Jump to content

Mekaniske verksteder istedet for Børsemakerverksted


Recommended Posts

er du rutinert bruker du 15 min på gjengene, det kan da ikke være så utrolig mye å spare på disse minuttene at det forsvarer å investere i en CNC maskin til gjenging av løp? Skjønner jo at det er anderledes med feks ragnar hansen som profildreier løp i hytt og gevær, men gjenging?? :roll:

 

 

Dette er vel problemet sånn som jeg ser det med endel børsemakere idag. Man skal leve såklart og tar dermed 700 kr for en jobb de bruker 15 minutter på.

 

En perfekt gjengejobb skjer etter min mening i dreiebenk, med sleiden stillt 29grader på skrå.

Ørsmå kutt og med tracing av demperen mot slutten. Selvom demperen skal rette seg mot en brystning BØR den alikevel være helt rett på gjengene, uten slark.

 

Sånn som jeg har forstått det er det flere børsemakrere som slår et snitt eller to, og gjenger resten med bakke i en romslig toleranse.

Det er vel også derfor børsemakere trives å jobbe med 1.5mm stigning da denne lettere vil rette seg mot brystningen.

 

Er vel en tråd som heter "treff i dempern" som tar for seg dette problemet.

 

 

Selv slo jeg gjenger på mitt løp selv, men med veiledning fra en cnc tekniker med mye våpenmek erfaring, og jeg gruer meg til løpet er utslitt. 8)

Link to comment
Share on other sites

En perfekt gjengejobb skjer etter min mening i dreiebenk, med sleiden stillt 29grader på skrå.

Lurte litt på den, en maskinarbeider sa til meg at gjengene ble best når jeg satt sleiden på 60 grader, så jeg har gjort det til nå (hobbybasis), men 90-60 = 30, tilnærmet 29... hvorfor 29 ikke 30? noe med slark å gjøre?

 

Når jeg snakket om 15 min er det ikke tulling med gjengesnitt osv, fine gjenger med prøving av demper innemellom, tilnærmet ingen slark... (jeg gjør det ikke så raskt :roll: )

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på så himla trange gjenger. Greit at gjengene blir ørlittegranne sterkere, og at de i teorien styrer bedre, men hva tror du skjer når man får litt rusk i gjengene? Jo da risikerer man at gjengene overstyrer brystningen og drar ting skjevt. Eller at ting står som kuken i Odalen og må demonteres med rørtang. Og hva med den dagen man skal ha ny demper og ting plutselig ikke passer lenger?

 

Hvorfor tror dere man har tatt seg bryet med å innføre toleranseklasser på gjenger? Fordi ting skal være kompatibelt! Hva er vitsen med å velge en standardisert gjenge for så å sabotere det hele med ustandard toleranser? Da kan man vel like gjerne gå for polske flatgjenger med 26,8 gjenger på tommen :roll:

 

Man trenger vel ikke engang gjengemikrometer for dette, med et skjær i fullprofil burde man klare seg med å måle ytterdiameter. Å skjære gjenger på øyemål og synsepassing klarer jeg selv...

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke snakk om trange gjenger, det er snakk om rette gjenger.

 

Ja, brystningen skal rette opp demperen men ingen kan nekte på at det er en stor fordel at gjengene er rette også. Hva skjer om demperen løsner under en serie og gjengene er slått med gjengebakke i "one-size fits all"?

Jo da må du kjøpe ny demper og kappe løpet, gjenge og krone på nytt.

 

Og ja, en standarisert gjenge har toleranser, men disse varierer alikevel fra demper til demper og produsent til produsent.

 

 

Det er trossalt en grunn til at mekanikere med stolthet for faget aldri slår gjenger uten å ha demper for hånd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg jobber som maskinoppratør i en cnc styrt "dreibenk" (Mori seiki nl2500)

og ser fordeler og ulemper med en cnc styrt benk i forhold til en manuel. Skal man gjenge ett løp kan det være like lett og gjøre det i en manuel maskin, vist man ikke har alt satt opp i maskinen.

