Desert-Beagle

Tja Sauer & Sohn 32S fra 1986. Vet ikke om det er Vest- eller Øst.

Som nevnt var det ikke den konkrete saken som var tema i forrige innlegg, kun misforståelsen om hvordan en straffesak i prinsippet foregår, herunder konsekvensen av å ikke vedta forelegg, og en skepsis til den ukritiske tiltroen til advokater. I den konkrete saken det refereres til er det fakta sett mot lovverk som gjelder. Fakta kan best serveres av de som var på stedet. Lovverket er juristmat i denne saken.

Takk! Har bare hørt snakk om at de ikke tåler stort mer enn jakt og prøveskyting. Da slår jeg meg til ro med at jeg kan trene litt med den hvert år

Jeg tror både politi og påtalemyndighet har mer enn nok å gjøre enn å måtte produsere saker de vet ikke holder i retten. Det er rett nok flere her som konkluderer på bakgrunn av det som en som kjenner han som er mistenkt i saken skriver og det kan selvsagt være rett, men du må huske (selvsagt litt på spissen) at advokater først og fremst er ute etter å tjene mer penger enn to elektrikere/ti politimenn tjener pr time, framfor å bry seg særlig med utfallet av saken. Det virker som folk her tror at en advokat har noe å si til eller fra. Det er bare et fordyrende mellomledd til samme sluttresultat. Se bare på Sigurd Klomset. VG og Dagbladet nevner ikke det han nettopp har gjort nok en en gang. I følge bla nrk.no forer han media med bilder og opplysninger fra 22.07, men denne gangen sliter han tatt fordi politiet la ut en felle som som kunne spore lekkasjen til en konkret "advokat". Men VG og DB selger aviser som hakka møkk pga umoralske advokater som lekker litt her og litt der og beskyttes av søppelavisene. Når ikke de har noe snadder fra snuskete advokater, skriver de om Morderflått, Hoggormsommer osv.

Oddvar. Hvis politiet skriver et forelegg så er det politijuristen som skriver dette. Han skriver ikke forelegg hvis han tror at saken ikke holder i retten. Et forelegg er et "tilbud" til den mistenkte om å få saken avgjort uten å koble inn retten. Mindre bry og utgifter for alle, og selvsagt ligger det fra politiets side en tro på at saken holder til domfellelse (som ikke tar seg bedre ut på CV`en enn et forelegg) Hvis du noen gang har lest et forelegg står at dersom det ikke vedtas går saken til retten, påstanden blir høyere enn det opprinnelige forelegget, pluss at det kan idømmes saksomkostninger. Det står ikke at vi håper du vedtar for vi vet at du blir frifunnet i retten eller at saken blir henlagt hvis du ikke gidder å svare. Hvorfor i all verden skulle politiet ved påtalemyndigheten utferdige forelegg i en sak de trodde ville ende med frifinnelse i retten? Hvis politijuristen som du skriver vet at dette ikke er en sak å gå i retten med blir den henlagt tvert, altså ikke skrevet forelegg. (Akkurat dette innlegget har ikke noe med den konkrete saken å gjøre, det er mer generelt)

Leste gjennom ca 6 av 20 sider. Kan noen gi en konkret anbefaling av et godt kamera til en væreærligmedkonavennlig pris? Har et KeepGuard-kamera nå. Batteriene holdt 6 mnd, men det er ikke et eneste bilde av rev og hare, selv om det var spor i snøen rett foran kamara. Kun elg og rådyr. Best mulig kamera til ca 2500 kr. KOm med anbefaling

Tåler drillingen færre skudd (med rifleløpet) før løpet blir nevneverdig slitt i forhold til ei boltrifle? Blir det fort slark i en drilling om en skyter mye? Tåler drillingen kort og godt betydelig mindre enn ei "uslitelig" boltrifle? Det er sikkert forskjell på merker og kalibre, men i dette tilfellet er det snakk om en Sauer fra det glade 80-tallet med 6,5 i rifleløpet. Et annet spørsmål er jo å definere hva som er mye. Men la oss si 100 skudd i året. Jeg kan tenke meg å fyre av ca 100 treningsskudd pluss et og annet skudd på jakt. Er det mer enn anbefalt om jeg akter å ha børsa til jeg forhåpentligvis blir en gammel mann?

