Prthhh

"Mange" - inngår mattilsynet der siden de virker å ha all makt i spørsmålet? NJFF virker å ha slått seg helt til ro med at Mattilsynet ikke kan utfordres på spørsmålet? Er temaet av interesse for så få at det er ingen som bryr seg? Jeg har ingen svar, bare spørsmål. Det virker som om det er temmelig unisont.

Litt på siden kanskje - men hva er sjansen for at bruk av saltstein og foring av hjortevilt noen gang blir lovlig igjen i landet? Ut fra hva jeg ser er det absolutt ingen som tør å utfordre disse forskriftsmessige forbudene selv om tiden går og det virker mindre og mindre som om forbudene har noen effekt. (egen tråd?)

Dette var slikt som det ble forsket på tidligere, og hvor det viste seg at det måtte knallhard fangst til for å regulere stammene av predatorer til et slikt nivå at byttedyrene økte til habitatets tåleevne. Å gjøre tellinger av observerte predatorer og matvilt med samme metode til samme tid gjennom flere år vil gi et bedre statistikkgrunnlag. En måte som benyttes her er å kjøre mellom de forskjellige jordene for å telle rådyr og hjort til samme tid hver vår. Kanskje noe å vurdere. Har dere vurdert revebås i tillegg til reveåte? Jeg håper virkelig at du kommer med en ny oppsummering neste år! Dette er både inspirerende og veldig interessant.

Jeg fant en omtale av et slikt prosjekt i Norge med avsviing av lyng og kratt. Dette er fra før den tid hvor aktiv inngripen i naturen med viltstell ble fy-fy i forskningskretser. Side 87 og fremover beskriver utgangspunktet, fremgangsmåte og resultat. Til og med sau og villrein trakk til de avsvidde områdene fordi oppslagene av alle planter der var ferske og hadde et godt næringsgrunnlag fra de oppbrente planterestene. Rypa hadde slik jeg leser det svært positiv utvikling etterpå. https://www.nb.no/items/52976cf21d47c73c336a8fcf599ebff4?page=87&searchText=viltpleie

Da går de til et annet sted, hvis det er mulig. Dette er jo grunnen til at de ofte kommer ned til hager og hyttefelt. Det er bedre beite der. Blir de gjerdet inne eller begrenset på annen måte vil de etterhvert som de spiser opp det mest prefererte beitet begynne å gå på vekster de finner mindre smakelige. Men lyng og oppslag av buskas/trær er ikke på menyen først. Selv ferskt lauv står ganske langt ned på menyen deres. Når sau fremholdes som en art som bidrar til å holde kulturlandskapet åpent ved å beite ned oppslag av kratt og skog er det ganske fjernt fra realitetene. Sauen går først og fremst etter urter, stauder og grasarter. Geit derimot. Men der har husdyrholdet gått ned enda mer enn sau. Så sier jeg meg helt enig i at foryngelse av lyng og annet på heiene er en av faktorene hvor viltstell gjennom avsviing vil hjelpe rypa. Men sauen hjelper nok ikke til noe med det. En gang i tiden drev NINA, eller var det DN, med forskning rundt viltstell og viltpleie. Disse publikasjonene finner jeg ikke igjen på nettsidene deres selv om de var der for 10 år siden. Nasjonalbiblioteket virker heller ikke å greie å holde betydningen av lyngsviing tilgjengelig for et publikum. Senere kom de jo til at lyngsviing ikke hadde noen som helst betydning for lirypa hvis jeg husker rett. På tross av noen hundre års erfaringer fra Skottland. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081700051

Sau beiter i utmarka for det meste på urter, stauder og halvgras. Noe lauv. Lyng og annet med mye kvist går de lite på. Selv om sau beiter i utmarka får en oppslag av kratt og trær der fordi sauen ikke prefererer dette.

Kan være mange grunner til at denne elgen er truffet i hodet. Jaktleder sier at det ikke var et forsøk på hodeskudd. Folk driver å antar en hel masse uten å ha fakta.

