Jump to content

Svarte sikter på stainless steel-pistol


National Match

Recommended Posts

Hei! (Slags forts. på tidligere link om glassblåsing) Hva er vanlig hvis man skal blåse vekk blånering og lage en stainless-pistol ift. siktene? Jeg har da Eliason-baksiktet på Colt'en min, og dette er nokså stort og svart: Er det vanlig å blåse og behandle også siktene, og bare sote bakplata/siktehuset etterpå? Ser det dumt ut med sorte sikter på en stainless pistol? (Ja: Føler meg litt uselvstendig her :oops: )

 

Og hvem er Bakeren?? Skjønner at det er en flink børsemaker på vestlandet(?) og i forrige tråd om blåsing kom det ikke frem om det fins børsemakere i Norge som BÅDE blåser og etterbehandler våpen. (F.eks. spraying med Duracot).

 

Og du og du så glad jeg ville blitt for flere bilder m/forklaring på våpen som er glassblåst og deretter behandla. Mye bra tips i nevnte tidligere tråd, men jeg er fortsatt usikker på HVORDAN en flate som f.eks. er polert og deretter behandla ser ut ift. om den ikke er polert. Jeg er rett og slett på jakt etter et bilde av en pistol som er innertier for meg, og som jeg kan levere børsemaker og si: Sånn vil jeg ha den! Jeg liker en liten kontrast mellom ramma og sleiden - går ut fra at dette er mest normalt også..? Og beklager terping på dette, men jeg synes det er et såpass stort valg at jeg vil være sikrere enn det jeg er nå.

Mvh!

Link to comment
Share on other sites

Ikke på bærtur, Motøhead - akkurat slike bilder jeg er på jakt etter! Ja, det er noe fint med mørke grep på en stainless, det er hæren fløtte meg vanskelig å velge :| Liker ikke det børstede, men dette er personlig mening. Dumt også å gjøre en original blånert Gold Cup til en stainless, men ville ikke gjort dette om det var en Government, da jeg synes disse har så mye mer med WW2 og gjøre. Gold Cup er mer presisjons-45 for meg. Takker, M !

Link to comment
Share on other sites

Ok... Litt fortvila å vite så lite om dette, så takk for svar. Skal prøve å spørre 2 konkrete spørsmål. Min Gold Cup er 70-serien og blånert. 1: Blir stålet "automatisk rustende" ved å fjerne blånering, eller har dette med om stålet i seg selv og gjøre?

2: Er det på noen måte mulig å blåse vekk blånering og deretter behandle med f.eks. duracoat og få en flott finish, tilnærmet stainless?? Jeg kommer ikke til å gi meg her, så svar gjerne på de tingene jeg kommer til å spørre om ETTERPÅ også, så slipper jeg å føle meg så dum :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Kort fortalt: "Rustfritt" stål (stainless) ruster normalt ikke. "Vanlig" stål ruster. Derfor må det vanlige stålet (karbonstål) overflatebehandles med blånering, parkerisering, galvanisering, fornikling, forkromming, lakkering eller på annen måte. Akkurat som en vanlig bil trenger lakk mens en DeLorean (tidsmaskin...) klarer seg uten.

 

Skal karbonstålet se ut som rustfritt må du beskytte det med en slags klar finish. Og den må tåle at våpenet brukes. Jeg tror jeg ville satset på rustfritt stål dersom jeg hadde ønsket en "rusrfri" finish.

Link to comment
Share on other sites

Kort fortalt: "Rustfritt" stål (stainless) ruster normalt ikke. "Vanlig" stål ruster. Derfor må det vanlige stålet (karbonstål) overflatebehandles med blånering, parkerisering, galvanisering, fornikling, forkromming, lakkering eller på annen måte. Akkurat som en vanlig bil trenger lakk mens en DeLorean (tidsmaskin...) klarer seg uten.

