Luxus Lungemos

Mix skrev: Selvsagt kan man forberede seg og trene på en slik situasjon. Har man ikke vært gjennom en mental prosess og masse praktisk øving så er man heller ingen bjørnejeger.

ko-stens: Bare en tanke: Kan det være at forholdene har forandret seg så mye den siste tiden mtp. at vi nærmer oss vinteren at hunden ikke helt har klart å følge utviklingen i naturen? Både vitringsforhold og fuglen endrer karakter. Så om hunder jobber på oktober modus i november så kan det hele bli litt hjelpeløst. Hemmeligheten for å unngå dette er å være så ofte ute i skogen at hunden rekker å kalibrere seg i i forhold til de skiftene forhold. Ingen grunn til å fortvile dette er løsbart. Eldre mer erfarne hunder som har vært gjennom noen sesonger har ikke samme behov for denne kalibreringen. Dette er en av tingene som gjør jakt med hund så fascinerende. Vi som førere må lære oss å analysere tingenes tilstand og stille oss selv de riktige spørsmålene. Du skriver også litt om skyting. Det er en ærlig sak å trøble med våpnet. Det kan tolkes som litt mye stress og for lite fokus. Så blir det opp til deg å stille deg selv de riktige spørsmålene.

En telefon eller mail til produsenten kan være veien å gå. Henriksen mek. verksted er en stolt og ærverdig bedrift med historisk sus. http://www.hhenriksen.com/Start

Har leid flere terrenger med utrolig dårlig dokumentasjon på grensene. Man får utlevert et kart som totalt umulig å lese, og man får forskjellige svar på grensene avhengig av hvem man spør. Man får bare notere hva som er sagt av hvem, til hvilken tid og lage sin egen dokumentasjon. Så får man bare jakte, og vente på at helvete skal bryte løs. Tror ikke politiet hadde giddet å bruke ressurser på saken hvis de fikk se kartgrunnlaget jegerne ble forelagt. Det er grunneierens forbanna plikt å gi en skikkelig innføring og dokumentasjon på grensene, men det mangler det mye på rundt-om. Som et svar til trådstarten vil jeg si at det er fullt mulig at jaktlaget har sitt på det tørre. Har de skriftlig dokumentert grenser eller nedtegnelse av en samtale med grunneier står de fjellstøtt etter mitt skjønn.

Nok en gang klarer en Vestlending å gå høyt opp på banen i et tema som brutalt blottlegger inkompetansen. Et menneske har 5-6 ganger mer kroppmasse enn en hund, og følgelig forbruker pusteluft med samme forhold. Et menneske ånder ut pustelufta 6-7-8 ganger høyere enn en hund, følgelig vil menneske værsette enormt mye mer terreng enn en hund. Et menneske svetter, det gjør ikke hunden. En hund beveger seg systematisk i forhold til motvind, gjør folk det? Et menneske er en luktbombe i forhold til en hund, om man er aldri så nydusjet og med rene klær. En hund er nærmest lydløs i forhold til et menneske, med forbehold om losen, men det er dokumentert at det stort sett er losdyret som gjør de største bevegelsene. Er du enig i mine utsagn står det kun 1 påstand igjen som kan støtte Divesupt og det er at hjorten reagerer på hund, men ikke mennesker. Dersom den påstanden er riktig så er det selvsagt ikke behov for hund da hjorten i ro og mak vil stille breisiden til slik at jegeren kan gå fram å bløgge dyret. Litt usikker på hvilken flott akademisk tittel man trenger for å skjønne dette. Men det rare er at det som er helt umulig på Vestlandet, det er helt normalt på Østlandet.

8X68S skrev: Tror muligens du skal tenke deg rundt 1 gang til. Vil du fortsette å bruke dette argumentet når du står der og akkurat har sendt avgårde et kjeveløst dyr og jaktleder koker i topplokket og må sette igang et ettersøk fra helvete og jakthelgen er spolert for hele laget? Trukke det nei

Jeg har litt lyst til å gjøre om spørsmålet til trådstarter og heller spørre: Hvor langt kan luktmolekylene transporteres langs bakken? Det forteller litt om at vi jegere må forstå hvordan denne transporten foregår og skjønne at forholdene skifter kontinuerlig. Det bør også fortelle litt om at jakthunder er produkter av læring og erfaring. At vi skal være ydmyke for at forholdene sjeldent er optimale. Er det tørt og vindstille er det 0 informasjon å hente i været. Chiefen har også rett i Swarovski syn. De får øye på dyr lenge før oss, og de ser mye bedre enn oss i mørke. Noe å tenke på for ettersøksjegere med 1000 meter på panna.

