Jump to content

Desert-Beagle

Members
  • Posts

    748
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Desert-Beagle

  1. Norge bruker store penger på å bekjempe mårhunden http://www.dirnat.no/content/427/Handli ... ot-marhund" target="_blank. Det er jakt året rundt. Grunneiers samtykke må selvsagt være på plass. Jeg tviler på statskog og store almenninger har spesifisert mårhund på jaktkortet, men skulle like å se den som ville lage leven av at en jeger som har lov til å jakta annet vilt skyter en mårhund.
  2. Jeg tror ikke bikkja slutter å lose av bjeffehalsbånd. Ubegaget den får er situasjonsbetinget og konsekvent. En plass går grensa for hva en vil utsette naboer for. Er det for ille ville jeg klart brukt bjeffehalsbånd av noe slag. Hunder er intelligente dyr og skjønner nok fort at det er minst ubehag ved å holde kjeft i hundegården. Jeg tror en finne ikke tar skade av det på noen som helst måte.
  3. Det jeg lurer på er om det er mulig å sanke ærfugldun på Sørlandskysten. Ettersom jeg ikke kjenner til dunvær her, lurer jeg på om det skyldes klima, eller om jeg ikke har fått meg med at dette også ble gjort på sørlandet i tidligere tider. Har tilgang til holmer hvor ærfugl hekker, så jeg har vurdert å bygge kasse som et forsøk. Noen som har peiling på den slags? § 6. Sanking av egg og dun Dun av ærfugl kan tas bort hele sommeren etter at klekking har funnet sted.
  4. Kjenner blordtrykket stiger av å lese dette. Har selv er beagle på 9 mnd, og en på 10 år. Det skal sies at den gamle var MYE værre å hanskes med i 9 mnd alder en unghunden vi har nå, men det er da enkelte ting som kan irritere en stein også med denne. Jeg har respekt for de som kun brukes ros. Jeg er ikke flink nok med hunder tydelivis, men prøver å være forutsigbar, bestemt og kjærlig. 1. Bjeffing i hundegård. Dette er et stort problem for hundeeier og nabolag. Gjelder dette uansett om du er hjemme eller ei? Mine to hunder holder kjeft av en eller annen grunn når vi er borte. Og godt er det. Jeg misliker sterkt bjeffing i hundegården. De bjeffer litt når de vet vi er inne og bjeffer desperat når jeg kommer hjem fra jobb eller andre lengre fravær. Jeg har liten tro på å la de bjeffe seg ferdig. De blir aldri ferdig. Naboer reagerer med god grunn på gauling dagen lang, og en selv kan få mentale problemer. Jeg tror løsninga er "nulltoleranse". Slå hardt ned på bjeffing og piping (forutsatt at du er hjemme og kan ta den på fersken selvsagt) Jeg har liten tro på at de skjønner ros når de er stille. Et glass kaldt vannet i trynet kombinert med FY! harjeg tro på, men det må være på fersken. "Frykt" er ikke ideell dressurmetode, men litt irettesettelse å være lov om ikke kun ros virker. Ellers tror jeg rutiner og alder skaper harmoniske hunder. Det høres ut som de fysiske forutsetningene for trivsel er på plass i ditt tilfelle 2. Dra i halsbåndet. Også dette er en øvelse i sinnemestring. Etter boka er en av metodene å løse dette på å stoppe når den drar, gå når den ikke drar. Da skal den etter boka erfare at å dra fører ingen sted hen. 3. Kjenner problematikken. Den gamle beaglen er EKSTREMT opptatt av mat og går over lik for en brødsmule. Beaglen er visst en dum rase.. Mulig det, men ikke min beagle. Den orienterer seg overalt alltid om hvor det kan finnes en matbit og slår til når en minst aner det. Utrolig utspekulert og utholdene. Skal vedde på den hadde spist 50 wienerpølser om den fikk sjansen. Den kan ligge i dyp søvn på teppet sitt. Går jeg ut med søpla 20 sekunder kan du være sikker på den er på kjøkkenet. Jeg har gitt opp. Jeg er for dum. Også her tror jeg rutiner og umuliggjøring av å "stjele" vil prente seg inn i skallen. Aldri gi ved bordet. Kun faste, rutinemessige måltider.
