Sølvrev

Federal Fusion, Lapua Mega og Norma Oryx (alle 155/156 grs) klarer kravet til 2200 J i "normale" pipelengder. (Iflg. Normas ballistikk-kalkulator må du ha utgangshastighet > 740 m/s, Norma leverer også 156 grs Vulcan).

Flotte bruksvåpen under linkene i de to innleggene ovenfor! Tenker du kaliber .30-06 kan det være lurt å ta med en lyddemper i regnestykket. I kombinasjonen lett jaktrifle/.30-06 er det ikke alle som håndterer rekylen like godt. (For øvrig er lyddemper en fin ting i de andre kalibrene også av hensyn til hørselen).

Jeg har ikke ladet med denne kula, men S&Bs fabrikkammo gikk veldig bra i min Browning A-bolt med demper og 53 cm pipe. Gikk greit å skyte samlinger (3 skudd) innenfor 25 mm. For moro skyld kronograferte jeg disse patronene, og fikk rundt 740 m/s i mitt våpen. Basert på erfaringer fra ladninger med andre 140 grs kuler ville det tilsvare omtrent 44 grs Vv N160. Kanskje lurt å starte der og ikke jage mer hastighet hvis presisjonen er god. S&B FMJ 140 grs ble for øvrig målt til col 78,0 mm.

Vanskelig å vurdere kjøttet uten å ha sett og luktet på det. Det viktigste med salting og tørking av kjøtt er at det henger luftig og tørt, og selvfølgelig fått tilstrekkelig med salt. Jeg stusser imidlertid på at du skriver "saltet i nitrittsalt i 4-5 dager". Det vanlige er jo å bruke alminnelig koksalt (NaCl), og tilsette kun mindre mengder nitritt for å bevare fargen. (Nitrittsalt i store mengder er ikke så sunt, da det kan danne såkalte nitrosaminer, som antas å være kreftfremkallende). Bruk av nitrittsalt er for øvrig diskutert tidligere i en egen tråd her på Kammeret

Jeg brukte begrepet "godt og vondt" om dachsens personlighet fordi jeg opplever rasen som stolte, viljesterke og litt egenrådige hunder. Dette var ikke negativt ment, jeg synes faktisk det kan være ganske sjarmerende! Men på grunn av nevnte egenskaper krever de også litt mer av eieren. Du må være tålmodig, og jobbe litt på hundens premisser samtidig som du er en tydelig leder som definerer hvor grensene går. Den balansen kan være i blant være vanskelig. Jeg tror at hvis du begynner å herse med en dachs er sjansene store for at det aldri blir noe nært forhold, verken på jakt eller i hjemmet. Min anbefaling om fauve de bretagne foran dachs går på, i tillegg til bedre framkommelighet under litt krevende forhold, at ut fra det jeg har sett og hørt vil en fauve kreve litt mindre av eieren (jeg har ikke selv eid en fauve). Det går særlig på de grunnleggende elementene i oppdragelsen (f. eks. innkalling, forbli rolig på stedet, etc.). Ellers er det jo også viktig å ha i bakhodet at alle hunder er individer, så selv om de ulike rasene har en del felles særtrekk kan ditt individ ha både "noter og unoter" som avviker fra "standarden". Men om jeg skulle kåre den kuleste bikkja blant de to nevnte rasene, ville dachsen ta en klar førsteplass!

Mange hjemmeladere steller pent med hylsene, og ved ymse remedier og poleringsmaskiner går det greit å få dem blanke og fine. For meg framstår de da som "nye". Hadde vært kjekt om du kunne forklare hvordan du skiller ut de nye engangskutte hylsene du finner i kassen på banen.