La oss estimere førstehåndsverdien på kjøttet til elg, hjort og rådyr til 1000000000 kr (1 milliard). Det skal ikke være så langt fra virkeligheten. La oss ta et tall til som jeg er usikker på, men sett at produksjonen reduseres med 25% med troféforvaltning. Det skulle bli 250 000 000 kr som plutselig ikke var mulig å hente ut av skogen og den regninga må dagens jegere ta. Skal vi videre estimere at vi kan ta ut 2 000 (?) trofé bukker/okser i året med å legge om forvaltningen. Snittprisen pr. bukk/okse må overstige 125 000 kr for å dekke inn kostnaden med å endre forvaltningen. Med en førstehåndsverdi på 70 kr/kg står vi med valget mellom et hønn på veggen eller 1.7 tonn viltkjøtt. Hva vil en slik endring gjøre med våre flotte jakttradisjoner? Tallene mine er både ukvalifiserte og uautoriserte, men de gir en pekepinn.

Tja, min erfaring med hund og katt er at hundene ikke bryr seg så mye om å være i lysstrålen, mens kattene blir sittende helt stille å reflektere lyset. Om det er direkte overførbart til ville dyr har jeg ikke noe mening om. Det går mot muligheter for sporsnø så da bør alle spørsmål kunne besvares.

Eneste som har kompetanse og forutsetning for å friskmelde er ettersøksekvipasjen. En godt trent hund friskemelder med 100% garanti.

Klassiker dette. Jaktlag A har skadeskutt en elg og trenger ettersøk. Skytter og jaktleder har partiboka i orden. Ettersøkejegeren som er svoger med bygdas ordfører gjør et halvhjertet ettersøk med en middelmådig hund. Leder av viltnemda som også har partiboka og har en brøytekontrakt med kommunen som ikke er i orden iht. lov om offentlige anskaffelser. Leder av viltnemda tror ikke det er bra for lommeboka å vise mistillit ovenfor ettersøksekvipasjen til tross for at han vet at hunden har hjertefeil og nesemidd. En vomskutt døende elg blir funnet av en turgåer dagen etterpå, og varsler viltnemda. Leder av viltnemda tar seg av saken. Bygdas journalist som er medlem i jaktlag A ser ikke sammenhengen mellom gårsdagen skadeskyting og dagens funn av skadeskutt elg, han er forøvrig fetter til lederen i viltnemda. Saken løste seg til alles beste. Elgen har et problem. De har blitt offer i en sosialdemokratisk selskapslek.

ms skrev: Bestanden er meget sårbar for beskatning. En hummer bruker 10 år på å bli kjønnsmoden. Før 2. verdenskrig var hummerbestanden så stor at hummer var hverdagskost for fiskerfamiliene som bodde langs kysten. På 60 tallet begynne prisen på hummer å stige såpass at det var mer lønnsomt å selge enn å ha det i egen husholdning. Nå er husene til fiskerfamiliene gjort om til fritidsboliger for fiffen og prisen på hummer er astronomisk. Uten å være veldig vitenskapelig anslår jeg dagens hummerbestand til å være 20% av hummerbestanden for 100 år siden. Jeg blir sjeldent imponert over forslag om fredning hver gang en bestand sliter litt, men dagens hummerbestand blir presset for hardt etter min mening. En godt voksen hummer kan veie 6-7 kg. Tipper antall Nordmenn under 60 år som har sett en slik får plass i en maxitaxi.

@slemmo Kan absolutt ikke påstå at dette galt, men noterer at dette ville stride fundamentalt med min egen opplæring både hjemmefra og forsvaret. Men dersom det utøves praktiskskyting så må vel håndgrep for sikring/avsikring sitte langt inn i ryggmargen? Eller overstyrer manglende avsikrings rutiner fra haglebanen her? Litt interessant dette når refleksene ikke har tid til å vente på hjernen. Legger meg ikke opp i denne måten å jakte på som sagt, men det ville fort bli problematisk å jakte sammen med andre. Går selv med gjester bak mine fuglehunder og hører jeg det klikker i sikringen for tidlig så er det slutt på idyllen for å si det forsiktig.