 

Skal karbonstålet se ut som rustfritt må du beskytte det med en slags klar finish. Og den må tåle at våpenet brukes. Jeg tror jeg ville satset på rustfritt stål dersom jeg hadde ønsket en "rusrfri" finish.

 

Forsåvidt enig med Domino, men har selv pusset bort endel av blåneringa på min russer http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=15&t=37980

Må bare passe på å la den ha en liten oljehinne på, har enda ikke sett noe grums på mine nå blanke deler. Vurderer selv å få hardkrommet den og en .357 revolver jeg har. evt glassblåst(?)....

Link to comment
Share on other sites

Jeg er litt i løypa for å restaurere en slik 1911 selv, og vrir hodet trill rundt på

hvordan man skal gjøre det med overflatebehandling.

 

Desse gamle våpenene mistenker jeg engang har vært phosphatert og ikke blånert.

(kanskje noen vet noe om dette ?)

 

1: Phosphatering

Phosphatering gir jo en grå/gråsvart farge. Den sitter heller ikke alltid like godt for kjemikalier som rensespray osv. Men slike gamle 1911 skal jo helst se litt grå ut i fargen.

 

2: Rust Blånering

Greit nok. Da blir det blåskjær i fargen, og det sitter rimeligt bra, men den er ikke lenger grå/gråsvart slik den engang var....eller er det noe triks her ?

 

3: Eloksering

Kan velge hva farge man vil på dem enkelte deler.

 

Opplegget må jo vere at når sleiden og ramma er ferdig glassblåst og skal duppes i et bad, så bør det ikke legge seg noe sjikt som bygger noe og som kan komme i konflikt med toleranser og pasninger.

 

Duracoat oppfatter jeg som en epoxy maling som faktisk bygger tykkelse proposjonalt med så mye som man pøser på med maling (eller tar jeg feil her?)

Link to comment
Share on other sites

OK. nå er det så mye forvirring her, at vi må prøve å rydde litt:

 

Materialer:

Pistoler er enten laget av en eller annen form for rustfritt stål, eller ikke-rustfritt. Disse ordene bruker vi vanligvis om materialet, og ikke overflatebehandlingen.

 

Blåsing: en måte å preparere en metalloverflate for overflatebehandling, er glass- eller sandblåsing. dette er en prosess hvor man ved hjelp av trykkluft og et blåsemedia matter overflaten. type media og blåsetrykk kan gi varierende overflater, fla silkematt til en "hamret" overflate.

 

Polering: med polering menes vanligvis en behandling som både kombinerer fint smergelpapir og polerhjul. å få dette til å ikke se amatørmessig ut, er vanskelig, men mulig om du er tolmodig og er villig til å lese litt rundtom. internett er fullt av info for den som gidder lete.

 

Blånering: det finnes uatllige blåneringsmetoder, men her er en grunnguide:

 

Kokblånering består av at den polerte, smerglede eller blåste metalldelen avfettes og legges i et kokende kjemikaliebad. dette forårsaker en korrosjon av overflaten som får en mørk farge. dette beskytter overflaten litt mot rustangrep.

 

Rustbrunering består av at metalldelen, etter sliping, blåsing eller lignende behandles med en kjemikalie som får den til å ruste. dette repeteres en 10-20 ganger, og man får en mørk matt overflate, som også beskytter litt mot videre rustangrep.

 

Kaldblånering består av av det avfettede delen strykes med en kjemikalie, som får metalldelen til å få en mørk farge. dette beskytter dårlig mot rust, og forskynder ofte rustangrep om man ikke lar delen bade i olje. dessuten er det ikke spesielt slitestrekt.

 

Krom og nikkel er metallbelegg som legges utenpå metallet. krom og nikke har den fordelen at det beskytter mot rustangrep, og til en viss grad mot mekanisk slitasje.

