Havkajakk

[olepolet]

Hei! Prøver å finne ut litt informasjon om en kajakk, står bare Rotomod på den, 505cm lang og 56cm bred. Er det noen som vet maks lengde og vekt for bruker? 

[Jørgen Krag]

Ekstremt lite å gå etter der, mulig et bilde vil hjelpe noen. Generelt er aldri vekten et problem for en kajakk, brukerens lengde (i beina, gjerne kombinert med skostørrelse) kan utgjøre et problem.

[olepolet]

Hehe ja, har prøvd å Google, men fant fint lite. Her er et par bilder. Tenkte at jeg som er 188 og 117kg for øyeblikket burde sikkert hatt en annen kajakk enn en som er maks 90kg?

vet lite om kajakk, men har lyst å reise på tur med endel utstyr, blir fort noen kg

[olepolet]

Bruker det å stå noen plass på kajakken info om maks lengde og høgde? 

[Jørgen Krag]

det der er en «Dag», ukjent modell. De fleste ordentlige havkajakker er lagd for å få med seg 50-100 kg bagasje, om du veier 90 eller 120 har lite å si, om du ikke er avhengig av å ha med maks nyttelast (i kg, vanligvis er det volumet av bagasjen som utgjør begrensningen)

[M67]

olepolet skrev (22 timer siden):

Er det noen som vet maks lengde og vekt for bruker

Hva som passer i en kajakk er en veldig individuell ting. Er man veldig stor og tung, så kan cockpit bli vanskelig å komme inn og ut av, og og kajakken blir mindre stabil. 
Går den for dypt i vannet mister du en del av stabiliteten i skroget, i tillegg kommer jo tyngdepunktet høyere. Den blir selvsagt også tyngre å padle. 

Ulike kajakker er jo også laget med ulik stabilitet i utgangspunktet. Noen er nesten ikke stabile i det hele tatt før man kanter de litt, og de "stivner" - dette kan en miste om en laster de for dypt. Andre kajakker er "flytebrygger" og føles veldig stabile, selv om de ikke nødvendigvis er det når de blir kantet mye. 

 

Jeg har ikke noen kajakk nå, men har hatt både stor havkajakk, "skip", og en mindre (men nesten like lang) trang kajakk som mer føles som en forlenging av kroppen nesten. De har hver sine bruksområder. Jeg er 90kg, og den "voksne" kajakken har jeg lastet med 20-30kg utstyr uten problemer. Som det sies over, det stopper på volum. Så må en begynne å stroppe oppå, og da ryker stabiliteten fort... (jeg har padlet med en unge og en hund på dekk, det er litt spennende..)

 

Men hva du har er ikke så lett å si. Dette er hjemmesiden til Rotomod/ DAG: Canoe-kayak - DAG Kayak (dag-kayak.com) Du kan jo se om du finner kajakken din der.

 

K

Edited March 12 by M67

[olepolet]

Jørgen Krag skrev (36 minutter siden):

det der er en «Dag», ukjent modell. De fleste ordentlige havkajakker er lagd for å få med seg 50-100 kg bagasje, om du veier 90 eller 120 har lite å si, om du ikke er avhengig av å ha med maks nyttelast (i kg, vanligvis er det volumet av bagasjen som utgjør begrensningen)

Tusen takk for svar ble bare usikker når jeg ikke fant noe informasjon om den på nett

[olepolet]

M67 skrev (33 minutter siden):

Hva som passer i en kajakk er en veldig individuell ting. Er man veldig stor og tung, så kan cockpit bli vanskelig å komme inn og ut av, og og kajakken blir mindre stabil. 
Går den for dypt i vannet mister du en del av stabiliteten i skroget, i tillegg kommer jo tyngdepunktet høyere. Den blir selvsagt også tyngre å padle. 

Ulike kajakker er jo også laget med ulik stabilitet i utgangspunktet. Noen er nesten ikke stabile i det hele tatt før man kanter de litt, og de "stivner" - dette kan en miste om en laster de for dypt. Andre kajakker er "flytebrygger" og føles veldig stabile, selv om de ikke nødvendigvis er det når de blir kantet mye. 

