Jump to content

Måling av trykkring


Ole Magnum

Recommended Posts

Viktig poeng, Fulmen.

 

Ole Magnum:

Og så må man huske å måle relativ trykkringutvidelse; det er ikke gitt at alle hylsene har samme diameter etter helpressing (det er faktisk ganske usannsynlig) - dermed må hver enkelt hylse måles før og etter skyting. Differansen man dermed får er korrekt, relativ utvidelse for den bestemte hylsa. Ikke slurv på dette punktet - da mister du bildet av hva som virkelig skjer.

Link to comment
Share on other sites

Nå vet jeg ikke om jeg er helt enig, Morten.

 

Trykkringen skapes av samspillet mellom den økende veggtykkelsen i hylsa og det koniske kammeret. Etter hvert som trykket øker vil hylsa utvide seg mot kammeret, først ved munning hvor veggene er tynnest og deretter gradvis bakover etter hvert som trykket øker. Dette fortsetter til hylseveggene blir så tykke at de ikke lenger vil utvide seg. Ergo er det primære målet egentlig posisjonen til trykkringen på hylsa, men dette er i praksis ikke mulig å måle nøyaktig. Men siden kammeret er konisk vil diameteren på ringen også øke mens den flytter seg bakover, og dette er lett å måle.

 

Slik jeg ser det spiller hylsas opprinnelige diameter dermed liten rolle. Er trykket større enn det styrken i hylseveggen vil den ekspandere til den møter kammerveggen, og det vil jo skje uansett hvilken diameter hylsa har etter ompressing.

Link to comment
Share on other sites

Men da vet man jo ingen ting om den egentlige utvidelsen, ettersom en tilfeldig målt batch pressede hylser varierer med flere hundredeler. Under utvikling av ladninger der man begynner helt på scratch, vet man med andre ord ikke om man har utvidelse i det hele tatt om man ikke gjør det på denne måten. En annen ting er at ingen av hylsene oppfører seg alldeles likt heller - noen har større spenninger enn andre og vil følgelig utvide seg forskjellig - bommer man i tillegg på målet før hylsa er avfyrt, vil jeg i den tilfeller påstå at resultatet er ubrukelig. Vi gjør jo dette for å se når utvidelsen begynner (når vi begynner på scratch), og for å ha et begrep om arbeidstrykket ettersom ladningene øker. Størst mulig målepresisjon = færrest mulige feilkilder. Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes parametere vi ikke kan kontrollere (som materialets egentlige beskaffenhet), men ved å eliminere flest mulig feilkilder, som ved eksempelvis å måle relativ utvidelse, er ihvertfall jeg en smule mer fortrolig med resultatet i den endelige vurderingen.

 

En grelt eksempel på dette er jo om man har ei hylse som ligger under målet man trodde man hadde, lader svakt og så måler og konkluderer med at trykkringen må ha krympet! Da snakker vi særdeles kraftig undertrykk - så kraftig at børsa begynner å plukke skutte kuler fra sandvollen :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Å måle hylsene etter ompressing kan ha sine fordeler, helt klart. Men at den relative utvidelsen skal være representativ for trykket er jeg ikke med på all den tid kammeret begrenser utvidelsen.

 

Dette grelle eksempelet ditt forstår jeg ikke helt. Hvis man måler diameter på skutt fabrikkammo, helpresser og skyter så har man bare ett mål å forholde seg til: Over eller under fabrikkdiameter. Det er slik jeg alltid har målt trykk, og jeg har til nå ikke opplevd noen uforklarlige tall med denne metoden. Ammo testet med PressureTrace viste jo at trykket på ammo ladet på denne måten var ganske jevnt, om enn litt lavt. Men det kan like godt skyldes dårlige hylser.

Link to comment
Share on other sites

Faen, jeg lukter et nytt forskningsprosjekt her Morten. Vi har jo snakket om å gjøre en mer utførlig test av trykkringmetoden, tror nesten vi må legge dette til testprotokollen. Vi må da måle diameter på hylser før og etter skyting både for fabrikkammo og videre omladinger. Ved å lade oss opp til maxtrykk (får vel prøve på 60ksi denne gangen) mba PT bør vi få greie data på om det er relativ eller absolutt utvidelse som er det riktige.