Mattilsynet er en faginstans med ansvar også for vilt. F.eks. var det de som hadde myndighet til å innføre foring og saltsteinforbud i viltpleien når CWD ble oppdaget og de var en av oppdragsgiverne som førte til utskytingen i Nordfjella. At de ikke viser interesse for parasitter i vilt som kan spre seg til tamdyr går på tvers av oppgaven deres. I distriktet her får feltkontrollør mobilnummeret til offentlig vetrinær i Mattilsynet med beskjed om å ta sende bilder straks noe som avviker blir funnet. Trådstarter har alt spist av dyret og E.granulosus kan i enkelte tilfeller ha mennesket som mellomvert hvis det viser seg å være korrekt påvist. Jeg håper du stekte kjøttet godt. Over 60 grader kjernetemperatur godt. Parasitter er alvor.

Send bildet til det lokale mattilsynet. Ringer du de får du et mobilnr å sende til eller en e-post adresse. Dette er innenfor deres interesseområde (og ansvarsområde). Det er lite sykdom på hjortevilt i Norge så vetrinærene i Mattilsynet er ofte på hugget når "interessante" funn gjøres. Jeg hadde ikke spist (eller avhendet til andre) den bukken der før det var avklart hva det var

Klassisk nok går Jenny rundt grøten så lenge det er mulig og definisjonene må hales motstrebende ut. Dyr skal ikke behandles som mennesker men verdien skal oppgraderes til den samme som mennesker. Det er altså en ikke definert "verdi" som ikke skal gjenspeiles i lovverk og politikk på lignende nivå som mennesker. Men sammenligningene hun gjør er fortsatt på et nivå hvor dyr og mennesker likestilles. Fortsatt helt absurd altså. For den som har levd noen år er dette som hentet ut av en episode med "Forviklingar" - som på nynorsk da heter "SOAP". Den som tror at det kommer noe godt ut av å ta denne personen seriøst får bare fortsette å bruke tid på det.

Jeg ser ikke "Jegerne" som en ensartet gruppe, og slett ikke som drevet av et primitivt dyreaktig jaktinstinkt. Det er like mange grunner til å drive jakt som å det finnes jegere, omtrent. Å nå frem til Jenny med argumentasjon rundt det ser jeg som umulig men peker det ut for andre lesere. A se mennesker og dyr som likeverdige fra et menneskelig perspektiv er ikke det samme som Jenny stiller opp ovenfor rundt jakt og rovdyr. Å likestille dyr og mennesker fører uvergelig til dehumanisering. Utsagn som at "Men det er bare vår egen art som skader jorda og truer alt liv" er beskrivende for hvordan radikaliseringen i radikale dyrevernmiljøer foregår. Det er en selvsagt forskjell på mennesker og dyr. Slik må det også være for at samfunnet skal fungere. Helsevesen, forsvar, rettsvesen, samferdsel, utenrikspolitikk osv hvor dyr er likestillt med mennesker (løftet til samme nivå som Jenny skriver) er en absurditet.

Merk hvordan dyr og mennesker gjøres like. Tenk litt over hva det sier om menneskesynet og hva det betyr. Tenk også over hva Jenny Rolness ønsker skal skje med jakt og fangst i Norge.

Har du fått noe i jorda?

Høres ut som om du har en eiendom som brukes om sommeren, så trekker de ut for brunsten og så passerer de igjen på vei til vinterområdet sitt. Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor det er slik. Med 800-900 dyr felt er det jo hjort der selv om det kanskje er en stor kommune. Med hjort på jordene i nærheten og ikke vesentlige forskjeller i menneskelig aktivitet/infrastruktur burde du ha en god sjanse til å få dyr hos deg også. 50% av hjorten ca. er "stamhjort" som står i terrenget mens resterende trekker mellom sommer og vinterbeite. De velger over tid oppholdssteder de finner gunstige ut fra mat, "klima" (vær, temperatur osv. som kan variere forbløffende avhengig av sol, fjellsider, elver o.l) og stress. Stress mener jeg å ha skrevet om tidligere. I ditt tilfelle hadde jeg hørt om det var noen som tok leiekjøring og hadde kalkvogn så du fikk kalket opp. Deretter fornyet grovforbeitet med gras av en som hadde sprøyte og egnet såmaskin. Det vil koste noen tusenlapper men det vil utgjøre en stor forskjell. Så hadde jeg puslet litt med formargkål, fornepe, svedjerug og lignende på de stedene som var blinket ut for viltåkre. I tillegg hadde jeg sett på muligheten for å få hugd ut noe skog. Enten i form av tømmer eller som ved. Begge deler kan gi inntekt i disse dager. Samtidig vil det åpne opp for oppslag av nye trær og busker. Dette er beite hjorten setter stor pris på mellom de mer risikable turene på innmarka så den legger gjerne dagleiet i nærheten eller i selve hugstfeltet hvis det er litt busker der. Hvis du bestemmer deg for å se på disse tiltakene så titt litt på kartet også. Hjorten bruker terrenget og liker beite rundt dagleiet sitt. Så trekker de gjerne over litt avstand til innmarka. Kollene og kalvene holder seg nærest mens bukkene legger seg litt lengre ut. Har du naturlige trekkveier som defileer eller andre terrengformasjoner kan du få veldig god jakt hvis du får lagt hugstfelt "riktig". Lykke til - og håper du kommer tilbake med mer informasjon ut fra hva du finner ut, og hva du gjør.

