Luxus Lungemos

@Stykkjunkern Jeg skal gjøre deg den tjenesten å ikke ta deg seriøst. Ulveforvaltningen blir neppe sett i lys av energipolitikken. Ellers har jeg hatt gleden av å levere ekspertise til distriktsnæringer som oppdrettsnæringen og kraftverk i store deler av mitt yrkesliv. Industrien i utkanten er helt avhengig av sentralisert ekspertkompetanse. Utover det må det nevnes at bjørn, gaupe og ulv er observert fra mitt soveromsvindu.

Stykkjunkern skrev: Jeg tror folk ute i distriktene skal bli flinkere til å finne inntekter, og slutte å snakke kostnader. De fleste som bor i utkanten fyller kjøleskapet på nåde fra finansministeren og den politiske vilje. Ulv, sau, elg og bosettingsmønster er stort sett et spørsmål om noen trykk på kalkulatoren for De som styrer landet på velgernes nåde. Den dagen De "stridene parter" skjønner det blir det forhåpentligvis slutt på debattene som minner mest om oppfinnsomt føleri.

Ulvens fare for menneskeliv er et retorisk selvmål. Det blir ingen ulvedebatt av det, men en diskusjon om hvilke farer vi lever med hver dag. Er du villig til å argumentere mot biler, mennesker, tobakk, akebakker, fyrverkeri, kuldegrader, bananskall, våpen, arbeidslivet, potetgull, ferier, veps, smågnagere, seiling, sex, kokeplater, piercing og jakt?

Griffon skrev: Dressur

Må si meg enig med Geco5 her. Å lage en hagle ut av en kombistokk blir usexy. Kombistokker er vel nærmest definisjonen av krevende kompromisser. Justerbar stokk har ingenting på et personlig jaktvåpen å gjøre. Personlig liker jeg våpen som er bygd etter faglige råd av en børsemaker, og ikke et påfunn fra julebordet til blårussen.

Får man ikke mye gratis skyteteknisk hjelp dersom hagla er optimal? Klassiske feil som avbrutt sving og dårlig kinnkontakt vil jeg tro oftere oppstår med såkalte lettvekthagler? Det er vel ikke revnende likegyldig hva en ekspeditør i en våpensjappe foreslår av våpen for en fersk hagleskytter?

Et helt gyldig utsagn dersom du vet hvorfor skuddet ble dårlig. Når du har kommet så langt som hagleskytter at du kan evaluere egen innsats, har du også opparbeidet deg en mening om hvilke våpen som er hensiktsmessig for deg. For en nybegynner er et slikt utsagn totalt meningsløst. Kjenner du ikke prinsippene for haglskyting har du ingen formening om hva et dårlig skudd er, bortsett fra at det var bom. Finnes mange jegere der ute som ikke har anelse om hvorfor de bommer...

Det må vel være noe av det samme som skjer med enkelte jaktbikkjer når de etter noen timer ikke lenger gidder å søke, men heller vil snuse på smågnagere. I hundeterminologien heter det dårlig jaktlyst.

I kveld er det bare å speide over taket der jordmor Matja bor. Skyter endel rein på kveldstrekket.

vingemuttern skrev: Her har du og jeg helt ulike opplevelser. Jeg ser ofte uerfarene skyttere nærmest etterspør lette hagler, mens dyktige skyttere mer enn gjerne drasser på noen hundre gram ekstra for å skyte optimalt. Til tross for at de behersker en lettere variant. asterix skrev: Jeg har faktisk aldri opplevd at skyteferdighetene blir svekket utover en jaktdag. Men jeg hører stadig argumentet, så jeg avviser det selvsagt ikke. Men kan det gies en forklaring på hva som skjer? For meg personlig er det nettopp når man begynner å bli litt sliten at man trenger et våpen som innbyr til jamne og rolige bevegelser

Har stusset flere ganger over at ikke forsvaret og DFS stimulerer mer til hagleskyting. Det skulle passe bra med målet om å fremme praktiske skyteferdigheter og dyktiggjøre mannskaper for landets forsvar. Soldater med hagleskyting i ryggmargen er totalt overlegene i nærstridsskyting og stridsløyper.

