fikk skutt mine første ender nå i høst..
var på rypejakt i nord-trøndelag, men utpå kvelden tok jeg frem fiskestanga for å prøve fiskelykken i et tjern der det visstnok var satt ut noen ørretter for en 10-15 år siden.. Håpet var jo å lure storfisken, så det ble listing ned til vannet. Vorstehern skjønte ikke at vi skulle være stille,- så han spankulerer fint uti vannet for å drikke. Fånyttes å fiske nå, men jeg prøver da litt bare for syns skyld.
Mens jeg står og fisker, så tusler bikkja rundt omkring,- og viser interesse for noen busker 50 meter unna. Rypejegern våkner, jeg kaster fra meg stanga og får tak i hagla, og sniker meg fremover. Ut fra buskene spretter det 5 stokkender, men de er tydeligvis ikke verdens smarteste, legger seg fint 20 meter utpå vannet. og kikker "fornøyd" inn på oss. 3 av endene ligger såpass tett (men spredt) at jeg ikke vil skyte på dem, men de to siste ligger helt side ved side et stykke fra de andre,- ett skudd holder, og to ender ligger og dupper i vannet. Og nå er det artig å ha vorsteher,- bikkja svømmer ut og henter den første. fralandsvind sender den andre utover, og jeg får ikke hunden langt nok ut til å hente den andre,- mulig han fikk for mye skryt ved den første;-). Heldigvis er tjernet såpass lite at vi kan gå rundt å plukke opp fangsten der.
På veg rund vatnet får vi en stand, i buskas kanskje 20 meter fra tjernet. Jeg kommer helt opptil, og får hunden inn i krattet, men det eneste som skjer er at jeg hører noe fortvilt "gakk-gakk". Og der kommer jammen bikkja ut med enda ei stokkand i kjeften, med vingene baksende. Så resultatet av fisketuren ble noe annerledes enn jeg så for meg, men langt i fra mislykket. Det ble andesteik til middag den dagen, meget vellykket!