Ser du hjort på viltkamera langs tråkkene i skogen like ved? Eller ser du spor av hjort der når det kommer sporsnø? Hvor mye hjort skytes det i kommunen årlig sånn cirka? Når det var hjort utpå - så du om det var kolle og kalv, ungdyr eller voksen bukk?

@keenhunter Beklager, jeg fikk ikke med meg kommentaren din. All jord har en "frøbank" som kan ligger i dvale i flere hundre år. Når du snur jorda ved å pløye legger du den mest oppdaterte frøbanken underst, men eldre frø havner slik til at de kan spire. Antallet frø som spirer fra denne frøbanken er mindre enn det som lå øverst tidligere så det blir mye mindre ugress ved å pløye. Når en bruker jordfreser blander en sammen jorda og frøbankene så der vil det spire "bedre" enn ved pløying. I tillegg er det altså en del ugress som formerer seg ved at rota kappes. Når dette er sagt, så blir det i sum mindre ugress med begge metodene og en gir det en sår bedre sjanser til å vokse opp. Så hva gjør en? Har en tid pløyer eller freser man, og horver etter noen dager med oppholdsvær for å få god overflate. Så lar man ugresset spire et par uker før dette bekjempes med f.eks. skålharv, stubbharv, gåsefotharv e.l. Har man ekstremt god tid kan man jo gjøre harvingen i flere runder for å utarme frøbanken men f.eks. formargkål krever mange dager med vekst for å modnes. Et annet alternativ er å brakke med sprøytemidler. Dessverre er dette dyrt for de som ikke har sprøytesertifikat og yrkesmessig tilgang til sprøytemidler. Private betaler 150 ganger mer avgift på sprøytemidler, eller "plantevernmidler" som det heter enn profesjonelle brukere. Men får du en bonde til å gjøre dette tidlig i vekstsesongen når gras/ugras har blitt 5-10cm høye, og så gjentar dette et par ganger vil torva brytes ned og jord begynner å komme frem. Da kan man enten velge om en vil horve lett for å lage såbed og slik stimulere frøbanken før en sår og tromler. Eller en kan så rett på jorden og tromle med piggtrommel med litt dårligere tilslag som konsekvens. Den store fordelen med sprøytemidler er at en ikke trenger tungt utstyr for å pløye/frese, horve osv. samtidig som en også beholder jordstrukturen. Så lenge en ikke er langt inne i ymse teorier om glyfosat er det etter mitt syn den beste løsningen. Det du foreslår å bruke rive, og kjøre over med firhjuling etterpå fungerer. Er det første gang du skal til med dette så kjør på. God start det! @Håvard Hedde Hvordan er det med aktivitet i viltåkeren om dagen? Er de der fortsatt. Og hvordan ser det ut med tanke på "beiteskader" i viltåkeren? Fant du ut, eller har du mistanker om hvor dyra var - og hvorfor?

Høres bra ut selv om pløying også roter opp i frøkammeret av ugress som ligger der og kan holde seg i hundrevis av år. Var det mulig hadde jeg selv sprøytet når jeg skulle etablere viltåker. Men har ikke næringsgrunnlag for å få sprøytesertifikat dessverre, og betaler ikke 150x prisfaktor til myndighetene for å få kjøpe glyfosat o.l. Var på jakt i helga. Så kun fugl. Men på vei hjem kunne jeg konstantere at hjorten hadde flokket seg for årets brunst. Hundrevis av hjort på markene langs veien. Hos meg derimot var det støvsugd. De kommer tilbake. Kanskje er det noe lignende som skjer hos deg også.