  5. Jeg tror den er en nokså gammel slik låskassa ser ut. Tipper 1950 tallet eller eldre, men som sagt er det bare å se etter mnd/to siste i årstall 1/59= januar 1959. 5/70 = mai 1970 osv. Klarte heller ikke lese det ut av bildet
  6. Ja det finnes sikkert mange minst like gode modeller. Bruksområdet er stort. Et turtips er å vakumpakke et sett undertøy og sokker, eller andre ting. Tar lite plass og tåler en kanovelt eller andre måter å bløyte ut sekken på. Plasten tåler litt før den revner. Da jeg kjøpte min maskin kjøpte jeg med en del ferdige poser, men har erfart etterhvert at rullene er mer fleksible i bruk om en skal fryse noe som ikke passer ideelt i ferdigposene. Jeg bruker nesten full guffe på sveisevarmen og ca 2/3 vakuumeffekt. For mye vakuum kan gi væske og fuktighet i sveisen og da blir den ikke tett
  7. Jeg har også kjøpt sånne Europrissokker. De er overraskende gode. Mye sokk for pengene.
  8. Jeg kjøpte på KBK jakt og fritid, Magic Vac. Kjempefornøyd og et virkelig løft i heimen. Utrolig greit å holde styr på alt i fryseren og ikke minst er holdbarheten bedre
  9. Godt tippet. I følge Wikipedia er 10% menn og 8 % kvinner venstrehendt. Derfor er linksvåpen dyrere
  10. Etter div halvautodrit kjøpye jeg meg en 452 Varmint med en Leupold 3-9 x 40 og demper for tre år siden. Jeg er superfornøyd. Bedre jakttrening pr krone får en neppe. Grei tynge og sving i våpenet, sluttstykkegangen i våpenet har gått seg til og avtrekket ble tunet hos Jakt og Friluft da jeg kjøpte den. Bruker stort sett RWS subsonic HP og skyter bra med den. Er så heldig å bo desentralisert slik at jeg kan skyte mot sikker bakgrunn fra soveromsvinduet uten at det slås alarm. For 15 minutt siden skjøt jeg 50 skudd mot istapper på et fjell i passe avstand fra vinduskarmen. Like god trening som 30 skudd mot reinfiguren på bane i august. En skal jammen ikke undervurere 22lr. Skal si den forplanter energien i tjukke istapper og trenger seg inn. Inspirert av ravnetråden la jeg matsøpla på et greit sted for noen dager siden mtp kråke og skjære, men kun spurvehauken har vært der. Poenget er likevel CZ 542 2E Varmint 22.lr er super!
