtbefinnende, når generasjoner før oss har brukt enormt mye tid og ressurser på å skape gode jakthundraser.

Link to comment
Share on other sites

Jeg påpeker at eksteriør og eksteriørbedømming har med bruksegenskaper å gjøre, det er slett ikke noe svada. Hvis du har litt kjennskap til bikkjer så burde du vite det. Det er slett ikke alle hundemennesker som kan gjenkjenne en godt bygget hund, og avler så på noe man tror er bra ("bikkja mi er jo best i verden", sant?)

Om kroppsbygninga på de forskjellige støverrasene ligner på hverandre, så er det likevel store individuelle forskjeller i eksteriør også innad i rasene til tider.

 

Det er også temmelig arrogant å blande bikkjer etter eget forgodtbefinnende, når generasjoner før oss har brukt enormt mye tid og ressurser på å skape gode jakthundraser.

 

 

Men det er nettopp det som er et argument kun brukt av ihuga utstillingsfantaster - og ikke noe annet. Som tidligere nevnt skal det MEGET dårlige vinkler eller overlinje til før hunden ikke kan jakte i timesvis, og det finnes det utallige eksempler på, både på rasenivå og individnivå. Når man ser at en dachs og en elghund kan gjøre samme jobben, så sier jo det sitt om det argumentet.

 

Jeg mener det er temmelig arrogant å overse det faktum at de som skapte dagens raser gjorde det utfra et behov, og dette behovet endrer seg i takt med viltsituasjonen i de enkelte land - ergo bør hundematerialet også ha muligheten til samme dynamikk. En harehund er ingen god jakthundrase når det så og si ikke er marked for harejeger, men derimot feks en rovviltjeger som er hareren - for å slippe dødtid.

 

Det å avle på ens egen hund som er best i verden gjøres i dag i stor stil av rasehundoppdrettere med smak for utstilling - vinner hunden mye på utstilling blir den avlet på til tross for både dårlig helse (allergier, øyesykdommer, ocd som ikke oppdages ved røntgen, tyroksinproblemer, degenerative problemer, andre autoimmune sykdommer som kloløsning etc etc etc - listen er uten stopp) og dårlig gemytt.

 

Det er lettere å luke ut sykdommer på en jakthund, da en hund med store problemer med klør, allergier eller øyesykdommer sjelden vil bli en god jakthund.

 

 

Endret for å tilføye et ord som datt ut.

Link to comment
Share on other sites

Schæfer er vel det beste eksempelet hvor utstillingstullingene har ødelagt rasen med idiotiske krav til eksteriør.

Eller hva med gordon settere med hvite flekker, blir de avliva fordi de har dårlig camo? Det er bare tøv at utstillingsfacistene med deres utseendekrav kun er styrt av bruksinteresser.

Link to comment
Share on other sites

Jeg påpeker at eksteriør og eksteriørbedømming har med bruksegenskaper å gjøre, det er slett ikke noe svada. Hvis du har litt kjennskap til bikkjer så burde du vite det. Det er slett ikke alle hundemennesker som kan gjenkjenne en godt bygget hund, og avler så på noe man tror er bra ("bikkja mi er jo best i verden", sant?)

Om kroppsbygninga på de forskjellige støverrasene ligner på hverandre, så er det likevel store individuelle forskjeller i eksteriør også innad i rasene til tider.

 

Det er også temmelig arrogant å blande bikkjer etter eget forgodtbefinnende, når generasjoner før oss har brukt enormt mye tid og ressurser på å skape gode jakthundraser.

 

 

Men det er nettopp det som er et argument kun brukt av ihuga utstillingsfantaster - og ikke noe annet.

 

Nei,dette Ranger skriver her er noe alle bra jakthundoppdrettere har forstått i mange år!

Link to comment
Share on other sites

Nei,dette Ranger skriver her er noe alle bra jakthundoppdrettere har forstått i mange år!