Nja, Oddvar, om han ikke svarer innen fristen går saken til retten. Så jeg tviler på at politiet blir særlig påvirket av at en advokat krever saken for retten ettersom den går for retten uansett hva advokaten måtte ønske. Som nevnt er det fakta en må ta tak i her. Var skytingen i strid med straffelovens bestemmelser om uforsiktig omgang med våpen eller ei. Her må dommeren veie for og imot utfra de opplysninger som foreligger og det skal som vi alle vet være liten tvil før en blir frikjent. Dersom politiets sak ikke holder vann, blir det frifinnelse. Ettersom det er skrevet forelegg er det jo en jurist som har vurdert saken og funnet den såpass belyst at han tror den holder i retten. Det er ikke en politimann som bestemmer utfallet av en sak. Så spørs det om juristen er like uvitende om lover og regler som politimannen.

Jeg syns du skal kontakte avlsrådet for Beagle med en slik hannhund for å finne ei passende tispe

Hvis det er riktig at det er utferdiget forelegg, havner saken i retten om skytteren ikke vedtar forelegget. Det ville være rart om en advokat ville kreve saken bragt inn for retten. Det blir som å kreve å få regning når en er på restaurant. Det ligger liksom i kortene. Kjernen i denne saken er om det under den konkrete skytingen var uforsiktig med omgang med våpen eller ikke, ev brudd på politivedtektene. Da må aktor føre bevis for at det var stor nok sjanse for at ei eller flere kuler kunne havne "på avveie", eller at det var brudd på polivedtektenes bestemmelser om skyting med skytevåpen. Her vil jeg som nevnt tro at retningslinjene for anleggelse av skytebaner mht vinkler osv kan være relevant. Forøvrig tror jeg nok at grunnen til at politiet i avhør spør mistenkte om reglene for å trene med rifla ikke primært var for å bruke dette som fasit.....men trolig heller for å høre hva skytteren vet om lovligheten av egen aktivitet. Men det kan utmerket godt hende at vedkommende politimann ikke visste mye om dette. De bruker nok likevel feks lovdata eller politijuristen framfor en mistenkt, som kilde til rett regelverk.

Nei. Det er ikke forenklet forelegg. Det er forelegg, som kommer på rullebladet. Det er heller ikke lensmannen som skrivet ut dette. Juristen skriver ut forelegg, og det betyr at juristen har sett på saken. Det er med all respekt alltid en fare for at det kan være avvik mellom sannheten og det som etter flere ledd blir presentert som sannhet feks her. Hvis kameraten din mener at han ikke har gjort noe galt, er det bare å ikke vedta forelegget. Da går saken til retten som frifinner eller domfeller. En mulighet er å se på reglene for skytebaner og sammenligne med forholdene på stedet?

Er det noen betydelig forskjell på M55/65 og M595/695? Spør bare av nysgjerrighet. Har over tid vurdert å bytte rifle, men denne tråden har gitt meg en vekker om at en skal være glad i den gamle Tikkaen sin, selv om det "bare" er en M695. Jeg er som nevnt veldig fornøyd med den. Eneste minus er vekta. Den er ganske tung

Hva med Tikka M695? Er den velkommen i klubben? Har en såkalt Master Pro 6,5x55 med original justerbar kolbekam og A-tec Maxim. Veldig fornøyd, men det må kanskje være en egen klubb også for denne..............?

Rart ikke spydjaktforkjemperene er på banen. Den der burde vær mulig for Andreas Thorkildsen å få skadd med et spyd.

Skal man helst smekke igjen alle hagle og drillinger? Greit nok med moderne traphagler kanskje, men var dette måten å gjøre det på med gamle fine tyske sideliggere og drillinger (La oss si fra 1920-tallet og nyere) også ifølge brukermanualene?

Tenkt om det fantes en moderne Kragmekanisme......... Det hadde vært knall.

Jo, jeg ser selvmotsigelsesargumentet ditt. Jeg tror imidlertid at det er er mulig for flere enn de alle beste å klare prøven, som sikkert blir vanskelig. Jakt og blink er to forskjellige ting. Vil alle de som klarer prøven klare å holde igjen pila på 50 meter? Det er akkurat samme argumentasjonen ift feks lys under ettersøk og jakt fra motorbår på sjøfugl. Lovverket rammer først og fremst de lovlydige. Noen vil utnytte reglene for å lyve om hva som egentlig skjer. Dette alene er årsaken til de feks forbud mot lys på ettersøk og avliving fra motorbåt. De fleste? ville brukt lys under reelt ettersøk med lys om det var lov, fordi det er fornuftlig. Noen få ville jakta ulovlig med lys og sagt det var ettersøk om det var lov. De fleste ville brukt motorbåt for å avlive skamskutt sjøfugl om det var lov fordi det er forniuftig. Andre ville jakta fra motorbåt og sagt det var ettersøk om de ble stoppa av oppsyn. Å tro at det bare er svært gode bueskyttere med streng selvdisiplin som vil jakte med bue? Nei det har jeg dessverre ikke tro på. Sjansen for å bli sett av oppsyn under jaktutøvelse er nesten ikke tilstede. Bla derfor er jeg skeptisk til denne jaktformen, Av 1000 jegere tror jeg flere ville gjort det bedre med revolver enn bue. Men, i teorien, ville selvsagt noen jakta humant og effektivt med bue. Tilbøyeligheten til å ikke bry seg om regler er stor nok fra før. Hvor mange jakter med blyhagl i dag? Hvor mange har magasinsperre på sin pumpe eller halvauto? Hvor mange gjør det de skal når de "bommer" på storvilt? osv. Jeg tror buejakt er nok et horn i siden til lovlig jakt for jaktmotstandere. Youtubeklipp som det som er nevnt over, et elendlig skudd på kloss hold, kan havne på Dagsrevyen i kveld og er neppe det vi trenger for aksept for jakt blant nordmenn flest.

