ATS

Her er ekspansjontest av Barnes TSX medd en 270 gr i kaliber .375, som jeg regner med oppfører seg mye likt som 9.3 http://hardhittingshootinglab.com/2020/06/27/barnes-375-270gr-tsx-bullet-test/ Jeg tenker jo at 16 mm ekspandert diameter er nok til norsk storvilt, men samtidig litt lite for en 9.3. Eller? Er ikke det omtrent typisk ekspandert diameter for en blykule i kaliber 30?

Hehe, ja det er jeg enig i. Jeg lurte mer på prinsippet, hva menes med "enkel fysikk" i denne sammenhengen, og vil f.eks. metrologi defineres som enkel fysikk siden de grunnleggende fysiske lovene er velkjent?

Hva mener dere med "enkel fysikk". At det er enkelt å regne ut, eller at det følger velkjente klassiske fysikklover (basal fysikk?). Er metrologi "enkel fysikk"? Det er iallefall ikke lett å beregne...

Ja, det er dette som gjør meg usikker. DK bullet og Sonic Hunt er jo samme prinsippet så problemet gjelder vel begge. Eg tenker eg først skal kjøpe en pakke med TTSX og se hvor mye fart jeg klarer å skremme de opp i.

Du kan prøve DK bullets eller lignende. Det er en storviltkule hvor tuppen kontrollert fragmentere i 3 deler og bakdelen går gjennom dyret. Det fine med disse kulene er at de garanterer "ekspansjon" eller fragmentering ned 400 ms, så da fungerer de på lange hold i 9.3 også. Jeg vurderer å bruke de på hjort til høsten om de samler i min rifle.

Trodde nedre grense var ca 600 ms... Googlingen min er vist ikke så god i kveld, men har du en kilde?

Eventuelt så skal vist Lapua Naturalis ekspandere ned til ca 500 m/s https://www.lapua.com/bullets/naturalis/

Jeg har også ett kort 9.3x62 løp på 45 cm og er også litt bekymret for dette med hastigheten til monolitiske kuler. Jeg har derfor lurt litt på de monolitiske kulene hvor tuppen fragmenterer i typisk 3 deler og bakdelen sørger for gjennomskyting. Disse kulene krever langt lavere hastighet for å ekspandere, men som @M67 har vært inne på så er gjerne ikke disse ideell når skuddet kommer skrått forfra, da fragmentene kan komme i vomma. Eksempel på slike kuler er listet opp her:

Jeg har ikke mye erfaring med Barnes TTSX, men jeg har skutt en kalv og en kolle på ca 40 meter med 165 gr med utgangshastighet på ca 800 m/s (30-06). Kalven ble truffet like bak bogen og løp ca 100 - 150 meter i måneskinn, og vi brukte et par timer timer på å leite. Inngangs og utgangshullet var omtrent like store, som en FMJ. Dette har jeg aldri opplevd med de 10-15 forrige dyrene med Interbond som jeg brukte tidligere og gikk derfor tilbake til til Interbond. Nå skjønner jeg også at ett dyr ikke akkurat er god statistikk, og jeg tenkte å prøve TTSX igjen siden "alle" er så fornøyd med den, denne gangen i 9.3x62. Men jeg er litt bekymret for mitt korte løp på 45 cm, om det gir nok fart til å ekspandere skikkelig. Spesielt når jeg har hatt dårlig erfaring med en kaliber 30 som ikke så ut til å ekspandere skikkelig i nær 800 m/s.

Hva er riflestigningen i pipen din? Om du har 1:8 eller 1:7 kan du prøve tyngre kuler enn 69 gr. Da får du lavere hastighet som gir færre sprengte fugler og mindre problemer med vindavdrift i fjellet.

Spørsmålet blir vel hva de skal bruke dette til, og om de relativt få tilfellene hvor riktig skuddplassering ikke dreper på flere minutter har en betydning for formålet. Jeg skjønner også at tid er best, men samtidig ubrukelig siden den aldri blir målt. Jeg er mer bekymret for om dette går over i jussen. Om vi kan bli tiltalt for inhuman jaktutøvelse om skuddet er på litt langt hold og hjorten løp flere hundre meter selv om kulen gikk gjennom begge lungene.

