Jump to content

Aggresiv Drever


ponsse

Recommended Posts

Det som sluttet så bra i høst og lille julaften, ble på julaften og og i resten av jula en stor nedtur.Jeg har en 2 år gammel tricolor drever hann, som er (var) snill som dagen var lang. Det kom som en bombe på alle i familien og jegervenner, når han på julaften lå i buret sitt i gangen og min svigermor skulle på do hvor han plutselig viser en hissig bjeffing av den typen (ikke) kom hit. Og han har aldri reagert sånn før på noen, to dager etterpå så går sønnen min og noen kamrater forbi, som de har gjort 100 ganger før hvor han plutselig smeller til igjen. Og igår på nyttårsaften så kommer det noen familievenner av oss på besøk, og jeg skal ut og lufte han før vi starter med raketter og har han i band, de kommer inn og han logrer og er veldig glad hvor han i neste sekund går over i hissig bjeffing og hopper opp mot ansiktet på vedkomne. Men jeg var på vakt og fikk rykket han til meg og han er like glad og blid, og alt gikk bra denne gang. Så nå vet jeg ikke om jeg orker mer med hunder ettersom han begynte og jage veldig bra i høst og har vært kjempemoro og nå ser det ikke bra ut. Så måtte jeg ta en tricolor drever tispe før den jeg har nå, for ho fikk voksende hjerte og ble ikke mer en rett over ett år. Så jeg vil være veldig takknemlig for litt hjelp akkurat nå.

Link to comment
Share on other sites

Som Skautussa sier sjekk hos vetrinær enhver kilde til evt smerte, plutselig adferdsendring kan ha rot i betennelser, svulster etc. Hunden din er såpass ung at det er lite trolig at han har fått tannproblemer med hull etc, men en brukket tann er selvfølgelig smertefullt.

 

Hvis jeg skulle gjette, ville jeg sett på familie situasjonen og gjort noen betraktninger vedrørende rangering innad i flokken (familiemedlemmer) selv om du er en lederskikkelse og din hund er deg underdaning, kan den ha øynet muligheter for et avansement i hirarkiet, ved å se ut svakere individer.

Har du familiemedlemmer som er redd hunden eller opptrer lite konsekvent overnfor hunden ?

 

Hvis dette er tilfelle er slike "utagerende" oppførsel ganske vanlig.

 

Dette er helt naturlig for hunden, vi menesker må bare forstå hvordan mekanismen fungerer. Det er mange veier til Rom, og det er mange veier til en løsning på en problemhund. Fellesnevneren er at hunden faller til ro nå den finner sin plass og rolle i flokken.

Du skal være konsekvent med en hund som prøver og klatre i hirarkiet, men du skal ikke gå over grensene med å markere deg.

Hvis en hund opptrer aggresivt skal du ta hunden i nakkeskinnet å legge bikkja ned, når den underkaster seg skal du respektere at den sier "du er sjef, jeg gir meg" fortsetter du med å avstraffe fordi du er forbannet kan du oppnå motstykket til underkastelse, Da tar hunden igjen, og du er uti en voldspiral ganske lik Israel vs Palestina.

 

Du vil muligens ha mye igjen med å gå et enkelt dressur kurs, ikke fordi at det isolert sett har så mye for seg men du får andre hundevante mennesker til å observere og se hvordan hunden opptrer i andre miljøer enn hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Vil komme med forslag.... Hunden kan ha smerter, den kan assosiere jula med raketter (hvis f.eks. den er i buret når dere sender opp raketter ), Hvis den ikke er i bur ellers om året og plutselig blir satt i bur i jula....

Det er en veldig god ide å ta en tur til dyrlegen, ellers så har vel hunder også pubertet.......

 

lykke til.....

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg skulle gjette, ville jeg sett på familie situasjonen og gjort noen betraktninger vedrørende rangering innad i flokken (familiemedlemmer) selv om du er en lederskikkelse og din hund er deg underdaning, kan den ha øynet muligheter for et avansement i hirarkiet, ved å se ut svakere individer.

Har du familiemedlemmer som er redd hunden eller opptrer lite konsekvent overnfor hunden ?