Men har du flere inne samtidig så tar det jo mye kortere tid... man kjører ett løp, tester med demper/måler gjengene.

neste løpene vil jo da bli ganske akkurat like.

 

 

 

Det er ikke snakk om trange gjenger, det er snakk om rette gjenger.

 

 

hvorfor skulle ikke gjengene bli rette i en styrt maskin?

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst så er det en viss forskjell mellom knipe-pasning og ting tatt med gjengebakke. Det finnes faktisk en mellomting. Her hadde det selvfølgelig vært en fordel om de forskjellige produsentene ble enige om en toleranse, eller i det minste oppgir disse (slik bl.a A-Tec gjør). Men hvor mange sender børsa inn for ny gjenging om den nye demperen faktisk passer greit? Jeg ville bli forundret om det var så mange som 10%. Og da er mye av poenget med å fintilpasse gjengene borte.

Mitt poeng er at kravet om standardiserte gjenger er meningsløst så lenge man må tilpasse pipa til demperen. For det første er det feil å tilpasse løpet til forbruksmateriell som munningsmontert utstyr er, og for det andre lever vi i en tid hvor kompatibilitet mellom produsenter burde være en selvfølge. Vi har faktisk teknologien til å gjøre slikt i dag, selv uten å ty til CNC.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke snakk om trange gjenger, det er snakk om rette gjenger.
hvorfor skulle ikke gjengene bli rette i en styrt maskin?

 

Jeg har aldri sagt noe som helst om styrte maskiner. All ære til cnc.

Det jeg er kritisk til er børsemakere som leverer dårlige gjengejobber.

Link to comment
Share on other sites

Er vel veldig få børsemakere som gidder å sette opp en CNC-maskin for å slå gjenger i en pipe, hvis du skal gjenge 50 stk. er det vel så, men dreierbenken brukes jo til annet arbeid om dagen også. Plutselig skal det dreies et tennstempel eller en hevarm og da blir nok dette alt for tungvint!

Greier man ikke slå perfekte gjenger i en manuell benk, bør man kanskje finne på noe annet å ødelegge? :?

Ellers bruker jeg alltid Hi SPEED og ikke hardmetall gjengestål til lyddempergjenger, disse skjærer finere ved små kutt og trenger ikke så høyt skjæretrykk.

 

Når det angår emne "mekaniske verksteder kontra børsemakere" så er det vel kanskje hipp som happ det, men det forutsetter at den som gjør jobben har den nødvendige fagkunnskapen og verktøyet, feks kammerbrotsjer, og jeg tror ikke at et hvilket som helst mekanisk verksted besitter dette?

Link to comment
Share on other sites

CNC er fasinerende greier men lite brukbart i et typisk børsemaker eller reparasjonsverksted. Hele poenget med CNC er serieproduksjon av ørti dønn like dingser, ikke produksjon/reparasjon av ørti ulike deler.

 

Noen få store kan nok klare å tjene kroner på en CNC-maskin (eks R.Hansen som produserer komplette låskasser fra bunnen av, Jaktdepoet som gjenger opp en palle med Howa-rifler for en bestemt type demper) men børsemakeren på hjørnet som i løpet av en dag skal montere 1 Hausken på en remington 700 med ultratynn pipeprofil, en BR-Rflex på en tungløpet Howa varmint, kappe og gjenge et salonggevær, krone opp munningen på en ombygd banemauser og kanskje gjenge og kamre en pipe til en Tikka; hva slags fordel har han av en CNC-maskin?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Forskjellen slik jeg ser det er at:

Til en børsemaker kan du si: Sett på en lyddemper.

Til et mekanisk verksted må/burde du levere en tegning av hvordan du vil ha gjengene. Siden de ikke alltid sitter med kunnskapen om hvordan en lyddemper skal monteres.

