Prthhh

Det er et faguttrykk.

Det er poenget her ja. Hvorvidt villreinstammen er genetisk unik og dermed en egen art. Straks en blander inn andre gener fra andre arter har en jo ikke samme art lengre men en krysning. Interessen min skyldes at jeg minnes fra prosessen rundt villreinen har den unike genetikken i form av å være en opprinnelig art vært tungt vektlagt. Er det slik at det er innblanding av andre arter kan det ikke kalles en opprinnelig art lengre. Det igjen må ha betydning for graden av vern. Dette er bare logiske følger. Men jeg blir altså litt krenket hvis det viser seg at jeg har blitt lurt i denne saken også: At villreinen slett ikke er en opprinnelig art

Men der går du heller ikke inn på problematikken - vern basert på unik genetikk. Det er ikke adferd eller levemåte som er grunnen for vernet men den unike genetikken som gjør den til egen art.

Ja, vi er veldig fokusert på genetikken i saken om villaks og rømt oppdrettslaks. Men den problematikken virker ikke å ha blitt synliggjort på samme måte når det kommer til villreinen. Det er et tankekors selv om tamreinen neppe har gått gjennom samme kverna som oppdrettslaksen.

Det er ikke relevant for hva jeg tar opp: verneverdien i villreinstammen basert på unik genetikk.

Hvis det forholder seg slik setter det prosjektet med genblanding i et noe spesielt lys gitt verneverdien villreinstammens status er forankret i.

Men - er tamreinen og villreinen genetisk like? Det er en problemstilling som er veldig relevant med tanke på verneverdien til villreinen etter min mening. Vi har jo lignende problemstillinger med rømt oppdrettslaks som går opp i elvene.

Jeg kjøpte sist hos Platou Sport.

Ikke at det spiller noen juridisk rolle mtp. bevis i din sak som nå omhandler oppbevaring av våpen. Men sa politiet uttrykkelig at de hadde en ransakingsordre og skulle inn? Eller skulle de "se etter xxx" eller noe i den dur?

Har du vurdert de byråkratiske implikasjonene av det? Det er jo en forsendelse, og da utløses det helt egne krav for dokumentasjon og kontroll Etter å ha lest denne tråden og fagfolks vurderinger vidt og bred må jeg jo undres. Når jeg sovner på post i måneskinnet med våpenet ved min side - burde jeg tømme det for ammunisjon og låse det fast til foten min før jeg dupper av?

Vedlegg 4 til Bern konvensjonen, seksjon for pattedyr: https://rm.coe.int/168097eb58 "Enkle" løsninger som at leverandøren oppgir at sikte eller spotter ikke er beregnet for nattjakt vil nok politiet slå hardt ned på hvis lovgiver forbyr. Det er i retten ikke noen forståelse for slike prokuratorknep når meningmann prøver seg på det.

En ting er sikkert. Hvis ingen kjemper verbalt og skriftlig for at termisk skal kunne brukes på jakt, om så det er spotter eller som sikte, så blir det forbudt.

Ja det var ikke buejakt jeg argumenterte for (selv om jeg ikke har det minste i mot det, tvert imot er jeg positiv til det), men et eksempel på argumentasjonen som jeg mener vil komme for å forby termisk brukt under jakt. Forøvrig: Høringsbrev for ny viltlov hvor høringssvar blir publisert etterhvert på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-viltloven-viltorganene/id3000206/ En etter mitt syn god gjennomgang av temet termisk og jakt i mørket fra et juridisk ståsted som legger en del premisser: http://jaktjus.no/viltloven/ny-viltlov-og-striden-om-kunstig-lys/

Det var nok ikke med overlegg den lama saken: https://www.vg.no/nyheter/i/47mGlR/to-lamaer-skutt-og-drept-paa-hjortejakt Og han joggeren det ble henvist til var det nok motsatt med - fullt overlegg - og hadde ingenting med sikteredskapen å gjøre: https://www.nrk.no/osloogviken/norsk-jeger-domt-til-fengsel-i-ett-ar-for-a-ha-skutt-jogger-1.14508490 Forsåvidt et tegn i tiden at en reagerer mer på at en lama blir skutt enn en (svensk) jogger. I mine øyne har termisk kommet for å bli. Men jeg har ikke makt. Skal jeg tippe avskrives termisk med "ikke en del av norsk jakttradisjon" akkurat som buejakt (selv om vi har noen tusen års tradisjon for det) og jakt på f.eks. rovfugler ble. Er vi heldige, og med støtte fra NJFF tipper jeg, så åpnes det for bruk av termisk på svartelistede arter og kanskje rev. Ellers - verboten. Fordi ingen kjempet hardt nok for det på en organisert måte, og fordi jakt blir rakket ned på av en høyrøstet gruppe som slipper til i mediene og forvaltningen. Jeg blir gledelig overrasket hvis jeg tar feil.