Jeg har hatt dachs selv (strihåret tispe), og det er jo kjempetrivelige hunder med sterk personlighet (på godt og vondt!). Hvis jeg skulle hatt en rådyr-/hjortespesialist igjen, tror jeg det måtte blitt en basset fauve de bretagne (ser ut som en oppskalert dachs). Ikke fordi jeg misliker strihårsdachsen som rase, men fordi basseten tåler litt røffere forhold mht. høy undervegetasjon og snødybde. Og den jeg har jaktet mest med har også lettere for å legge av etter et par timers los. I tillegg er dette rolige hunder med godt gemytt. Men en liten advarsel vedrørende strihårshunder som dachs og nevnte basset: pelsstellet krevet noe tid. (@Cruiser: har dere en dachs som gir seg etter 1-1,5 time må den være noe å avle på. Jeg har tilbragt utallige timer på stolsekken for å vente på en som hang på i det uendelige).

Jeg er enig med @Erlend Meyer, normalt lenger bak. Men jeg har også hatt hylser (R-hylser) der den lyse linjen har vist seg sånn omtrent der bildet til TS viser. Binderstesten har da bekreftet en begynnende strekkring innvendig. For øvrig er problemet med hylseseparasjon i de andre kalibrene jeg lader (.30-06 og 6,5x55) så godt som fraværende. Det oppstår som regel sprekker i halsen lenge før. Når det er sagt pleier jeg ikke å lade nye hylser mer enn 5 ganger (4 for fabrikkpatroner). Jeg er ikke mer dreven innen hjemmelading enn at jeg må ha stålkontroll på antall omladinger, og bruker derfor som mange andre ulik fargekode på tennhettene for hver omlading. Men så er jeg ikke konkurranseskytter, kun jeger, som lader maks et par hundre hylser i året. Alle trinn i prosessen går manuelt på en enstasjons-presse. Noen vil kanskje si jeg er overforsiktig og sløser med hylsene. Vel, mulig det, men jeg vil ikke ha noen uventede opplevelser verken på jakt eller på skytebanen. Derfor er jeg også svært skeptisk til å bruke ukjente hylser jeg ikke vet hvor mange ganger er omladet, eller hvor hardt de er ladet. Kanskje også greit å ha i bakhodet at ikke alle defekter og svakheter lar seg påvise med en visuell og utvendig kontroll?

@InsaneFish, jeg har noen spørsmål til deg. Du skriver "har fått tak i en del hylser som jeg skal lade", og jeg forstår at det dreier seg om 150 stk. - Er dette hylser fra ammunisjon du selv har skutt i ditt våpen? I så fall er det vel engangskutte hylser? - Hvis det er hylser du har fått fra andre eller plukket på banen, vet du om de har vært ladet før? I så fall hvor mange ganger? - Er hylsene av samme fabrikat? På bildet ditt ser hylse nr. 1 og 3 fra høyre annerledes ut enn de øvrige. Er det usikkerhet i disse spørsmålene bør du ta noen dype magadrag før du går videre. Mine råd er: 1. Hvis du ikke allerede har gjort det, les alt om kontroll og pressing av riflehylser i Ladeboken (utgave 4 er gratis tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket, eller kjøp 8. utgave) 2. Sjekk tråden "Fadderordning - Lokal hjelp for nye hjemmeladere" og se om det er noen i ditt distrikt som kan gi deg råd og praktisk hjelp "over bordet" 3. Sortér hylsene etter fabrikat. Kast de du ikke vet hvor mange ganger er omladet. Legg til side hylser skutt i andres våpen (når du er mer erfaren kan du lade plukkhylser). Hjemmelading er ingen heksekunst, og det er ikke meningen å skremme deg vekk fra en trivelig og interessant hobby. Men det er lurt å ta dette litt steg for steg i starten.

Vanskelig å si ut fra bildene. Jeg antar du har laget et 90-graders bend med 3-4mm nederst på bindersen, og da vil du raskt kjenne en begynnende separasjon. Men som @Erlend Meyer sier, er du i tvil hvordan det kjennes ut sager du en hylse i to. For lengst mulig levetid på hylsene er det viktig at du unngår å presse skuldra tilbake hvis det ikke er nødvendig (at de gir motstand når du lukker sluttstykket).