 

Kan du selv lage en tegning av hvordan du vil ha det kan et hvilket som helst mekanisk verksted lage delen etter mål. Det spiller ingen rolle om det er en del til en pumpe eller et våpen. Står det et mål på tegningne er det sånn det blir samme hva sluttbruker skal bruke det til. Om lyddemperen din ikke passer er det du som har levert feil tegning antakelig og du sitter med risikoen der. "Garantien" er ikke på om lyddemperen passer men om gjengene er etter tegning eller ikke.

 

Jeg leverte for litt siden tegninger på fester til utmattingstesting av karbonfiber og fikk en telefon tilbake om at champagneflaskene mine var ferdige... :lol:

 

hva slags fordel har han av en CNC-maskin?

 

Fordelen hans er at de jobbene vil ta kortere tid og frigjøre tid. Den tiden han måtte stått med hue i dreiebenken kan ha tjene penger ved å gjøre noe anna. Det vil ta ca 1 min å programere om en CNC dreiebenk fra låskassegjenger til hvilke som helst andre gjenger. Det er oppspenningen vil ta like lang tid som før men den kommer en ikke unna. Greier han da alltid å ha CNC maskinen kjørende vil han tjene penger mens han gjør en anna jobb han også tjener penger på.

Link to comment
Share on other sites

Børsemaker arbeid hva er det???????

Noe arbeid kan gjøres av en selv om enn orker (gidder), Noe kan gjøres på et mekanisk verksted av en flink mekaniker.

Men en kvalifisert børsemaker kan gjøre det meste. Og dersom vi ikke innser det er vi snart kvitt disse som løser problemet når de forannevnte ikke kan gjøre jobben.

Jeg jobber nå et sted hvor det dukker opp diverse herpefiserte våpen, mekket på av de to først nevnte kategorier. Mange ganger så er svaret til disse eierne. Våpenet er så herpet at det blir dyrt å rette opp. Så send det til en fagmann, ikke tukl med det selv.

Skal støtte Fossdal i det han sier både om Norsk fagprøve og hva det kreves av ett moderne verksted.

Vi er på vei inn i en ny tid. Våpnene er ikke laget av folk med fil og gamle maskiner de er massefremstilt i moderne fabrikker. De som har håndlagde våpen, er i mindretall.

Så børsemakeren trenger vi, og vi må bruke de.

Link to comment
Share on other sites

Er vel veldig få børsemakere som gidder å sette opp en CNC-maskin for å slå gjenger i en pipe, hvis du skal gjenge 50 stk. er det vel så, men dreierbenken brukes jo til annet arbeid om dagen også. Plutselig skal det dreies et tennstempel eller en hevarm og da blir nok dette alt for tungvint!
Det er ikke slik at det eneste som er å velge mellom er enten manuelle dreibenker, eller CNC-maskiner for volumproduksjon.

 

Det var en artikkel i et blad fra Ragnar Hansen. Etter det jag så av bildene hadde han en Weiler E-40. Dette er en dreiebenk som kan kalles "teach in". Den kan brukes helt manuelt. teach-in og dialogstyring og i tillegg kan den kjøre G-code CNC-programmer. Med andre ord, den brukes like raskt manuelt, som en manuell benk, men kan kjøre gjenger pipeprofiler etc. styrt.

6929e7aebe.gif

 

Såpass erfaring har jeg fra reprasjonsverksted at jeg garanterer at en slik CNC-maskin ALDRI vil betale seg i et slikt verksted.
Hvor mye tror du man må betale for en brukt brukbar styrt maskin, siden du kommer frem til dette? Man får billigere maskiner enn en slik Weiler, som er noe av det aller beste man kan kjøpe.
Link to comment
Share on other sites

Manuell kontra CNC...

Er det virkelig mange som mener at gamle våpen er preget av dårlige pasninger og slappe toleranser?

Og at moderne våpen er mye bedre?

 

Gamle våpen er ofte præget af god pasning, fuldt på højde med hvad som gøres på CNC idag. Eneste problem er at samme kvalitet koster mellem 5 og 50 gange så meget for samme kvalitet, når den gøres manuelt, i stedet for på CNC.