Hvis dette skulle være tilfelle, kan et tips være å være påpasselig med å hilse på alle andre familimedlemmer før bikkja ved alle anledninger. Dermed vil du som sjef vise bikkja tydeligere hvor den står i hierarkiet.
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke han har noen prblemer med tenner eller tannkjøtt, for tyggebein og griseører går ned på høykant og ellers i matfatet så har han god appetitt. Når det gjelder det med bur, så står han i en hundegård om dagen hvor det er luke i veggen inn til et rom i garasjen og varme på. Og når kvelden kommer så tar vi han inn og da går han rett til buret sitt, og sånn har han vært vant til siden han var valp. Vi går jo selvsagt turer med han i helger og etter jobb og sånn, og når vi da møter folk på tur så vil han bare bort og hilse på og det er bare moro. Svigermor var ikke redd for hunden før dette skjedde, men nå er hun det og det forstår jeg jo. Men jeg skal ta han med til dyrlegen på mandag og høre hva de mener der, og ta en full skjekk på han. Når det gjelder raketter så bryr han seg ikke om det i det hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

Det er godt mulig at mye oppmerksomhet fra deg i forbindelse med jakta har medført at bikkja, i egne øyne, har klatret til nestsjef.

 

Da må du tydelig markere at i dine øyne er det resten av flokken som har denne plassen, og dyret skal holde seg borte fra å kjefte på de dere har sluppet inn i hiet. Du må hilse først på de tobeinte, faktisk gi kone og barn oppmerksomhet (mulig dette vil gi noen trivlige synergieffekter fra konemor:roll:. Men vær forsiktig, det er ni måneder til elgjakta...). Ellers må de trene litt med dyret, gi det mat og avvise det litt.

 

Men først bør du sjekke om den har vondt noen plass.

Link to comment
Share on other sites

Den adferden du beskriver er ikke nødvendigvis aggresivitet men heller en uttrykksform som sier; HEY ! Her er jeg ! stor og sterk ! Ble dere redde ? OKAY !!! da gjør vi dette mer! dvs han prøver seg med å markere seg.

 

En drever som er farlig, knurrer som regel litt lavt og så biter han -hardt !

 

Jeg er oppvokst med Drever på 70 tallet og er bitt skikkelig av tre ulike Drever i situasjoner som du beskriver, hvor det begynte med utforsking på hvem som stod nederst i rangering og det eskalerte til regelrette angrep hvor hunden gikk inn for maximum skade.

 

Idag vet vi litt mer om hvorfor slike situasjoner oppstår og avlen er rettet mot litt mer sosiale individer (dvs aggresive individer er ikke avlet på)

Jeg vil tro du har en hannhund som har et markeringsbehov, dette kan også komme i perioder med løpetisper i nærheten (særlig da)

 

Jeg gjenkjenner adferdsmønstret til hannhunden min (strihår dachs) som med løpetisper i huset endrer adferd ovenfor meg. Han utfordrer meg som leder og har et ytterst artig reportoar som gjentar seg hver enste løpetid. Det kuliminerer i at han slår seg helt vrang og hugger og freser hver gang jeg prøver å løfte han opp.

 

Mange ville vel satt spørsmålstegn ved slik adferd, men for meg er ikke dette noe unaturlig for jeg vet at ting normaliserer seg så snart løpetispa har kjølnet.

 

Ta ting for det det er og ikke mal fanden på veggen, ta gjerne noen forhåndsregler med barn ol. slik at du ikke kommer i situasjoner hvor hunden kan få gjordt skade.

Link to comment
Share on other sites

Ut fra det du skriver, ser det ut til å være en fellesnevner ved alle de tilfellene der hunden din viser aggresjon. Den er enten i bur eller i bånd. Hunder føler ofte litt utrygghet når de er sperret inne av bur eller bånd. Derfor skjer det ofte at de kjefter seg opp litt når det er fremmede som kommer for nær. Jeg kan godt tenke meg at hunden din er som smør hvis den får være løs. Men det er uansett ingen grunn til at du trenger å komme i katastrofeberedskap. Gi bare beskjed om at hunden skal få være i fred når den er i buret eller i bånd. Det går nok bra.

Link to comment
Share on other sites

Som andre har vært inne på, kan det være noe som feiler hunden din rent fysisk og at det gir seg utslag i uventet oppførsel.

 

Tannproblemer er nevnt, men det kan også være andre ting som ikke er så lett å avdekke, som f.eks rygg eller nakke. Har du en hardhendt oppdragelse, kan det være en årsak til at hunden har vondt.

 

Hvis du utelukker all mulighet for fysiologiske problemer, vil jeg tro at dette er en hund som tester grenser. Han er fremdeles ung..

Link to comment
Share on other sites

Trur ikke dette er aggressivitet, iogmed at de to første gangene var han i buret sitt. Trur at det kan være som tussa skriver, noe som feiler da gjerne tenner.

Evt. så var det noe med situasjonen da svigermor skulle på do som skremte han, fornemelsen jeg får av historien din er at det ligger mer forsvarsmelding(som jeg er utrygg, men vil forsvare meg) enn angrepsmeldig(bare jeg kommer meg løs skal jeg ta deg). Den påfølgende episoden med sønn og kompiser oppstår kanskje pga at hunden ser noe som ligner den første situasjonen? Kanskje var det noe som skremte han den første gangen? Som at han sov og drømte, kanskje svigermor er dårlig til beins så han ser det ustøe ganglaget som skummelt?