 

Hassel advarte vel mot å diskutere med Vinje på nett pga det uunngåelige tapet det medførte. For min del bør jeg nok følge samme regel, men da mest fordi det medfører så mye ekstra arbeid.

Link to comment
Share on other sites

Minst. Bør vel starte med en pakke fabrikk med egnede hylser og skyte opp de neste gang vi er på banen. Da får vi også en god kalibrering av den nye strekklappen. Så kan jeg måle og presse hylsene hjemme i ro og mak så det bare er å lade opp og skyte på banen. Det er litt greiere å gjøre slikt innendørs.

 

Noe forslag til valg av kuler? Hvis jeg først skal måle trykk kan jeg like godt utarbeide data for nye kuler.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan love dere at dere kan laborere til dere blir grønne (og rarere enn dere er) uten at det vil gi særlig matnyttig informasjon til den jevne hjemmelader. Men stå på. :wink:

 

Hva sier egentlig en trykkring?

 

Det aller beste for en fersk og/eller uerfaren hjemmelader uten trykkskytingsutstyr, er å bruke tomgods fra kjøpeammo skutt i eget våpen som referansehylser for videre forskning.

Man må gå ut i fra at ammunisjonsprodusenten har jevne hylser som er ladd tett opp mot SAAMI makstrykk, og holde trykkringen på sine ladninger lik eller under den gjennomsnittlige trykkringen som man får fra originalladningen.

Ikke gjøre det vanskeligere enn det.

 

Som nevnt tidliger er trykkringen oval, eller eggeformet. Det er fordi patronen ligger i kammeret og vil utvides mest i høyden fordi der er det mest spillerom. Derfor må hylsa vris 90 grader to ganger (samme vei :) ) for å være sikker på å få målt den største diameteren.

Må du runde av tallene fra gjennomsnittet av trykkringen på de målte hylsene skal det alltid rundes av ned på fabrikkammunisjonen og opp på dine hjemmeladinger.

Dette for å være på den sikre siden av trykket og ikke lure seg selv til å putte i *bare litt* mer krutt.

Link to comment
Share on other sites

Akkurat dette med avrundingsreglene er jeg litt uenig i, siden de gir en heller tilfeldig sikkerhetsmargin.

 

La oss si at snittet på fabrikkhylser blir 11,959mm, rundet ned får man 11,95mm. Hjemmeladningene måler 11,941, rundet opp blir det 11,95mm og dermed max. Sikkerhetsmarginen er da på 18 tusendeler.

Men hva om fabrikksnittet er 11,961mm? Da kan man lade opp til 11,959mm, altså kun 2 tusendeler i margin.

 

Jeg foretrekker å forholde meg til trykkring avrundet til tusendelen og heller holde meg 1 hundredel under.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vurderte en stund tidligere i kveld å flytte denne tråden til Diverse lading siden den utviklet seg til en ren ladeteknisk tråd, men jeg ser nå at den ender opp å Ladeutstyr allikevel..

 

Bruker du mikrometer som viser tusendels millimeter , Fulmen?

 

Jeg bruker ikke tusenvis av kroner i et mikrometer jeg, så derfor har jeg et slikt vanlig et som viser "bare" hundredels-millimetere. Det greier seg i massevis til hjemmelading. Det er ikke akkurat mikroteknologi vi driver med heller. :mrgreen:

 

.... Og når man ender opp mellom to streker på 100/- skalaen, så runder man av ned på fabrikkammunisjonen og opp på egne hjemmeladinger.

Dette gir tilstrekkelig sikkerhetsmargin ..... Det gir jeg meg ikke på. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Bruker selvfølgelig bare et vanlig mikrometer, noe mer er meningsløst. Og jeg mente ikke at avrundingsreglene gir for liten margin, kun at den er litt vilkårlig. Å avrunde målingene direkte synes jeg ikke noe om, da ender man opp med avrunding i to omganger (med mindre du mener at snittet skal oppgis med tre desimaler).

 

Ved å måle normalt og regne snitt med tre desimaler har en litt mer kontroll på tallene.

Link to comment
Share on other sites

Minst. Bør vel starte med en pakke fabrikk med egnede hylser og skyte opp de neste gang vi er på banen.

