Casey Jones

Ikke jeg heller, med .17 HMR og CCI A17 og Hornady 17 gr V-max. Har skutt kråke, skjære, nøtteskrike, trost. Ingen ble særlig ødelagt, til min overraskelse. Ikke i nærheten av hva som skjer med varmintkuler fra .22-250 o.l.

*Skal vi se, hvor la jeg nå alle de brukte forhøsterknivene igjen...*

Det er ganske mye. Jeg har nok sikkert gjort det selv enkelte uker da jeg var mest ivrig. Hvor mange timer trener du? Det tar jo litt tid det der. Den siste tida har jeg tatt med både sentertent og .17 HMR på skytebanen når jeg trenger. Rekker 20 skudd sentertent og 40-50 skudd .17 HMR på kanskje 1,5 time. Inkludert å henge opp skiver, gå fra og tilbake for å klistre etc. Old school, jeg liker skyting slik. Bruker jo to fulle arbeidsdager på å skyte 500 skudd med mitt tempo Ja, det koster vesentlig mer. Nærmer seg samme pris som sentertent ammo på tilbud. Fort vekk 5,- pr. skudd i små antall. Jeg bruker faktisk .17 HMR som et billig alternativ til sentertent. Vurderte .223 Remington, men kom fram til at .17 HMR gjør samme jobben i et våpen som koster flere lapper mindre, og klarer seg med en demper til 500,- i stedet for 3-4000,-. Skyter man mye så adderes besparelsen over tid også. Så rent økonomisk kan man man på sikt kjøpe en .223 Remington i tillegg for de sparte driftsutgiftene. Med .22LR blir regnestykket veldig mye bedre. Med dine 500 skudd/uke har du spart inn en Tikka T3x i .223 på 6 uker. Om vi regner 5,- kr differanse mellom .223 Remington og .22 LR. Så for den som skyter mye er det et stort poeng å bruke .22LR mest mulig. Teknisk presisjon når det er vindstille, kanskje. Om holdet alltid er akkurat 50 m. Til praktisk bruk på litt varierende avstander syns jeg .17 HMR er milevis bedre. Bommer fort ei kråke eller to i høyda med .22 LR om man ikke har stålkontroll på avstanden. Med .17 HMR er det rett på ut til 100 m. Men den lille rakkeren blåser lett ei kråkebredde sideveis, så vanskelig er det uansett. Det var .17 HMR som fikk meg til å innse at jeg kan ingenting om vind. Jeg har et litt delt syn på .17 HMR. Klarer ikke helt å bli enig med meg selv om den dekker området til både .22LR og .223 Remington, eller om den egentlig ikke er særlig bra til noen av delene. Skulle jeg starta fra scratch med det jeg vet nå, så tror jeg kanskje valget hadde blitt én .22LR og én .223 Remington. Og ingen .17 HMR.

Det er omtrent slik jeg lærte hvor farlig våpen er også. Barna var med på saueslakting fra de kunne gå, tror jeg. Slaktemaske eller salongrifle. Og svakest mulig ammunisjon. Jeg tror faktisk ikke det ble brukt Long Rifle-patroner engang, men bare Long eller muligens bare Short. Men folkens, lås inn våpnene! Og ha kontroll på nøklene. Jeg og kompisen skjøt på blink med slaktemaske, ut av vinduet på gutterommet... Ikke var vi gamle heller.

Nuvel, spørs nå hvor god man skal bli. Jeg anser meg selv for å være en ganske habil skytter, men jeg jeg har nok ikke kommet opp i flere titalls tusen skudd ennå. Inkludert luftgevær, miniatyr, jaktfelt, elgbane etc. Og når jeg tenker tilbake tok det ikke så fryktelig lang tid før jeg hevdet meg brukbart. Lenge før første 6,5x55-pipa var utskutt. Den er forresten ikke utskutt ennå heller. En eldre jeger kjøpte den og brukte den videre på elgjakt, men nå klarer han ikke skyteprøva lengre .22LR og luft er gull verdt! Salongrifle bør alle ha, alltid. Jeg liker .17 HMR også, men da i tillegg til salongrifla. Og en .22LR med standardammo og demper er nesten lydløs. Lyden bærer uansett ikke langt. .17 HMR er nesten ikke noe bedre enn sentertent rifle med demper. De finnes sikkert. For min del var det 25 skudd på 15 m hver fredag i vinterhalvåret. Da tar det en mannsalder, bokstavlig talt, å nå flere titalls tusen skudd.