Er det mulig å skyte bra med en lettvekter? Tja, min erfaring er at det finnes folk som skyter bra med hva det skulle være. Men å treffe dem på jakt med en lettvekter har jeg tilgode å oppleve. Derimot har jeg vel truffet et dusin jegere med lettvektere som på en god dag presterer middelmådig. De trekker fram fordelen ved å ha et våpen som er bekvemt å bære, men det funker dårlig i sannhetens øyeblikk når man drar i avtrekkeren. Jeg finner det ulogisk å drasse rundt med et våpen som man ikke behersker. Mine observasjoner er selvsagt lite vitenskapelige, men en viss trend bør de muligens vise. Fra mitt ståsted vil jeg nesten si at en lettvekter er et spesialvåpen for meget viderekommende skyttere. Og at å lære seg haglskytingens kunst med en lettvekter vil gi dårlig progresjon. Går du med lettvekter og treffer det du sikter på hver gang, muligens med et vagt minne om en bom i 2008? Da hadde det vært artig å hørt dine tanker. Går du med lettvekter å sliter litt med å finne målet over sikteskinna har du sikkert også noen meninger om mine observasjoner? Er jeg på bærtur? Eller burde enkelte våpenselgere hatt pisk på pungen for dårlig rådgivning ovenfor sine kunder?

De fleste som har drevet litt med jakthunder vet at de er ganske kresne på liggeplassen sin hvis de står fritt til å bestemme selv. At det er tørt og trekkfritt er et absolutt krav. Vi vet også at hunder er bygget på samme måte som oss, med muskler som trenger restitusjon etter en arbeidsøkt. En hund som kan strekke seg ut foran en ovn restituerer raskere enn en hund som krøller seg sammen for å holde varmen. Ønsker man å få maks ytelse og flest mulig sesonger med hunden blir det enkelt: Kun det beste er godt nok.

JegerWSM skrev: Sett i lyset fra et sitat fra trådstarter: Hunden var åpenbart ikke forberedt på utfordringene som møtte den. Den type problemer slipper man dersom hunden blir trent i laget og møter utfordringene i trening og praktisk jakt. Hadde trådstarter hatt et tettere samarbeid med en ettersøksjeger hadde han også hatt større innsikt i ettersøk og slippet å støkke dyret ut av sårleie.

Mitt råd til trådstarter er å tenke fremover. Vev ditt nett rundt folk med ettersøkekompetanse, gi dem muligheter til å trene i terrenget ditt. Dette er et typisk eksempel på hvorfor mye ettersøksarbeid i Norge ikke fungerer. Sitter jegeren og ettersøksekvipasjen på hver sin tue blir det som den blinde som skal lede den døve. Trådstarter skal ha honnør for å diskutere ubehageligheter, og blottstille sin manglene kompetanse. Han er dessverre ikke alene om å bli rådvill i en fortvilet situasjon. Ønsker man å drive skikkelig jakt er eneste farbare veien og bygge kompetanse og trene ettersøk i eget lag.

Nøkkelen til harmoni i flokken ligger på eier. Du sitter i førersete med begge hendene på rattet og kan både gasse og bremse. Tillater man at hunden tøffer seg så kan den få et oppblåst ego og en selvtillit som må jekkes ned. Kan sikkert være lurt å få litt hjelp fra drevne folk, mye kompetanse i organiserte hundemiljøer. Aldri noe problem å få hunder sauereine når de ser sau hver dag. Problemet oppstår for de hundene som ser sau en gang hvert skuddår.

Har opplevd det samme tidlig i september i t-skjorte vær. Så kulde er nødvendigvis ikke tema her.

I skjæringspunktet mellom sivil og militær logikk er det alltid grobunn for komikk. Når unge gutter flytter hjemmefra og befalet overtar mammarollen blir man fort utsatt for en psykologi som kan være uvant. Anyway, trådstarter kommer garantert til å passe på sakene sine heretter.