 

Men burde du ikke bare skyte noen skudd med fabrikkammo for å måle trykkring.

Og så trekke kulene på resten for å ha så lik utgangspunkt som mulig for å måle trykkring på hjemmeladningene?

 

Jeg mener, du måler trykkring på nye fabrikkpatroner og så skal du sammenligne på 1/1000 med engangsskutte hylser. Det kan da umulig bli riktig. Jeg vil anta at jo fler ganger messingen er brukt, jo større blir feilmarginen, og jo større sikkerhetsmargin må man ha.

 

Du må ha det samme utgangspunktet for begge målingene for å få flest like faktorer, eller ?

Link to comment
Share on other sites

For vanlig utvikling bruker jeg skutte hylser, skulle jeg basert meg på uskutte hylser for all utvikling ville jeg hatt alt for mange hylser og ingen penger igjen til ladekomponenter. Pleier å bruke de to-tre ganger før jeg gir meg, såpass bør de tåle.

 

Strengt tatt burde dette også sjekkes ut, men da må vi vel legge til en dag på prosjektet. Og kanskje skaffe en sponsor for kuler og krutt til testen?

Link to comment
Share on other sites

 

Strengt tatt burde dette også sjekkes ut, men da må vi vel legge til en dag på prosjektet. Og kanskje skaffe en sponsor for kuler og krutt til testen?

 

JA det synes jeg dere burde sjekke :)

 

Men ellers gjør jeg som du gjør.

2-3 runder med måling på samme hylsa før den havner i haugen med treninshylser.

Link to comment
Share on other sites

Bruker selvfølgelig bare et vanlig mikrometer, noe mer er meningsløst.

Hvor finner du da tusendelene?

Og jeg mente ikke at avrundingsreglene gir for liten margin, kun at den er litt vilkårlig.

Vilkårlig??

Men å lete etter tusendeler på et vanlig mikrometer mener du ikke er vilkårlig?

Å avrunde målingene direkte synes jeg ikke noe om, da ender man opp med avrunding i to omganger (med mindre du mener at snittet skal oppgis med tre desimaler).

Ved å måle normalt og regne snitt med tre desimaler har en litt mer kontroll på tallene.

Snittet får du ikke meg til å oppgi med tre desimaler nei... Det blir ren gjetning som vi aller helst skal unngå.

Link to comment
Share on other sites

Jada.

Målingen skjer på den mye mer solide delen av hylsa som du ikke kan påvirke ved annet enn trykk innenfra.

Denne delen av hylsa blir ikke berørt av ompressing av hylsa, så her kan man gjerne benytte halspressing under utvikling av ladedata for eget bruk.

Metoden egner seg ved utvikling av ladedata fra nye hylser, eller hvis man har engangsskutte hylser som man kan bruke som referanse på lik linje med måling av trykkring.

Hvor mye hylsehodet utvides varier mellom hylsetypene, men dette finner du fort ut ved å benytte tidligere sikre ladedata skutt i egen børse som en "mal".

"Problemet" er at her strides de fleste om hvor stor permanent utvidelse av hylsehode man skal tillate.

 

Ble litt rotete forklaring. Skal prøve å få en bedre beskrivelse på fremgangsmåte senere, hvis ikke andre rekker å gjøre det før meg.

Link to comment
Share on other sites

Permanent utvidelse er sikkert en fin metode (ikke prøvd det enda selv), men den begrenser seg til rifler av god konstruksjon. For håndvåpen må en benytte vanlig trykkring.

 

Når det gjelder utvidelse av hodet har jeg sett mange meninger. Noen mener man skal gi seg før man får utvidelse (lade til utvidelse og så redusere), andre mener 1/100 er max. Jeg lukter en 4. dag på prosjektet Morten...

Link to comment
Share on other sites

Ekspansjonen på den massive delen av hylsa, (hylsehode rett ovenfor utdragerrilla), forteller oss at hetttelomma også blir større.

 

Metoden er best ved bruk av nye hylser som du kan måle hylsehode på før og etter avfyring.

En metode man nærmest er nødt til å bruke hvis det er ladedata som skal utvikles for en villkatt, eller for et kaliber man ikke finner ladedata på.