 

Coating: f.eks duracoat er en type lakk som legges utenpå en preparert og avfettet overflate. mange typer coating kan legges uten spesiell tilgang på spesialutstyr, og noen ganger skal coatingen herdes i ovn. fåes i utallige farger, og forskjellieg produkter har varierende slitestyrke.

 

Fosfatering: en prosess der delen etter preparering og avfetting kokes i en kjemisk oppløsing. avhengig av om oppløsingen inneholder jern, sink, eller mangan, får man varierende toner av grå, grønn og svart. ofte brukt på militære våpen, da det holder godt på olje, og er matt.

 

Infoen i dette innlegget er overfladisk og til tider upresis, men det er et forsøk på en oppklaring av kaoset.

 

om noen har behov for å fylle ut noe av dette, kom igjen! men, ved å gjøre noen søk på forumet vil man finne ganske mye, vi har diskutert dette opp og ned før...

Link to comment
Share on other sites

Kokblånering består av at den polerte, smerglede eller blåste metalldelen avfettes og legges i et kokende kjemikaliebad. dette forårsaker en korrosjon av overflaten som får en mørk farge. dette beskytter overflaten litt mot rustangrep.

 

Rustbrunering består av at metalldelen, etter sliping, blåsing eller lignende behandles med en kjemikalie som får den til å ruste. dette repeteres en 10-20 ganger, og man får en mørk matt overflate, som også beskytter litt mot videre rustangrep.

Hvem av desse 2 prosessene er mest brukt rundt forbi når man bestiller en blåneringsjobb ?

Link to comment
Share on other sites

Rask visning av noen av finishene:

 

Glassblåst:

beadblasted.jpg

 

Blånert:

blue1911.jpg

 

Blånert og polert(pimpgun)

highpolishblue1911.jpg

 

Børstet stål:

brushed1911.jpg

 

Parkerisert/Fosfatering:

parkerized1911.jpg

 

Rustfritt stål polert (bunadpistol):

polishedcolt.jpg

 

Polycoat:

polyshadow.jpg

 

Duracoat;

duracoat1911.jpg

duracoatpinkcamo.jpg

jan20101911serrations02.jpg

 

 

Hvis noen mener noe er feil, har bedre bilder el mangler, vennligst si ifra så korrigerer jeg som best mulig.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Tror vel kokblånering er mest brukt av børsisene rundt omkring, rustblånering er såvidt jeg har forstått det en eldre metode, ligger en glimrende gjør det sjøl tråd her inne om rustblånering.

 

Er det forresten noen her som har brukt børsemakern det linkes til Jacobsen?? bra erfaring ??

Link to comment
Share on other sites

2 spørsmål:

 

1: På ene Bildet skriver du Parkerisert. Er det da phosphatering du mener ? Jepp, same thing så vidt jeg har forstått.

 

2: Duracoat.

Kan du spraye duracoat så tynt at du kan bruke det inne i ramma, glidespor, innunder sleide, osv, osv ? Aner ikke, vi har jo brukeren Durano her inne som er forhandler av dette her i norge, men jeg vil ante det

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om jeg har misforstått noe, men du tenker deg å glassblåse bort all gammel blånering, deretter polere delene blanke så det ser ut som dem er i stainless ?

 

Hva skal da vere rustbeskyttelsen ?

 

Enig.

 

Rustfritt stål er jo et tilfelle der hele delen er produsert i rustfritt stål. Og du kan gjøre hva du vil med det uten fare for rust.

En etterbehandler jo vanlig stål nettopp for å beskytte det.