 

Nei - de har forstått at det selger med vakkert eksteriør - og at valpekjøpere vil ha både en god jakthund og en hund som gjør det bra på utstilling. Men det er egentlig ikke sakens kjerne her, for en god oppdretter vil fremdeles kunne lage hunder som valpekjøpere vil ha - om han får lov til å blande på tvers av raser akkurat når det gjelder å få frem en etterspurt hund av de norske rasene som mangler bruksområde slik saken er i dag.

 

Men en valpekjøper som feks er ute etter en god rovvilthund, vil kunne få både en god jakthund og en som også er pen å se på, dersom oppdretteren er dyktig. I motsatt fall vil han kanskje bare få en god jakthund, men den vil fremdeles kunne jakte mange timer hver dag uten tegn til slitasje, fordi det som sagt skal så enormt mye til før eksteriøret gir utslag i fysiske problemer.

 

Det går an å kikke til trav- og galoppsport også, mange av de aller beste hestene i disse disipliner kan ha store eksteriøre "svakheter" utfra hvordan man bedømmer et "godt" eksteriør på hest. Det er samme greia. Men de løper fortest og har ikke noe dårligere holdbarhet av den grunn.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel så enkelt at folk som vil ha en jakthund kjøper hunder etter jaktpremierte foreldre. Er foreldredyrene jaktchampioner så er det av minimum god eksteriør type.

Men hvem er så tjukk i hue at de ikke ønsker en bra jakthund med utmerket eksteriør iflg rasestandarden?

Nå har jeg i de siste 20 årene blitt kjent med ganske så mange jakthundoppdrettere som får til eksteriørmessig bra/meget bra individer som samtidig er jaktchampions!

Har også bekjente som kun har avla på jaktbiten og driti i eksteriør i den dumme tro at dette blir så himla bra jaktmaskiner.

Noe de smertelig har fått føle at ikke er tilfelle :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg er nå av den formening at flertallet ønsker rasehunder som gjennom flere generasjoner har vist at det er en velfungerende jakthundrase til sitt bruk, framfor blandingshunder man vanskelig kan spå egenskaper, helse og gemytt på. Derimot følger det aldri noen (jakt)garanti med valpen selv om opphavet skulle være perfekt, da er man i såfall noe useriøs som oppdretter om man lover det før pengene og valpen skifter eier.

 

Personlig så vektlegger jeg kvalitetsbedømmingen av en hund på utstilling, mye mer enn showbiten. Hunden trenger jo ikke å bli gruppevinner eller Best In Show for å bli utstillingschampion. At det er artig å nå lengst mulig i showdelen er så sin sak, men har mindre betydning så lenge bikkja står til CK i kvalitet.

Nei - de har forstått at det selger med vakkert eksteriør - og at valpekjøpere vil ha både en god jakthund og en hund som gjør det bra på utstilling.

Det er to sider av samme sak, og en ekstra betryggelse å vite at hunden er bygget slik at den har alle forutsetninger for minst mulig slitasjeskader i det bruksområdet den er tiltenkt. Og dette HAR en sammenheng, samme hvor mye enkelte påstår noe annet. Det er godt mulig at en dårlig bygd hund kan gjøre en bra jobb i skauen i mange år, men statistisk så vil en godt bygd hund klare det litt lenger før den pensjoneres, og gjerne med lavere veterinærutgifter underveis.

Jeg er ingen utstillingsfantast sjøl, men synes det er fint og artig å få fram en utstillingschampion. Det jaktlige, og jaktprøver, vektlegger jeg desto høyere.