Termisk er vel i dag "lovlig" fordi lovgiver ikke har forbudt det, og departementet ikke har fått sagt sitt i forarbeide. Så dagens lovtekst treffer ikke termisk direkte med et forbud. Men gitt retningen EU har på området jakt og viltforvaltning og ihvertfall mitt syn på byråkratiet innen norsk vilt og naturforvaltning bør nok NJFF og andre som har litt vekt engasjere seg tungt hvis ikke ny viltlov skal føre til et rent forbud mot termisk. (etter mitt syn består forvaltningen innen EU og den norske videreføringen i norsk byråkrati hovedsakelig av jaktmotstandere som ønsker at naturen skal "ordne seg selv")

Jeg lurer fortsatt på hvordan CWD kom til Norge. Det er fortsatt ikke klarlagt så vidt jeg har sett om den oppsto spontant for noen år siden, om den har vært her i århundrer eller om den ble "innført" på noe vis? Og da skiller jeg mellom den smittsomme USA varianten og den (sannsynligvis) mindre smittsomme varianten. Og i et utryddelsesscenario - er det overhodet mulig rent praktisk?

Et lag glassfiber brukes ofte som isolasjon mellom karbonfiber og metall.

Første gang jeg har sett skutt vilt bli røntgenfotografert ihvertfall. Er det skutt i felt eller som dyreforsøk tro?

Hensikten med "lær fienden å kjenne", og "hold fienden nært" er å kunne bekjempe mest mulig effektivt ved behov. En vet hva fienden vil gjøre og kan dermed være i forkant. Det kan være verdt å tenke over. For den kampen som jaktmotstanderne kjemper er å få slutt på jakt i privat regi og til nød tillate at SNO foretar nødavliving. Disse folkene varierer i ståsted fra slike som J.R som sier at dyr skal ha like rettigheter som mennesker til altså denne zoolog-legen som har en fiks ide om at han vil få se flere dyr i naturen hvis jakt forbys. Felles for de er at de vil ha en stor, for ikke å si ekstrem, endring av forvaltningen. Slike folk lykkes ofte i å skape bevegelse i byråkratiet og dermed lovverk/forskrift. For å kunne stoppe disse folka fra å frata oss, og kontrollere premissene, for jakta er det viktig å ikke diskutere på deres definisjoner og synspunkter men altså heller henvende seg til den delen av befolkningen som er mentalt tilgjengelig for argumentasjon og fakta når en avgir tilsvar. Å prøve å påvirke J.R til å endre syn på dyrs rettigheter, eller denne zoolog-legens syn på populasjonsbegrensende faktorer for småvilt i Norge er fåfengt. Det er andre som evt. måtte følge diskusjonen som er målgruppen. Og glem ikke - dette er en kamp en må vinne. Hver gang. Ellers er det game over for jakta. Så kan en snakke om skyttergraver og annet hvis en vil, eller en kan akseptere at en er nødt til å vinne og agere ut fra det. En trenger ikke være uhøflig når en treffer på folk som vil frata deg muligheten til å utøve interessen din, drive matauk, være i naturen, videreføre en lang og bred kulturarv osv osv. Men en trenger heller ikke gi de mye rom og la de utvikle sin argumentasjon. For det er ikke disse som avgjør - det er alle de andre som altså mentalt er tilgjengelige fordi de ikke har en sterk mening. Jo mer de mest ekstreme får spre sine tanker, jo mer akseptable blir de.

Å prøve å tilfredsstille jaktmotstandere vil jeg mene er nytteløst. Det er alle de andre vi har mulighet til å påvirke og som innsatsen bør legges mot. Å la noen form for definisjonsmakt ligge hos slike som denne herremannen vil bare gå en vei. Å påpeke at studiene han henviser til er problematiske på mange måter som f.eks. utvalget av småvilt som blir undersøkt har vært gjort mange ganger før. Og må selvsagt gjentas hver gang det drars opp (vært stille fra Arnemo i det siste forresten, men han anser seg kanskje å ha vunnet blydebatten). Men diskusjonen kan ikke føres på hans premisser og med ham i førersetet. Der var Farstad fra NJFF god i sitt tilsvar i forrige runde. Og for den som nå tenker at jeg oppfordrer til jakt med unødvendig lidelse og skadeskyting etter samme metode som J.R med flere - selvsagt gjør jeg ikke det. Den som tenkte det har nok blitt påvirket av det trykket som kommer fra disse relativt få men særdeles høyrøstede og repeterende utroperne som er motstandere av jakt.

Åpenbart har han drevet vikarierende argumentasjon i forrige runde hvor det var vilttetthet som var argumentet hans. Nå er det endret litt til å handle om etikk og dyrelidelser. Som jeg mente i forrige runde så er fyren bare enda en generell jaktmotstander. I neste nå vil han ha hjorteviltet regulert av SNO tenker jeg. Det er jo den klassiske bevegelsen i slike tilfeller. Det er i grunn ikke så mye interessant denne gangen fra ham. Han overser alt av kultur og tradisjon, friluftsliv og i grunn frihet. Det er gammelt nytt og påstander som er diskutert tidligere. Artigste i grunn er at han velger å bruke en gammel feltjakke fra Forsvaret på bildet - med finskjorte under En kombinasjon jeg ikke har sett tidligere.