 

Jeg har ikke noen kajakk nå, men har hatt både stor havkajakk, "skip", og en mindre (men nesten like lang) trang kajakk som mer føles som en forlenging av kroppen nesten. De har hver sine bruksområder. Jeg er 90kg, og den "voksne" kajakken har jeg lastet med 20-30kg utstyr uten problemer. Som det sies over, det stopper på volum. Så må en begynne å stroppe oppå, og da ryker stabiliteten fort... (jeg har padlet med en unge og en hund på dekk, det er litt spennende..)

 

Men hva du har er ikke så lett å si. Dette er hjemmesiden til Rotomod/ DAG: Canoe-kayak - DAG Kayak (dag-kayak.com) Du kan jo se om du finner kajakken din der.

 

K

Tusen takk for et langt og utfyllende svar! Har kun brukt leiekajakk for en god del år siden. Planen var å bruke den til jakt, fiske og tur, så vil jo gjerne at den skal være både stabil og god å ro. Hadde tenkt å kjøpe en Riot 17 på xxl, men den spratt plutselig opp i pris fra 6000kr til 13000kr. 

[M67]

Etter min mening vil du ofte IKKE at kajakken skal være stabil... Ihvertfall ikke det folk flest mener med stabil, at den føles stabil og har stor motstand mot å krenge. Det gir ofte kajakker som er tunge å padle, og som man ikke får fart på. Husk også at glassfiberkajakker oftest er lettere å padle enn plastkajakker - men mye dyrere.
Kajakker som er "vippete" kan god være veldig sluttstabile, og er alltid lettere å padle enn "flytebryggene". Både bredde og skrogform er en ting. Lengde også, jo lenger jo bedre.

 

Jeg er vel "mad on speed", men selv på jakt vil man ha lettpadlet, da dekker man mye større områder, og kan holde på lenger. Kajakk er forbausende raskt, og veldig sjødyktig nårman får litt trening.

 

Mitt tips vil være å prøve å få prøvd flere ulike kajakker, og helst få trent litt i andre sine kajakker, så en slipper å kjøpe en helt nybegynnerkajakk som man blir lei av på 3 måneder. Padleklubber, og Finn, kan være gode kilder her. Padleklubben her har "hvem vet hvor mange og hva slags" kajakker på et svært rack på brygga, som medlemmene bare kan gå og låne når de vil.
Hvor holder du til?

 

K

[brisen]

Det første eg tenkte er at den kajakken er for liten og at du ikkje vil ha nok beinplass. 

Eg vil anbefale at du og kjøper deg ein tørrdrakt og at du tar eit grunnkurs i padling.

 

Edited March 12 by brisen

[olepolet]

M67 skrev (32 minutter siden):

Etter min mening vil du ofte IKKE at kajakken skal være stabil... Ihvertfall ikke det folk flest mener med stabil, at den føles stabil og har stor motstand mot å krenge. Det gir ofte kajakker som er tunge å padle, og som man ikke får fart på. Husk også at glassfiberkajakker oftest er lettere å padle enn plastkajakker - men mye dyrere.
Kajakker som er "vippete" kan god være veldig sluttstabile, og er alltid lettere å padle enn "flytebryggene". Både bredde og skrogform er en ting. Lengde også, jo lenger jo bedre.

 

Jeg er vel "mad on speed", men selv på jakt vil man ha lettpadlet, da dekker man mye større områder, og kan holde på lenger. Kajakk er forbausende raskt, og veldig sjødyktig nårman får litt trening.

 

Mitt tips vil være å prøve å få prøvd flere ulike kajakker, og helst få trent litt i andre sine kajakker, så en slipper å kjøpe en helt nybegynnerkajakk som man blir lei av på 3 måneder. Padleklubber, og Finn, kan være gode kilder her. Padleklubben her har "hvem vet hvor mange og hva slags" kajakker på et svært rack på brygga, som medlemmene bare kan gå og låne når de vil.
Hvor holder du til?

 

K

Takk! Mange gode råd her budsjettet er heller lavt, så håpet var å finne en rimelig kajakk jeg kan kjøpe som passer godt, men benplass har vert et problem før, bruker 46-48 i sko så det er kanskje en faktor også. At den er sluttstadium er bra, at den vipper er ikke farlig for min del, da jeg ikke er helt ukjent med kajakk.

bor utenfor Ålesund

[olepolet]

brisen skrev (41 minutter siden):

Det første eg tenkte er at den kajakken er for liten og at du ikkje vil ha nok beinplass. 

