ATS

Amerikanerne har vel kranglet om betydningen av "assult rifle" siden Clinton sin "Assult Weapons Ban" på 90-tallet. Håper ikke vi skal få en like fordummende diskusjon om hva som er og ikke er "stridsvåpen"...

Veldig fint at flere her leser igjennom dette og finner feil i forhold til loven, forarbeidet, og alle selvmotsigelsene internt i rundskrivet. Kanskje vi skulle samskrive et brev som oppsummerer alle problemene og oversende det til NJFF?

Ja, men vet du omtrent hva arbeidstiden koster?

@Per-S Hva koster noe slikt?

Jeg synes å huske at Kammeret var høringsinstans når den nye loven ble skrevet, og at @Vargen gjorde en fabelaktig jobb med å lede en tråd her hvor vi ga et lengre tilsvar på foreslått lov? Og nå diskutere vi hvordan vi kan svare på det vi mener er en feiltolkning av gjeldende lov. Og det mest fornuftige i starten er at de som har fått avslag klager på dette med hjelp fra Kammerater i hvordan dette bør formuleres. Og det gjør vi nå. Neste steg vil gjerne være å be om støtte fra NJFF siden det dreier seg om jaktvåpen, og i siste instans bør de dras for retten slik at de kan slå fast om det er vi eller POD som tolker loven riktig. Jeg blir gjerne med på en spleis for å dekke rettskostnadene om det er nødvendig. Hva tenker du vi ikke har gjort @Chiefen.v-2?

Om du er nybegynner, og bare ikke vil gjøre for store investeringer så kan du kanskje putte på en KRG bravo på 308 riflen? Da er den ikke så tung at den er ubrukelig på jakt, og den fungerer gjerne greit til å starte med PRS. KRG bravo er heller ikke så dyrt som vission chassis og du får nok solgt det når du er ferdig med det. Det er dumt å kjøpe masse utstyr før du egentlig vet om dette er en idrett du kommer til å fortsette med...

Tipper disse sensorene ikke er bolometre. Men kjølte halvledersensor. I bolometre brukes et ledende material hvor resistansen er svært følsom for temperaturendringer. En måler da resistansen for finne temperaturen De kjølte termiske sensorene bruker en halvleder-sensore som virker på samme måte som cmos og ccd sensorer i kameraer. I disse stoffene blir fotoner absorbert og elektroner blir eksitert fra valendbåndet og inn i det konduktive båndet til atomene i halvlederen (du får unnskylde fagordene da jeg aldri har skrevet om dette på norsk før). Når elektronene havner i det konduktive båndet går de som en strøm gjennom sensorene og kan bli målt. Silisium (ccd og cmos) krever at fortonet må ha over 1.1 elektronvolt eller bølgelengde under ca 1000 nm for at det skal kunne eksitere elektronene og så bli målt. Andre halvledere kan eksiteres av mye lavere fotonenergier, og kan da brukes til å detektere termiske fotoner med bølgelengder over 10 000 nm. Problemet med disse materialene er at varme fra omgivelsene hele tiden eksiterer elektroner som bare gir støy. Vi ønsker jo bare at den termiske strålingen skal eksitere elektronene, og derfor må sensoren kjøles nok til at varmen i selve sensoren ikke kan eksitere elektronene. Det finnes mange forskjellige halvledermaterialer som kan brukes til dette, og mann får bedre termisk oppløsning jo mindre energi som skal til for å eksitere elektroner inn i konduktansbåndet, men det kreves også kjøling til lavere temperaturer for de stoffene som enklest eksiteres inn i konduktansbåndet.

Jeg har en Pulsar n355, og kameraten min kjøpte nettopp en brukt n455, og der ser vi stor forskjell i hvor mye en blir blendet av gjenstander mellom oss og målet.

