Jump to content

Mitt første rådyr


Jonathan

Recommended Posts

Mitt første rådyr

 

Etter flere mislykkende jaktutflukter hadde jeg begynt å miste troen om jeg egentlig overhodet skulle få muligheten til å skyte et rådyr denne sesongen. Forrige søndag, våknet jeg opp til det vi kaller i England for “pea soup”- tung og tykk tåke! Uansett, min bror og jeg, som var på besøk fra England, tok på oss jaktutstyret og kjørte den lille halvtimen ut til Graahund sitt hus. Da vi var fremme, stod Graahund allerede å ventet på oss og bilen var ferdig pakket. Vi satte oss i bilen og kjørte til en gammel og ubrukt låve, som har flott utsikt over noen av jordene på hans terreng. Det var fremdeles veldig mørkt ute da vi kom frem til låven klokken syv om morgenen. Vi plasserte oss foran noen av vinduene, slik at vi kunne få mer utsikt over terrenget. Jeg ladet riflen, (som Graahund hadde vært så snill å låne meg. Siden jeg hadde tatt bort kikkertsiktet på min egen rifle og har heller ikke hatt anledning til å besøke skytterbanen og sentret kikkertsikten med våpenet – Notat til meg selv: ikke hold på med unødvendig tull med riflen midt under jaktsesongen!) Vi kunne nesten ikke se mer enn 25 meter og mitt håp begynte å svinne. Men vi holdt motet oppe og fortsatte å stirre på tåken, som fremdeles var like tykk, i håp om at vi ihvertfall kunne få se noe bevegelse på jordet foran oss.

 

Rundt klokken 08.30 – 09.00 ble sikten litt bedre og plutselig kunne vi skimte tre små “streker” på circa 100 meters avstand. Vi satt alle sammen å myste mot skogen i håp om at de tre små siluettene skulle vise seg å være rådyr. Broren min, som vel og merke er en meget rastløs person, bestemte seg å flytte seg til et av de andre vinduene lengre bak inne i låven. Fra den posisjonen kunne han bare se enden på jordet men med et veldig lite arealet til å avfyre skudd på. Etter en kort stund kunne vi høre broren min hviske til oss at det befant seg et rådyr ute på jordet, så Graahund og jeg reiste oss stille opp fra vår posisjon samtidig som jeg tok et grep om riflen på vei mot vinduet hvor broren min satt. Med en gang kunne jeg skimte et rådyr circa 65 meter unna låven og den gikk fra høyre til venstre, men rådyret gikk deretter bak noen små busker. Plutselig kunne vi se at oppe på bakketoppen var det også en årskalv, som fulgte etter. Vi hadde allerede bestemt oss for å ikke skyte så mange voksne hunndyr, siden vi ønsker at de skal få sjansen til å parre seg for neste sesong. Dessverre, gikk hunndyret videre over bakketoppen med årskalven hakk i hæl, og de var med ett forsvunnet ute av vårt øyesyn. Nok en gang følte jeg at vi hadde gått glipp av sjansen, skulle så inderlig ønske at vi hadde oppdaget de bare ett minutt tidligere, slik at jeg kunne ha inntatt skytterstillingen. Graahund, den evige optimisten, og som har mange års jakterfaring snudde seg mot meg å fortalte meg med en trøstende stemme at man vet aldri – de kan snu og komme tilbake mot oss igjen, siden de er i området å gresser. Selv mente jeg at denne sjansen var spolert, men jeg holdt denne tanken for meg selv...

 

