Desert-Beagle

Jeg er lykkelig eier av en Tikka M695 i 6,5. Trestokk med justerbar kolbekam, A-tec demper og økonomiutgaven av Leupold 3-9x40. Som folk flest har jeg lyst på noe nytt og er svak for Sauer 202, helst jaktmatch/Wolverine ev GRS eller KKC. J&F selger 202 med KKC for 21.000. Kjøper jeg den har jeg ikke råd til å oppgradere kikkertsiktet på noen år, men må selvsagt ha montasje og helst gjenge den. Alternativt vurderer jeg GRS/KKC til Tikkaen og et skikkelig sikte. Nå som både Zeiss og Svaro kommer med sine 8-modeller tipper jeg det er mye brukt fra nest øverste hylle å få tak i. Hva ville du gjort?

Hvorfor ikke rådyrhove (som i smalahove) ? Burde være minst like godt og egnet

Leser du årets resultatliste fra småhund-NM (denne helga) er det total dreverdominans. Riktignok vant en beagle. Deretter fulgte 9 drevere. Fire beagler på de fire siste plassene. Når det er sagt er det mye tilfeldigheter. NM- vinner er ikke nødvendigvis Norges beste hund. Det er mye tilfeldigheter med prøver men likevel den mest objektive metoden å bedømme hunder på. Småhund praktiserer åpen påmelding mot støvere som har kvalifisering. Det gjør det hele litt tilfeldig. I fjor var det knapt en eneste harelos under NM. Hare skiller klinten fra hveten. Bortimot enhver drever/beagle som trenes jevnlig jager som regel 90 min rådyr, men hare er det langt færre som takler i det daglige. Med det mener jeg at selv en drever som i all hovedsak jager rådyr kan fra tid til annen komme lett til et hareuttak og jage godt. Derfra til å forvente harelos hver tur er det imidlertid langt. De to rasene har noen typiske tendenser men som kloke folk har sagt før, Du får den hunden du fortjener

Det er store individforskjeller i begge raser, men noen rasetypiske egenskaper går igjen. Fart: Beaglen er betydelig raskere og bedre til å ta seg fram enn dreveren. Dette gir mer effektive søk, raskere retur fra avbrutt los, ok hastighet på hare men ofte for raskt for ideell turing på rådyra Mål: Dreveren har som hovedregel mer imponerende mål og målbruk enn beaglen. Til gjengjeld er mange drevere voldsomt lause og kan være vanskelig å lese. Det kan være full los på fot og full los når den ligger 20-30 min bak losdyret. Loslengde: Her er det ingen fasit men premien for flest jaktidioter pr 1000 bikkjer går soleklart til dreveren. Dette kombinert med en retur i dorgefart gjør det ikke bedre. Jaktlyst: Velger du beagle gjennom seriøse oppdrettere, for eksempel via avlsrådet for beagle, skal du være veldig uheldig om du ikke får en med topp jaktlyst. Dreveren har jevnt over topp jaktlyst.

Det er ei nydelig kvalitetshagle til bra pris. Løp og kjøp.

Min lille og smekre kone skyter S&L classic uten demper (6,5= lang kasse) Det går så det griner. Er dette for tungt bør det trenes kjernemuskulatur.

Jeg skyter klart mest med min CZ 452 varmint.22. Vekt nokså likt som jaktrifla, kikkert omtrent lik. Avtrekket er helt ok. Har hatt to halvautomodeller men kvitta meg med disse pga dårlig funksjonalitet samt at det ble mer kvantitet enn kvalitet i treninga. Ville derfor har bolt og gikk for CZ etter en titt i lommeboka. Viktigste årsaker til at salongen brukes mest er pris og støy. Hadde jeg drete penger og hatt skytebane nært hiet hadde jeg valgt ekte vare. Treningsverdi pr anvendt krone og time er for min del klart i favør .22 LR. Bor ganske landlig til men er laget slik at jeg ikke liker å forstyrre naboene med dempet 6,5. Det finnes derimot ingen unnskyldning for å ikke skyte noen serier hver uke året rundt med salong. Det tar meg 10 minutter fra jeg forlater godstolen, låser opp skapet, setter opp blink og tar en serie ligg, kne og stå bak garasjen til jeg er tilbake i godstolen. Dette innebærer 1500-2000 skudd pr år. Jaktrifla skyter jeg max 250 skudd med pr år og drillingen et sted mellom 30 og 50 selv om den har flest timer i skogen.

Hvilket oppdrett?

Nokia 3720. Batteriet varer flere timer og den kan betjenes med fukt på fingrene. Smarttelefoner takler ikke den slags.