 

Forestil dig at næste gang du skal have gravet ind en vandledning, så rekvirere du en mand med en manuel skovl, og betaler ham samme timeløn, som en preson med en gravemaskine.

Link to comment
Share on other sites

Generelt overraskes jeg af den viden eller mangel på samme der kommer til udtryk i en debat som denne.

Enten er der tale om indlæg skrevet af folk men ingen eller i det mindste meget bégrænset erfaring med CNC og bøssemagerarbejde.

Hvis dette ikke er tilfældet, må jeg skræmmes ved tanken om den faglige standard blandt Norske CNC operatører.

Det tager under 10 minutter at gøre et cnc program for kap, gjengning og kroning. Herefter bruger man 1 minut for en testkørsel.

Programmet lagres på maskinen, og kan herefter bruges til de næste mange gjengejob. Varianter af dette program, med andre diametre eller stigninger, gøres ved en simpel kopifunktion, efterfulgt af 2 minutters programendring.

Man må dog leve med en klart bedre og flottere gjengefinish, end det som de fleste klarer på en manuel drejebænk.

 

Nu må jeg erkende at jeg aldrig har jobbet på timebetalingsbasis, da jeg ikke mener at det er kundens problem, at min maskinpark og erfarring er over eller under middel.

 

En ting er dog sikkert, hvis jeg skulle jobbe på timebetalingsbasis, ville jeg sørge for dårligst mulig udstyr, mindst mulig erfarring og mest mulig prat. Det ville udløse den højeste betaling til mig for et givent job.

 

Den store mængde job med demper og knaldforstærkermontering, som er tilfældet disse årene, var en enestående chance til at få foretaget de nødvendige investeringer, så man kom op på en standard, der modsvarede den pris man tager for en times job.

Det ville kræve et dempermonteringsjob 3 gange om ugen med den gældende pris, at forrente og afskrive en middel brugt cnc drejebænk.

Så ville man samtidigt have en enkel mulighed for at dreje diverse tændstifter, skruer og andre dele. Dog måtte man leve med at radier og mål va en enkel og uproblematisk detalje.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Er det ingen som ser hva Ignorant egentlig peker på? Børsemakere kan ikke holde seg til bare manuelle maskiner og håndtilpasning hvis de vil overleve. Det må automatiseres. En timepris på 6-700 kr er jo altfor lavt til at man kan få noe lønnsomhet ut av virksomheten. Hvis man da kan automatisere en del standardjobber, slik at disse kan gjøres på 15 min, men med samme pris som før, vil det gjøre at børsemakeren vil få en anstendig lønn uten å jobbe seg i hjel 24 timer i døgnet. Jeg tar samme timepris for å føre regnskap, og der er min eneste utgift en pc hvert fjerde-femte år. Likevel er ikke dette noe superlønnsomt, siden jeg ikke får 100 % utfakturerbar tid. Når da en børsemaker som skal forrente utstyr og lokaler med samme timepris, sier det seg selv at det går til h...te.

 

Og en maskin til noen hundre tusen går jo fint å forrente, som Ignorant sier. Børsemakeren slipper å jobbe seg i hjel, og kundene får levert et produkt til samme pris som før på kortere tid.

Link to comment
Share on other sites

Først litt om min bakgrunn for å kunne uttale meg som jeg gjør

Jeg har jobbet med service, innstallasjon, programmeringsopplæring og salg av CNC- maskiner 6 år. Jeg jobbet for firmaet som blant annet solgte og innstallerte Deckel Maho fresen hos Ragnar Hansen. Har jobbet 3 år som operatør i styrt dreibenk og 5 år i simultan 5-akse fres. I dag jobber jeg i en produksjonsbedrift med "alt" av styrte maskiner. Vi har nå en børsemaker ansatt hos oss, men vi hadde en stund to børsemakere i staben. Det tror jeg faktisk er framtida for en børsemaker, rett og slett være en del av en større enhet, men ha et spesialområde innen våpen. Tilgang på alt av moderne maskiner og utstyr og kunne delegere enklere arbeidsoppgaver til andre egnede ansatte i bedriften.

