Prthhh

Genetikk er etter mitt syn ofte en avsporing i slike saker. Det tar en god del generasjoner å endre på genetikken så det er en seig prosess. Mat har vært nevnt og det er en åpenbar begrensende faktor. Men stress er også en faktor som påvirker dyra. Stress gjennom jakt, spesielt drivjakt, påvirker adferden til dyra der og da og de neste dagene/ukene. Men langvarig stress i form av for tett bestand, predasjonsfaktorer, andre arter som kommer innvandrende osv. er en faktor som kan være grei å ha i bakhodet. Et eksempel kan være foringsplasser for elg i snørike områder som anlegges for å holde elgen borte fra veier. Det fungerte til en viss grad. Men så kom hjorten inn i terrenget og brukte de samme foringsplassene. Da trakk elgen seg unna. Den fikk økt stressnivå av å ha de noe mer aktive hjortene så nært. Vi mennesker får også utslag av slikt langvarig stress på helsa vår. Men vi har rik tilgang til mat og tomme kalorier så vi legger heller på oss. Om det er stress som er hovedårsaken her skal jeg slett ikke påstå. Tilgang til mat og evt. parasitter og sykdom er det jeg ihvertfall umiddelbart tenker når jeg ser avmagrede dyr. Tidlig brunst gir større dyr (hva påvirker tidspunktet for brunsten..), tilgang på nok mat av bra kvalitet gir større dyr osv. Hjorten endrer markant på brunsten sin avhengig av antall hanndyr og at det er store hanndyr i området etter hva jeg har sett. Men elg er såklart ikke hjort.

Ja det får en si. Forbud mot kiting, kjøring med hundespann, og andre former for friluftsliv som fatbike. Ingen kvisting av skiløyper i områder, stenging av flere DNT hytter. Tiltakene er vel de som må til hvis det stemmer at reinen er så sky og lettpåvirkelig. Med fare for avsporing - forslagene sier også noe om hvordan allemannsretten rangeres. Det er også interessant.

Der kom det slik jeg hørte det frem at fyren var generell jaktmotstander fordi "jakt gjør naturen fattig" og han trodde han ville få se mer vilt hvis småviltjakta ble forbudt. Faktaene fra Farstad ødela for det synet. Hvor lenge før neste leserbrev publiseres med samme budskap..

Som regel får jeg ikke en gang svar fra journalister hvor jeg høflig påpeker direkte feil i artikler. Leserbrev har jeg ikke lyktes å få publisert i NRKs Ytring. Så kan en sikkert si at kvaliteten i teksten manglet, saken var ikke aktuell, ikke interessant for leserne osv. Men jeg ser jo hva som publiseres, og jeg har fått inn leserbrev andre steder. Prøv gjerne selv. Ang. jakt i nasjonalparker så er erstatningsskjønnet til grunneier gjerne basert på at både jakt og husdyrhold skal videreføres. Ofte gjelder det også for høsting av bær, nøtter, sopp osv. Skal jakt forbys bør det være en prosess for erstatning der vurdert opp mot nytteeffekt. Men det er slett ikke sikkert det faller positivt ut for verneverdiene eller blir slik leserbrevskribenten postulerer. For hans teori er at jakten har stor effekt og virker samtidig ikke å ha tenkt over mulige negative utfall. Slik han argumenterer ut fra at jakta bør videreføres for enkelte arter men forbys for andre ser jeg det ikke som så mye mer enn nok en særinteresse som vil regulere naturen etter sitt hode fremfor andres tanker. Det hadde jo vært interessant med et prøveprosjekt over f.eks. 5-10 år hvor all jakt, og all ferdsel (også allemannsretten) ble forbudt i en nasjonalpark for å se hva som skjedde. Men jeg ville ikke ønske at det skjedde der jeg både jakter og er ute på tur. SNO ville nok også fått det meget travelt etter denne perioden for å gjenopprette verneverdien tenker jeg.

"Merkelig" at ikke rovdyr pekes på, og at det ikke åpnes for jakt på rovfugler i et forvaltningsperspektiv (ironi - forvaltningen på riksnivå har en laissez faire holdning til rovdyrforvaltning. Les - de er motstandere av dette, og ihvertfall jakt på rovfugler i forvaltningen). Det er alltid et "mysterium", eller mennesket, som gjør at naturen ikke blir akkurat slik biologen, eller zoolog+dr.med i dette tilfellet, ønsker. Slik at de kan gå på tur og nyte naturen slik de vil ha den den. Ekte natur sågar. Det virkelige problemet med saken er at mediene velger å publisere ensidige saker støtt og stadig, uten å la motstemmer komme frem. De som ikke har innsikt i saken sitter igjen farget av denne ensrettingen.