Broren min, som nå var ytterst ivrig siden det var han som faktisk hadde fått øye på rådyrene, flyttet seg til der hvor Graahund tidligere hadde sittet, mens jeg gikk tilbake igjen til min stol slik at jeg kunne passe på mitt område. Graahund ble stående å se etter dyrene der hvor vi så dem sist. Ikke lenge etter snudde broren min nok en gang seg mot oss og sa at han kunne se tre rådyr fra der han satt å holdt utkikk. Sakte men sikkert tok jeg nok en gang grepet om riflen, og stirret ut på jordet foran oss, men kunne selvfølgelig ikke se en eneste bevegelse der ute... Til min overraskelse viser det seg at broren min har et meget godt øyesyn og pekte meg i riktig retning. Det eneste jeg fikk øye på var en silluett av et rådyr som stod ved siden av et tre circa 100 meter fra oss. Han ba meg se 10 meter nedenfor dette rådyret og helt korrekt stod det to andre årskalver midt nede på jordet, perfekt kamuflert i dens grålige farge. Det eneste som ikke var i deres favør i den ellers så perfekte kamuflasjen var den hvite stripen langs halen. Stille inntok både riflen og jeg posisjon og siktet oss inn på målet. Med det første hadde jeg litt problemer med å skille hunndyret fra årskalven, men etter en nøye gransking kunne jeg konstantere at hunndyret var litt større i størrelsen. Jeg fulgte etter med siktet på de tre rådyrene, mens de gikk nedover bakketoppen. I mellomtiden, det eneste jeg kunne tenke på var om jeg hadde det voksne hunndyret eller årskalven i siktet...

 

Siden også Graahund slet litt med å se igjennom tåken hvor hundyret egentlig befant seg bestemte han seg for å gå tilbake der hvor broren min tidligere hadde oppdaget det første hunndyret og årskalven. Jeg satt fremdeles med de tre andre rådyrene i siktet. Plutselig kunne jeg høre at Graahund knipset med fingrene, og jeg forstod med en gang hva dette betydde – det betyr rådyr – så jeg gikk sakte mot hans retning. Fra vinduet kunne man se at hunndyret hadde retunert med sin årskalv på slep og de stod nå rett i midten på jordet circa 65 meter unna. Nok en gang satte jeg meg i posisjon, fikk siktet inn rådyret, fjernet sikringen og fulgte etter årskalven i siktet. Mens årskalven gikk fra venstre til høyre satt jeg selv å ba til høyere makter om at den skulle stå stille. Når kalven endelig stod stille å gresset måtte jeg vente til jeg fikk et sideskudd mulighet. Kalven gresset i en god stund, så snudde den seg og begynte å gå fra venstre til høyre og stod nå i perfekt sideskudd. Nå pumpet adrenalinet på høygir og jeg kunne se i sidesynet mitt at jeg nå kun hadde noen få meter hvor jeg kunne skyte, siden det ikke var så lenge før kalven kunne gå bak en annen falleferdig låve ut på jordet. Så plutselig stoppet kalven og stirret rett fremover, og jeg plasserte siktet midt på kroppen og bak frembena, så kom skuddet...BANG...På grunn av kalvens reaksjon visste jeg umiddelbart at den hadde blitt skutt, men den gav seg ikke – den løp fremover tre meter og nå begynte jeg virkelig å tvile om jeg egentlig hadde skutt den allikevel? Graahund løp bort til neste vindu, for å eventuelt se hvilken retning kalven kom til å løpe i tilfellet vi i ettertid måtte søke etter den, men måtte gi opp siden den ene låveveggen blokkerte sikten hans. Heldigvis fulgte jeg etter den med siket og den kom ikke så veldig langt før den snudde retning og deretter kolapset. Jeg ble veldig lettet over det synet – kalven lå på bakken og skuddet måtte ha truffet bra. Graahund klappet meg på skulderen, mens vi så bortover hvor kalven lå. Hendene mine skalv som aspeløv på grunn av adrenalin kicket.

 

Mens kalven lå ute på jordet pakket vi sammen sakene våres og gikk ut for å sjekke byttet. Da jeg kom frem til kalven kunne jeg se kulehullet og det var plassert helt perfekt på midten av kroppen, bak bena – akkurat der hvor jeg ønsket at kulen skulle treffe. Hvis det hadde vist seg at jeg hadde skutt ett dårlig skudd på min første rådyrjakt, ville jeg nok ha vært veldig nervøs på neste jakt. Derfor ble jeg ganske lettet over å se at jeg hadde skutt helt perfekt. Jeg slepte kalven bort til stedet hvor Graahund og broren min stod å ventet på meg. Vi la kalven i bilen til Graahund og kjørte tilbake hjem til ham. Videre tok vi ut all innmaten og vi kunne se hvordan kulen hadde penetrert begge lungene og den hadde også gått direkte igjennom “rørene” rett ovenfor hjertet. Det var på dette tidspunktet at Graahund kunne fortelle meg at dette faktisk var en ung bukk. Jeg flekket bukken, mens Graahund passet på at jeg gjorde dette riktig, deretter hang vi den opp slik at den var klar for slaktning. Broren min “flekket ut hodet” og Graahund skal ordne hodeskallen, slik at jeg kan henge den opp på veggen hjemme.