Kjedelig å bare bomme ja. Vanskelighetsgraden bør være slik at man treffer på de fleste skudda, 80-90% kanskje mer. Det gir positive tilbakemeldinger, og bygger selvtillit. Man kan alltids ha små innertreff for å skille. Eller skiver med 10-12 ringer der f.eks. 6-og inn er innertreff, og hele sirkelen er treff. Da kan de fleste få bra med innertreff, og "eliten" kan selv se og bedømme at de treffer enda bedre. Jeg liker godt selvanviser for å få umiddelbar respons når jeg treffer. F.eks. slike snurrer med 3 ulike blinker som kan brukes med salongrifla. Det gir umiddelbar respons. Bom er kjedelig, for det skjer ikke noe. Treff er gøy, og gir positiv forsterkning. Nesten som når du sier"BRAAAA!" til bikkja når den satte seg da du vifta med en kyllingfilét. Jaktfeltreglene er et godt utgangspunkt for størrelse. Jeg har skutt jaktfelt fra den gang det bare ble rangert på treff og innertreff, og ikke ble regnet om til poeng. 30/0 ble rangert foran 29/29. Egentlig ikke så dumt med tanke på jakt. Den med 30 treff har 30 vilt i fryseren, den med 29 treff har bare 29. Jeg husker spesielt mink-figuren. Den hadde et lite innertreff foran, med svært lite å gå på over og under før det ble bom. Midt i magen var det mer å gå på, så man kunne safe og sikte der. Tull mente noen. Vel, jeg har skutt mink stående med 55 gr varmintkule. Jeg er HELT sikker på at det virker, selv med mageskudd. Faktisk litt usikker på hvor jeg traff

En ny Tikka framfor en brukt 700 kan sikkert være fornuftig. Men om du allerede nå tenker i retning av ny stokk på Tikka-en, så lurer du deg selv litt med prisdifferansen. Da koster Tikka plutselig 20+ lapper. Kanskje du heller skal vurdere en annen modell fra start? Tikka Sporter, Super Varmint eller noe helt annet? Schulz & Larsen i en ok stokk? Sorry, var jo ikke dette du spurte om. Både 6,5x55 og .308W fungerer helt fint med blyfritt. Så bra som blyfritt fungerer, innenfor de egenskaper slike kuler har. Jeg ville valgt 6,5x55 nå også, som for 30 år siden. Levetid på pipa er jo et moment, men regn litt på hva det koster i ammunisjon å skyte ut ei pipe i 6,5x55. Det er fort vekk en liten bruktbil i ammo! Hvor lenge pipa varer er også veldig avhengig av hvor kresen du er på presisjon. Ei pipe skal være skikkelig dårlig før den ikke kan brukes til det meste av jakt, jaktfelt, elgbane etc.

Kan hevde seg bra i benchrest med slike samlinger også. Ca. øvre 1/3 i HV100, om man tar en titt på resultatlistene. Greit å ha i bakhodet når noen begynner med feilsøking om ikke den nye rifla klarer samlinger jevnt og trutt under 10 mm.

Skjønner. Jeg har ansett blanding av hylser mellom ulike våpen for å være en dødssynd. Men det går sikkert greit om kamrene er tilnærmet like. Egentlig litt beroligende det du og andre her skriver. Jeg helpresser så skuldra dyttes 2-3 thou 3-5 hundredeler tilbake. Og kun i samme våpen. Kvalitetshylser, og prøver å holde meg unna atomladninger. R700 kasse. Så det bør være rimelig trygt. Og antagelig ikke så farlig heller, om det skulle skje. Jøje meg! 13.000 skudd det, nok til å bruke opp flere piper(?) Begynner du ikke på nye hylser med ny pipe? Eller har du god nok kontroll på kammerdimensjoner til at det ikke er noe tema?

Hvordan gjorde du den helpressinga? Die i full kontakt med hylseholder, pluss moms? Skrua dia ned til hylsene går lett i kammeret? Tape? Måleverktøy? Håper for så vidt at du pressa dem litt mer enn de normale 2-3 thou, som etter sigende skal være helt trygt.

Jeg har bare såvidt prøvd gløding av hylser, for mange år siden. Holdt dem med fingrene inn i en propanflamme, og slapp dem ned i ei bøtte vann. Er dette en "godkjent" metode? Blir det bra nok, og jevnt nok?

Om Federal-hylsene fungerer bra, så er det jo bare å bruke dem. Men jeg hadde ikke giddet mange slike tilfeller før jeg hadde funnet noe bedre. Hadde tilsvarende problemer med Raufoss-hylser en gang i tida. Kjøpte en kartong Lapua fabrikkpatroner i stedet. De varte "evig" med litt tlc. Jeg viller heller plukket Lapua eller Norma-hylser på banen enn å bruke noe som sprekker i halsen.

Eller kanskje heller IKKE prøve på nytt?! Ikke verdt å risikere liv, helse og våpen pga. noen skarve Winchester-hylser. Da jeg formet 6,5-06 AI-hylser tok jeg utgangspunkt i .280 Remington eller oppneckede .270 Winchester. For å få ei "falsk" skulder å kamre på. Presset de deretter ned igjen slik at de såvidt gikk inn i kammeret. Tanken er å hindre at hylsa skyves fram av tennåla, for deretter å strekkes ved trykkringen. Det er kanskje ikke optimalt å skyte fabrikkpatroner, selv om det er mulig? I hvert fall er det helt klart ikke optimalt i dette tilfellet. Jeg pleide forøvrig å skyteform med tung kule og en midt på treet hard ladning med medium raskt krutt. Får å blåse hylsa helt ut på første forsøk. Morsom patron, særlig for pipeprodusenter og børsemakere

Skulle kjøpt en hel pall den gang det kostet 20 øre/stk. Jeg trodde jeg hadde mengder liggende, men en kjapp varetelling viser at jeg var litt vel optimistisk. Har heldigvis en del small rifle, og våpen de kan brukes i. Nok til jakt i mange år. Men det blir ikke tusenvis av treningsskudd i året. Når går det tomt for .22LR?