Viltstell er et langtidsprosjekt som går over mange år. Åkeren ser strøken og ubeitet ut. Her ser du hvordan det ser ut hos meg (jeg valgte ut et "praktbilde"). Det er bare stumpene igjen av viltåkeren av flere grunner. Jeg måtte så to ganger i år så den kom sent i gang. Men både hjort og rådyr beiter den helt ned. Det igjen betyr at det er for lite godt beite for stammen i området Når det er sagt. Ugress i åkeren er et problem. Hvis du brukte jordfres er det en del ugress, også gressarter, som formerer seg voldsomt. Du kan jo ta en titt på hva som egentlig vokser i åkeren din uten at jeg tror det er hovedårsaken til manglende aktivitet.

@Håvard Hedde Jeg håper du fortsetter tråden og holder oss oppdatert på hva du finner ut ang. hjorten og rådyra, hva du lander på å gjøre og hvordan det går. @C96 De er så koselige og uskyldige så.. Den der var lei ja.

Du må ikke bare plante de. Du må gjerde de inn med et solid 2 meter høyt gjerde også. Så solid at hjorten eller elgen ikke greier bryte det ned. For det prøver de på. Og har du berget epletrærne så langt og tar bort gjerdet er barkgnaging på frukttrær meget populært. Lykke til.

Alt avhenger av ambisjonen din med eiendommen. Men drives det aktivt landbruk så fornyer de enga de slår hvert 5-7 år. Noe eldre enn det og plantene produserer mindre og med lavere kvalitet. pH tilstanden er viktig for plantenes næringsopptak så gjør noen målinger og kalk opp. Det går ett tonn pr pH grad som tommelfingerregel så det koster og tar tid. Gjødsling på jord med lav pH gjør at surhetsgraden øker og dermed får en lite igjen for pengene til gjødsel. Kalk først Det som vokser på de andre markene hos deg er sannsynligvis ikke kulturvektster men "ugress" med lav kvalitet og smakelighet. Noen turgåere i ny og ne, og sau i nærheten spiller ikke så stor rolle. Ikke biltrafikk heller så lenge den går jevnt. Sau jevnlig på innmarka derimot har hos meg vist seg å ha direkte negativ påvirkning på antall hjort. Hos andre går hjorten sammen med sauen. Sikkert på grunn av generell bestandstetthet og næringstilgang. Lav tetthet og god næringstilgang gjør at hjorten går andre steder. Angående såing så er det to "skoler". En skole vil prøve å holde på dyra hele året (hvilket er utrolig krevende). Den andre er å tiltrekke seg dyra mens det er jaktsesong, og la de beite andre steder resten av året. Hva du har rundt deg av habitat er bestemmende. Men noen generelle tips. Legg en plan før du begynner ut fra bestandens oppførsel rundt deg. Hvor skal du jakte, hvordan jakter de andre, hvor har dyra dagleiet, hvor har de skogsbeitet sitt (de beiter ofte rundt liggeplass på dagtid), hvor har de faste tråkk osv. Du må også gjøre en vurdering av kvaliteten på marka hos deg. Gamle grønnsaksåkre har ofte best vekstforhold (fulldyrka mark) mens beitemark ofte har dårligere vekstforhold (jordkvalitet, dreneringstilstand, solinnstråling m.m.) Har du f.eks. et hjortetråkk i skogen nær en av markene dine som tidligere var grønnsakåker kan det være lurt å samle ressursene der. Spesielt hvis du kan jakte på den samme stien uten å forstyrre dyr på beitet og beitet er "skjermet" fra menneskelig aktivitet. Kvaliteten på gresstypene som brukes til grovfor i landbruket faller raskt utover høsten. Kan du tilby beite utover høsten og senhøsten av bedre kvalitet samt lavt stress vil nok dyra preferere det. De har god oversikt over hva som finnes rundt seg av beite og skjul. Formargkål og fornepe er klassikere. Vinterrug eller den mer robuste svedjerugen er et annet godt alternativ da den fortsetter å vokse helt til det blir kuldegrader og har god smakelighet. Alle disse er enårige (rug kan være toårig men lavere smakelighet år to). Sørg for å rotere vekstene år for år hvis du opplever suksess. Tenke også over at dyra går på innmarka kun begrenset tid. Rådyra tygger ikke drøv slik hjorten gjør så de er mer aktive i sitt næringssøk. Men også hjorten beiter på dagtid, og da rundt dagleiet sitt. Preferert beite i skogen er rogn, selje og osp. Både skudd og blader. Kan du gjennom vedhugst og annet skogsarbeide sørge for at dette finnes er det nok en god tiltrekningsfaktor utover høsten (og tidlig vår). Samtidig er det greit å ha litt større skog som gir vern mot vær og vind også. Lykke til. Dette er en av hobbyene mine også