 

Nedenfor er det et bilde av en utrolig glad “Jonathan” kaliber 6.5x55, Laupa Mega, avstanden var på ca. 65 meter

 

PB280100b.jpg

 

Jeg vil spesielt takke Graahund for at han har gitt meg den muligheten til å dra ut på jakt i sammen med han, at han kan svare meg på alle spørsmål jeg har vedrørende jakt og ikke minst ta seg tid til å ordne hodeskallen på byttet for meg. Dette er en dag jeg aldri vil glemme. Og jeg setter stor pris alle våre utflukter sammen – det betyr mer enn du aner. Nok en gang – tusen takk, kjære jaktkamerat!

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med rådyr!

 

Husker veldig godt mitt første også siden det var 21.november. :mrgreen:

Jeg stammet når jeg sa på radioen at jeg hadde skutt på dyr. Den følelsen glemmer man ikke. Var skjelven og rar i flere timer etterpå. kan også nevnes at på 55minutter skjøt jeg mine 2 første rådyr og en tiur

Hadde lagt planer tidligere om ut på fest senere på lørdagskvelden. Dette måtte jeg avlyse. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer så meget, Jonathan! :D

 

Og siden du skriver på norsk nå så gjør jeg også det :wink:

 

Flott historie, nesten så jeg blir litt misunnelig her i og med at jeg ikke har noen rådyr selv på samvittigheten :)

 

 

PS: Hvordan er hylsebeholdningen din nå da? :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Ja "Jonathan", jeg får vel gratulere deg her og i full offentlighet selv om det vanket bra med gratulasjoner når bukkekalven datt. :D:D . Det er veldig hyggelig og ha med karer av din kaliber når man er ute på jakt, ydmyk til det du driver med, lærevillig og ikke aller minst tvers i gjennom en kjærnekar. Jeg har opplevd og ha med folk som skal lære meg det meste 14 dager etter jegerprøven og det er ikke særlig morsomt. :? . Selv om det er en betydlig aldersforskjell på oss to får jeg håpe vårt "jaktforhold" varer til jeg blir spadd ned. :D:D .

Hvis det er noen som lurer på hva slags rifle det er det han har på bildet så er det en Sauer 202 jaktmatch med Tyristubben laminatstokk. Neste helg bærer det løs igjen, flere muligheter. :D

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Gratulerer så meget, Jonathan! :D

 

Og siden du skriver på norsk nå så gjør jeg også det :wink:

 

Flott historie, nesten så jeg blir litt misunnelig her i og med at jeg ikke har noen rådyr selv på samvittigheten :)

 

 

PS: Hvordan er hylsebeholdningen din nå da? :mrgreen:

 

Han har ei hylse mer, i 6,5 :lol:

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Hei "Jonathan", hvis du leser tråden Trofejakt eller kjøttjakt så skal du ikke bry deg om hva som blir skrevet der. Din prestasjon blekner over hode ikke. Uansett hva noen måtte mene om den jaktformen vi bedriver. Mvh graahund

Link to comment
Share on other sites

Så flott å lese om ditt første rådyr! :D

Bra skrevet, og ikke minst flott å høre at du ikke falt for fristelsen til å prøve å skyte før du var 100% klar.

Fort gjort å bli litt oppgitt, og ta sjanser man ikke burde når dyra er litt utenfor skuddhold hele veien.

 

Vil bare få ønske deg en riktig god fortsettelse på et spennende liv som jeger!

Måtte ditt liv bli fyllt av berikende turer som dette,

og måtte du en dag få "gi videre" det du denne dagen fikk ta del i under erfarne jegeres trygge veiledning.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...