Prøv å flytt buret til et sted der han har oversikt og kontroll, samtidig som han slipper at folk må gå forbi det. Husk det er ikke greit å bli redd og ikke kunne trekke seg unna. Be hjem hundevandte folk som er klar over situasjonen, la alle sette seg og få kaffe. Når situasjonen er rolig og alle er kommet, så åpne døra til buret, gå og sett deg og la hunden selv finne ut om han vil hilse på og hvem han vil hilse på. Går dette bra så vil jeg tro du da har litt å bygge på.

Situasjoner som skaper stress skal du ihvertfall skåne han fra inn til videre, sett buret inn på soverommet ditt viss du venter litt ekstra støy, unger som springer,og lignende. Du må være forutseende og prøve unngå at han kommer i unødig stress.

 

Men først prøv å bringe på det rene om alt er som det skal med han, slike pluttselige adferdsforandringer kan nok ofte ha opphav i smerter av ett eller annet slag.

 

Lykke til!

 

mvh tulling

Link to comment
Share on other sites

Takk for mange tips, jeg har tenkt mye i i denne jula og som jeg skrev tidligere så skal jeg ta han til dyrlegen på mandag. Jeg kan utelukke hard oppdragelse for han har knapt blitt tatt i nakken. Begge gangene som han bjeffet til svigermor så gikk ho i røde klær, for her om dagen så kom kona mi inn i rød jakke og da var han på samme viset igjen, men det hadde ikke det andre fam, medlemmet.

Link to comment
Share on other sites

Minner litt om begynnelsen på slutten for vår elskede Dachs, Spike :cry:

Hadde utallige episoder a la det du beskriver her. Ble bare verre og verre.

Siste døgnet satt han bare i buret og knurret på alt som beveget seg.

Da snakker vi flekke tenner og knurre som gale hunder man bare ser i skrekkfilmer, altså!

Om jeg nærmet meg for å fylle på vannskåla angrep han vannkanna og skambeit den.

Prøvde jeg å løfte buret gikk han for hendene :shock:

Tenkte å bære det ut i garden hans så han kunne bevege seg litt, men det var umulig.

Er faktisk glad han var i buret sitt da det skjedde, så situasjonen ihvertfall var under kontroll sånn sett.

Endte med at vi måtte avlive ham gjennom sprinklene i buret! :cry:

Da veterinæren kom spurte han om vi ikke kunne ta ut hunden, men han ombestemte seg fort da han så den.

Han hadde aldri sett noe så ille.

Det ble anslått hjerneskade pga borelia, altså flåttbitt!

Han var for ung til både slag og kreft mente de hos dyrlegen.

 

Håper virkelig at det går bra med dere og dreveren, dette er det verste jeg har måttet gjøre i mitt liv tror jeg!

Link to comment
Share on other sites

når han på julaften lå i buret sitt i gangen og min svigermor skulle på do hvor han plutselig viser en hissig bjeffing av den typen (ikke) kom hit. Og han har aldri reagert sånn før på noen, to dager etterpå så går sønnen min og noen kamrater forbi, som de har gjort 100 ganger før hvor han plutselig smeller til igjen.

 

Hei. Mange gode forslag her til hva som og hvordan du bør gjøre for å dempe hunden din..her er noen tips...

 

Råd 1. Det første jeg ville gjort var å fjerne buret fra gangen og flytte dette til et annet rom/plass. Har selv hatt en hund som ble "revirhevder" og flyttet denne til en annen plass med stort hell. Hundebur er for mange hunder "en hellig plass hvor ingen andre skal være eller være i nærheten av" og litt bjeffing når noen kommer og går forbi, og dermed har hunden vunnet slaget ved å "jage inntrengeren". Husk også at hund som ligger ved inngang til huset lett skal "forsvare" inngangspartiet.

 

Råd 2. ALDRI vær aggresiv eller vis sinne , verken fysisk eller verbalt mot hunden som er i bur. De har ingen mulighet til å trekke seg og føler seg lett truet. Dermed får du en hund som blir redd eller i angrepsposisjon når noen nærmer seg buret.

 

Råd 3. La hunden få komme ut av buret når noen kommer på besøk. La den få hilse på, for så å gå og legge seg igjen. Ros overdådig, gjerne med en godbit.