Derfor skrev jeg "deler av", fordi det er et bredt spekter av bølgelengder. Forøvrig så er ikke gul-rødt lys det mest intense fra 1000 grader. Fra 1000 grader vil toppen være i IR spekteret om du ser på figuren. Solens overflate er omtrent 6000 kelvin, og den stråler mest gult lys.

Siden vi alt er et stykke inn i fysikken... Varmestråling er vel egentlig ikke en spesifikk rekkevidde av bølgelengder. IR har spesifiserte bølgelengder og ligger som sagt mellom synlig lys og mikrobølger, men varmestråling eller termisk stråling er stråling som er sendt ut pga varmen til objektet. Bølgelengden til varmstråling avhenger av temperaturen til objektet, og om vi ser på solen så er mye av den varmestrålingen sendt ut som synlig lys. Fargen på lyspærer bli også oppgitt med en temperatur (Kelvin). Varmer vi opp metall til 1000°C vil deler av den termiske strålingen være gult og rødt lys. Men for de temperaturene vi omgir oss i så vil termisk stråling sammenfalle med langbølget IR.

Litt av spørsmålet er vel om du kanskje også skal bruke det på natt i Norge Foreløpig er termisk lovlig til jakt i Norge. Restlys er nok også lov i Norge, men gjerne ikke med IR på toppen. Ingen rettsinstans (eller riksadvikaten) har bestemt om IR "lys" faktisk er lys. (Som fysiker mener jeg at IR ikke er lys, men det er begrenset hvor stor vekt min stemme har i rettsvesenet) Men det trenger du ikke tenker på om du bare skal bruke den på villsvin Slik jeg ser det: Fordeler til digital restlys - Billigere - Bedre detaljoppløsning - lettere å skille alder og kjønn på dyrene (Er mitt inntrykk, men jeg har ikke prøvd high-end termisk sikte) - Lettere å se om det er greiner foran dyret om du jakter i skog. Fordeler til Termisk - Trenger ikke IR for se i stupmørket - Foreløpig lovlig i Norge - Finner "alle" dyrene foran deg med en gang, ingen leting i et svart-hvit bilde. Dyrene lyser opp - Ekstremt lang deteksjonsavstand - men det er viktigst for en spotter (med mindre du er en av de som speider med kikkertsikte...)

Det er vel heller rikosjetten jeg lurer på. Om den er i lav vinkel forstår jeg at mye av farten er beholdt, men om det er lav vinkel har han også hatt et hus i nær bakgrunn... Om det er høy vinkel, så er er iallefall jeg overraskende at kulen har klar både elg, rikosjett og husvegg...

Myndighetene mener våpen er farlig, spesielt våpen med stor magasinkapasitet. Derfor er våpenloven i Norge er behovsprøvd. Noen konkurranseformer har behov for høykapasitetsmagasiner, men myndighetene mener derimot at det ikke er behov for mer enn 10 skuddsmagasin på jakt.

Er det noen som har erfaring med Accurize sin Parallax Cup? Den snevrer inn objektivdiameteren noe voldsomt og jeg lurer på om siktet da blir litt kilen på øyeavstand.

For meg virker det som om VV har lagt på kanskje litt vel store sikkerhetsmarginer på maks dataene sine. Nå skal mann ikke bruke QL som fasit, men i mine våpen har QL vært svært god på å forutsi utgangshastighet på flere av mine ladninger i både 223 og 9,3x62. På disse ladningene ser jeg at VV sine maksladninger er noen hundre bar under CIP makstykk i følge QL. Nå kan det jo hende at QL gir feil makstrykk til tross for at de gir rett utgangshastighet, men jeg har valgt å legge på noe mer krutt enn det VV oppgir som makstrykk på jaktladningene mine. Og her er mitt problem til VV. Det virker som om de har gitt veldig gode sikkerhetsmarginer når de setter makstrykk for å være 110% sikker på at ingen skader seg på sine ladedata. Resultatet er at det kanskje har blitt en holdning om at VV sin maks egentlig ikke er maks, og flere gjør som meg ved å fylle i litt mer krutt. Men da er jo problemet, hvor mye mer krutt skal vi legge i? Og så begynner vi å lete etter trykktegn på hylsen og spå i teblader... Jeg føler at VV sin maksladning har blitt mer veiledende enn maks.

