alimak

Å belønne i små steg er viktig med sånne hunder, dvs at du først belønner bare for å stå og ikke sette seg, så belønne for feks å stå OG se/følge med på hånden som holder godis el. Etter hvert, når hun skjønner, kan du belønne for å stå lengre tid av gangen og så til sist for å ha beina på rett sted evt la deg flytte dem. Hvor i landet holder du til? Sent fra min D5803 via Tapatalk

Fortre, takk! Ikke sluttstykke Hva er egentlig forskjellen? Vel, spaken er nesten halvveis når fortreet er løst, men bare 1/4 kanskje, i montert tilstand. Synes også den er hard å åpne.

Jeg tror jeg fant ut av det.. Jeg kan ikke legge ut bilder her som ikke ligger på nett? Har forsøkt å avmerke med rødt på dette bildet men får ikke lagt ut bilde som ligger på datamaskinen. Det ser ut til å være tilsvarende på produktbildet, om du ser rett under den runde blomsterliknende saken på det sorte metallet, ligger den ene delen noen mm under den andre. Men jeg tror det er litt mer på min enn på dette bildet.

Hei! Jeg har en hagle, som er helt ubrukt, men når jeg setter den sammen er det akkurat som om det er misforhold mellom delene. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men når jeg setter på sluttstykket (? heter det det?), så er det en liten metallbit på denne akkurat der haglen "åpner seg" når jeg knekker den, og denne blir stående noen millimeter over sin motsats. Samt at den lille "spaken" som frigjør sluttstykket ikke går like langt tilbake når sluttstykket sitter på som når den er løs. Skjønner noen hva jeg mener, og er det noen som kan forklare meg om det er riktig? Helt håpløs forklart, jeg skjønner det

Om noen har en reveskrott, ikke helt bedervet helst som de ikke har bruk for på strekningen Hamar - Oslo, skulle jeg gjerne hatt en for å teste litt slepespor, evt apport. Skal oppover til Hamar onsdag kveld og over til Gjøviksiden til helgen, reiser ned igjen til Oslo søndag.

Det er ingenting som er så lett som å sikre egenskaper i neste generasjon utfra avl basert på egenskaper, selv om foreldredyrene kommer fra ulike raser. Faktum er av jo færre avlsmål man har jo lettere er det å forutsi hva som dukker opp hos avkommene. Parrer man to lederhunder, en husky og en vorsteh blir mer enn 50 % av avkommene gode lederhunder i motsetning til om man parrer to siberians der man også må ta hensyn til pels, farge og avtegn, kryss og vinkler mm. Med alle de kriteriene er det vanskelig nok å finne to gode trekkhunder som matcher hverandre, langt mindre to lederhunder. Om man gikk inn for å kunne blande de norske rasene med andre raser for å lage topp jakthunder kunne man konsentrere seg om jaktegenskaper og holdbarheten du nevner for norske forhold og sitte igjen med uslåelige jakthunder for norsk rovvilt! (Oi kom ikke og fortell meg at uansett om den er utstillingschampion eller ikke er en dachs sunt og holdbart bygget-men verre jaktmaskiner finnes vel neppe.) Det hjelper ikke om harabikkja er flerfoldig BIS dersom ingen vil kjøpe harehundvalper! For fuglelundrasene og andre der det ikke er svikt i markedet pga manglende bruksområde er det ikke et tema, om det ikke blir for mye sykdom da selvsagt...

Nei - de har forstått at det selger med vakkert eksteriør - og at valpekjøpere vil ha både en god jakthund og en hund som gjør det bra på utstilling. Men det er egentlig ikke sakens kjerne her, for en god oppdretter vil fremdeles kunne lage hunder som valpekjøpere vil ha - om han får lov til å blande på tvers av raser akkurat når det gjelder å få frem en etterspurt hund av de norske rasene som mangler bruksområde slik saken er i dag. Men en valpekjøper som feks er ute etter en god rovvilthund, vil kunne få både en god jakthund og en som også er pen å se på, dersom oppdretteren er dyktig. I motsatt fall vil han kanskje bare få en god jakthund, men den vil fremdeles kunne jakte mange timer hver dag uten tegn til slitasje, fordi det som sagt skal så enormt mye til før eksteriøret gir utslag i fysiske problemer. Det går an å kikke til trav- og galoppsport også, mange av de aller beste hestene i disse disipliner kan ha store eksteriøre "svakheter" utfra hvordan man bedømmer et "godt" eksteriør på hest. Det er samme greia. Men de løper fortest og har ikke noe dårligere holdbarhet av den grunn.