Men denne metoden er også fin hvis man har ny fabrikkammunisjon og tomhylsene skal brukes til egne ladninger i ettertid.

Vi anser at kjøpeammoen er ladd opp mot maks, og måler hylsehodet (og gjerne trykkring) på tomhylsa. Da ser vi at vi har en liten økning i diameter.

Denne diameteren bruker vi nå til videre forskning av data.

Har du funnet en ladning som ikke øker diameteren ytterligere, har du funnet din trygge maksladning for ditt våpen.

Bytter du en komponent (kule, krutt eller tennhette) må du måle på ny.

 

Har du tatt vare på målene av trykkringen du fikk fra fabrikkammunisjonen kan du gjerne bruke denne som referanse. Starter du med nye hylser og jobber deg oppover, som det så fint heter, vil du også se at målene på trykkringen og økningen av diameter på hylsehode følger hverandre slavisk.

 

I samarbeid med en kronograf er denne metoden helt glimrende.

 

Jeg har en personlig maks som jeg kan røpe er mer enn 1/100 .. snarere mer 3-4 hundredeler, men jeg begynner å kjenne våpen og kalibrene mine rimelig godt. Ikke minst kvaliteten på hylsene.

Har enda ikke kommet over mer enn ei tennhette som sitter løst siden jeg begynte med dette. Men det begynner å bli en stund siden og det med hylser som var myke som varmt smør. Siden den gang har jeg vært meget kvalitetsbevisst når det gjelder hylser.

Prøv uansett denne metoden med fabrikkammunisjon første gangen..

 

Men det er så klart en hake ved denne metoden også, som ved alle andre metoder.

Hylsa gir ikke sikre mål etter å ha vært ladd mer enn 4-5 ganger, siden messingen blir hardere for hver omlading.

Riper og grader på hylsa vil også gi store feilmålinger hvis man ikke er våken.

 

Måling av hylsehode er enklest når man har patroner med redusert krave, fordi kraven som utdragerkloa på sluttstykket ditt må ha tak i, har som regel større diameter og vanskeliggjør måling med vanlig mikrometer. Det blir rett og slett umulig å unngå trykkringen…

Man kan modifisere kjeften på mikrometret ved å slipe ned amboltene (heter det virkelig det på norsk) til det kun er et par tre millimeter igjen av målehodene på mikrometeret.

Da kan man måle direkte på hylsehode og ikke over på trykkring. Man kommer heller ikke i konflikt med beltet på magnumkalibre ved å slipe ned mikrometret.

Biltema har rimelige mikrometre som ikke er dyre å ”ødlegge” på denne måten.

 

Digitalt skyvelær er også brukbart, men her er det svært viktig at man vet å bruke skyvelæret med vett og lite kraft.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo nettopp for villkatter at hodeekspansjon virkelig kommer til sin rett siden det ikke krever bruk av fabrikkammo. Man bør nok prøve ut metoden på et standardkaliber først så man vet hvor stor utvidelse som kan forventes og aksepteres, men metoden bør være ganske sikker. Tross alt er hylsen det svakeste leddet på moderne riflepatroner, så hvis man gir seg før hylsa gir seg bør man være trygg.

Link to comment
Share on other sites

Her var det mange lure tips, men skal man lade villkatt så har man jo ikke muligheten til å skyte fabrikkammo først! Hva kan man da event gjøre? Da må man vel begynne pent med den første ladningen og deretter bruke den samme engangs-skutte hylsa og sammenligne etter andre gangs skutt osv.?

Ja, eller bruke en annen ny hylse med en liten økning i ladningen. Fortsetter man slik til man får den ekspansjonen av hylsehodet som til slutt må komme, men som fortsatt holder godt på tennhetta, stopper man der.

Så lader man flere hylser med samme ladning (den som gir mest trykk. Sammenligner disse, og lader de samme hylsene på ny. Ekspansjonen av hylsehode skal da ikke fortsette å øke. Gjør den det, må ladningen senkes et grain eller to, og maksladningen med denne kombinasjonen krutt/kule er funnet..

 

Da kan du (om ønskelig) bruke trykkringen på disse hylsene som referanse til senere.

 

Startladninger ved utvikling av ladedata til villkatter finner man ved å sammenligne andre kalibre med samme kulediameter og tilnærmet samme hylsevolum.