Link to comment
Share on other sites

Takk for røddejobb, Evert - det trengtes! Har lest og søkt mye om dette, men en del av uttrykkene og begrepene ligger for høyt for meg - det er først nå jeg begynner å fatte langt mer. Razorback, veldig nyttige bilder, mange takk for jobben. Når jeg ser på den blånerte OG polerte, blir dette for lite kontrast mellom ramme og sleide for meg. Den siste duall-fargede er det noe tøft med, men tror det er fort gjort å bli litt lei den - noe som ofte skjer her i gården når det umiddelbart virker fint... Også må jeg langs denne tråden minne meg selv på at det er poengene på skiva som egentlig teller :shock:

Link to comment
Share on other sites

Rask visning av noen av finishene:

 

Blånert og polert(pimpgun)

highpolishblue1911.jpg

 

 

Rustfritt stål polert (bunadpistol):

polishedcolt.jpg

 

 

Hvis noen mener noe er feil, har bedre bilder el mangler, vennligst si ifra så korrigerer jeg som best mulig.

 

Her har du nok byttet om på betegnelsene - den blånerte og polerte er en klassisk bunadspistol, kunne muligens stått seg med litt oppgradering av skjefteplatene. Den blankpolerte med hvite skjefter oppfyller alle krav til Pimpgun, med unntak av "passe i lomma" men ligger betydelig nærmere Pimpgun enn bunadspistol... :mrgreen:

 

En pimpgun skal passe til slike antrekk som dette:

cuba_gooding.jpg

og biler som dette:

svlopra2.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Her har du nok byttet om på betegnelsene - den blånerte og polerte er en klassisk bunadspistol, kunne muligens stått seg med litt oppgradering av skjefteplatene. Den blankpolerte med hvite skjefter oppfyller alle krav til Pimpgun, med unntak av "passe i lomma" men ligger betydelig nærmere Pimpgun enn bunadspistol... :mrgreen:

 

 

Neinei, blånert og polert er PORNO=pimp.

 

Polert rustfritt er jo bare nydelig!! 8)

Link to comment
Share on other sites

Vil bare supplere med en gjentagelse fra den forrige tråden: Den klassiske duo-tone finishen som vel først dukket opp på Pachmayr Custom 1911-pistoler rundt 1980 besto i at sleiden var blånert med glassblåst topp og polerte sider og rammen var hardforkrommet med tilsvarende forarbeid, evt. med nettskjæring på pistolgrepet, men vanligvis med wraparound gummigrep. Forkrommingen hadde to funksjoner: Rustbeskyttelse og den ga en hardere og mer slitesterk overflate.

Personlig synes jeg også at krom har en penere fargetone enn rustfritt stål.

Link to comment
Share on other sites

Tilbake til hoved temaet. På en rustfri eller cromma pistol går det helt greit med hele siktet sort. Særlig på et stort justerbart sikte som et bo-mar type sikter. Det ville heller se rart ut å kromme det også bortsett fra siktebladet. Et sånt sikte står såpass ut fra sleiden at den likegodt kan stå fram i sort.

 

Men på din G.C. er Eliasson siktet såpass nedfelt i sleiden at det ikke har noe betydning. Behold det hele sort som det er. Ønsker du et annet utseende enn det tradisjonelle blånerte, mener jeg du har to veier å gå; enten bytte til en som har den finnishen du ønsker. Er litt hærk med kjøpe og selge men kanskje enklest i det lange løp. Eller sende sleiden eller hele greia til hardcrom. Er slitesterkt som pokker, men det kan være fallgruber. er det feil i materialet kan det forstærkes etter croming at det kan oppstå sprekker i stress områder.

Link to comment
Share on other sites

Severin: Bra ord, dette føltes veldig riktig - både første delen av svaret, og siste. Jeg har maila P.I. Jacobsen to dager, men ennå ikke fått svar. Også tidligere i tråden ble det fortalt at henvendelser ikke ble svart på - da på tlf. Noen som vet om det bare er det vanlige børsemaker-problemet med dårlig tid? Aldri om jeg kan bytte ut en National Match i 70-serien uten å også vite 100% sikkert at jeg kan kjøpe en annen !! Men Severin/alle: Er det noen forskjell på crom og hardcrom? Uansett må man vel da blåse vekk blåneringa først - eller har jeg ennå ikke fatta det?