Dynamikken innad i forholdet mellom pengesekk og arkitekt er nok interessant ja. Men til sist står den som er byggherre, altså bestiller og betaler, ansvarlig for utseendet slik som du skriver. Men at arkitekten i kraft av fagkompetanse har stor påvirkningskraft og autoritet vil jeg mene. Og angående pengesekken. Det er ofte ikke billigst å sette opp et bygg med store glatte flater og store vinduer. Men det velges alikevel fremfor mer tradisjonell og human arkitektur. Den hytta du la ut en illustrasjon av vil jeg kalle inhuman. Det er ikke noen faktorer der i menneskelig skala eller elementer som gjør at mennesker trives i skyggen av den. Eller solveggen. Den faktoren blir ofte ikke omtalt når det skal bygges. Illustrasjonen er typisk. Menneskene er i forgrunnen stort sett, så en ikke gjør seg slike tanker om dimensjoner og hvordan menneskene rundt bygget vil oppleve det.

Tja, jeg vet ikke helt hva de tenker disse arkitektfirmaene. Når vegvesenet bygde ut nytt anlegg på trollstigenplatået så fremhevet arkitekten at rusten stål og betong ville gi en så voldsomt flott kontrast til fjellene og det ytterst skrøpelige av vegetasjon på platået. Oversatt til zanzibarsk kan det sikkert omskrives til å gjøres jævligst mulig fordi arkitektene hadde muligheten? Det virker stadig oftere som om arkitekten er mer opptatt av å etterlate seg spor som gir heder og ære innad i eget miljø fremfor å lage noe som "passer inn". Det har vært gjort en god del forskning på hva mennesker oppfatter som vakkert. Store glatte flater var ikke noe hjernen til forsøkspersonene fant attraktivt. Men hjernens senter for slikt lyste opp ved klassisk arkitektur. Ikke at Pantheon vil passe inn på Trollstigen platået, men skjønnhet er ikke subjektivt. Det er mye godt biologisk basert. Det kan være verdt å ha med seg når en vurderer nye bygg.

Ja i så fall er det bare å bygge, men forhåpentligvis noe som passer inn i omgivelsene.

Jeg er så bakstreversk, eller opptatt av miljøvern, at jeg ikke synes noe om å bygge ut mer der. Ikke at det påvirker meg personlig på noen som helst måte, jeg bare bryr meg helt uten noen effekt, men sikkert til forargelse For det er vel denne plassen det er snakk om? https://kart.1881.no?lat=58.9283463665846&lon=6.5298378467559814&z=19&v=1&r=F3652021|&o=&layer= Det er såpass "midt i ingensteds" at en utbygging vil utløse ytterligere tilrettelegging med tid og stunder når trafikkgrunnlaget øker fordi det er en ny fin DNT hytte der. Slik tilrettelegging bør etter mitt syn legges nært folk og helst på steder som allerede er "tilrettelagt" i stort monn. Et skinnargument er at da får flest mulig glede av det, men min tanke er at en må forsøke å holde igjen på nedbygging som spiser store jafs inn i natur som enda mangler "tilrettelegging". Filosofien bak er at det ikke lages mer natur her til lands av type "ikke tilrettelagt". Det som "tilrettelegges" går ikke tilbake igjen. Erfaringen fra Snøheim/Reinheim er entydig på det. Det er heller ingen mangel på steder som er "tilrettelagt" hvor folk vil kunne glede seg over friluftsliv.

Ja, det er lett å snakke om noe annet enn at DNT ikke liker andres hyttebygging men selv utvider egen portefølje årlig. Fullt forutsigbart. Men det som er forunderlig er at en aktivt velger å forsvare norges sikkert største utleier av overnatting med rundt 500 anlegg rundt om i norsk natur når de utøver dobbeltmoral. Nå mener jeg at DNT har vokst til å bli styggedom med sin tilrettelegging, akkurat som en del "hyttebyer". Så skjønner jeg også de forskjellige behovene som skal avveies for lokalbefolkning og miljø. Men at DNT har en stor effekt på norsk natur og at de er en veldig stor aktør med kommersielle interesser. Det er rene fakta.

En ting er hva Den Norske Turistforening sier, og hva de mener om andres bruk av natur. Men hva sier årsrapporten for 2022 om hytter. Jo, 13 nye hytter. Hvis en vil finner en sikkert unnskyldninger for dette. Eller "forklaringer". Men fakta er at DNT er særdeles aktive med å utvide sitt eget tilbud sannsynligvis norgest største tilbyder av overnattingsplasser mot betaling.