Må bare innrømme å være en sart sjel. Klarer ikke å se film av dyr i ubehagelige situasjoner. Det hindrer meg ikke i å ha følgene meny for helgen: I dag: Elgstek (raaaaap) I morgen: Pizza med elgkjøttdeig Søndag: Rype, orrfugl eller storfugl. Henger en nyskutt assortert klase i vedskjulet.

Varg skrev: Mener du at avsikringprosedyren er helt lik på bane og i felt? Har noen ferske eksempler på jaktsituasjoner som ender opp i ingenting fordi man ikke har lært seg avsikring som et effektivt håndgrep. Står man på banen blir gjerne våpenet avsikret før man roper ut dua, noe som for enkelte resulterer i hjelpeløs trekking i en låst avtrekker og fugler som forsvinner ut av skuddhold når man flytter seg fra bane til jakt. Ser at knoting med sikring har vært nevnt i flere "jaktrapporter" her på Kammeret, så jeg regner med det er en kjent problemstilling. Grunnen til at jeg tar opp en gammel diskusjon var at jeg fikk en god påminnelse i skogen i går. Traff en kar som i ren desperasjon av å se en tiur forsvinne gjennom treleggene skjøv "litt" hardt på sikringsfløyen. Det resulterte i en hudløs tommeltott, og en blodig kjøretur til legevakten. Det hører med til historien at den forulykkede er en aktiv konkurranseskytter. Så overgangen fra en sportinghagle uten sikring til en lettvektshagle med sikringsfløy ble brutal. Jeg tror ganske bestemt at jegere bør innarbeide avsikring som endel av skyteteknikken når man trener på bane.

@ko-stens Leser jeg deg riktig hvis jeg oppfatter at du har vært på 2 jaktturer hittil i høst og at det blir 3 uker til neste gang? I så fall er det dømt til å mislykkes. Felttrening starter 21. august. Da går toget og du må hoppe på. Høsten er en tid med store forandringer i naturen. Hunden må få lov å erfare forandringene nesten fra dag til dag. Ikke minst må den få sjansen å jakte når det er vanskelige forhold, ligger mye læring der. Rydd timeplanen din gutt. På høsten skal det jaktes, så får alt annet gjøres utenfor sesongen. Å drit i å gå rundt å tenke på å skyte fugl, det blir bare stress, og det siste hunden trenger. Gled deg over situasjonene. Føler du at hunden overhodet ikke takler skogsjakten så ta noen steg tilbake å gå litt på fjellet i motvind. Ingen grunn til å gi opp, men jeg synes du er urettferdig med bikkja når den knapt får sjansen til å gjøre seg erfaringer.

Nilsen 308 skrev: Jegere, jakt og paragrafrytteri hører ikke sammen. En jeger skal skjønne når man er innafor og når man er uttafor. Lover har en tendens til å bli justert dersom opinionen føler det er nødvendig. Så får man også innse at jakt vekker følelser. En god jeger balanserer det rasjonelle og følelsene. I dette skjæringspunktet er det noe som heter respekt. Respekt for de som har gitt deg tillit til å utøve jakt. Respekt for viltet. Respekt for deg sjøl.