Men det er nettopp det som er et argument kun brukt av ihuga utstillingsfantaster - og ikke noe annet. Som tidligere nevnt skal det MEGET dårlige vinkler eller overlinje til før hunden ikke kan jakte i timesvis, og det finnes det utallige eksempler på, både på rasenivå og individnivå. Når man ser at en dachs og en elghund kan gjøre samme jobben, så sier jo det sitt om det argumentet. Jeg mener det er temmelig arrogant å overse det faktum at de som skapte dagens raser gjorde det utfra et behov, og dette behovet endrer seg i takt med viltsituasjonen i de enkelte land - ergo bør hundematerialet også ha muligheten til samme dynamikk. En harehund er ingen god jakthundrase når det så og si ikke er marked for harejeger, men derimot feks en rovviltjeger som er hareren - for å slippe dødtid. Det å avle på ens egen hund som er best i verden gjøres i dag i stor stil av rasehundoppdrettere med smak for utstilling - vinner hunden mye på utstilling blir den avlet på til tross for både dårlig helse (allergier, øyesykdommer, ocd som ikke oppdages ved røntgen, tyroksinproblemer, degenerative problemer, andre autoimmune sykdommer som kloløsning etc etc etc - listen er uten stopp) og dårlig gemytt. Det er lettere å luke ut sykdommer på en jakthund, da en hund med store problemer med klør, allergier eller øyesykdommer sjelden vil bli en god jakthund. Endret for å tilføye et ord som datt ut.

Det er det reneste svada. Det hundemenneske som ikke kan skille et godt individ fra et dårlig når det gjelder vinkler og overlinje bør ikke avle, og det skal i tillegg v e l d i g dårlige vinkler til for at hunden ikke skal kunne brukes på jakt. Se på elghunden (grå) bl.a., den har i alle år slitt med meget knappe bakbeinsvinkler, i tillegg til krøllhale og derved kort og flatt kryss, men jage i timesvis - det kan den jammen! Og eksteriøret på de norske støverrasene samt de utenlandske er bygget over samme lesten, det er marginale forskjeller på høyden, samt på farger og tillatte avtegn. Om en haldenstøver kan jage i timesvis og en russerstøver kan jage i timesvis kan de også kombineres. Om man ser på hundekjøring, annen type utfordring og annet løpesett, men samme problemstilling, så blander man polare huskytyper med greyhound (og da kan man virkelig snakke om annen kroppsbygning/eksteriør), og vorsteh/pointer og unntaksvis settere, og får hunder som kan arbeide i timesvis - til tross for foreldredyrenes ulikheter i eksteriør.

Hvorfor i alle dager skal man gå så hardt inn for å bevar et rent eksteriør - når markedet skriker etter et annet bruksområde og bakgrunnsmaterialet kan bli veldig bra for dette ved kryssing med andre raser?? Det var jo tross alt slik man en gang i tiden skapte disse rasene - ved å ha et definert bruksområde og benytte det avlsmaterialet som hadde de absolutt beste bruksegenskapene, uansett utseende. Når bruksområdet endret seg, endret man avlen, slik var hundematerialet og avlen dynamisk - ikke statisk, og med bakgrunn i bruksområde og ikke utseende. Når det skal bevares en rase og åpnes opp for gratis prøvedeltakelse (herunder er det stort sett utstilling som blir benyttet) er det utseendet man bevarer og ikke bruksegenskaper, og utseende er revnende likegyldig når man skal skyte vilt - det er evnen til å få viltet på skuddhold som er interessant. Bakgrunnen til de fleste støvere er vel opprinnelig den samme, og iom at de er så like er det marginale detaljfikserte forskjeller i eksteriør vi "samler" på, og det er for meg og de fleste andre med et behov for en hund helt uinteressant. Beklager at jeg drar opp gammel tråd Men ja takk til bruksorientert blandigsavl med fokus på egenskaper, helse og gemytt!!! Istedenfor eksteriør-/utstillingsorientert avl uten tanke for de nevnte - som det er altfor mye av i dag.

Jeg hadde IKKE avlet på en "alaska husky" som ikke er brukt som trekkhund med gode resultater (setter det i hermetegn da det ikke er mer enn en eller to alaska huskyer i Norge, resten av trekkhundene er blandingshunder som burde hatt et annet navn. Diskusjonen pågår i miljøet men enigheten er et stykke unna..). For det første FLORERER det av slike parringer på Finn.no, og det er hunder som er hummer og kanari når det gjelder bakgrunn og gener, så hva valpekjøperene får å jobbe med er helt umulig å forutsi. For det andre gagner det ikke den bruken disse hundene er tatt frem for - nemlig hundekjøring - for vi som driver med det sliter med å få solgt valper nettopp pga overavling av alaska huskyer uten bruksegenskaper. Omtrent som med Border Collie. Og for en som er ny i gamet og ikke vet, kan det bli en overraskelse når han har kjøpt en tre-fire hunder på finn og ingen av dem kan brukes som lederhunder - da går ikke spannet veldig raskt forover! Tispa deres kan være snill og fin å ha som familiehund, men det er 80% av alle hunder der ute - og alle disse kan faktisk ikke få valper... Det er for mye tilfeldig avl i Norge! Så vær snill - kjøp deg en hund til isteden om du vil ha to, og kjøp av en som har lagt ned jobb i avlen - da gjør du mange en tjeneste