Hvis hjorten kommer inn i et område så har elgen en tendens til å trekke seg unna. "Hjorteviltet" hadde en artikkel om dette for noen år siden ihvertfall, uten at jeg har observert det selv. Teorien var at hjorten var mer aktiv og mer aggressiv og slik stresset opp elgen med den følge at den trakk seg unna. Forskningen ble gjort på foringsplass for vilt om vinteren som var anlagt for å prøve å redusere antall viltulykker med bil. Elgen går forresten gjerne i åkeren å beiter også i trøndelag. Samtidig som hjorten ved sitt dagleie gjerne beiter lauv og knopper. Når sultkrampene kommer leter de ikke lenge etter favorittene Det som ofte er begrensningen for hjorteviltstammen er vinterbeitet og det er da det kan gå veldig hardt ut over trær i ung alder. For å komme tilbake til stress. Elgen trives kanskje best i litt kjøligere områder enn sørlandet, og når den får hjorten i nabolaget i tillegg minker sikkert ikke stressnivået. I tillegg til alt det andre. Mens hjorten gjerne går både i flokk og i varmere strøk.

Tja, forskning vil kanskje heller vise at opportunister tar det de kommer over - og at for å finne de svakeste/minste dyrene vil det kreve en større leteinnsats enn å ta det første de finner? Selv om kalven er stor leter de neppe videre. Middag her og nå er bedre enn om 2 timer eller 2 dager osv. Klart, er det elgku med tvillinger så går de sikkert etter den dårligst forsvarte kalven. Men er det elgokse de finner så tar de nok den også fremfor å lete etter en kalv, eller til og med en svak kalv.

Det samme har vært drevet her. Ikke som noe offisielt forsøk, men fordi grunneierne nødvendigvis var bønder og som gruppe stort sett ikke så noe behov for mer enn ett hanndyr. Så alle skjøt alt med horn så raskt som mulig. Resultatet ble det samme. Mindre kroppsvekt hos hunn og hanndyr. Men det var ikke innvandring som "løste" problemet nødvendigvis etter at en strupte ned på antall hanndyr som ble felt etter mitt syn. Det var at brunsten for hjorten kom i gang tidligere og var voldsommere. Brøling var sjeldent å høre før innskrenkningen. Nå er det "steinalderstemning" og en kan føle hormonene i lufta på grunn av brølingen. Nå blir det skutt stor bukk her igjen og kollene vokser seg også større. Selv om det rett som det er blir skutt "skrapdyr" også - og det er en egen kvote disse går på. En annen synlig konsekvens er at vi har fått en tydelig "lagdeling" av hjorten. Koller og kalv nært de gode matkildene, og så går bukkene utenfor der igjen bortsett fra i brunsten. Dette ser jeg som bevis på det betyr ganske mye hvordan alderssammensetningen i en bestand av hjort er. Største utfordringen vi har nå er nedleggelsen av nettopp landbruket som gjør næringstilgangen dårligere. Lavere kvalitet på innmarksbeitet påvirker også vekten på hjorten. Sporet jeg diskusjonen voldsomt av nå? I så fall skal jeg trekke til meg hornene igjen

Joda, men det blir et eksempel hvor en har full kontroll over prosessen. Og selv i det eksempelet har reven fortsatt mye av reven i seg. I tilfellet med hjort og elg har en ikke samme kontroll hvor en tilfører de genene en ønsker å avle på. Mixen blir ikke regulert men baserer seg på dyra i området. Ved jakt tas de gode genene bort er påstanden slik at bare "dårlige" gener videreføres. Jeg påstår at effekten av avskytningen genetisk sett er veldig liten målt også i lengden av en jegers "karriære" da de samme genene i viltstammen videreføres alikevel på grunn av antallet dyr som er involvert. Så jeg er enig i det du skriver om at genetikk kan endres i løpet av noen generasjoner hvis en har total kontroll over formeringen. Men jeg vil påstå at genetikken som endres sett ut fra andelen som er konstant også i slike eksempler er ganske liten selv om de egenskapene en dyrker frem avviker en god del fra startpunktet. Vil en skyte ut genet for "stor bukk" hvis en skyter de store bukkene man finner i et område? For å stille det opp veldig enkelt? Jeg mener nei. Grunnlaget for å få en stor bukk er at kalven fødes tidlig på året så den får en god start på livet. Så må den ha mye mat av høy kvalitet. I tillegg må de ha lavt nivå av stress (opplevd selv, og gjennom kolla/kua/gjeita). Får den f.eks. ikke melk av høy kvalitet så hemmes den i utviklingen. Dette er mye kraftigere faktorer som slår inn veldig mye tidligere enn genetikken. Det er derfor jeg skriver at jeg mener gentikken ofte er et feilspor i slike saker da genetikken bruker lang tid - mens næringstilgang, sykdommer, tidspunkt for kalving og stress slår inn kjapt.