Jeg har en 550 som jeg stort sett lader 223 på, og vurdere å kjøpe en enstasjonspresse til små mengder jaktammo i andre kaliber.

Jeg har en Dillon 550, det var min første presse, og er fortsatt min eneste presse. Dillon 550 er også en progressiv presse. En av de store forskjellene mellom 550 og 650 er at platen som hylsene står på ikke snurrer automatisk i det du tar ned hendelen på ladepressen (auto indeksering). Det gjør at 550 er tregere enn 650 når du skal lade store mengder, men en 550 er fortsatt raskere enn 1-stasjonspresse. Det fine med 550 er at siden den ikke autoindekserer, så er den grei å bruke som en 1-stasjonspresse. Så en 550 er gjerne bedre å begynne med enn en 650. Og en 550 fungerer fint om du ikke skal lade tusenvis i året. Men @Per-S har nok rett i at en 1-stasjonspresse er nok det enkleste å begynne med.

Er det noen her som bruker Scatt eller Trace skytesimulator sammen med .22 lr? Det burde jo gitt en pekepinn på hvor ofte det er ammunisjonen sin skyld at slengere forekommer. Spesielt nyttig for nybegynnere som lurer på hva som produserer slengere. Jeg bruker Scatt Basic uten ammo til å trene hjemme, så jeg har ikke sett hvor godt den reproduserer det som skjer på skiven med .22 lr.

Ca 52 sekunder ut i videoen ser det ut til at bildøren rett bak lukkes også

Fint om du også legger ved lenken til der du fant den

Takk for godt svar! For meg har det også vært et praktisk element. Vi skyter på Sunnmøre, men bor i Bergen. Så da må vi gjerne flytte på slaktet før det er ferdigmodnet, og det er lettere når det er vakuumpakket. I tillegg er konemor i best humør om jeg kommer hjem fra jakten med ferdigvakuumert kjøtt.

Jeg har de siste 2 årene partert hjorten 12 - 36 timer etter det er skutt og vakuumpakket biffene for å la de modne i kjøleskapet. Innser nå at jeg gjerne har hatt de på for lav temperatur... men er dette en grei måte å gjøre det på? Jeg har tenkt at vakuumpakket kjøtt er mer beskyttet, og jeg kan kontrollere temperaturen i kjøleskapet. Har også hørt at kjøttet som skal kvernes blir best om det ikke henger og modner på dyret. Det blir ikke mørt uansett, og umodnet kjøttdeig gir bedre konsistens. Mener å huske at dette var fra Norsk Hjortesenter.

Ja, kun kjøpstillatelse når enn skal ha mer enn 10 skudd til rifle, og 20 for pistol. § 7a.Forbud mot våpenmagasin med stor patronkapasitet Det er forbudt å erverve våpenmagasin til skytevåpen med patronkapasitet på mer enn fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistoler, med mindre unntakene etter andre til femte ledd eller § 106 første ledd kommer til anvendelse.

Når det kommer til teknologisk utvikling og innovasjon er Sverige som eksempel ikke langt unna innertier tenker jeg...

Men hvem betalte for at Norge gikk fra å være fattig, lavtutdannet, mansjovinistisk folk med dårlige arbeiderrettigheter og dårlig HMS? Om ingen betalte for oss, hvorfor kan ikke de som er fattige nå få det til uten at noen betaler for dem? Jeg mener vi skal støtte med penger, men vi kan ikke betale for alt selvfølgelig. Men vi kan støtte utvikling i andre land, bidra med kunnskap. Lær en mann å fiske... Uansett, vi var langt OT når vi snakket om atomkraft, nå er vi enda lengre OT...