Per Norbeck - optronic.no, fikset et sikte for meg tilbake i 2014. Han var godt voksen den gang så vet ikke om han holder på enda. Men dyktig instrumentmaker.

Ble stoppet i promillekontroll. Onkel sa da med glimt i øyet før obligatorisk utpust "Du virker optimistisk".

Har slitt med det noen tiår. Verst om morgenen og så løsner det når jeg får gått det varmt. Prøvde innleggssåler. Fikk laget ortopediske såler via fysioterapeut. Trykkbølgebehandling. Tøying av muskulatur. Det som hjalp meg var noe så sprøtt som å gå baklengs 10 minutter når jeg var ute å gikk tur. Trente opp muskulatur som var lite brukt og fikk økt blodtilførsel til området. Det var teorien ihvertfall, uten at jeg går god for det. Men det hjalp. I dag er plantar fascitten borte hos meg, og jeg hadde den i mange år. Lykke til.

Raiene på hekken ble oftest brukt til kamonett og knappetelt. Bakplaten er flat på Leo 1. Ved å kjøre motor og girkasse varm før en slo av motoren og pumpet dykkersystemet fikk en varm luft inn i teltet fra motorrommet. Så slapp en fyringsvakt om vinteren. En stakk raiene ned mellom hekken og bukta av slepewirene så sto de av seg selv. Kubbene på grinda på tårnet er for å kunne kjøre på igjen beltet raskt hvis det har hoppet av kransen. En mater kubbene inn i beltet før det går i kransen og da blir det oppspent så det hopper på plass igjen.

Sikkert. Det er andre detaljer på det øverste bildet ditt også som jeg stusser over. Som hvor skiene er festet, eller de ikke er med i det hele tatt kanskje. De ser ut til å ha tatt i bruk ferdig sagede materialer istedenfor bjerkeraier til teltoppsett. Også bruker de faktisk hjelm istedenfor sort beret hvilket var et evig stridstema i brigaden. Titter du ekstra godt på høyre belte ser du to av de norske snøskoene i bruk. De har tatt ut belteputer og satt inn snøsko fra kassen foran på "glacis". De har også Hoffman aggregat for å simulere kanonskudd montert på kanonskjoldet med ladningene innsatt. Men jeg kan ikke se at bånd med rødfis er montert inn i luftvernsMG så det er klart for å ta ladegrep - selv om presenningen er fjernet. Nå skal jeg ta inn årene og ikke mimre mer om tiden på Leo 1.

På det nederste bildet er forresten vogna feilmerket. Taktisk merking 213, men med SkoleEskadronen som avdelingsemblem. Dvs. Befalsskolen for Kavaleriet, som vel ikke eksisterer lengre. BSK hadde ikke med eskadron i sin taktiske merking på Leo1 A5 eller de andre vogntypene. Kun tropp og lag. Avdelingsmerker til eskadron 1 var en brølende leopard og esk 2 hadde en ridderhjelm. Avbildet vogn skulle altså hatt en rød ridderhjelm istedenfor SE på plata på tårnet som er sveiset over hullet etter at optisk avstandsmåler ble fjernet. På dette bildet ser du også tydelig vogna på kransen rundt vognkommandør og skytters luke hvor MG kan monteres.

En kunne montert en MG-3 eller tilsvarende på kransen hos vognkommandør (VK). Men det har ingen hensikt da vognkommandøren allerede er overbelastet i strid. Han skal lede laget sitt og det 30-50 tonn tunge våpenet best mulig i henhold til oppdraget og stridsteknikk. Dvs. peke ut prioriterte mål for skytter og gi ildkommandoer som samkjører skytter og lader mtp på mål og ammunisjonstype/våpen. Rettlede vognfører. Ta hensyn til fremrykning og lendet for best mulig skjul/dekning. Følge med på samband (intercom, troppsnett og eskadronsnett) og evt. rapportere kontakt eller vitale observasjoner på nett. F.eks. ved observasjon av PV-rakett som avfyres skal/skulle det ut på nett "RAKETT RAKETT RAKETT". Minefelt og hinder. Fiender. Sivile. Navigasjon og alt annet. At vognkommandør i tillegg skal betjene et våpen er ikke praktisk gjennomførbart når en har en lader som kan gjøre den jobben. Sovjetiske vogner har ikke lader fra T-64 og oppover. Så der ga de vognkommandøren jobben med å betjene luftmålsmiter. For det er luftvern som er den primære oppgaven til MG'en montert oppå tårnet. Sekundært nærforsvar inntil vogna er bemannet og stridsklar når en ligger i hvilestilling. Men det er å foretrekke å etablere vaktposter med MG på de rette stedene rundt leiren fremfor å slippe evt. fiendtlig infanteri så nært at de kan beskytes fra tårnet. Når vogna er kampklar er koaksial MG mye mer effektiv.