 

Synes ellers at enkelte i denne tråden uttaler seg vel mye negativt om egenskapene til mekaniske verksteder og CNC utstyr de helt klart ikke har peiling på. En slik Weiler "teach in" benk som det er vist til over koster ca Kr 13.000,- pr. mnd. i leasing hos f.eks. SG-finans, dermed kan den være litt dyr for en enkelt selvstendig børsemaker, men man kan lease billigere alternativer og komme ned mot 8-10.000 kroner pr. mnd. i leasing. På jobben hos meg skrev vi akkurat en ny leasingkontrakt på en maskin her om dagen. Maskinen koster noe over kr 700.000,- å kjøpe, men koster ikke mer enn kr 11.000,- å lease i måneden. Finansiering av maskinene går over mange flere år en det de gjorde før, men gir flere muligheten til å ha slike maskiner.

 

En annen mulighet er å kjøpe brukte maskiner. En Gildemeister NEF 520 "teach in" benk fra 2001 i god stand ble bare for 3 mnd siden solgt for kr 90.000,- sentralt på østlandet. Det samme koster en "Kina" manuell dritt dreibenk ny. Skal man ha en skikkelig Japansk, amerikansk eller europeisk manuell dreibenk med mykstart og evt. konstant skjærehastighet koster de fra Kr 150.000,- og oppover. På jobben hos meg kjøpte vi i januar en brukt Cincinatti Arrow 750 3-akset fresmaskin med bare 1700 spindeltimer "på nakken" for kr 200.000,- Veldig mange muligheter for en børsemaker til å skaffe seg utstyr og komme i gang hvis man vil. Spesielt det å slå seg sammen med et produksjonsfirma eller leie ”spindeltimer” hos et firma til avtalt pris pr. time er ikke dumt i alle fall.

 

På jobben hos meg blir det f.eks. gjenget opp bra antall løp for lyddemper hvert år. Vi har på de 7 årene jeg har jobbet i bedriften aldri fått en reklamasjon på en gjengejobb eller kapp og kroning. Disse jobbene kunne vi sikkert solgt for Kr 250,- siden det er så raskt og greit å gjøre det, men siden det koster fra kr 500-1000,- hos en børsemaker, tar også vi kr 500,- for en gjengejobb og kr 700,- hvis det er kapp og kroning i tillegg. Noe som egentlig er kunstig høye priser sett i forhold til tiden det tar å gjøre dette i styrt maskin.

Noen mener tydeligvis at det tar lang tid å sette opp en styrt maskin for kapp-gjenging-kroning, kontra å gjøre det i en manuell benk. Det er helt feil! Det tar akkurat like lang tid, hverken mer eller mindre. Det som tar vesentlig kortere tid er selve jobben. I tillegg vet du at det blir bra HVER ENESTE GANG. Slik er det med de fleste andre jobber også. Hvorfor tror dere f.eks at GRS stokkene fra Grodås kan selges for kr 5000,- mens Tyristubben skal ha kr 10.500,- for en jaktfeltstokk til min Sako 85? Det er selvfølgelig fordi Grodås har det aller nyeste og raskeste innen 5-akset maskinering og CAD/CAM utstyr. Så en møbelprodusent lager de ”kuleste” jaktfeltstokkene billigst. En cnc produksjonsbedrift gjør kappe/gjenge/kroningsjobben billigst. Spesialfirmaer for overflatebehandling/eloksering/kromming/nikling/forsølving gjør kanskje snart blåneringsjobben billigst osv.

 

Jeg tror at det blir vanskeligere og vanskeligere å være børsemaker i Norge. Børsemakeren må tenke nytt! Enten må børsemakeren jobbe i en bedrift som har flere ben å stå på eller børsemakeren må skaffe seg konkurransedyktige maskiner og produsere deler for industrien i tillegg til børsemakerjobbene.