Link to comment
Share on other sites

Var det meg ville jeg hørt på Severin, beholdt blåneringen og heller organisere en tillatelse på en til i rustfritt :mrgreen:

 

Litt uvitenskap på roterommet;

Det finnes en mengde forskjellige måter å forkromme/fornikle metaller på, alle involverer kjemikalier det de senere år har blitt skyhøye miljøavgifter på å kvitte seg med når de er "brukt opp".

Dette har ført til at flere av de mindre bedriftene som drev med den typen overflatebehandling har gitt opp, og så vidt meg bekjent er det svært få som kan gjøre en tilfredsstillende jobb med "showkrom" i Norge.

Merk at det skilles mellom industriell og "sivil" forkromming/fornikling, den industrielle er "grovere" og muligens det som refereres til som "hardkrom" da den i hovedsak blir brukt på deler som slites ved friksjon, f.eks sylinderstenger etc.

Krom blir knallhardt og er umulig å file/maskinere i, så delene som skal krommes må ha perfekt pasning + toleranse for beregnet kromtykkelse, dette er trolig svært vanskelig å beregne på pasningen mellom ramme/sleide men det må du spørre profesjonelle om.

 

Merk også at krom IKKE er tett! Overflaten består av massevis av mikroporer/sprekker som ubehandlet vil slippe inn fuktighet, det er dette som gjør at krom flasser i store flak på f.eks gravemaskinsylinderstenger som står utskjøvet på hensatte maskiner.

For å motvirke noe av fuktgjennomtrengningen legges det ofte et belegg under, dette legges på samme måte som krombelegget men består av andre stoffer som tetter bedre men som ikke har så gode mekaniske egenskaper (hardhet/glans/slitestyrke).

Krom legges på ved å henge delen i et slags syrebad med elektroder, belegget fester seg elektrolytisk til delen, det "gror fast".

 

Rustfritt stål finnes i mange forskjellige typer, fra "rustbestandig" til det råeste av syrefast.

"Rustfritt" er rustfritt så lenge det holdes rent, men ligger det f.eks inntil noe vanlig stål som ruster, så smitter dette over og starter rustprosessen i rustfritt også.

Syrefast får bare et belegg på utsiden, som kan syrevaskes eller poleres vekk.

Ved bearbeiding av rustfritt/syrefast er det veldig viktig å benytte verktøy som er beregnet til det, og som ikke har vært brukt i vanlig stål, f.eks vinkelsliperskive, da stål/jern kan "smitte over" i det rustfrie/syrefaste og i beste fall gi en overflate som får millioner av små rustprikker...

Rustfrie/syrefaste metaller er oftest veldig mye hardere og seigere enn vanlig stål, og tar fort herding!

Prøv å bøye av (ved å bøye fort frem og tilbake) en 2mm tykk stål/hesjetråd og en 2mm syrefast tråd så forstår du hva jeg mener...

Varmes et emne i syrefast/rustfritt opp ved at man f.eks borer med sløvt bor i det risikerer man at boret plutselig blir rødglødende og totalhavarerer, emnet er da ofte blitt glasshardt der boret varmet det opp, så hardt at man ikke klarer å få tak med et nytt bor og må lage nytt emne. Gøy når det er siste hullet på en nymaskinert del...

På grunn av de til dels dårligere egenskapene til syrefast/rustfritt mtp utvidelse/sammentrekning ved temperatursvingninger, herding (som nevnt over), maskineringsvanskeligheter etc er det ikke like lett å få bra som "svart" stål, det krever mye mer av produsentene både utstyrs- og kunnskapsmessig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har maila P.I. Jacobsen to dager, men ennå ikke fått svar. Også tidligere i tråden ble det fortalt at henvendelser ikke ble svart på - da på tlf. Noen som vet om det bare er det vanlige børsemaker-problemet med dårlig tid?