Så nå skal alle kjøpe siste rest asap? Kommer til å bli like tomt som dasspapirhylla i starten av pandemien.

Den rifla er det bare å levere tilbake!

Skru dia enda lenger ned enn til at den butter i hylseholderen. Pressa svikter når du presser, så det kan hende det fremdeles er noe å gå på. Se etter lysåpning mellom hylseholder og die når du presser ei hylse. Puss dia innvendig. Kammeret i rifla også. Bruk riktig smøring i moderat mengde. IKKE kødd med noe kjerringråd om å bruke alt mulig annet enn smøring beregnet for hylser. Prøv hylsene i kammeret før du setter i hette og kule Om hylsene kommer ut av kammeret, så må de gå inn igjen også

43.000 patroner a kr. 5,- som et forsiktig anslag. 200.000,- ++ Samt våpen, optikk, piper og diverse krimskrams. Prisen på hylsefett er bare støy. Bruk det beste du får tak i, og nyt utstyr som funker.

Fin den, men koster såpass at det finnes noen alternativer. Ca. 24.000,- S&L i en KKC-stokk eller lignende. Fra Jakt&Friluft eller Våpensmia. Jeg er ikke sikker på hvilken jeg helst vil ha. Har sikla på begge alternativene. Tikka er mye for penga så lenge den heter Lite. Men med en gang man skal ha justerbar kinnstøtte, picatinnyskinne, trykkpunktavtrekk, bedre stokk, tykkere pipe eller noen andre krumspring, så drar prisen voldsomt på.

Det blir et ganske annet krav enn at største 5-skuddsgruppe kan være maks 15 mm med flere typer (fabrikk)ammo. Det vil jo si at nyrifla til hjortefot.com er innafor. Finnes det i det hele tatt fabrikkrifler som klarer kravet du (jeg) først skisserte? Jeg har mine tvil. F.eks. å klare 5 st. 5-skuddsgrupper med 4 ulike typer fabrikkammo der ingen av gruppene er over 15 mm. Det er et strengt krav! Jeg har tilgode å skyte .223 , men har brukt mye .22-250 Med svake ladninger er de identiske. Og det er veldig enkelt å skyte godt med. Særlig med demper på. Brukte det flere sesonger på jaktfelt. Livet er for kort til å slite med upresise rifler og dårlige jakthunder, sies det...

Billigste kit-et fra Lee: https://www.titanreloading.com/product/lee-breech-lock-50th-anniversary-challenger-kit/ Kanskje ikke all verden å spare innen frakt og mva er betalt(?) Eller kanskje noe brukt på Finn.no ? Jeg vil egentlig IKKE anbefale hjemmelading om du ikke er interessert i "faget". Om det nesten bare er økonomi som driver deg, så kommer du ikke til å gidde å sette deg inn i alt.

Så 15 mm er worst case av flere 5-skuddsamlinger? Og det attpåtil med flere ulike typer (fabrikk?)ammo? Det vil jo si at snittsamlingene må være en god del bedre enn 15 mm. 10 mm kanskje? Det du beskriver der nærmer seg 1/4 MOA. Med slik presisjon vil du havne ca midt på resultatlista i benchrest, i konkurranse med heavy varmint-rifler i 6PPC og godt tunede ladninger. Det er ikke særlig realistisk. Motbevis meg gjerne.

Så vidt jeg kan se har ikke denne ekspanderknapp overhodet(?) Fra https://lewilson.com/wilson-full-length-sizing-die-bushing-type "Die includes an adjustable depth decapping rod. Extra De-Capping Punch included, does not use an expander."

Hvilke dier er det som ikke har ekspanderknapp i stål? Alle mine 10-15 diesett har stålknapp, inkludert de nyervervede fra Whidden. Forøvrig bruker jeg helst ikke ekspanderknapp, om jeg har mulighet til å la være. Bruker separat die med ekspanderingspinne. Smurt med Imperial wax. Tørker av med mikrofiber og en dusj bremsespray.

Litt såpe på en mikrofiberklut, som du vrir opp i vann. Tørk av. Det blir rent nok, om enn kanskje ikke kjemisk fritt for fett. Fett innvendig i hylsehalsen kan være noe dritt om kruttet blir hengende fast, ellers no problemos. Du kan tre mikrofiberen over en unbrakonøkkel e.l. og tre halsen over. Det får vekk det verste. Nok til at kruttet ikke henger. Manuell tørking med filler fungerer helt fint til det antallet man vanligvis lader og skyter denne type patroner. Noen titalls hylser tar ikke mange minutter.