Personlig setter jeg stor pris på at børsemakere av det gode gamle slaget fortsatt fins. Jeg har selv ei rifle hos Rafdal Våpen om dagen, som skal bygges om for 10-12.000 kroner. Mye av jobben kunne jeg gjort selv og spart penger, men siden våpen ikke er mitt spesialfelt måtte jeg satt bort noe av jobben uansett (vi har ikke brotsj og tolker for kaliberet blant annet). Jeg velger derfor å sette bort hele jobben og heller jobbe noen timer ekstra med overtid for å betale for det.

 

Leste også med et litt skjevt smil om munnen dette om at ingen har vel flere ”venner” enn en børsemaker og at disse ”vennene” muligens er litt vanskelig og fakturere full pris. Kjenner igjen dette fenomenet fra mekaniker/CNC bransjen også. Dette er skikkelig vanskelig uansett om man er mekaniker, elektriker, rørlegger, snekker eller børsemaker, og det hjelper ikke mye for lommeboka i alle fall. Dette er også grunnen til at ikke børsemakeren på jobben min skal gjøre jobben på mi rifle. Jeg ønsker egentlig ikke å gjøre masse ”kompisjobber” for ham og han er nok like glad for å slippe å gjøre ”kompisjobb” for meg.

 

Georg.

Link to comment
Share on other sites

Børsemakere er også oppegående og tenkende mennesker som ser muligheter, her høres det ut som at dere tror børsemakere sitter med skylapper på jordgulvet og filer på muskedundre. De fleste jeg kjenner er veldig våkne og bruker alle hjelpemidler som bedrer deres arbeid og lønnsomhet.

 

Dere fremstiller CNC som en magisk ting som gjør at alt går mye kjappere, og det gjør det og, men jeg tror en gjennomsnittelig børsemaker sliter med å få det lønnsomt da behovet ikke er der.

 

Børsemakerjobber:

Bedding

Rep av sprekte skjefter

Nettskjæring

Oppblånering

Brunering

Gjenging av dempere, ofte med kapp og kron.

Dreiing av nye løp

Tilpasning av deler som ikke kan skaffes drop in eller at våpenet er off spec og drop in ikke passer.

Borring til kikkertmontasje.

Diagnose og rep av våpen som av en eller annen grunn ikke virker (rust, knekt tennstempel, slitasje etc)

Tilpasning av halvfabrikerte skjefter til våpen

Tilpasning av skjefter til brukeren.

Montering av 100% drop in deler som fåes til de fleste nye våpen.

Og masse mer...

 

Det er ikke en uoverkommelig flom av jobber til dreiebenken i børsemakerverkstedet, si det er 5 løp som skal gjenges i uka, 700kr ink mva= 2800kr inn, tar ca en halv dag. Og løpsgjenging er et marked som kan bli mindre ettersom at et løp kan bare gjenges en gang.

 

Dreiing av løp er ikke så populært som det en gang var, da alle hadde en mauserkasse de ville ha løp til, nå fåes det meste prefabrikert med et mulig behov for tilpasning. Det er en del småting som må dreiies og, som beddepillarer, skiver skruer osv, og det går rasende fort i en rimelig manuell maskin.

 

Hvis man kjøper en cnc dreiebenk, ny (0,5-1,5mill) eller brukt(gratis-0,5 mill) på bar bakke trenger man:

Masse verktøy og verktøyholdere hvis det ikke følger med(dritdyrt)

Kurs og mange timer med prøving og feiling før det løsner.

Evt programvare, som mastercam eller gibbscam. Hvis du kjøper en maskin med dialogstyring kan dette unngås. Du kan klare deg uten noen av delene, men da tar programering laang tid og er mye vanskeligere.

Reservedeler, reprasjoner og service (her kan en billig brukt bli dyr på et knips, spesielt hvis styringa kneler, hvis du er skikkelig heldig er det ikke deler eller service å få.)

Stort behov for inntjening for betaling av verktøy, lån, rep.