Eg vil anbefale at du og kjøper deg ein tørrdrakt og at du tar eit grunnkurs i padling.

 

Det er mulig at den blir for kort, skal ta en tur å se på den en av dagene, tenkte bare å se om jeg fant ut noe om den først. Tørrdrakt er mulig det blir, men kurs har jeg ikke funnet noe i nærmeste fremtid, men er ikke helt ukjent med å padle

[Jørgen Krag]

M67 skrev (1 time siden):

Ulike kajakker er jo også laget med ulik stabilitet i utgangspunktet. Noen er nesten ikke stabile i det hele tatt før man kanter de litt, og de "stivner" - dette kan en miste om en laster de for dypt. Andre kajakker er "flytebrygger" og føles veldig stabile, selv om de ikke nødvendigvis er det når de blir kantet mye. 

Primærstabilitet: hvor lekent/«ustabilt» skroget føles

 

sekundærstabilitet: hvor mye som skal til før skroget faktisk tipper rundt

[Jegermeistern]

Jørgen Krag skrev (30 minutter siden):

M67 skrev (2 timer siden):

Noen er nesten ikke stabile i det hele tatt før man kanter de litt, og de "stivner" - dette kan en miste om en laster de for dypt. Andre kajakker er "flytebrygger" og føles veldig stabile, selv om de ikke nødvendigvis er det når de blir kantet mye. 

Primærstabilitet: hvor lekent/«ustabilt» skroget føles

sekundærstabilitet: hvor mye som skal til før skroget faktisk tipper rund

 

Dere skal få en liten "trøstepremie", for (dette noe forvirrende) forsøket på å forklare stabilitetslæren.

 

For de som vil vite hvordan dette henger sammen, kan jeg forklare litt elementært (jeg måtte lage egen lærebok for VG 2 Fiske-fangst!):

 

 

Man må ha visse begreper klart. Mål og vekt (lengde L, bredde Br, dypgående T og vektdeplasement Depl.), tyngdepunkt G, oppdriftssenter B, og skipets metasenter M (et punkt på senterlinja, der den vertilale forlenglsen av oppdriftssenteret skjærer, ved normale krengninger (kan finne ca-verdi, ut fra formler)). Ut fra dette kan man finne GZ, den rettende arm (Z - et punkt på den vertikale forlengelsen av B, mot M, vannrett ut for G)), og stabilitetsmomentet (GZ x Depl.). (Bokstaven B brukes om minst 3 forskjellige forhold i formelsamlinga, LITT forvirrende).

 

Oppdriftssenteret for et undervannsskrog vil ligge fra halvparten (et rektangulært skrog) til 2/3 (et triangulært skrog) av dypgående over kjøl (ekstreme former, for eksempel seilbåter med dyp, tung kjøl, kan få andre verdier). Et skip retter seg opp ved krengning, ved at oppdriftssenteret flytter seg til lav side, altså formatabilitet (det @Jørgen Krag mente med "primærstabilitet"?).

 

En kajakk kan ha ganske rektangulært undervannsskrog ( @M67s "flytebrygge") til nærmest rundt eller trekantet.  Vi kan anta at B ligger ca. 0,6 over kjøl. For en kajakk med 60 cm bredde, og 25 cm dypgående, vil B da ligge 10 cm under vannflata. M, for slanke skrog som kajakker, vil da ligge ca 28 cm over B, altså ca 18 cm over vannflata. Fellestyngdepunktet for kajakken + padleren vil vel ligge ca. ved navlen hos padleren. Hvis man da legger vekt oppe på kajakken (gevær og hund!), vil sannsynligvis G ligge tilnærmet i M, og GZ bli 0, dvs. det vi kaller "likegyldig stabilitet", Hvis tyngdepunktet ligger over M (når vi går inn i kajakken), vil GZ bli negativ, vi får et krengende moment, skipet får rundt.

 

Når vi padler kajakk eller kano, eller ror småbåter, vil vi jo reagere instinktvis på dette. Vi flytter oss til høy side, altså flytter G ut av langskips senter. Vi bruker jo også årene aktivt, dvs. en slags "utrigger-effekt".

[M67]

Nå er det rett før vi sklir over i metasenterhøydens betydning for skips rulleperiode og egnethet som kanonplattform, og Bismarch vs Hood. Jeg har saktens hatt litt "slagskipsfølelse" når jeg har prøvd å skli innpå ender "umerkelig"...