 

Han har definitivt mye å gjøre, og telefonen ringer nesten kontinuerlig, og alle skal prate leeeenge.. Hvis han tilfeldigvis er halvveis i et kutt på dreibenken eller fres så svarer han ikke telefoner, noe eieren av dett det jobbes på nok setter pris på. Jeg vet også at han enkelte dager sniker seg unna en times tid, for å få behandling for en arbeidsrelatert belastningsskade.

I tillegg så er det også ganske kontinuerlig kunder innom verkstedet, og de liker også å prate leeenge. Det hender ikke rent sjeldent at han jobber natta eller tar i bruk fridager for og få unna jobbene.

 

Når jeg tenker etter, så skal jeg faktisk en tur innom han og forstyrre han litt i morgen, er det noe jeg skal spørre han om?

Link to comment
Share on other sites

BTW: Hardcrom er et begrep som vanligvis brukes om industriell krom som belegges på deler for å redusere friksjon og slitasje, som f. eks i støpte aluminiumssylindere.

Krom i form av blank dekorativ forkromming er mye tynnere og bløtere og legges normalt på toppen av høyglanspolert nikkel, som igjen ofte er lagt på toppen av høyglanspolert surkobber.

Link to comment
Share on other sites

Skal si jeg lærer mye om et fag jeg ikke ante noenting om - imponerende kunnskap her, og jeg sier tusen takk. Og utrolig snilt av deg, Lærlingen - jeg var mest spent på om han hadde lagt ned e.l. - men OM det er tid til å nevne mailene mine om blåsing/kromming/avtrekkerjobb etc, er dette veldig gledelig da jeg skal bestille deler til Colt'en og trenger å vtie om det blir blånerte eller stainless deler. Bor i Afrika frem til sommeren, kan du si, så husker han meg sikkert. Trenger bare en kjapp mail med stikkord. Tusen takk! Og honnør og stram giv akt til John2000, takker så mye for romanen :mrgreen: Og siden temaet kom opp: Er det 10 starter også med 45 Acp for å få eie en reserve i samme kaliber.?

Link to comment
Share on other sites

"Konkurranseskytteren" kan erverve reservevåpen.

 

For å betegnes som konkurranseskytter må man:

 

Trene minst 2-3 ganger på banen pr. mnd.

Delta på minst 10 stevner (starter) pr. år hvorav minst halvparten er åpne approberte stevner (starter). Åpne ikke-approberte stevner regnes som klubbstevner.

 

Konkurransekravet gjelder for hvert bruksområde det skal erverves reserve-/tilleggesvåpen til.

Link to comment
Share on other sites

men OM det er tid til å nevne mailene mine om blåsing/kromming/avtrekkerjobb etc, er dette veldig gledelig da jeg skal bestille deler til Colt'en og trenger å vtie om det blir blånerte eller stainless deler.

Da antar jeg at du har fått svar på e-post. Jeg snakket litt med han om hardkrom, og han fortalte at han ikke har vært fornøyd med kvaliteten på de leverandørene han har prøvd, men at han har et prøveprosjekt med en ny leverandør på gang. Når det gjelder deler til Colt’en så hadde jeg faktisk sjekket med han i samme slengen. Jeg har kjøpt en del deler av han til diverse våpen, og prisene har vært veldig konkurransedyktige samelignet med midway, Brownells, osv

Link to comment
Share on other sites

Dette er gromt Lærlingen - for jeg var nesten i ferd med å trykke meg gjennom Midway-menyen for Kjøp. De er hyggelige der, men prisene blir så høye sammen med gebyrene. Det verste er å handle smått og komme under minimumsgrensa - svinedyrt. Og jeg fikk ganske riktig mail fra Per Inge i dag ja, og han fortalte om dette som du nevner; at han skal prøve en ny leverandør/produsent av hardkromming. I slutten av februar ville han vite resultatet av dette.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...