Men det finnes jo så innmari mye ordentlig BRA hunder der ute, som jakter fra ung alder - hvorfor sitte i mange, mange år med en hund som gir en utallige frustrasjoner for så at det skal "løsne" ved fem års alder?? Da har man jo bare noen få år igjen som hunden er sprek nok til å jakte på, og har "kastet" bort så mange år uten å få jaktet med den, bare ventet på at den skal begynne å funke? I tillegg så er det sikkert mange som avler på en så treg hund når den først begynner å virke - for da ble den jo så veldig god - og så videreføres denne negative egenskapen (eller mangel på egenskap) til andre jegere og hunderasen blir gradvis utvannet med dårlig blod.. IKKE gjør det - det finnes dachser som jakter godt på rådyr fra sitt første leveår, en kompis av meg har en slik og det er mange fler der den kommer fra Jeg var visst ikke helt ferdig

Jeg synes ikke det er noen grunn til å sitte med en hund som ikke fungerer til det bruk man ønsker dem til, det vil ikke gjøre livet noe bedre for noen av partene. Omplassering er greit så lenge hunden fungerer og kan være et positivt tilskudd til en familie, men om den ikke funker til det heller er jeg ikke fremmed for å avlive hunder som ikke har egenskapene man leter etter på noen arenaer. Det var mitt bidrag til tråden, håper du finner ut av det!

Nå kan jeg ikke svare for elghunder, men jeg har og har hatt en god del hundegårdshunder og innehunder av andre raser og svarer på grunnlag av disse Den største forskjellen er kontakten du får med hunden, en hund som får være en god del inne lærer sånne småting som en utehund ikke får med seg, både på lederskap, kroppsspråk og andre ting så du får en del gratis der hos en innehund. En hund som står mye ute blir mer selvstendig på en måte, og ikke like trygg på deg som leder antakelig. Når det er sagt, skal man bare ha en hund blir det veldig lite flokkliv for den om den skal stå alene i hundegård altså, de er nå engang skapt for flokkliv disse hundene

Takk takk! Ja til alle tre, men jeg tror ihvertfall hagla skal få ligge igjen hjemme til å begynne med Ihvertfall om bikkja skal få prøve seg! Sender deg en pm

Når vi slipper løs huskyene og det av en eller annen grunn blir slåssing (enten fordi det er tisper med løpetid som gutta slåss om, eller tisper med løpetid som slåss med hverandre om gutta ), så bruker vi en av to eller begge i kombinasjon - spark mot hodene samtidig som vi brøler at de skal ha seg unna, samt vannslangen (eller en bøtte). Når vi får dem langt nok unna hverandre til at vi kan ta tak i den enes halsbånd/nakkeskinn el uten fare for skader på egne hender tar vi den ene og heiser den opp, og føyser den andre unna, evt sparker den unna. Og så står vi klar med vannslangen når vi slipper dem igjen, men som regel har de skjønt at vi mener alvor da. Beina har oftest solide sko på, og i tillegg ønsker jo ikke hundene å skade oss så det er den tryggeste og kjappeste måten vi har kommet frem til. Nå skal det sies at med større prosent fuglehund blir det stadig mindre slåssing altså, de gamle huskyene var langt verre, særlig om vi som flokkledere kjeftet på en ("stengte den ute av flokken"), da heiv de gamle typene seg på i mobbekampanjen glatt Noen synes kanskje at vi er veldig voldsomme - men jeg kan love at en hund får større skader av en annen hundekjeft enn av en skosåle uansett hvordan man treffer - og poenget er jo å få slåssingen over på kortest mulig tid.

Hei! Sniker meg inn i denne tråden da den virket riktig Jeg har veldig lyst til å begynne med revejakt, aller helst med drivende hund. Men jeg skulle gjerne vært med noen på slik jakt, og gjerne også på opplæringsjakt for unghund, samt fått tips og råd av noen med erfaring fra innlæring av unghunder. Jeg holder til i Akershus, rett utenfor Oslo, og har en del tid denne høsten. Jeg tenkte bare å være med for å observere. (kan legge til at jeg er en snill og grei jente/dame på rett over 30, gift og med ett barn og har vært med på en del jakttyper tidligere men aldri jaktet selv Kan dog treffe blink og har skutt noe med hagle, tok jegerprøven for en god del år siden.)