 

Råd 4. Fjern all hundemat og annet som hunden liker "forsvarer" som ligger i nærheten av den, i bur eller på utsiden. Mange hunder er "byttebevist" og kan vise relativ aggresiv oppførsel når mat/tyggebein ol. ligger i nærheten av den.

 

Når det gjelder hopping mot ansikt er dette en relativ vanlig adferd for små hunder i ung alder. Vær konsekvens med å få hunden til å sitte. La fremmede få sette seg ned for så å la hunden hilse på for så å befal hunden tilbake til buret.

 

Lykke til. Raymond A.

Link to comment
Share on other sites

Hopping kan lett læres bort ved å sørge for at alle hunden hopper på, rett og slett snur ryggen til når dette skjer. Kanskje vanskelig i praksis, men ikke hvis du instruerer alle som skal hilse på hunden - før de hilser på han. Sørg for at bikkja sitter pent, evt. står pent, før den får oppmerksomet og klapp.

 

Etterhvert vil bikkja skjønne at det ikke gir ønsket respons å hoppe og at klapp, klem og oppmerksomhet derimot kommer når bikkja sitter pent.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener slett ikke å harselere med noen, men foreløpig tror jeg trådstarter bør konsentrere seg om buret og båndet. Veterinærmedisinske diagnoser tror jeg med fordel kan vente til bikkjeladden har fått et par alternative opplevelser, og med alternativt mener jeg IKKE håndspåleggelse, forbønn eller jakt på skytsengler, men rett og slett erfaringer om at hundens medmennesker ikke er trusler.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener slett ikke å harselere med noen, men foreløpig tror jeg trådstarter bør konsentrere seg om buret og båndet. Veterinærmedisinske diagnoser tror jeg med fordel kan vente til bikkjeladden har fått et par alternative opplevelser, og med alternativt mener jeg IKKE håndspåleggelse, forbønn eller jakt på skytsengler, men rett og slett erfaringer om at hundens medmennesker ikke er trusler.

 

tja.. en jaktkompis hadde samme problem med strihår vorsteh,- den hadde nyrestein.. Aggresiviteten og endring i lynne kom relativt fort hos den hunden også. Jeg ville ikke ha ventet med å gå til veterinær, det gikk ikke så bra med SV'n for å si det sånn..

 

Endringer i oppførsel kan som man ser i tråden ha en rekke årsaker. Å dra innom veterinæren er fort gjort, og det å kunne utelukke fysiske årsaker ville ha beroliget meg som eier også, i tillegg er det vel lettere å kunne konsentrere seg om dressur når man vet at hunden er frisk?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært hos veterinæren med hunden idag, og han har ikke vondt noen plass når ho skjekket han. Det eneste ho pirket på var at pupillene hans trakk seg litt sent tilbake i forhold til det normale, men det ble tatt blodprøver av han som jeg kanskje får svar på imorgen.

Så jeg er veldig nyskjerrig på hva de sier.

Link to comment
Share on other sites

Jada, jeg mente jo ikke at du ikke bør sjekke hunden hos veterinær. Tvert i mot. Jeg var mer ute etter å dempe mulige katastrofetanker du måtte få av å lese om alskens elendighet som andre måtte ha opplevd. Årsaken til gneldrete hunder kan jo like gjerne være noe langt mindre dramatisk enn hjernesvulst og nyrestein.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er rimelig enig med deg Truls, men jeg ville bare starte en plass. Og nå har jeg flyttet buret hans til kjøkkenet, slik at han ikke får kontakt med de som måtte komme inn sånn med en gang. Dyrlegen mente at han nå begynte og bli voksen, og dermed vil passe på. Så da vil jeg prøve det først. Og jeg har for all del ikke gitt opp go Gutten min, tvert imot.

Link to comment
Share on other sites

Har en litt "ustabil" drever selv - genetisk betinget i dette tilfellet, jeg kjente egentlig linja godt nok til å forutsi at en av valpene ble sånn, selv om det har hoppa over en generasjon på både mor- og farsida...

 

Merker enorm forskjell på om han er fastbundet/i bur eller om han får bestemme sjøl når han kommer bort til folk. Når han står fast, forsvarer han territoriet sitt fra alle som måtte komme i nærheten - bjeffer og knurrer og ser absolutt ikke trivelig ut. Får han gå løs, rusler han rundt folk - bjeffer rimelig bra på de han bestemmer seg for å ikke like - men hilser gjerne på i løpet av noen minutter.

Link to comment
Share on other sites

Fikk svar på blodprøvene fra dyrlegen idag, og der var alt normalt. Så da får vi prøve med andre løsninger som er nevnt i forumet, og se hvordan det går. Det skal også prøves med hvordan han reagerer på folk inne i huset og på utsiden. Så får jeg ta det ut derfra.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...