 

For å spore inn på topic igjen, så synes jeg det er viktig å ta vare på de norske hunderasene, ikke bare av sentimentale grunner, men fordi de er avlet fram for bruk i barskt terreng og klima. Og så må hundekjøperen jobbe fram hundeemnet h*n har fått, for "det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl" :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det er ingenting som er så lett som å sikre egenskaper i neste generasjon utfra avl basert på egenskaper, selv om foreldredyrene kommer fra ulike raser. Faktum er av jo færre avlsmål man har jo lettere er det å forutsi hva som dukker opp hos avkommene. Parrer man to lederhunder, en husky og en vorsteh blir mer enn 50 % av avkommene gode lederhunder i motsetning til om man parrer to siberians der man også må ta hensyn til pels, farge og avtegn, kryss og vinkler mm. Med alle de kriteriene er det vanskelig nok å finne to gode trekkhunder som matcher hverandre, langt mindre to lederhunder.

 

Om man gikk inn for å kunne blande de norske rasene med andre raser for å lage topp jakthunder kunne man konsentrere seg om jaktegenskaper og holdbarheten du nevner for norske forhold og sitte igjen med uslåelige jakthunder for norsk rovvilt!

 

(Oi kom ikke og fortell meg at uansett om den er utstillingschampion eller ikke er en dachs sunt og holdbart bygget-men verre jaktmaskiner finnes vel neppe.)

 

Det hjelper ikke om harabikkja er flerfoldig BIS dersom ingen vil kjøpe harehundvalper! For fuglelundrasene og andre der det ikke er svikt i markedet pga manglende bruksområde er det ikke et tema, om det ikke blir for mye sykdom da selvsagt...

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke noen automatikk i at dachser jager, eller har perfekt eksteriør. Der som hos andre raser har man ting å forbedre, og mange brukes jo ikke til jakt i det hele tatt. Angående harehundrasene så må man ikke glemme at de brukes på hare i ulvefrie deler av landet også, så hvorfor skal man produsere en støvertype som bare går etter rovvilt? Man har da gode rovviltjagere innenfor flere støverraser. Og man skal ikke glemme rasetilhørigheten de fleste føler (selv om det er noen blandingsfantaster ute og går). Har man vokst opp med en rase, så vil man gjerne fortsette med den. Å mixe alt som er i det reneste anarki til en genetisk suppe, av folk som ikke har særlig kunnskaper om avl, og ikke tar hensyn til eksteriør…. Skeptisk!

 

Heldigvis er flertallet av bikkjefolket i dette landet opptatt av å ta vare på rasene som man har brukt mange generasjoner på å avle fram. I dette bildet synes jeg absolutt at de norske jakthundrasene skal ha sin plass i framtida.

Link to comment
Share on other sites

5 av de 7 norske rasene var representert på årets Båstadutstilling.

 

Norsk Elghund Grå med desidert størst antall. BIR-hunden her ble også best in show.

Norsk Elghund sort hadde 3 representanter, og BIR-hunden ble også BIG2.

 

Blant støverene hadde Dunker flest påmeldte, mener tallet var 16.

BIR-hunden ble også BIG3.

Halden hadde to påmeldt, og Hygen èn.

 

Førstkommende helg er det Elverumsutstillingen, og en glimrende anledning til å kikke på de norske rasene, i tillegg til mange andre raser.

 

Og,, norske støverer er ikke reinspikka harehunder som en undrer om lenger oppe i tråden.

For eksempel er det flere haldenstøvere som har stor rovviltinteresse, og enkelte eiere har preget bikkjene sine utelukkende på dette.

 

Trotter_Lundberg.jpg

 

Revejakt_med_Prins..jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Langbeint Norsk Støver som er utryddningstruet rase her i Norden

hva bør man velge?

driver å fikler med å skaffe meg en revhund om et par tre år og vil ha en langbeint en, men norsk frister en del men så har vi jo flere andre som foxhound som er preget på rovdyrjakt som også frister men kjøper man en langbeint norsk støver så er man jo med og redder den rasen ihvertfall.

hvilke norske utryddningstruet langbeint støverrase er det man burde gå for da?

 

jeg jakter i ulveområde men er ikke redd for å slippe da vi har god kontroll på ulven ;)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...