Link to comment
Share on other sites

En annen ting som kan være greit å nevne angående måling av hylsehode for å utvikle ladedata.

Jeg har enda ikke kjøpt fabrikkammunisjon til Kimber’n min i kaliber 7mm-08. Bruker 308 hylser fra flere produsenter, og er fornøyd med det…

Her i fjor høst ville jeg prøve 175grs. Hornady kuler til all jakt, men fant ikke ladedata for denne kulevekta. (Vel, jeg fant ladedata i en gammel ladebok fra Speer, men disse ladningene anser jeg som helt ville… Reduserte derfor kruttmengden betraktelig for å ha et sted å starte)

Jeg hadde liggende en stor pose med nye Partizan .308 hylser som jeg fant ut at jeg ville bruke til utvikling av ladedata til Hornady kulene, og jeg visste fra før hvor stor økning i permanent utvidelse av hylsehode det ble ved bruk av harde 308 Win ladninger med disse hylsene. Satt derfor samme grensen i diameterøkning på ladningene mine i 7mm-08. Hvor riktig dette er av hensyn til at "referansehylsene" var av annet kaliber skutt i et annet kammer har jeg ingen formening om, men antar at dette blir riktig siden det er samme moderhylse, og at det ikke er trykkringer som sammenlignes.

Metoden ble i alle fall brukt, og jeg fant en god ladning som ble brukt hele høsten og felte både rådyr og elg.

 

Uten denne måten å utvikle ladedata på ville jeg ikke like raskt funnet en sikker ladning. Jeg kunne ha brukt ladedata fra en tabell over en annen kule/vekt, skutt disse og deretter målt hylsehode og trykkring. Men det ville blitt tungvint og ikke fortalt meg mer enn den tomme .308 hylsa ville ha gjort.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er litt skeptisk til å akseptere hylsehodeekspansjon på rutinebasis. Når det blir permanente endringer i hylsehodet har trykkket vært over flytgrensen på messingen. Da er man farlig nær overtrykk. Dersom den samme øadningen brukes over tid vil alltid noen patroner gi litt høyere trykk, og hylsenes levetid blir kortere. Noe av sikkerhetsmarginene blir rett og slett borte.

Link to comment
Share on other sites

nå ligger vel flytegrensen for alminnelig konstruksjonsstål allerede 3-4 ganger over messing, så man skal vel ta hardt i før våpenet tar skade. Men hvis man ønsker å være sikker så er det jo bare å lade opp til max før permanent utvidelse og gi seg der. Hvis messingen ikke deformeres er det lite trolig at man er oppe i farlig trykk...

Link to comment
Share on other sites

Jeg er litt skeptisk til å akseptere hylsehodeekspansjon på rutinebasis. Når det blir permanente endringer i hylsehodet har trykkket vært over flytgrensen på messingen. Da er man farlig nær overtrykk.

Vel, vi er forskjellige og flere meninger blir det selvsagt av det.

Jeg syns du burde måle hylsehodene på en del fabrikkammunisjon før og etter avfyring.

Tror du vil få et annet syn på hva som er forsvarlig etter det.

I tillegg, så gir de aller fleste ladedata en viss økning i diameter på hylsehode.

Vi er vel egentlig over flytegrensen på messingen på hvert skudd .. Hylsene blir jo lengre og vi må trimme dem..

 

Jeg føler meg i alle fall på trygg grunn så lenge messingen ikke fortsetter å flyte etter at hylsene testes på ny med samme ladning som jeg anser som maks..

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke vi er så veldig uenig. Dersom du ikke får øking av hylsehodediameter når du skyter flere ganger er du på rett side av streken. Det jeg ønsker å fokusere på er at når du kan måle ekspansjon en gang, så er du nær grensen, dersom du så lader videre uten å kontrollere om du får videre utvidelser ved flere omladninger så kan du være på feil side av grensen. I tillegg vil det ved volumladning som oftest bli litt mer variasjon på kruttladningen, og da er veien kort til en liten overladning. For erfarne hjemmeladere er dette enkelt, men denne tråden leses også av noen som ikke er erfaren, og som vil ha en maksladning til våpenet sitt og de tøyer ofte grenser litt mer enn det som bra er.

