Nomen Nescio

Bare en observasjon: Gitt at navnet "skytterlag" (i motsetning til "miniatyrskytterlag" og "sportsskytterlag") indikerer DFS-medlemskap, finner jeg på kretssidene under skyting.no ca. 25 klubber som later til å ha svin på skogen i forhold til Skytterboka. ("Xx skytterlag miniatyrgruppe", "Yy skytterlag sportsskyttergruppe".)

Dette var beskrevet i Skytternytt nr. 1, 2 og 3 i 2012.

Det vi ser på videoen er en LEE hylsemater. Han har åpenbart montert kulemater også, men om det er LEEs modell vises ikke. Edit: Fyren skriver selv at det er en Hornady kulemater som er montert på den andre siden.

Rekylfjærstanga til SP måler jeg i hvert fall til 91 mm.

Eller en simplere variant, som er enklere å reversere: Lim en liten terning av lær på framsiden av fjærhuset med superlim, slik at den okkuperer plassen skjeftesikringen skulle bevege seg på. Lim den til side for hullet for slagfjæren.

Tviler på at du har noe annet passende på lager, de listene jeg har sett over hylseholdere til .45AR har gått til kun den patronen og ingen andre. Hadde det bare vært diameteren på rimmen om å gjøre, ville hylseholder for .44 Mag (som du utvilsomt besitter!) gjort nytten. Problemet med .45 AR er at rimmen er 50 % tjukkere enn på .44-hylsene. Skulle jeg foreslått en (nød-)løsning, måtte det vært å bruke hylseholderplaten til .44, uten å skru den helt nedtil, og akseptere at det slarker noe j..lig.

Det var vel en skytter fra Bartebyen som brukte Fiocci .357 Magnum under NM for noen år siden og måtte diskes. Det kan selvfølgelig bero på et sammenfall av uheldige omstendigheter, men for å være sikker ville jeg ha kontrollskutt ammunisjonen over kronograf, og lagt inn en rimelig sikkerhetsmargin i forhold til kravet.

Nå var vel ikke Lachmiller og Ohaus helt borte de heller...

...og at det er et krav til kulediameter som er like vankelig å tilfredsstille. (Mag1 = .357 tom. .40; Mag2 = .41 tom. .505)

Nevnte del benevnes "djevlepilen" i Vidar Naklings artikkel i Våpen(journalen) nr 2/1977, og det anbefales bruk av en stoppenål gjennom hullene i sikringsfløyen og omtalte djevlepil for å holde dem sammen. Når galt først har skjedd, krevdes det visstnok ikke noe mere enn "kommentarer utover grunnskolens standard ordforråd" for å montere dem sammen igjen. Jeg kvittet meg med min CZ for 7-8 år siden, men lot meg aldri friste til å demontere sikringen.

Ta en kikk i nr 7/1982, side 310.

Ett tips er jo at lavere korn definitivt ikke er veien å gå hvis du treffer for høyt.

Men i min 686 6" gir ladninger med 2,8 gr N-310 markert dårligere hastighet på førsteskuddet, når våpenet heves fra 45 grader og kruttet er samlet framme i hylsa. Så lavt som 2,6 gr har jeg ikke funnet det bryet verd å prøve, det må nødvendigvis bli enda verre. Jeg må opp i 3,2 - 3,3 gr N-310 for å få jevn hastighet.

...du legger merke til at digitaltermometeret viser 12,6 minusgrader, og blir stående og vente på at du kanskje får se tallet 12,7...

Bare så traurig at påmeldingsfristen gikk ut 21. mai i fjor...

Det som står der er vel fremdeles brukbart, selv om boken kom ut for 33 år siden. Når det gjelder ladedataene har noen av de omtalte krutt-typene gått over i historien, mens andre har kommet til. Største savnet er vel at det ikke finnes data for Vihtavuori-krutt.

Det er vel en grunn til at mange Pro-4-20-eiere (inkl. undertegnede) har valgt å bygge seg en PID til å regulere temperaturen. Oversikt over nødvendige komponenter, koblingsskjema og framgangsmåte er lett tilgjengelig på nettet.

Ja, XL650 bruker standard diesett.

Fra Brownells sortiment kan vel Swenson eller Low Mount være aktuelle?

Spesialfelt på Oppdal er oppgitt til 21.-23. juni. Bane-NM i Oslo og resten av feltøvelsene i Larvik er foreløpig oppgitt til juli; etter det jeg har forstått hadde begge arrangørene lyst på den samme uka og fordelingen er ikke endelig avklart. http://www.skyting.no/pistol/Terminliste_Resultater/Documents/ViktigeDatoPistol12og13.pdf

Hvis jeg ikke tar helt feil, så var det vel i silhuett-finalen 5 stk Pardini og 1 stk Benelli?

Dævvven, hvor stor er selve skåla, da?

Nå beveger vi oss sikkert noe utenfor tråden, men det får vel stå sin prøve: Generelt foretrekker jeg å begynne nærmest, både for å beholde oversikten over de skivene som står lenger unna, samt at rekylbevegelsen hjelper til med å løfte våpenet til neste skive. Begynner man bakerst skjuler man de nærmeste/laveste skivene bak våpenet/armen, med fare for å senke våpenet ned i naboens skive hvis de står sideforskjøvet. Avhengig av hvordan skiveoppsettet ser ut, pleier jeg oftest å starte på en litt «halvstor» figur for å komme raskt i gang etter løftet. På liggende, der man kan ligge ferdig innsiktet, er det mer aktuelt å starte på den minste figuren. På standplass med fallfigurer starter jeg med få unntak på disse, siden det er vanskelig å se hvilken fallfigur som er din når noen av dem er nedskutt. (I NM og større stevner pleier fallfigurene å være plassert/merket slik at det er vanskelig å ta feil.) De største figurene kan man gjerne spare til slutt, når tiden begynner å bli knapp. Dersom skiveoppsettet på en standplass gjør at jeg føler det riktigere å bruke en helt annen tilnærming, gjør jeg gjerne det.

http://kart.gulesider.no/m/Iy56I

Noen involverte hadde jo allerede regnet ut at man lå an til omskyting, men valgte heller å rekke middagen hjemme. Noen kilo med KM-medaljer liggende i skuffen virker nok inn på de prioriteringer man gjør.