  11. Ja det har vært mange 6,5 x55 temaer her på kammeret. Du får nok lettere rifler i feks 308, men for meg er 6,5 x 55 duganes til alt her til lands, også rein på lange hold
  12. Jeg kan ikke med beste velvilje skjønne at det skal være bedre å smekke igjen hagla enn å gjøre det pent og pyntelig for så å slippe taket på toppleveren. For meg blir det som å gire uten å kløtsje
  13. Det er klart at kjeltringpakk som ønsker seg noe å skyte/true/rane med lett finner seg en adresse ved å besøke finn.no, kammeret og 1881.no-
  14. Jeg er ikke og har aldri vært bonde. Men jeg verdsetter bondens arbeid av flere grunner. Hovedtyngden av de som sitter med makta bor i fuglekasser rundt de største byene og reiser kollektivt til jobb. De forventer at folk i utkantnorge gjør det samme, men vet ikke at kollektivtrafikk svært mange steder ikke er i nærheten av å være et reellt alternativ til bilen. Derfor øker bensinavgiftene. Det straffes for å ikke benytte et tilbud som ikke finnes. Når de så har ferie forventer de at strandsonen skal være urørt. De som bor i feks strandsonen på Sørlandskysten 52 uker i året skal ikke få bygge sjøbod for bla å lette muligheten til å fiske egen middag. Brygger, hus og sjøboder vil ødelegge ferien visuelt for byfisene som er her de tre fine sommerukene. Det er bestemt at det skal være dyrt å bo i utkantnorge og tilbudene skal reduseres. Nedlegging, reformering og sentralisering. Prinsipelt kunne jeg ønske norsk landbruk var selvfinansiert. Slik er det ikke. Jeg er så sta og konservativ at jeg ikke spiser utenlandske råvarer hvis jeg kan slippe. Jeg er overbevist om at norsk mat er best på alle måter, og det skal en betydelig holdningskampanje til å endre dette synspunktet. Hvorfor skal AS Norge subsidiere norsk landbruk? Vi vet at et det er matmangel i verden og at halvparten av maten som produseres blir kasta. Dersom import av mat fra utlandet skal kunne forsvares er den eneste grunnen jeg aksepterer at det er for å bidra til økt inntekt for det aktuelle landet. Hvis hensikten er billigere mat i Norge, at folk sulter fordi vi skal få billigere drittmat på Ica, at jorda utarmes i Uland osv, er det uaktuelt. Hvis ikke selvforsynig av de fleste råvarer ikke er til skade for resten av verden, skal vi selvfølgelig være selvberga. Jorda og beiteområdene ligger der, det er bare å ta det i bruk. Vi skal ikke kynisk utnytte u-land for å få billigere mat til apekattene i byene som har fortrengt at så godt som alle slekter var bønder for få generasjoner siden. Norsk mat er trygg og har høy kvalitet. Norsk landbruk bidrar mot alle odds til opprettholdelse av distriktsnorge, norsk kulturarv og biologisk mangfold. Ingen skal fortelle meg at det er bedre å vokse opp i Oslo enn på Bryne, Vinstra, Svolvær, Fåvang, Hellesylt, Flisa, Koppang eller Bardu. Klart det er best å vokse opp og leve på bygda! Ja det koster litt å opprettholde distriktsnorge, men er det ikke verdt det? Hvor er det landets ufattelige rikdom skapes? Det er alle andre steder enn Oslo. Jeg fyller fryseren med vilt og fisk og kjøper en masse norsk god kvalitetsmat på butikken. Indrefilet fra Botswana vil jegi værste fall bruke i mårfella
  15. Mitt tips hvis jeg hadde bodd i Oslo og hadde rykende fersk jegerprøve i lomma (XXL er sikker greit nok, så lenge de er godkjent) Med Oslo som utgangspunkt er det kort vei til fine skogsfuglområder for en kurant penge. Dette finner du som nevnt på bla inatur.no. Å satse på harejakt uten hund i området Oslo, tror jeg gir veldig magert resultat. Harejegere bruker hund og skyter lite hare. Det høres nok rart ut men det er sant. Mange steder er det så lite hare at harejegerne sparer på dem. Losen er 99% av moroa. For harejegere med hund er det tabu å skyte hare utenom los. De fleste harer her i landet skytes av støkk/fuglejegere. I noen områder feks i Nord-Norge er det noen år latterlig gode harebestander og en kan skyte flere harer på ei helg enn en harejeger på Østlandet gjør på 20 år. Moro at du ser på hare som et attraktivt jaktobjekt. Hvis du har kompiser med rådyr eller harebikkjer ville jeg mast på dem om å få være med. Det er lærerikt og spennende. Men hvis jeg skal tenke 20 år tilbake var nok det å gå aleine i skogen i med hagle, eller legge seg til med salongrifle og vente på kråkefugl nesten like spennende. Jakt på kråkefugl er nyttig, gir god trening og er lett tilgjengelig Håper du blir bitt av basillen og jakter så mye du kan. Lykke til
  16. Hva med sabatti sideligger? Den er ganske fin og smekker til å være ny. Men jeg ville heller vært litt tålmodig og venta til du fant en brukt sauer, merkel, simson etc. Jaktdepotet hadde før masse fint brukt. Mulig de har det enda, men så vidt jeg kan se gidder de utrolig nok ikke å legge ut skikkelige nettsider. Er sikker på de hadde solgt mer da, men det er nå så. Det er utrolig mye mer sjarm (og kvalitet?) i gamle smekre 20`ere fra Tyskland enn feks ny Fair og Silma. Et moment er jo blyforbudet. Det senker antagelig prisen på gamle suhl-hagler, men de er dyrere i bruk pga at en må bruke blyerstatningshagl. Kona mi kjøpte en Simson sideligger i kaliber 20/70 fra femtitallet for noe år siden. Ser ny ut, utrolig smekker, kosta 3500 kr.