Jeg bærer flere kniver med meg i belte og sekken på storviltjakt, men etter at jeg kjøpte en EKA swingblade er det kun den som blir brukt i felten. Med bladet i "T-stilling" er denne kniven også enkel å spyle av/rengjøre.

Det er egentlig dette det koker ned til: human og sikker jakt! Derfor vil jeg slå et slag for håndkikkerten med innebygd avstandsmåler. Selv om innkjøpet kan svi litt på pungen, er det her snakk om en investering i sikkerhet som ved normal bruk vil kunne vare en hel jegerkarriere. Jeg er blitt så vant til å bruke denne at jeg føler meg naken uten, selv når jeg er på tur uten våpen. Under hjortejakt ble jeg en gang utsatt for at andre, og for oss totalt ukjente jegere, brukte kikkertsiktet på rifla for å sjekke ut hvem det var som innenfor et høvelig skuddhold satt med kaffen og nistepakken. En utrolig guffen opplevelse! Heldigvis fikk vi scannet inn radiokanalen de brukte og "invitert" de ned for en nærmere prat. Jeg håper de unge jegerspirene lærte noe av denne hendelsen. Jeg har lenger oppe i tråden sagt at jeg har både separat avstandsmåler og håndkikkert med måler inkludert. Bruker nå bare sistnevnte, en Leica Geovid 10x42 som veier 1047 g inkl. bærereim. Den er alltid med på jakt og bæres skrått over høyre skulder slik at den henger inn under venstre arm. Der er den ikke i veien, men samtidig lett tilgjengelig for å verifisere både avstand og objekt-type.

Kan umulig være snakk om så mange hundre gram bare på grunn av kaliberforskjellen, så lenge pipelengden er den samme? (Får ikke åpnet Merkels data sheet for hard facts). Men at haglekaliber 20 gir et smekrere (og vesentlig penere) våpen er jeg absolutt enig i. Min drilling i kaliber 12 er vel mer å betrakte som et "skytejern", selv om viltmotivene i gravyren er upåklagelig utført og treverket en sann nytelse.

Ja, jeg digger også CD-I retikkelet. Veldig anvendelig ved hagleskyting mot bevegelige mål.

Merkel 96K er et flott våpen, og du vil garantert bli fornøyd med oppspennerløsningen. I tillegg er det snellertfunksjon på fremre avtrekker når rifleløpet er spent, også en fin løsning. Men Merkelen er relativt tung i kaliber 12. Jeg valgte det haglekaliberet ut fra samme resonnement som ditt, men kaliber 20 er jo svært utbredt nå. Og punchen fra 20-76 er tilsvarende 12-70. Hva angår riflekaliber er mitt klare råd: hvis du ikke lader eller har planer om å lade selv, velg 7x57R av hensyn til patronutvalg og priser. Da har du også mulighet for å jakte større vilt med tyngre kule (156 grs). Hvis du tenker hjemmelading og småvilt, er 5,6x52R et flott kaliber. Hvis du tenker hjemmelading og småvilt/storvilt, ville jeg nok vurdert 7x65R, ev. også 8x57 IRS. (5,6x52R klarer fint kravet til 980J anslagsenergi).

Jeg er veldig begeistret for Swarovskis løsning med mulighet for å nullstille høyde- og side-justeringen etter innskyting, f. eks. med den aktuelle jaktammunisjonen du foretrekker. Skal du så bruke andre typer ammunisjon, f. eks. en type til trening/konkurranse og en helmantel til småvilt, er det bare å prøveskyte og notere eventuelle endringer i cm i høyde og side. Så kan du justere i forhold til nullpunkt ("referansenivå") for disse, og samtidig være trygg på at du finner tilbake til korrekt innstilling for jaktammunisjonen. Det kan spare deg for mye usikkerhet om du har et våpen der det er vesentlige forskjeller i treffpunkt med ulik ammunisjon.