Det er nettopp slike holdninger som får lov å gro når våpenopplæringen er mangelfull. Det finnes ingen tabbekvote i omgang med våpen. Det finnes ingen unnskyldning. Går det galt har DU brutt sikkerhetsreglene. Har man sikkerhetsreglene i ryggmargen vil tabbene fanges opp lenge før det går galt. Ingenting som heter tilfeldigheter når man står med våpen i hånd. Hilsen tastaturjeger med lang militær og jegerkarrière.

Etter de utallige ulykkene som har vært de siste årene er det bare å innse at "det norske folk" har mistet våpenkultur og våpenvett. Således kan man si at nedleggelsen av verneplikten har vært en katastrofe. Kun et tidsspørsmål før ulykkene blir gjenstand for debatt i høyere politiske kretser.

La oss se bort fra juss, etikk, moral, opplæring og sedvane. Hvordan manøvrer man seg helskinnet gjennom indrejustisen i et jaktlag dersom man har forårsaket et ettersøk som går over i nabokommunen og dyrebar jakttid går i vasken. Når dyret endelig blir funnet, og det konkluderes med kåbbåi skyting og jungeltrommene sprer det glade buskap til alle som vil høre. Finnes det argumenter som beskytter skytterens rake rygg, eller må man finne seg i kanossagang og ripe i lakken?

Vil ikke pensum i jegerprøven være langt på vei en rettesnor for utøvelse av human jakt? At lovteksten nærmest peker mot pensum i jegerprøven når human jakt skal defineres? Sett i lys av det kan muligens treff i nakke og skyting over 150 meter bli et problem for jegeren om h*n havner i heisen?

Geco5 skrev: Dette er totalt feil. Det er skrevet i tidligere tråder om fremgangsmåter og metodikk så for de som har interesse så er det verdt å søke.

Trådstarer har listet opp akuelle jaktformer uten hund. Siste setning i quoten er det som kalles posteringjakt, et lite tips her er å sette opp et jakttårn. Drivjakt er også aktuellt dersom man er flere sammen. Mitt beste tips til trådstarter er å kule det helt ned. Gå noen turer i terrenget, bli kjent. Rådyra står gjerne i tett vegetasjon og beveger seg mellom tettene i mer åpent terreng som på jaktsjargong heter overganger. Kartlegg disse overgangene, her kan det postes. Som sagt ro helt ned. Din sjanse kommer med snøen. Bruk sporsnøen for alt det er verdt. Sporsnøen forteller det du trenger å vite, du gjennomgår er metamorfose. Fra en hjelpeløs wannabe til en jeger med strategi. Når du forfølger et ferskt spor. Forlater sporet og spurter i en bue forbi dyrene og rekker å poste på overgangen før dyra kommer. Og dyret blir felt med en Brno kombi. DA kan du kalle deg rådyrjeger.

Klarer ikke å se at denne tråden speiler virkeligheten. At det oppstår uheldige episoder er udiskutabelt, men å stigmatisere hundeeiere og diskutere hunder som om de var tikkende bomber blir fjernt for meg. Et større problem er barn som vokser opp med hysterikere. Barn som vokser opp med en pappa som kurerer sin angstproblemer med å ha våpen. Jeg mener det er foreldrenes forbanna plikt å gi barna en ballast så de er i stand til å møte verden. Kan de kontrollere situasjonen vil de lykkes i livet, skal de drives av angst har de tapt. Jeg har tro på at vi gjør barna en tjeneste hvis vi lærer dem å svømme, istedenfor å skremme dem med det farlige vannet. Jeg tror vi gjør barna en tjeneste hvis barna for lov å omgåes dyr i oppveksten. Å praktisere "skyt først og undres etterpå" for å beskytte barna dine mot løse hunder vil jeg nesten stille et spørsmålstegn ved egnetheten både som omsorgsperson og våpeneier. Våpen skal brukes og bæres ved aktverdige formål, ikke som et skjold mot egen utilstrekkelighet. Jada, verden er farlig og skummel. Noen skulle ikke hatt hund, noen skulle ikke hatt våpen. Men gi barna en sjanse, den angsten som gjennomsyrer tråden er lite konstruktiv.