  17. Ja. Vital del (feks sluttsykket) skal være innelåst i FG godkjent våpen/sikkerhetsskap
  18. Trådstarter er innpå igjen og jeg registrerer med glede at temaet engasjerer. At tærne og sokkene mine stinker ostepop er tilnærmet null problem. Jeg har heller ikke noe generelt problem med å fryse mer enn normalt på føttene, tvert imot tror jeg jeg takler kulde ganske bra, også på føttene. Jeg er mye ute vinterstid og har ikke problem med å sitte stille på post med gode (ikke ull) sokker, vanlige jaktstøvler i lær og fotposer. Poenget mitt er at jeg kan fryse med ullsokker i stua mens jeg ikke fryser i 15 minus med tynne syntetsokker, jakttøvler og fotposer. Ser at noen slår fast at ull er best. Det er feil. Ull er ikke best. Iallefall ikke for meg, men kanskje det var ok om jeg ikke svetta en dråpe. Vi kan ikke bare sammenligne oss med sauen og si at den fryser så lite. Reinen takler kulde vesentlig bedre enn sauen. Ikke sant? Det samme gjør feks isbjørn og div fuglearter. Reinens hår er hule og inneholder luft. Det er luft som isolerer, ikke sau. Derfor er brynje klart best innerst. Ull er supert utenpå brynje. Lufta i brynjen isolerer bedre enn noe. Ulla tar opp fuktigheten og holder bra på varmen, kanskje bedre enn noe. Jeg har ikke sett brynje eller annen form for nettingsokker. (Dvs jeg har sett nettingstrømper i Ellos-katalogen) Vil tro brynjesokker hadde gnagd og blitt klemt flate av en småfeit harejeger og dermed mista isolasjonsevnen. Forøvrig tror jeg mye vitenskap ligger i innlegget til Eystein.
  19. Ja, jeg gjør så godt jeg kan for å ikke la stinkende sokker ødelegge for ekteskapet, men av og til glipper det og da kommer ofte utbrudd som "At det går an!" "Er det mulig!" De fleste skoene mine står på vaskerommet hvor det er avtrekk. Jeg har en egen boks på vaskerommet for oppbevaring av sure sokker i påvente av vask Jeg prøver å dusje ofte nok, og sper på med fotvask når det er for ille Drikker mye vann og pisser mye, vet ikke om det har noe for seg for graden av lukt pr liter fotsvette. Går ellers mye barbeint i huset, men selv da begynner føttene å ose etterhvert. Jeg registrerer med skrekkblanda fryd at sønnen min også kan ha noen bøse sokker, men vi syns begge det er litt morsomt au å lukte på sokkene til hverandre.