Nå er jeg vel et stykkke OT... men... Hvor langt mener NINA at dyrene må løpe for at det er skadeskyting? Er det meningen at jegere skal selvrapportere om dyre løper x antall meter før det legger seg ned? Er jo ingen som rapporterer at hjorten de skjøt ble skadeskutt fordi den løp 100 meter før den falt... Forøvrig så hadde en kamerat et ufint skudd for et par år siden hvor han traff leveren. Hjorten lå ubehagelig lenge, og med bakdelen mot oss slik at det ble vanskelig med oppfølgningskudd. Dyret løp ikke langt, bare lå å hev på hode og bena, er ikke dette et skadeskudd i følge NINA?

Ser at Berger sin kalkulator også sier at du kan få "maginal stabilitet" med 185 gr VLD kuler, så det går gjerne fint å skyte lange kuler opp til 200 gr. Så @Torf sine erfaringer passer vel bra med teorien. https://bergerbullets.com/twist-rate-calculator/ Dette er kanskje bare relevant når mann skal skyte langt?

Du kan kamre om enn .308 til 30-06 AI, men du vil gjerne slite med å stabilisere lengre kuler med høy BC siden STR løpene i .308 kommer med 1:12 stigning. Så du blir kanskje begrenset til kuler med bly i med vekt opp til rundt 168 gr. Finnes noen eldre tråder om det her. Jeg ville heller fått laget en pipe med 1:10 stigning.

Enkleste er å gå til lokal forhandler, teste og kjøpe den høyden som passer best.

Det stod noe om dette i et nummer av Jakt og Fiske for et halvt års tid siden tror jeg. Mener å huske at det er Bernkonvensjonen om vern av ville dyr og planter som regulerer dette og den satt et år (type år 1600 eller 1700) hvor alle arter som hørte til landet i den perioden skal beskyttes. Villsvin ble utryddet for omkring 2500 år siden, så de er ikke med på den listen, mens ulv fantes i Norge på det tidspunktet, så da er den på listen. https://en.wikipedia.org/wiki/Berne_Convention_on_the_Conservation_of_European_Wildlife_and_Natural_Habitats https://no.wikipedia.org/wiki/Villsvin#Bestandsutvikling_i_Norge Men dette er fritt etter minne som ofte er rotete...

Ser at PST sier mye det samme som @AGR416 https://www.pst.no/alle-artikler/pressemeldinger/politiet-og-bevapning/ Vådeskudd Vådeskudd gis mye omtale i media. En nullvisjon ift. dette er imidlertid urealistisk, men risikoen reduserers kraftig dersom det finnes gode rutiner for hvordan våpen skal håndteres. Særlig risiko for vådeskudd er det ved lading og tømming av våpen. En bevæpningsløsning der personellet skal har halvladd våpen på kropp vil derfor medføre at lading og tømming av våpen må skje i det offentlige rom. Livvakttjenesten i PST har god erfaring med lading og tømming ved tjenestesettets oppstart og slutt. Våpenet lades og tømmes i trygge omgivelser der det ikke er fare for at eventuelle vådeskudd medfører skader. Ved evt. vådeskudd i forbindelse med tømming av våpen vil dette gå ned i en nedspenningstønne og medfører ingen skade på omgivelsene. PST har ikke opplevd at det har gått av vådeskudd i forbindelse med lading eller tømming av våpen. Våpenet oppbevares i et trygt hylster hele arbeidsdagen. Dersom det skal innføres en ordning der politiet skal bære halvladd våpen på kropp, må en være klar over den økte risikoen for vådeskudd i slike situasjoner. For ordinært politi vil det komme en tilleggsutfordring i disse situasjonene fordi tjenestemannen står midt i en mulig kritisk situasjon som kan medføre stress. Ladd våpen på kropp vil derfor senke risikoen for vådeskudd.