 

En pent brukt manuell (si 50 000kr for en veldig bra en):

Har ofte mulighet for bruk av billigere og mer fleksible verktøy og holdere.

Som børsemaker er du kjent med den og trenger intet kurs og kan bruke den.

Sjeldent noe ryker hvis man kjører pent, og god mulighet til å reparere og føre service selv.

Stor fleksibilitet, bakkskive, planskive osv. Muligheter for oppspenning og oppretning av ukurante deler.

Mulighet for å føle seg frem litt på klundrete jobber uten at maskinen raser avgårde med programmet sitt før du rekker på stoppe den.

Har inget stort behov for inntjening i seg selv, kan ofte kjøpes kontant uten avdrag og lån.

 

En børsemaker kunne spandere på seg en teach in benk som gir muligheter fra begge verdener, men problemet ligger i at behovet for dreiebenk i et børsemakerverksted er ikke så stort at styring lønner seg helt uten videre, kanskje hvis man finner på et produkt for produksjon og salg eller får en god kundekrets med volumoppdrag, og etterhvert gjøre mindre børsemaking og tjene mer penger på mekanisk produksjon i stedet.

 

Og for å svare på første post: En god verktøymaker eller finmekaniker klarer i mange tilfeller å dreie og frese mye bedre enn en børsemaker da de ikke gjør annet, husk at dreiing er en liten del av hverdagen til mange børsemakere. Men: i det lange løp så vil du ha behov for en ekte børsemaker med innsikt, bredde og utdannelse innen våpen, så vil du virkelig snylte ham en jobb for å spare noen kroner? 1000kr for tilvirkning og lodding av sikteskinne er IKKE dyrt. Lei en til å flislegge badet ditt og regn ut timefortjenesten hans, så ser du hvor billig en børsemaker er i forhold.

 

Hvis du får det gjort hos børsemakeren har du rett til å klage og han har ryktet sitt på spill, hvis du gir en annen 500kr svart for å gjøre det på jobb så har du ingen garantier for at jobben blir gjort bra og han kan drite i om du klager. Tror ikke det er mye å spare på å få en hvilken som helst jobb gjort hvitt på et mekanisk verksted, du vil muligens få samme behandling som hvis du ringer ruukki for å bestille 5cm med 10mm aluminiumsbolt. Kan være noen jobber du sparer på.

 

Nå blir posten lang; børsemakere er dårlige til å ta telefonen ja, men en gjennomsnittlig børsemaker kan uten problemer bruke halve dagen (bokstavelig talt og ikke overdrevet) på mail og telefon (spesielt telefon) med henvendelser fra folk som lurer på alt mulig mellom himmel og jord og ikke har tenkt til å levere noe jobb hvis det ikke blir gjort gratis. Da kan man forstå at han heller vil jobbe på våpnene til betalende kunder istedenfor å ta telefonen hver gang det ringer. Det hadde nesten lønt seg med en sekretær, men det er billigere å ha telefonen på lydløs.

Link to comment
Share on other sites

Evt programvare, som mastercam eller gibbscam. Hvis du kjøper en maskin med dialogstyring kan dette unngås. Du kan klare deg uten noen av delene, men da tar programering laang tid og er mye vanskeligere.

Nåja, å programere manuellt tar ikke så hakkandes lang tid eller er så vanskelig, og for de som vil utnytte en vanlig ISO-styring mest mulig så er Macro-programering et hett tips...

 

For å hive meg på manuell VS CNC diskusjonen, så har jeg sett mange CNC-maskiner med opperatør/programør som bruker mye lengre tid på å lage en del enn en god verktøymaker. Og omvendt...

Så, det er mest opp til han som skal bruke utstyret å avgjøre om det kan bli lønnsomt, det er uansett både fordeler og bakdeler med begge valg.

 

Selv ville jeg ha gått for CNC-maskiner, hvis jeg hadde hatt råd. (Men, jeg kan jo bruke de jeg har på jobben da...) :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...