Jeg tviler ikke på at pil og bue er effektivt på kloss hold i de rette hender. Men jeg skjønner ikke hvorfor dette er så stas og så viktig å få lov til å jakte med pil og bue. Det er mange gode argumenter for buejakt, dvs at det er mulig å avlive et dyr med pil når alle faktorene er ideelle. Men det kan da ikke vær noen som i fullt alvor mener at dette er like humant som rifle/hagle? Den røde tråden i Viltloven og utøvelsesforskriften er human avliving. Human avliving er årsaken til debatten om nattjakt, grunnen til magasinkapasitetsbegrensning, storviltprøve osv. Vanlige ettersøksevipasjer etter dagens regler blir latterliggjort av DN, men samtidig skal buejakt tillates? Jeg kan nok ei gang presisere at jeg tror det pil og bue er effektivt på kloss hold i de rette hender, men potensialet for å drite seg ut med inhumane resultater er store. At sportsskyttere kan klare en ev vanskelig prøve er ikke noe argument for human jakt. Det vil føye seg i rekken av de riflejegerne som tar sjanser med dagens regler. Langt hold, gidder ikke følge opp reglene om ettersøk osv. Buejegere ser ut til å tro at de fleste riflejegere er elendige jegere og skyttere. Det er feil. Det finnes tullinger også her, men rifle er og blir bedre enn pil og bue. Bedre presisjon og kjappere oppfølgingsskudd er åpenbart. Jeg er overbevist om at pistol og revolver ville være mye bedre egna til jakt enn pil og bue, men det er jo er jo fy fy. Jeg ville vært motstander av dette også, men mener det er mye bedre enn pil og bue. Jeg skjønner rett og slett ikke poenget. Buejakt i Norge er fjernt. For meg er det litt som hjemmefødsel. Det går stort sett bra, men jevnt over er det tryggere å føde på sykehus.

Det var vomskudd på to meters hold

Jeg er oppvokst med sunn hverdagsmat, og i barndommen stod hare på menyen med jevne mellomrom. En skal hedre sin mor og far. Da vil det gå deg vel og en får leve lenge i landet. Derfor vil jeg først si at mamma var og er en super kokk av den gamle skolen. Utnytter alt maksimalt og sørger for sunn og god mat til en rimelig penge. Særlig gjærbakst på gefühlen er ho ekspert på. MEN, haremiddagene kunne nok vært bedre rent smaksmessig. Standarden var store harestykker i kokende vann, kokte poteter, kål og gulrøtter. Antagelig noe av det sunneste en kan ete, men ikke spesielt godt. Med dette i bakhodet ble harene liggenende lenge i frysen da jeg fikk eget hjem og husholdning. En vakker dag for 6-8 år siden fikk haren en ny vår som mat for meg. Jeg skulle til fjells noen dager og rakk en jaktur på morgenen før jeg skulle dra. Det ville seg slik at jeg skaut en hare etter en grei los. Jeg tok haren med meg og hang den på hytteveggen. Tempen var slik at haren sikker kunne hengt ei uke iallefall, men allerede dagen etter den var skutt, flådde jeg den. Dødsstivheten hadde gått ut. Jeg beina ut lår og skar ut ytrefileten. Stort mer kjøtt er det jo ikke. Låra ble delt i to midt på. Dvs at det var fire lårstykker og to fileter. Jeg stekte bacon og la til side. Så bruna jeg "filetene" i baconfett og stekte som miniatyrbiffer. Så hadde jeg i en boks rømme og til slutt baconbiter. Sammen med poteter smakte det fortreffelig og var mer enn mørt nok. Mat smaker jo bedre på ei hytte etter en lang dag i fjellet, men likevel ble det en vekker. Fra den dagen har jeg (med noen få unntak) beina ut lår, skåret ut ryggfiletene, fått bort hinner og vakuumert det hele før frysing. Et tips når det gjelder hinna på ytrefileten. Jeg syns den er lettest å fjerne når den er nesten helt tint. Bruker bare fingrene, ikke kniv. Stort sett blir harekjøttet i heimen vår brukt i gryter. Det er vel som å banne i kjerka, men ofte havner haren i Toros jegergryte/viltgryte, med litt ekstra rømme. Kjøttsykkene skjæres i tynne skiver og brunes før de putrer sammen med gryta. Noe av "haresmaken" forsvinner jo, men harekjøttet syns jeg er bedre stekt enn kokt. Jeg har også flere ganger servert hare når vi har gjester på raklettmiddag. (slik ei varm panne som står på bordet og gjestene selv kan velge div kjøtt og grønnsaker som de steiker fortløpende) Alle, uten unntak, har likt kjøttet veldig godt før jeg sier hva det er.