Nå blir dette sikkert litt for smalt for de fleste, men angående beltesjau så har denne vogna kjørt av begge beltene på innsiden. Hensikten for troppssjef var å kjøre av det ene beltet på innsiden for å øve på å sette på igjen. Med begge beltene av på innsiden sto vogna bom fast med ett belte på hver side av grøfta. Bare å splitte begge beltene, taue ut med kryssede kabler, taue ut beltene og kjøre på igjen. En fin men lang dag på Fossmofeltet. Det var to stridsvognseskadroner på Bardufoss på denne tiden, så vi hadde med eskadronsbetegnelsen i det taktiske nummeret. 223 blir slept ut av 222 på bildet. Jeg tipper vogna til Vaquero het 122 på dette tidspunktet, Skikken med ringer rundt røret var borte.

Hos oss er det knapt mulig å få noen til å drive selv den beste jorda om de får det gratis. Det er en bonde igjen og han kjører 6 kilometer en vei inn til oss med traktor og redskap for å slå og pakke i rundball vel 40 mål. Atlegene som er bratte, fuktige eller kun tilgjengelig med mindre redskap tar han ikke selv om han får det vederlagsfritt. Nestemann med drift er 10km unna. Det er mye sånt runt om. Det skjærer i hjertet å se innmarka gro igjen så en lar heller den som vil slå der gratis. Men alt som er gratis blir ansett som ingen verdi. Da blir det dårlig med kalking og dreneringsjobb, for ikke å snakke om fornyelse eller pleie av kjøreskader. Så er det hele tilskuddsordningen oppå som også blir en faktor. Dette er nok kommunene rundt om temmelig klare over. Hos meg blir de små atlegene som drifta ikke en gang lar seg gi bort på brukt til viltåkre.

Hva er den registrerte verneverdien i reservatet? Er det ikke kanadagås eller tilliggende fugleart kan en både jakte og sanke egg der innenfor miljødirektoratets oppsatte jakttider. For kanadagås er det utvidet sesong for sanking av egg frem til og med 1 juli. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/kanadagaas-jakttider/ Gasskanoner er det vanlig å sette ut på flyplasser. Fuglene der blir vant til det så en må uansett ut med signalpistolen å skyte signalbluss med smell for å få de bort før take-off og landing. Men de har gjort forsøk med bruk av lundehund på flyplass for å sanke egg fra reir innenfor tillatt tidsrom. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/lundehunder-sikrer-flyplassen-1.11099894 Så skal en se positivt på dette, og verneverdiene i naturreservatet ikke stiller formelle hinder, er jo dette en flott anledning til å holde seg med lundehund

Vetrinærinstituttet skriver dette: https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/pagaende-forskningsprosjekter/cwd-forskning-pa-skrantesjuke-cwd Så for oss legfolk kan vi nok med en viss grad av sikkerhet anta at det er samme prionsykdom, men med "stammeforskjell". Dog større forskjell mellom atypisk, som kan ha vært i Norge svært lenge og har vist seg på hjort og elg, og klassisk som er (mer) lik den vi ser i USA. At metodene de har funnet frem til nå i USA også kan brukes her hjemme er jo et håp for å bedre kartleggingen og hjelpe til med vurderingene av effektiveten av programmene som pågår. Det var hva jeg hadde i tankene som interessant her. Min hovedinteresse i saken er at forbudet mot saltstein og foring går rett inn i viltstellet mitt.

Før en kan treffe effektive tiltak må en vite omfang. Enklere testing burde være et viktig verktøy for kartlegging og følging av spredning. Det vil også si noe om tiltakene er effektive, eller ei. Vi har vel også to varianter i Norge. Atypisk og klassisk. Den atypiske virker å være stedegen for Norge etter hva jeg har sett og med lite spredningspotensiale, mens den klassiske er identisk med hva de har i USA. Tar jeg feil så opplys meg for all del.

I USA har de hatt sykdommen lenge, som kjent. De har funnet frem til flere metoder for å kartlegge spredning. Jordprøver og bruk av hund ser "lovende" ut for å kartlegge utbredelsen uten å felle dyr og sende inn prøver. https://deerassociation.com/3-promising-new-ways-to-detect-cwd-dead-deer-not-required/

Det er omtrent der jeg er - resignert. Hvorfor ble det ikke uttak av dyr (jeg antar du mener reinsdyr) i vinter? Hva utgjorde motkreftene? Jeg spør selvsagt fordi jeg lurer på om det finnes allierte for å løfte spørsmålet om forbudet mot saltstein og foring nå bør lettes.