Jeg er litt ambivalent i problemstillingen om kikkertsiktet skal av og på, alt etter jaktform. Men det har blitt til at siktet alltid er på, med forstørrelse 1-1,25 under smygjakt. Etter at jeg fikk på kolbeforhøyeren slik at øyet kommer opp i senterlinjen for kikkertsiktet, synes jeg det går like greit å treffe med hagleløpene på drillingen som med en vanlig dobbeltløpet hagle. Men å bære 4,3 kg drilling i klar-posisjon over lengre tidsrom blir unektelig ganske slitsomt. Likevel tenker jeg at poenget med en hagledrilling er å være beredt for et rifleskudd hvis behovet oppstår. Og da må kikkerten være klar på våpenet (for jeg er ikke mer enn en middels god skytter). Men det er nå mitt resonnement.

4,3 kg er komplett, kikkertsikte 1-6x24 Z6i m/Swaro linsebeskyttere, MAK-montasje, bærereim og AKAH kolbeforhøyer inkl. Og siden jeg nevnte presisjonen: ingen problemer med 3-skuddserier innenfor 25 mm fra benk (men med gode kjølepauser). Våpenet er for øvrig en 96K Jagd-modell, med stokk i grade 5.

Jeg har selv en Merkel 96K, og er svært fornøyd med oppspennertangenten for rifleløpet. Det er både en rask og sikker løsning. Med en Swaro 1-6i i MAK svingmontasje og AKAH kolbeforhøyer kommer jeg greit i senter av kikkertsiktet for raske hagleskudd. Men mitt våpen i kaliber 12-76/5,6x52R med pipelengde 55 cm er definitivt ingen lettvekter, vekt komplett er i overkant av 4,3 kg! Rifleløpet har for øvrig glitrende presisjon.

Jeg mener det er greit at Mattilsynet følger opp med en ny undersøkelse kommende jaktsesong, og prøvetakingen var jo egentlig en ganske kurant sak. Raske svar på enkeltprøver fikk vi også! Her er de samlede resultatene fra 2018-sesongens undersøkelse. (Hva som ikke er greit er at Nordfjella-området ble brukt som sauebeite, men det er jo utførlig debattert tidligere i denne tråden).

Det har vært en del skyteulykker på jakt opp gjennom årene, flere med fatalt utfall. Jeg snakker ikke om de episodene der man er usikker på hvor kameraten er, mangler kulefang eller hjelpemidler for sikker identifikasjon, osv. Jeg snakke om tilfellene der skytteren både er erfaren og utstyrt med kikkertsikte i premiumklassen. Man skulle tro at da var det UMULIG Å TA FEIL! Men det er det tydeligvis ikke. På en eller annen måte klarer hjernen å mistolke synsbildet og skudd blir avfyrt. At noen mennesker kan bli vel gira av det de holder på med og dermed miste hodet er vel kjent fra andre situasjoner enn jakt? Jeg tenker at noe av det viktigste vi som ansvarlige jegere kan gjøre er å passe på å være utvilt og klare i hodet under jaktutøvelsen. Piloter erklærer seg "not fit for flying" om de har en dårlig dag. Det samme burde jegere gjøre, "not fit for hunting", når kvelden er blitt sen og bakrusen kan sitte i. Jeg har selv sittet på post og lurt på hva jeg egentlig hadde der å gjøre, men det er noen år siden nå. Det som fortsatt av og til plager meg er om min hjerne likevel kan spille meg et puss og få meg til å reagere som om det var lovlig vilt i sikte. Og noen ganger lurer jeg også på om det kan skje med mine jaktkamerater.

Ja, det var mye penger for å komme videre med en avklaring...… Jeg ville ikke vært bekymret for hundens videre liv som familiehund, gitt at den får tilstrekkelig omsorg, mosjon og mentale utfordringer. Hva angår det siste er trening på blodspor en veldig fin aktivitet, og kanskje du til og med kunne få den godkjent som ettersøkshund? Selv om du (eller nye eiere) ikke satser på slik sertifisering, er blodsportrening både spennende og utfordrende for hunden. (Anne Igsi har skrevet en svært instruktiv bok om dette.) Ellers synes jeg det er flott at du som hundeeier tenker på hva som er mest etisk riktig i et hundeperspektiv. De fleste jeg kjenner tenker nok først og fremst hva som er best for dem.....