Det er i dag fullt mulig å ha kontroll på flere jegere med Garmin Astro ved å ha peilehalsbånd i sekken. Ypperlig om en er noen stykker som jakter i samme terreng og feks er bevegelige under en los. På linje på støkkjakt har det mindre, om noen praktisk verdi

Det er riktig det Foxhund.

Tja, de første børsene jeg kan huske jeg skaut med var min storebrors Toz enkelskudds salong. Jeg husker lyden og følelsen av sluttstykkegangen. Det var høytidelig. Det var liggende skyting mot skive og streng disiplin. Full konsentrasjon om hvert skudd. Husker også ammunisjonseska godt. Den var i gul gjennomsiktig plast. Husker ikke merke. Den første hagla jeg skaut med var en Harrington og Richardson enkelskudd med utvendig hane kaliber 16. Løpet ba om å ruste, stokken var lakka og uten liv i veden, men ei kjempebra hagle for en gutt. Faren min har begge disse børsene enda. Mitt første våpen som jeg eide selv var en Marocchi o/u. Billig italiener. Det var ikke den store kjærligheten, men jeg skaut "min første" av flere viltarter med den. Favorittpatronene på den tida var Winchester skogsfugl og hare, Rottweil Weidemannsheil og Nitedal spesial. Vilkår for å bli favorittpatron var kun utseende på patrona. Børsa ble solgt da jeg kjøpte første rifle. Churshill Highlander 308. Heller ikke denne var noen kjærlighet. Løpet lå ikke fritt, jeg skaut dårligere og dårligere etterhvert som den ble varm. En tur til børsemaker endra dette, men den hadde ikke sjarm. Den børsa jeg har hatt lengst (snart 20 år) er en Sauer modell 8. Det meste jeg har skutt er med denne. Kommer aldri til å selge den. For 10-12 år siden sprakk kolben i halsen, men ble reparert av børsemaker. I høst sprakk det på samme sted, etter fire kjappe Tungsten mot en Tiur jeg ikke fikk med meg hjem. Skaden er på ny reparert. Ellers var jeg avstandsforelska i en Kimber 270 med klassisk, olja trestokk på nittitallet. Den stod i hylla i en butikk i Fiansvingen i Tvedestrand i en butikk jeg ikke husker navnet på, kanskje forløperen til Midway? Jeg hadde ikke råd til rifla da og har siden aldri sett den.

Enig med Ranger. Kort bånd er tingen om den skal gå pent. Har de snelle med 5 meter tau, drar de like fordømt. Ellers tror jeg ikke bikkjer som drar i båndet har bedre søk og jaktlyst enn andre. De har mindre dressur. Mine bikkjer drar, bare så det er sagt. Om en finne drar, har en et større problem om en Dacsh drar. Jeg har ikke vært på dressurkurs med mine, men skal gjøre det med unghunden i vinter. Det har jeg tro på.

Jeg tror det ikke er noen fast antall dager her. De større stedene har egent våpenkontor. Mange lensmannskontor har betjenter som behandler våpensøknader i tillegg til alt annet politiarbeid. Har de tid og søkeren ikke har dumma seg for mye ut med lovbrudd osv, kan de finne på å ekspedere søknaden der og da. Har betjenten fri eller jobber med langt viktigere ting, kan nok søknaden bli liggende ei stund. Det finnes nok mange søknader som har blitt liggende lenge. På våpenkontoret jeg brukes får jeg spørsmålet; "Det haster vel dette?" og så får jeg søknaden innvilget på tre minutter