Viltåker som ikke brukes kan komme av flere ting. F.eks. at det er bedre matkilder som er lettere tilgjengelig med lavere stressnivå andre steder i nærheten. Det kan også være kvaliteten på viltåkeren hvis det er aktivt landbruk i området hvor kalking og gjødsling gir høyere næringsinnhold i beitet. Stressnivået til hjorten påvirkes av mange faktorer. Bestandstetthet, aldersammensetning, jaktpress i disse dager og mange andre faktorer. En god start på viltåkeren er å finne ut hvordan hjortestammen er i området ditt. F.eks. om det er god kjønnsfordeling og godt med voksen bukk. I slike områder vil koller og kalver grovt sett samle seg rundt de beste matkildene mens voksne bukker ligger i periferien utenfor der igjen (pga. for mye sosialt stress fra kollene). Er det lite voksen bukk kan det være større spredning. Så se litt på bestanden i området og hvordan det jaktes. Er det tung jakt med mye drev og mye annen menneskelig aktivitet rundt viltåkeren din, samt jakting over jordene med fellinger der så blir stressnivået gjerne så høyt at de bytter sted. Har du da aktivt Så er det en faktor med brunsten, hvor dyrene samler seg, og ikke minst at røft 50% av hjorten er standhjort som holder seg i et område hele året mens resten vandrer ut av terrenget til vinterbeitene sine. Noen forslag: Sett ut viltkamera for å kartlegge bruken av åkeren. Det er jo ikke sikkert du ser alt som er innom åkeren. Sett ut noen bokser med gjerdenetting som dyra ikke kommer seg inn i for å kartlegge beitebruken. Det som er inni boksen vil ikke bli beitet på og da ser du forskjellen. Tenk gjennom hvor du ser hjort, når, og hvorfor ut fra et nærings/stress synspunkt. Dyra er ganske forutsigbare bare en kjenner alle påvirkningsfaktorene. Ofte er det vær og naboer som spiller inn på en eller annen måte. Landbruksareal i aktiv drift f.eks. som er fornyet siste 7 år og med god pH, lavt jaktpress, lite menneskelig aktivitet og attraktivt skogbeite for skjul og "dagbeite" på lauvvirke har en enorm tiltrekningskraft frem til etter brunsten. Før du investerer i å lage 20 mål med viltåker kan det være greit å fundere litt over ovenstående. Det du gjør påvirker naboene, og det naboene gjør påvirker deg. Men finner en ut av hvordan tingene henger sammen får du garantert til noe bra. Du er nå inne på en vei som vil føre deg innom både QDMA og forskningsrapporter. Med 20 mål innmark tilgjengelig kan du få til en kraftig påvirkning på området, men det er ingen garanti for at det vil utgjøre noen forskjell. Først må du kjenne til bestanden og faktorene som påvirker den i ditt område.

Det er sikkert mulig hvis en enten er spesielt interessert eller direkte berørt og dermed godt informert. Mens du venter på det kan kanskje en liten kronikk i ikke akkurat høyreekstreme Washington Post bidra til opinionsdannelsen rundt SPLC: https://www.washingtonpost.com/opinions/the-southern-poverty-law-center-has-lost-all-credibility/2018/06/21/22ab7d60-756d-11e8-9780-b1dd6a09b549_story.html?noredirect=on&utm_term=.59547b1eb17b Riktignok skrevet av en republikaner, men siden du etterlyser faktaopplysninger så finner du jo en del verifiserbare av den sorten der. Eller søk selv på nett rundt SPLC og finn de kildene du måtte ønske.

Test SIM kortene i en telefon hvis du ikke alt har gjort det. Ofte en kode som må deaktiveres der.

Det var leit. Han hadde mye å komme med, og spesielt hjorten og alt rundt hjorten delte han mye kunnskap om. Han var også med å skrev en bok om temaet som er god: Historien om hjorten i Sunnhordland og Nord-Rogaland.