Uansett en god forklaring. Jeg har litt å utsette på tallene - ingen kajakker stikker 25cm dypt - da er du bortimot i undervannsstilling, så B er nok nærmere 2-5cm under vannflata. Tyngdepunktets høyde er nok 25-30cm over vannflata som du sier - kajakken veier jo nesten ingenting i forhold til padleren. Men er den lastet tungt kan en få tyngdepunktet nedover.

 

 

Men kajakker her en ting skip ikke har. støttetak, og bevegelig tyngdepunkt. Jeg har tatt støttetak med hagla, i en brå sjø, siden man må slippe åra for å skyte. En kajakk med padler i er alltid mest stabil opp ned, men seg derfra kan den være "selvopprettende" og konkurransekajakker har ingen skrogstabilitet (som jeg kan merke ihvertfall) - man balanserer dem med ræva og åra.

 

Jeg anbefaler å lese litt om dette før en kjøper kajakk, Kayak Stability | Guillemot Kayaks (guillemot-kayaks.com) eller andre steder. En svært (initiell) stabil kajakk kan være "et helvete" i bølger, spesielt på tvers, siden den helst vil ligge parallellt med vannoverflaten, mens padleren gjerne vil ha den relativt konstant "vannrett", det er mye lettere å bli veltet av en krapp sjø i en veldig stiv kajakk. 

Kanskje skal en også se på stabiliteten opp ned - for havner en opp ned (de fleste gjør det før eller senere) så vil en kanskje lære seg å rulle, og da skal den vel helst ikke være dønn stabil opp ned...

Langskips kan kajakker være rette, og de kan ha spring (bananform) - de første er raskest, og ofte mer stabile, men de med spring er bedre i sjøen, og mindre stable opp ned. Det hele er en vitenskap, og det beste er nok å bare kjøpe en billig kajakk og begynne et sted. Tørrdrakt er en ting...

 

K

[Skaubjønn]

Jeg har jaktet mye fra kajakk. Aldri hatt kurs, eller lært rulla. Men jeg følger noen enkle sikkerhetsregler:

- kler meg etter tempen i vannet. Ikke i lufta.  

- Padletørrdrakt når det er kaldt i vannet.
- Jeg går nær land. jeg blir forbauser hver gang jeg møter padlere midtfjords. om jeg skulle gå rundt er det bare å svømme kajakken til land, tømme den og fortsette. 
- pumpe, svamp og årepose om bord. 
- Line i åra. Det er kjempeviktig. 
- Line i hagla. 

[Jegermeistern]

M67 skrev (5 timer siden):

En svært (initiell) stabil kajakk kan være "et helvete" i bølger, spesielt på tvers, siden den helst vil ligge parallellt med vannoverflaten,

 

I dag er katamaraner omtrent enerådende for arbeid i oppdrettsnæringen. Oppdrettsanleggene ligger (mer eller mindre) skjermet, og hvis det er bølger, legger man båten med baugen mot bølgene.

 

Til fiske, på åpent hav, derimot, har ikke katamaraner vært like vellykkede. De er jo "flåter", og oppfører seg derfor slik @M67 beskriver. Jeg fikk en gang et "meget godt" tilbud på en pent brukt slik båt. Mistenkelig godt, egentlig, i forhold til størrelse, utstyr og stand. Jeg spurte litt rundt i området, og fikk vite at ingen holdt ut særlig mange dager på den båten.

 

M67 skrev (5 timer siden):

   -  metasenterhøydens betydning for skips rulleperiode  -

 

-   som vi bruker motsatt vei, rulleperioden som indikasjon på metasenterhøyden.

[olepolet]

Tusen takk for alle svar! Mye nyttig informasjon
Tørrdrakt ja, det hadde jeg ikke tenkt på..
Og ikke var de billige heller men det er vel egentlig en billig investering for å holde på i vinterhalvåret 

[olepolet]

Hva annet en tørrdrakt er lurt å ha, er drakta nok eller bør en ha redningsvest i tillegg?
Årepose, åresnor er vel greit, hva med pumpe og svamp til å få ut vann?
Har tenkt å fiske fra den, er det noen stangholdere som er bra til kajakk?