Hvis du tenker på "offisiell" bane holder Heddeland og Breland skytterlag det gående hver mandag på Sløgedal. Eneste bane i mils omkrets jeg vet der folk stiller opp på dugnad i juli for at vi kan få skutt litt.

Nytt liv i gammel sommertråd.. Har hatt opptil flere høyst vellykkede middager tilberedt på weberen. Stort sett elgbigbiff men også elg- og rådyrsteik. Det blir bare bedre enn ovn. Har også hatt bakt potet noen ganger og har også en potet-i-form utgave som obligatorisk. Ta ei aluform, gjerne fra Weber, kapp gode poteter i 2-4 mm tykke skiver og legg i forma med litt overlapp. Strø Hoff grillkrydder eller lignende og spa på rikelig med smør. Steik direkte med lokk og ta ut når det begynner å nærme seg svidd på de mest eksponerte flakene. Smaker som en blanding av den beste pommes frites, chips og bakt potet.

Stokkmaur er en ting, hoggorm noe annet. Tre stk på gulvet inne i koia. To døde. Sikkert stokkmaur som har banet vei. En skal være temmelig systematisk i klareringa før det kjennes greit å legge seg til å sove.

Åpenbart, men hvorfor?

Har en Tikka m695 i 6,5x55. Kjøpte noen pakker RWS jaktmatch til jaktfeltsesongen. Den var innskutt med Norma Oryx fra jakta og jeg måtte stille bittegrann, et knepp eller to, tross kulevekt fra 156 til 100 gains. Så kjøpte jeg noen pakker Sellier & Bellot 9,1 grams. Var på banen i kveld. Skjøt inn med støtte og traff femmer til høyre og litt ned. Vanvittig utslag, men greit nok. Det rare var at kona med sin S&L 6,5, som var innskutt med Oryx før beverjakta, lå midt i med samme Sellier & Bellot. Femmer til tier er mange cm. Fra tilnærmet likt utgangspunkt med Norma Oryx endrer min Tikka seg veldig mens fruens Schultz & Larsen går likt. Hvordan forklares dette? (Er fra før vant med at norma jaktmatch går syver til høyre ift Oryx i Tikkaen.

Se forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner. Må godkjennes av politiet.

Enkelt sagt skyter de aller fleste bedre med salongrifle på blink på hytta uten publikum enn feks på storviltprøven, atpåtil med "tilskuere" på benken bak skytterene. En ting er rekyl. Av 100 vilkårlige skyttere tror jeg fler skyter bedre med salong enn selv 6,5 med demper selv om dette i mindre grad gjelder de som skyter jevnt og trutt. Et annet og vel så viktig moment er presset i situasjonen man skal skyte. Jeg tror de fleste girer seg opp noen hakk når prøven skal tas framfor hyggeskyting på jordet med salong og for denne saks skyld obligatoriske treningsskudd nr 20 til 25 før prøven. Presset forsterkes av "publikum" på standplass. MEN, bør en likevel se på dette ekstra presset som ei utfordring som man bør takle? Er det avgjort at alle beholder roen i en jaktsituasjon når storbukken eller storkosen er på skuddhold, men påvirkes kraftig når prøven skal avlegges? Er det noe likt, eller to helt forskjellige ting. Det er synd for de som vippes av pinnen men jeg tror det ekstra presset er bra å kjenne på. Jeg har gjennom årene vært superstressa og nappa ut skudd til å ha hvilepuls og god kontroll, alt etter treningsgrunnlag, samt Dagsform og erfaring. Kona, som hadde omtrent null erfaring, hadde hvilepuls på prøven og skjønte ikke "alvoret" før ho etter 2-3år nappa ut et skudd. Da var ho med i klubben og gruet seg til neste forsøk. 6 kvelder med salong gjorde underverk. Alt i alt tror jeg presset på prøven er bra å kjenne på men synd for de som skyter utmerket på jakt men ikke takler standplass.

Hørtes ut som grei løsning. Spenninga er vel knytta til luftfuktigheten og luftgjennomstrømming.

Ikke bra å ligge småsulten en sein tirsdags kveld og lese om pizza. Mauserpizzaen skal lages til lørdag. Den er galneslig god!