Alle hendelser med våpen som ikke er ønsket, inkludert vådeskudd. Tanken var bare at om mann skal tallfeste risiko ved å gå bevæpnet, så må alle negative hendelser som følger bevæpning telles med, ikke bare vådeskuddene. Og så må det veies mot risikoen for politiet og øvrig befolkning ved å ikke være bevæpnet. Jeg er som sagt ikke sikker hva jeg mener i denne debatten, men takk for gode svar Vi har vel gjerne i god kammerånd sporet diskusjonen litt av. Det handlet vel ikke i utgangspunktet om fordeler og ulemper ved generell bevæpning.

Ja, men generell bevæpning fører til flere uønskede hendelser med våpen. Vi har mange tiårs erfaring uten generell bevæpning. Det bør være mulig å tallfeste hvor stor risiko politiet løper ved å ikke være generelt bevæpnet, enkelthendelser forteller ikke hva som er risko, den sier bare noe om hva som kan skje. Så kan vi veie risikoene for og imot generell bevæpning. Jeg er personlig usikker på hva som er fornuftig. Du bruker statistikk for å vise at vådeskudd skjer relativt sjeldent, men bruker enkelthistorie for å fortelle at bevæpning er viktig. Vi kunne gått andre veien, og sagt noe om hvor sjeldent politiet trenger våpenet sitt, og fortalt enkelthistorier om hvor galt det har gått eller kunne godt fra de verste hendelsene med vådeskudd. Vi må sammenligne statistikk mot statistikk (risiko mot risiko). Enkelthistorier skal vi passe oss for, for de gjør oss mer emosjonelle enn rasjonelle.

Det er en enkelthendelse. Det beviser ikke at politiet må ha samme beredskapsnivå som forsvaret.

Helt enig i at våpen uten magasin er helt bak mål. Når det kommer til generell bevæpning har vi jo da tall. Var det færre vådeskudd med halvladd våpen enn med ladd våpen? Var det mange situasjoner hvor halvladd våpen hadde for lang responstid (snakker nå om generell bevepning)? Min ufaglærte forståelse er at ved generell bevæpning bør våpenet være halvladd, mens det bør være ladd når en imøtegår en antatt farlig situasjon.

Ja, det er godt mulig det er for enkel logikk. Og takk for utfyllende og gode svar Men en ting. De gangene det har vært generell bevæpning av politiet så har vel omtrent 99% av politifolkene aldri dratt i sleden om mann ikke skal gå med patron i kammeret. Jeg vil derfor tro at risiko for vådeskudd går ned når den store majoriteten av politiet aldri drar i sleden når de tar med seg pistol ut blant publikum. Jeg er helt enig i at skudd skal være i kammer når de drar ut for å besvare en farlig situasjon. Vi snakker kanskje forbi hverandre. Mener du at skudd alltid være i kammer ved generell bevæpning av alle i politiet, eller kun de gangene de må rykke ut for å besvare en farlig/voldelig situasjon?

Hvor mange slike situasjoner finnes det? Om vi skal bruke statistikk, så må vi jo telle hyppigheten av hendelser der politiet ikke har tid til å dra sleden før de må skyte og veie det mot antall vådeskudd som skjer når politiet bærer våpen med skudd i kammeret. Hvor lang tid tar det å trekke våpen, dra sleden og skyte, kontra det å trekke og skyte? Hvor ofte spiller disse ekstra sekundene en viktig rolle, og hvor mange flere vådeskudd får vi som følge av å ha disse ekstra sekundene til rådighet?

Maks hastighet er ca 750 m/s med 120 gr Barnes TSX, det gir ca 2200 J ved munningen. https://www.vihtavuori.com/reloading-data/rifle-reloading/?cartridge=68

Du kan bruke en av Fjellreven sine bukser i G1000 materiale og stryke noe j.... med voks i nederste delen av leggen.