[Skaubjønn]

Test drakta di. Bare å hoppe uti, så merker du om du trenger vest. Husk å skylle den etter bruk. 
Pumpe og svamp må være med. 
 

det går fint å fiske. Jeg har ikke funnet en stangholder som funker.

Det er vanskelig å få til å dorge fra kajakken, spesielt med fluestang, fordi lina surrer seg så lett rundt roret. Da må man på land for å fikse det, om man padler alene. 

[brisen]

Eg bruker både tørrdrakt (ursuit 4-tex unisex) og vest beregna for padling. Ikkje så lett å få all lufta ut av drakta, og hvis du havner i sjøen fer lufta i beina og har du ikkje vest blir det problem med å halde hode opp av vatnet. Vesten har som regel fleire lommer der du kan oppbevare ting t.d. kniv og vanntett telefon som sjølsagt er sikra med snor. 

Vannflaske lett tilgjengelig er og viktig, eg har den og eit par bananer liggende under dekksstrikken, drikker ofte og lite.

 

Hypotermi/nedkjøling er du stort sett trygg for når du set i kajakken men velter du og du ikkje er kledd for tempraturen i vatnet blir marginene plutselig små.  

 

Eg er heilårs aleinepadler, følger med på veret og tar sikkerhet på største alvor. Eg har vikeplikt for alt som ferdes på sjøen og tar for gitt at ingen ser meg.  

 

Edited March 17 by brisen

[M67]

Skaubjønn skrev (10 timer siden):

Bare å hoppe uti, så merker du om du trenger vest. Husk å skylle den etter bruk

En gang, for veldig mange år siden revna en søm i tørrdrakta til en kamerat av meg. Dette var under dykking, det var en gammel "Viking" (med neck entry, for de som vet hva det er) - han gikk rett ned som et søkke, og kom opp igjen som en rakett etter å ha blåst vesten. Uten vest å blåse opp hadde neppe kommet opp noen gang. Så vest, god ide, smart, kjekt... Skal en snu/ tømme kajakken midtfjords, så trenger en også all oppdrift en kan få.

Å bli flytende opp ned slik @brisen sier er også et tilbakevendene problem med tørrdrakter, om du havner i sjøen i tilfeldige retninger...

 

Skaubjønn skrev (10 timer siden):

Jeg har ikke funnet en stangholder som funker.

Jeg festa en isoporbit under strikkene bak cockpit, og laga et hull i den som jeg stakk stanga i. Den var ikke særlig holdbar, men funka ei stund. Nå hr jeg aldri hatt ror, så vet ikke om det ville gått med ror.

 

brisen skrev (8 timer siden):

Eg har vikeplikt for alt som ferdes på sjøen og tar for gitt at ingen ser meg. 

Dette er jævlig viktig. I fellesferien tør jeg ikke padle. Kuling i oktober, null problem, men med sjøen full av folk med mer penger enn vett, no way. En gang ble jeg påkjørt i seilbåt.

28 fots knallrød båt med 30-40 kvadratmeter knallgule kevlarseil, 12-13 meter høyt, på en finværsdag - skulle tro den var synlig, men neida. Vi hadde alt for lite fart til å klare å manøvrere unna også, akkurat som en kajakk. Og en kajakk kan faktisk være vanskelig å se. Orange åreblad er et en måte å øke synligheten på. Strobelampe oppå hodet en annen...

 

K

 

[Sakoen75]

M67 skrev (13 timer siden):

En gang, for veldig mange år siden revna en søm i tørrdrakta til en kamerat av meg. Dette var under dykking, det var en gammel "Viking" (med neck entry, for de som vet hva det er) - han gikk rett ned som et søkke, og kom opp igjen som en rakett etter å ha blåst vesten. Uten vest å blåse opp hadde neppe kommet opp noen gang

Skulle nesten tro han hadde blybelte etc for å justere oppdriften som blir i drakta siden han gikk til bunns.

Har klart å ikke lukke smekken skikkelig i tørrdrakten, den blir fylt med vann men jeg synker ikke så lenge jeg ikke har ekstra vekt som blybelte eller annet som ikke flyter. Fyll en brødpose med 1L vann og se hvor mye den veier når du senker den i en bøtte med vann. Men å komme seg opp i kajakken, båt eller på land blir vanskeligere. Har alltid padle-vest på uansett, den har gode reflekser, greie lommer, feste for lys og plass til en liten Camelbak på ryggen.