Begynner å bevege meg litt på utsiden av de dominerende temaene her, men så lenge det er en avdeling for mat og drikke bør jo saft og safting være innafor. Egenprodusert saft basert på frukt og bær. Har lest litt om safting i det siste og skal prøve meg nå i sommer. Er beriket med store mengder villbringebær og bjørnebær rundt heimen. Prøver å kultivere ved å kappe vekk greinene som har båret og legger på litt kompost rundt bjørnebæra om våren. Har også rips, rabarbra, hagebringebær, moreller og jordbær. Det ser også ut til å bli et fint blåbærår. I familien pleier vi å spise mye bær rett fra busken i sesongen. Noen ganger hiver vi det i en akutt dessert eller blander noen never i en youghurt. Men mye går til spille. Og der kommer saftinga inn. Sylting har enn så lenge ikke den store interessen. Tenkte først på dampkoking i saftkoker. Selges for 600 på FK. Skal være enklest men det blir en del svinn og litt svakere saft enn ved koking etter det jeg har lest. Koking er litt mer jobb men skal altså bli litt mer potent. Jernia har silstativ med klede for et par hundrelapper. Tenker altså å prøve det først. Har samla opp noen vinflasker med skrukork og håpet å bruke disse. Må selvfølgelig steriliseres etter beste evne. Ellers er det en bedrift som heter emballasjebutikken eller noe slikt som selger gassflasker med patentkork for en billig penge. Safta bør lagres mørkt og kjølig og kan også fryses. Spent på om noen har erfaring og tips fra saftingens verden å meddele.

Interessant det der, men får du tørkehinne rimelig kjapt i et sånt skap då?

Ha ha, ja du har nok rett i det. Glad jeg presiserte at forslaget ikke var særlig godt gjennomtenkt, men bortsett fra den detaljen om at det er håpløst, var det likevel noe artig og halvkreativt med det.... Men hvor henger man opp et rådyrlår eller ei ribbe som er røkt sommerstid?

Det er moro å gruble på nye prosjekter og enda bedre å gjennomføre noen prosent av dem. Nå er jeg omsider i ferd med å få bygget røykeri. Det blir bra tror jeg. Har ellers lyst på bakerovn, jordkjeller og drivhus. Men til saken, stadig vekk savner jeg et kjølerom. Har ikke noen plass i huset jeg kan avse og heller ikke så mye penger som jeg antar det vil koste feks å bygge på huset. Vet ikke hva et kjøleaggregat vil koste men har vært innom tanken på å bygge et lite kjølerom i garasjen. Plass til et hengende reinsdyr feks. I bukkejakta pleier jeg å skjære ned skrotten etter et døgn, før jeg vakuumerer og legger det i kjøleskap. Men nå funderer jeg på hvordan jeg skal oppbevare kjøtt til speking i den varme årstida. Det er vel tre faktorer som er viktige: mørkt, kjølig og luftig. Kjøleskap svikter på luftig. Det er ikkje mye tørke i et kjøleskap. Og henger jeg det fluefritt i en mørk og luftig garasje er det vel for varmt sommerstid. Hvordan løser dere denne floka? Kjøleskap med lufting hadde vært fint. Hva med å isolere et rom på to m2, sette inn en fryseboks, åpne/skru av lokket, bore hull gulvet i fryseren til drenering og videre drenering ut av rommet, ventil med friskluft og ei bordvifte? Sistnevnte forslag kom jeg på mens jeg skreiv og er ikke spesielt godt gjennomtenkt. Sikkert litt strømutgifter. Resten av forslaget kan gjøres billig.

Revelokk er fint hvis en mot formodning klarer å lokke inn en rev og skyte den. Å bruke lokk for å mene noe om revebestanden er optimistisk pluss at en vanskelig klarer å lokke inn igjen samme reven som avslører deg. I disse traktene er det garantert rev. Det er klart at mindre rev og andre rovdyr/rovfugl betyr bedre kår for rådyr, hare og skogsfugl. Men jeg tror mange overdriver effekten. Nå vet jeg ikke hvor i Evje dette er, men slik det beskrives er det litt inne på heia. Jeg jakter selv en halvtimes kjøring øst for Evje. Store myrer, skrin furuskog og røsslyng så langt øyet kan se. Noen ospeholt og div lauvkratt i søkkene. Minimalt med hogst og kultivering og ingen innmark. Det er vesentlig mindre rådyr der enn i en del andre terreng nærmere kysten. Jeg tror terrengets beskaffenhet betyr avgjort mye mer enn revebestanden. Det er rett og slett ikke god nok rådyrbiotop. Det er bare å sammenligne med aktivt drevne skogeiendommer i opprinnelig samme type terreng. Hogstfelt og plantefelt i ulik alder gir kvalitetsføde, skjul, ly osv. Viltåker og vinterforing kan sikkert spe på. På Sørlandet trives rådyr bedre i kyststrøk, dalfører med kulturmark enn oppe på de skrivne heiene.

Søk opp norma ballistic ett eller annet. Der kan du få et pekepinn på hvor krum kulebanen er

Noe i Laudal 31 mai?