For en del år siden hadde jeg en dachs, hvor kneskåla fra tid til annen kom ut av ledd (patellaluksasjon). Dyrlegen mente det var en kurant sak å operere denne defekten, og siden jeg hadde forsikring på bikkja ble det sånn. Men hunden ble aldri helt bra igjen, og livet som drivende løshund var slutt (hunden var da 7 år gammel). I ettertid var det ikke noe jeg ville gjort annerledes, hunden ble tilstrekkelig symptomfri til å fungere som familiehund og egenandelen til operasjonen var på "bare" kr 4000. I ditt tilfelle virker det ikke som bikkja er ferdig utredet, og jeg tenker at om du skal koste på deg en operasjon bør dyrlegen være rimelig sikker på prognosen for full restitusjon. Løsningen med å la den fortsatt jakte i et mindre viltrikt terreng har jeg ikke helt sansen for. Selv om du har en blanding av drever og basset som ikke er helt jaktidiot er det vel en mulighet for at hunden vil henge lenge på når den først får los, og at symptomene bare vil forverre seg med tiden. Til slutt kan det ende opp med at du må hente hunden av sporet og bære den hjem. Jeg synes ikke noe om å slippe en hund som åpenbart får store smerter av å jage vilt. Dyrlegen bør, med utgangspunkt i en videre undersøkelse (røntgen, CT, el.) kunne gi deg en nærmere anbefaling om operasjon eller "konvertering til familiehund", det siste forutsatt at plagene ikke vil utvikle seg. Lykke til!

Jeg har ikke til hensikt å gjøre TS usikker i valget mellom dyr og billig treningsammunisjon, men det er da et visst poeng i å velge bort ujevn ammo med stor egenspredning? Først da får man jo verifisert sine egne prestasjoner med våpenet. Så når jeg uttaler meg i denne tråden er det ut fra mine erfaringer med mitt våpen. For drøyt 10 år siden kjøpte jeg en kasse (500 stk.) Igman 152 grs FMJ i kaliber .30-06 hos Jaktdepotet (mener å huske de sa disse patronene var produsert ved samme fabrikk som Partizan). De var svært billige og smeller godt! Men presisjon: selv fra skytebenk får jeg ikke bedre samlinger enn 5-6 cm på 100m. Jeg har fremdeles noen esker igjen, og bruker disse patronene først og fremst til oppvarming og trening på avtrekk. Men for å oppleve gleden ved å skyte med tette samlinger blir jo ikke Igman førstevalget, og jeg ville aldri kjøpt et så stort kvantum om jeg visste hvilken presisjon de ville gi i mitt våpen. Rifla er en ZKK 600 med relativt ny Heym-pipe på 57 cm påmontert østerriksk kvalitetsoptikk. Det hører da med til historien at denne er særdeles presis med Oryx 180 grs, Federal SP 180 grs, samt American Eagle 150 grs. Og at sistnevnte har et noe avvikende treffpunkt i forhold til de to andre. Får også god presisjon med hjemmeladet Lapua 123 grs FMJ.

Støtter @M67, kjøp heller litt flere billige treningspatroner av type Sellier&Bellot eller Partizan (PPU) enn færre av de dyreste. Når det er sagt, Lapua Trainer er meget gode og jevne patroner. (Og for all del, ta vare på tomhylsene!). Litt forskjellig treffpunkt med de ulike merkene er ikke noe å bekymre seg for i starten. Det viktigste er at du klarer å skyte tette, fine samlinger. Så velger du en premium jaktpatron og skyter inn med den når du er blitt varm i trøya. Med ditt valg av rifle er det ingen grunn til å forvente direkte dårlig presisjon med noen fabrikkladet patrontype, men bli ikke overrasket om noen gir litt større spredning på en 5-skuddserie enn andre. Lykke til!