[Haavard]

Sakoen75 skrev (47 minutter siden):

 

Har klart å ikke lukke smekken skikkelig i tørrdrakten, den blir fylt med vann 

Er ikke en våtdrakt vel så bra da?

[M67]

Sakoen75 skrev (1 time siden):

Skulle nesten tro han hadde blybelte etc for å justere oppdriften som blir i drakta siden han gikk til bunns.

Han hadde nok noe bly ja. Husker ikke oppsettet eksakt, men det var 300bars luftflasker og en hel masse dilldall hengt på. Poenget er at tørdrakter fylles med vann av og til - og lufta havner i beina av og til.

 

Haavard skrev (40 minutter siden):

Er ikke en våtdrakt vel så bra da?

Våtdrakt blir lett kaldt om man er i ro eller tar det med ro. Min seilevåtdrakt blir fort kald selv på en kjølig sommerdag, og å isolere med vanlige klær utenpå har jeg litt lite tro på, særlig om du havner i vannet. Noe av problemet er jo at du alltid blir svett i dem, og så blir det kaldt. Men jeg ingen erfaring med å padle i våtdrakt, kun seiling, og da blir du jo nesten alltid våt også.

Men det er nok bedre enn ingenting, og de er jo mye billigere enn en tørrdrakt.

 

K

[Prthhh]

Hva slags seilbåt seiler du som gjør at våtdrakt er preferert? Er ikke så mange av oss som seiler slike farkoster her på samme breddegrad som Alaska så jeg ble nysgjerrig.

Min datter holdt på å drukne sammen med venninne på grunn av luft i beina i tørrdrakt og ingen flytevest mens de var ute med venninnens familie. Ikke å spøke med. 

[M67]

Prthhh skrev (26 minutter siden):

Hva slags seilbåt seiler du som gjør at våtdrakt er preferert?

En sånn 

 

Nå sa jeg vel aldri seilbåt... Skal jeg kategorisere den, så blir det ca: "overkomplisert badeleke". Men i seiljoller, som vel er alt uten ballastkjøl, er det ofte mye vann i omløp, spesielt de moderne, som er overrigget for å plane 20-25 knop. Du "kullseiler" ikke, du "krasjer" - man bruker alltid hjelm. Våtdrakt OG flytevest. 

 

K

[Prthhh]

NACRA-17.. Samme sykdommen er fullt utviklet her men har ikke kommet opp på stylter enda. Tornado og F-18 her. Som Per Ferskaug sa - det er som heroin.

[M67]

Prthhh skrev (7 minutter siden):

NACRA-17.. Samme sykdommen 

"I feel the need, the need for speed". 

 

Med en 3. mann ombord, eller litt forsiktig seiling, og ei hagle- så tror jeg man kunne hatt nokså moro sjøfugljakt med en sånn... Man kommer forbausende nært når man kommer både fort og stille. 

 

K

[Prthhh]

Kan raskt bli litt for likt "Skeet surfing" kanskje. Det er ikke akkurat en stabil plattform
 

(og nå sporet jeg tråden solid av.. beklager - det har vært jaktet fra kajakk i over 1000 år sies det så det er bare å begynne å utforske erfaringskurven som skal til).

Selv har jeg vel erfart mest at fugl på vannet er forsiktig med å la meg komme på haglehold med kajakken. Skjer kun unntaksvis for meg. Men det er kanskje åra som er hvit og beveger seg mye som er problemet der.

 

[M67]

Prthhh skrev (33 minutter siden):

Kan raskt bli litt for likt "Skeet surfing" kanskje. Det er ikke akkurat en stabil plattform

Details... Men i lite sjø - innaskjærs typisk, så ligger den jo dønnstabilt på vinden (i wish..)

 

Prthhh skrev (33 minutter siden):

Selv har jeg vel erfart mest at fugl på vannet er forsiktig med å la meg komme på haglehold med kajakken. Skjer kun unntaksvis for meg. Men det er kanskje åra som er hvit og beveger seg mye som er problemet der.

Samme, men jeg har ofte kommet innom fugl som sitter på holmer og steiner, og fått skutt dem i det de legger på vannet, eller skal ta av. Da må man være oppmerksom når man runder fjellnabber og nes. Ta fart og skli forbi med hagla klar. Fluktskudd, når de er oppe i fart, fra kajakk, har jeg sluttet å prøve på.