  20. Nja, sauen har ikke så mye valg og jeg er ikke en sau. Hadde ulla vært så god hadde vi ikke trengt å bo i hus. Vi kunne sparka i snøen til vi fant litt grass og lagt oss på stedet hvil. Sauene har vel heller ikke ull på føttene
  21. dressbuksesokk, glimrende beskrivelse! Husker mamma kalte det kirkesokker da jeg var liten. Tynne svarte sokker som vi hadde i finskoa i kirka
  22. Litt blandede erfaringer her ja. Problemet er slett ikke at jeg generelt fryser på beina, men jeg kan prestere å fryse i ullsokker i godstolen i stua. Tynne/ halvtynne syntetsokker som liner osv er ypperlig, gjerne med ullsokker utenpå. I fjor kjøpte jeg et par lærstøvler et hakk større enn de jeg bruker om høsten. Det er slett ingen ny oppdagelse, men en bekreftelse på at det er betydelig lettere å holde seg varm med den ekstra isolerende lufta som følger av litt større sko. På de kaldeste dagene bruker jeg fotposer fra Alfa i skinn. Suverent, men ikke med ullsokker. Ellers er det mulig det er kostholdet som er årsak til svært stram kroppslukt etter kun kort tid fra dusj til nyvaska tøy, men det har vært slik fra jeg blei kjønnsmoden. Har forøvrig snust fra jeg blei kjønnsmoden. Mulig det ligger noe der. Uansett, lukta er en ting, men agendaen i denne tråden er ullsokker og dens evne til å holde varme i svette føtter.
  23. Jøss! Da er vi minst to som opplever det slikt. Helt enig i at raggsokker er værste utgave av ullsokker. Som undertøy er ull greit nok, men jeg like brynje best innerst.
  24. Jeg har og har alltid hatt en imponerende svetteproduksjon fra føttene. Svetten er nærmest som ekstrakt å regne. Skulle tro lukta ville bli noe utvanna når en snakker om en viss mengde svette, men det gjør den ikke. I ungdommen og i militæret hadde jeg jo mye artig med tåfislukta mi. Når de svette sokkene mine tørker, glinser de som en overolja børsestokk og lukter som en blanding av nyåpna pose ostepop og en nyåpna pose baconcrisp, bare litt kraftigere. Jeg blir ennå redd og imponert på samme tid, over at menneskekroppen min kan produsere slik lukt på kort tid. Det hører med til historien at jeg fort oppnår en betydelig lukt fra andre steder på kroppen også, men tåfisen tar kaka. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slitt når jeg kommer på besøk hos folk og tar av skoa. Ei stund hadde jeg reservesokker i jakka og var kjapt inne på badet der jeg var på besøk, vaska føttene og tok på nye sokker. Jeg har vært gift en del år og prøver å ikke plaga kona unødig med dette. Det går mye sokker i huset og de vaskes aldri sammen med annet tøy. En fordel med fotsvetten er at huden på føttene er som ei barnerompe. En annen, mer praktisk fordel, er at jeg ikke fryser så mye på beina hvis jeg ligger under svetteterskelen, og det gjør jeg sjelden. Jeg bruker mye gummistøvler når jeg jakter i blaut høstvær. Selv om støvlene er tette, kan jeg som oftest vri svetten ut av dem. Litt bedre med gore-tex og lærstøvler uten tex, men jeg er nesten allid veldig svett, selv om det er kaldt og jeg fryser. Så kommer poenget: "Alle" vet at ullsokker under alle omstendigheter er best. Slik er det slett ikke for meg. Jeg fryser ofte med ullsokker, og jeg skønner ikke helt hvorfor etter som ull skal holde så godt på varmen når den er fuktig. Jeg holder selvsagt varmen under marsj, men når jeg feks sitter på post fryser jeg fortere med ullsokker enn selv tennissokker. Jeg kan være nydusja, ta på ullsokker, sitte i stua og svette, og så begynner jeg å fryse på føttene. Jeg har prøvd alt av sokker og liker diverse syntetiske sokker med litt ull i klart best. Grunnen til at jeg svetter fort i ull er nok at de er varme, men mine føtter fryser fort i fuktige ullsokker. Det er et faktum. Er det andre som har det slik, eller er jeg den eneste unntaket som bekrefter regelen?
×
×
  • Create New...