Kan ikke råde deg til det ene eller andre i forhold til jakt og slikt for der har jeg ingen erfaring, men det pleier ikke være noe problem med hverken livmorbetennelse eller jurbetennelse i forbindelse med innbilt. Livmorbetennelse er farligst rett etter parring og(eller) fødsel, jurbetennelse rett etter fødsel når melkeproduksjonen er på det høyeste og valpene ikke suger så godt og mye ennå. Mine tisper har alltid hatt innbilt og aldri noe problemer med jurbetennelser eller liknende pga det, og de har heller ikke blitt bedre etter valpekull.

Tenk på at det også er det beste for hunden, en hund som hele tiden er redd, usikker på og føler den må forsvare seg overfor mennesker har det ikke bra! Nå derimot kan han jakte godt med ro i sjelen. Flott dikt!

Jeg har min 7 og 8 RR nå, og har også 34 valper rundt omkring i Norge, Sverige og Island. Det er først nå jeg har en RR som jeg regner med kan brukes på jakt, pluss at jeg har oppdrettet en som blir brukt til det meste av jakt men uten den største suksessen (men det har kanskje mer med skytterens treffsikkerhet å gjøre, hunden sporer, søker og driver, den ), samt en som sporer bjørn, men kun for forskingens del. Jeg akter å forsøke min tispe på villsvin om jeg får muligheten til det, driver undersøkelser for å finne et sted der det er mulig å prøve nå. I tillegg til disse nevnt over kjenner jeg ytterligere tre-fire stk som egner seg. Problemet er at det ikke avles mot disse egenskapene fordi det ikke finnes noen egnet test/bruksprøve for dem og så få som bruker dem til praktisk jakt. Jeg vil tro at kun en liten prosentandel av dagens RR har det som skal til av både nervefasthet og jaktlyst.

UTROLIG bra! Akkurat løse hunder er vel ikke noe problem i "lufte-setteren-min-løs-hele-året" villastrøket, men kattene var verre ja

Evt Jan Navjord på tlf 95709191, han lager også kløv etter mål. Jeg har en fra Seleverkstedet og venter på en fra Navjord, spent på om denne er bedre enn den jeg har. Problemet med ihvertfall elghunden er den kvadratiske bygningen, ikke spesielt godt designet for å bære kløv. Rygglengden blir for kort slik at en kløv som normalt skulle passe ryggen blir for liten på de andre målene.

Sukk, da ble det ikke Silver Hawken og jeg har nesten kjærlighetssorg, selv om fornuften gjør gledeshopp (og det samme gjør visaen ). Vi tok en tur på Villmarksmessen for å kunne prøve en hel masse hagler som kompisen min ikke har på lager og da fant vi jo haglen som passet umiddelbart og til halve prisen. Men den er langt fra like vakker, langt fra like "meg" og selv om jeg kjenner at jeg er sikker på valget er jeg slett ikke sikker på om det ikke egentlig var Silver Hawken som burde blitt med meg hjem Men men, i denne runden hadde jeg i utgangspunktet ikke råd til den, og da må det bare bli sånn. Så jeg får en Sabatti Lady jakt, den var ganske perfekt på alle måter, slank og pen til å være en o/u og med en masse andre detaljer som skiller den fra andre o/u som jeg setter pris på (at den mangler for det meste) og som nok gjorde at jeg falt for Silver Hawken i utgangspunktet. Jeg håper at jeg kan lære meg å bruke denne ordentlig og bli en god skytter og dersom jeg vokser fra den så finner jeg kanskje en Silver Hawk lenger frem

Aaaahhhrrrgggg... Og denne tråden som begynte så flott Jeg får vel prøve den da, det har vi allerede snakket om at jeg skulle, men så satte jeg på bremsene mtp prisen... Og så får jeg gå i tenkeboksen etter det igjen.

Joda, det er greit nok. Om en ti-femten år, hvis jeg fortsatt jakter, så har jeg nok erfaring til å vite hva jeg ser etter og kjenne det når jeg holder i et våpen. Men NÅ - hvordan skal jeg feks vite om jeg vil ha en eller to avtrekkere nå? Eller hva slags trangboring jeg vil ha dersom den er fast, eller om jeg vil ha o/u eller s/s? Iom at jeg er så fersk så kanskje jeg burde velge et billigere våpen når sjansen er stor for at jeg bytter det ut uansett - godfølelse eller ikke? For den godfølelsen jeg fikk gikk vel bare på tilfeldigheter kanskje, ikke på om dette er et våpen jeg kan bruke i praksis?