Det er en ærlig sak å synes RIOS er vanskelig. Det er utvilsomt å tung jobb å komme i mål med dersom man ikke besitter erfaring og fasiliteter. En klassisk situasjon på organiserte fuglehundtreninger er mannen som nærmest har bestemt seg for at RIOS er en umulighet. Denne mannen blir både overasket og flau når 12 åringer, husmødre og nybegynnere ser ut til å ha full kontroll på sine hunder. En tid med selvransakelse og ydmykhet står for døren. Som nevnt er RIOS vanskelig, akkurat som det er vanskelig å transplantere hjerter og lande en jumbojet. For de som kan dette er det kun å trykke på de riktige knappene til riktig tid (ser at "knappene" kan misforstås i forhold til strømhalsbånd men det er absolutt ingen antydning i den retning). RIOS dreier seg mye om det mentale hos fører/jeger. Koker det i hodet på jegeren, koker det også i hodet til hunden. Utover de rent dressurmessige grepene som må taes så er det viktigste at jegeren faktisk blir trygg og avslappet i situasjonen. Å legge fra seg hagla hjemme kan være en lønnsom investering. For en erfaren jeger/skytter vil aldri hunden være i faresonen selv om den skulle sprekke i situasjonen. RIOS er ganske enkelt en nødvendighet for å unngå å ødelegge en jaktsituasjon. En hund som ikke kan roes i situasjonen vil jage opp all fugl i nærheten. En hund under kontroll kan plukke en og en fugl i samarbeid med jegeren. Å få til en hund dreier seg om små og store målsetninger. Og det krever faktisk ganske mye av deg. Du får ut det du putter inn. Hunden gjør det den tror du forventer. Det er bare å brette opp ermene og gyve løs på utfordringen, det er utrolig hva man kan lære av 12 åringer og husmødre.

Her må vi tenke militært: Inndra våpna til alle fem inntil synderen melder seg

bharsvik skrev: I blyhagltiden var valg av haglstørrelse grei skuring. Fine hagl ga effektiv avliving. Plutselig var det en nisse som foreslo å kompensere dårligere haglmaterialer med å øke haglstørrelsen. De fysiologiske teoriene for hvordan hagl dreper måtte skrives om og en ny generasjon med jegere mistet forståelsen for hagelens drepevne. Ikke minst forståelsen for hvilke krav som stilles til effektiv avliving. Klokketroa på grove hagl er et særnorsk fenomen, og det er ca. 10 år gammelt.

Det er vel ikke sånn at en fiskeforhandler må smake på alle mulige varianter av laks, torsk og breiflabb for å ha forståelse for kvalitet og hva kunden faktisk er ute etter? En god dose fagkunnskap, tett dialog med produsentene og et godt forhold til sine kunder er ganske universelle begreper i faghandel. Det finnes også blandt ammoforhandlere men de er små øyer i et hav av inkompetanse.

En tennstift, et glatt rør og litt trangboring. Hvor magisk kan det bli? Bra ammo går godt i absolutt alle hagler jeg har vært borti. Samme med dårlig, den er like dårlig i alle hagler. Differansene mellom ulike hagler er kun av akademisk interesse. Gjør et forbehold angående halvauto og pumpehagler, men det gir i såfall enda er grunn til å styre unna slike våpen.

Varj skrev: Hva skjedde med ammunisjons forhandlere med fagkunnskap og yrkestolthet? God ammunisjon går godt i alle normale hagler og seriøse forhandlere testskyter ammunisjonen for deg. Står du i butikken å kjøper en eske av alle ammotypene de lagerfører for å teste blir sikkert butikksjefen glad. Det eneste som mangler for å toppe servicenivået måtte være å bli pisset på. Er man heldig å finne en seriøs forhandler vil man alltid få ærlig vurdering av ammunisjonen og han har ikke råd til å selge deg dritt for han vil gjerne ha deg som kunde til du ligger kald. Og best av alt, du kan kjøpe ammo til kompisene dine også uten at Dere blir uvenner. Åja, det er jævlig mange useriøse der ute.

Ser i diskusjoner rundt bly/alternativer så kommer det ofte et lite stikk til bly-folka om at de mangler skyteferdigheter og at de klamrer seg til blyhaglforbudet for å bortforklare dårlig skyting. Kan vi skille de gode skytterne, som har funnet seg til rette med sin alternative jaktammunisjon, fra de dårlige skytterne som har fått en død hest å denge løs på? Ville vi kunne lagt blydebatten død dersom det ble innført krav om dokumentert trening eller oppskyting før jakta? Er det slik du oppfatter det der ute i virkeligheten, eller er det kun argumentasjon som er gangbar på et diskusjonsforum? Kom gjerne med en begrunnelse for ditt stemmealternativ.

Folk har glemt at det fantes virkelig elendige blypatroner og at de patronene med god og jevn kvalitet slettes ikke var gratis. En trøtt Nittedals Spesial kostet godt over 10kr/stk. Det er da ingen som har tillagt blyet magiske egenskaper. Dette er et retorisk grep fra "miljøfolka" og annet rask for å slippe å forholde seg til virkeligheten.