Det er av den grunn jeg utrykker min skepsis til å akseptere hylsehodeelspansjon rutinemessig uten forbehold.

Link to comment
Share on other sites

Neida, vi er ikke uenige i det hele tatt. Har bare forskjellig syn på saken.

Vi kan uansett ikke forsikre oss mot at folk kun leser det de vil lese og ikke får med seg alt det vesentlige som er skrevet..

Er det ferske seriøse hjemmeladere som vil lære noe nytt, må vi regne med at de får med seg alt.

Blant annet det jeg har skrevet i to andre innlegg i denne tråden:

Vi anser at kjøpeammoen er ladd opp mot maks, og måler hylsehodet (og gjerne trykkring) på tomhylsa. Da ser vi at vi har en liten økning i diameter.

Denne diameteren bruker vi nå til videre forskning av data.

Har du funnet en ladning som ikke øker diameteren ytterligere, har du funnet din trygge maksladning for ditt våpen.

Bytter du en komponent (kule, krutt eller tennhette) må du måle på ny.

.

Så lader man flere hylser med samme ladning (den som gir mest trykk. Sammenligner disse, og lader de samme hylsene på ny. Ekspansjonen av hylsehode skal da ikke fortsette å øke. Gjør den det, må ladningen senkes et grain eller to, og maksladningen med denne kombinasjonen krutt/kule er funnet..

 

Da kan du (om ønskelig) bruke trykkringen på disse hylsene som referanse til senere.

 

:wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Sjekk ut Luna om du trenger mikrometer med tynne ambolter. De har et mikrometer med 2 mm tynne amboltender og 16 mm kapasitet (best nr 7322-0105). Koster ikke skjorta heller. Hør etter i di lokale verktøysjappe. PS De har også mikrometer med kniveggambolter.

Link to comment
Share on other sites

dette må være en av de mer informative ladetrådene noensinne, men jeg sitter igjen med 2 spørsmål:

 

hvor mange ganger testskyter dere de samme hylsene?

kan jeg måle diameter på magnumbeltet?

(siden ovenfor utdragerrillen blir enten på beltet eller hylsekropp)

Link to comment
Share on other sites

hvor mange ganger testskyter dere de samme hylsene?

Godt spørsmål. Etter hvert skudd så begynner hylsene å bli herdet, så jeg har satt en personlig grense på 3 ganger.

Kvaliteten på hylsa spiller også en stor rolle i denne samenhengen.

kan jeg måle diameter på magnumbeltet?

(siden ovenfor utdragerrillen blir enten på beltet eller hylsekropp)

Målingen skal være like over magnumbeltet.

Eg sitter også igen med et spørsmål. Når kasserer vi hylsa? Når motstanden er 0 når en setter i hetter? Når hylsehodet er 0.04mm større enn opprinnelig? Om eg helpresser så setter eg o hylsehodet også tilbake, typisk til 0.01-0.02 over opprinnelig diameter. Tviler imidlertid på at hettelomma blir "seg selv" igen.K

Hvis motstanden er lik null ved hetteisetting burde hylsa vært kassert for lengst. :)

 

Hvorfor kaster vi hylsene våre? Etter en rekke ladninger og et par trimminger vil godset strekkes så mye at i overgangen mellom det massive hylsehode og hylsekroppen blir det tynnere og tynnere gods.

Faren for at hylsa vil dele seg blir da overhengende. Det er *nesten* den eneste grunnen til at jeg eventuelt kaster hylser. Denne og romslige hettelommer.

Hylsa varer lenger i trange kammer med små toleranser, men du forlenger også hylse-levetiden ved å sørge for riktig kalibrering av hylsa for å motvirke stort patronspill.

 

Men du får da vel ikke satt hylsehodet tilbake ved helpressing?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Har målt 10 stk nye Lapua .308win hylser, snittdiameteren er 11,899mm. Etter skyting 11,915mm. Utvidelse 0,016mm.

Ladningen var 45,5 grs N150, Fed 210M, Scenar 155 grs. Hastighet 856m/s @ 10 grader C, fra en 22" pipe.

 

Høres ikke dette ut som en grei ladning med passe trykk?

 

Her er furtebua mi.

13052010114807ff62533aad43c882.jpg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...