 

 

 

K

[Sakoen75]

M67 skrev (4 timer siden):

Poenget er at tørdrakter fylles med vann av og til - og lufta havner i beina av og til.

Det har du helt rett i og det kan som sagt bli farlig i panikken som oppstår. Men løses greit med å "sette" seg i fosterstilling og snu seg rundt med å ta tak i beina. Lett i teorien men ikke i kaoset som oppstår.

Er det greit så går jeg en tur i vannet og presser ut mye av den ekstra luften så jeg ikke er som en ballong i kajakken.

Men veldig viktig med vesten uansett som du sier mener jeg også.

Deilig å ligge som en kork å flyte når det går galt. Skulle krysse en fjord midtvinters og ble selvfølgelig veltet av en bølge jeg ikke så komme der fjordene møtes, hadde veldig problemer med å komme meg tilbake i kajakken. Da var det greit å bare ta seg en pause liggende i vannet sammen med kajakken vel vitende at det egentlig ikke er farlig.

 

Haavard skrev (5 timer siden):

Er ikke en våtdrakt vel så bra da?

Du blir våt og må ha ekstra tøy med i kajakken. Styr å kle seg naken i havna også blyg som jeg er. Jeg blir veldig kaldt å havne i vannet og jeg fryser fortere i våtdrakt på land/kajakken. 

Med tørdrakten er jeg ikke våt og kan ha vanlige klær, pleier å ha minimum ullnetting og tykke sokker under drakta. 

[Haavard]

Men du skrev jo at tørdrakten blir fylt med vann. Da blir du etter mine beregninger våt...

[Prthhh]

I en tørrdrakt for padling, selv om den er laget av "pustende materiale" som gore-tex så blir en fuktig på grunn av fordampning fra kroppen. Mellomlagene tar opp det som ikke greier gå ut gjennom membran.

I en tørrdrakt for dykking derimot blir det fuktig uansett.

Men litt svette er for ingenting å regne mot hva et hull i drakta bøtter inn av veske. Spesielt under trykk. Så våt blir en uansett. Spørsmålet er bare hvor våt og med hvilken konsekvens.


Og angående våtdrakter finnes det bare to typer brukere av slikt sies det. De som pisser i drakta når de må, og de som lyver. Brukere av tørrdrakter derimot hverken lyver eller gjør sånt. 

(og alle som har brukt våtdrakt i kaldt vann kjenner til kroppens reaksjon)

[M67]

Sakoen75 skrev (28 minutter siden):

Da var det greit å bare ta seg en pause liggende i vannet sammen med kajakken vel vitende at det egentlig ikke er farlig.

Det er så sant. Guttungen og jeg kullseilte noe så innihelvete for et par år siden - det blåste 18-20m/s og vi skulle ut for å se hvor mye fart vi kunne få... Det gikk noe innihelvete for å si det mildt, og vi fikk samla mot til å heise gennakkeren, jeg falt av (men ikke nok) og han heiste - og idet den fylte så var det bare BAM!, og seilere og båt forsvant i alle retninger.

Vi fikk ikke gennakkeren ut av riggen (ble et par opp og rett ned igjen) før båten gikk helt opp ned. Vi svømte rundt der og prøvde å ordne opp, men kunne jo ta oss god tid, med et par pauser innmellom, mens GoProen i masta filma maneter... 

 

 

 

 

 

K

[beaker]

Og slikt skriv du utan å legge ut filmen!

[Sakoen75]

Haavard skrev (7 timer siden):

Men du skrev jo at tørdrakten blir fylt med vann. Da blir du etter mine beregninger våt...

Hehe, du skal få poeng for den.

 

Bare våt når jeg var glemsk å glemmte glidelåsen i skrittet etter å ha pisset. Har ofte pisseluka åpen når jeg er på land for å lufte ut fuktighet osv.

Den andre glidelåsen for å komme inn og ut er dekket av vesten og den har jeg på så lenge jeg er i nærheten av vannet.

[Sakoen75]

M67 skrev (6 timer siden):

Vi svømte rundt der og prøvde å ordne opp, men kunne jo ta oss god tid, med et par pauser innmellom, mens GoProen i masta filma maneter... 

Ja er når det virkelig gjelder at det lønner seg med godt utstyr og litt trening.