Vargen

Skal det ikke være sånn da? All serieproduksjon har en viss variasjon, slik er det bare. Picatinny standarden sier noe om hvor mye variasjon som tillates, og skinna er slik konstruert at variasjon innenfor gitte toleranser ikke gir dårligere funksjon. Det logiske er at ringene skal ligge an mot skråplanet på siden, ikke på flata oppå. Dersom de skulle ligge an på flata, så ville ørsmå variasjoner i bredden føre til at det blir slark i sideretning eller at de ikke går helt nedpå. Ved å konstruere det slik at det er skråflatene som tar borti, blir det selvjusterende for små variasjoner mellom ulike produsenter osv. Ja, det blir til og med selvjusterende for slitasje. Hvis ringene er litt bredere mellom sine skråflater, så legger de seg litt mer nedpå. Er de smalere, så legger de seg høyere og den glipa du ser blir litt større. Ved at ringene klemmes ned mot motsatt hellende skråflater blir de mekanisk låst i alle retninger. Hvis de skulle klemmes ned mot flata, så ville en vært avhengig av friksjonen for å unngå sideveis bevegelse med mindre ringer og skinne var håndtilpasset så de var helt dønn like brede. Så lenge kikkerten sitter fast og du ikke får vandrende treffpunkt, så er montasjen I orden.

Problemet, slik jeg ser det innenfra etaten men utenfor forvaltningen, er ikke mangel på juridisk forståelse men mangel på generell våpenkunnskap. Det har tidligere ikke vært så stort behov for at saksbehandlerne visste noe om ulike våpen. Man kunne trygt innvilge det som sto på lista, selv om man ikke ante hvordan de ulike modellene så ut eller hadde noen formening om hvorfor det ene var lov til jakt mens det andre bare var for sportsskyttere. Der sitter nok saksbehandlere som i årtier har innvilget Mini 14 til jakt og AR15 til sport, men som ikke ser forskjell på de to om du slenger dem på skrivebordet deres. Nå skal de plutselig selv vurdere om for eksempel Sauer 303 er lov til jakt, uten noensinne å ha sett en og uten bakgrunnskunnskap om hva den opprinnelig er konstruert for.

Det er ikke jurister som er saksbehandlere rundt om på våpenkontorene. Stort sett sivilt ansatte med et kort kurs i forvaltningsrett og våpenlov.

Ser ut som pistol grepet på BAR Match er festet på eller en del av kolben. I så fall bør den være innafor på den bestemmelsen, det som er "evil feature" er pistolgrep som kan stå igjen på våpenet hvis kolben plukkes av så man får et skytbart kompakt våpen med kun pistolgrep på. Overrør er der heller ikke, så eneste potensielle problem er eksistensen av store magasiner. Hvis man lander på en tolkning om at dette er greit så lenge den leveres med tiskudds, så må den være lov.

Griper den brukne enden inn i noe på pipene? Litt rart om alt virker som normalt, en skulle tro dem hadde en eller annen funksjon. Uansett er det ikke noe i det området som påvirker sikkerheten, så vidt jeg vet. Har børsa utdragere (ekstraktor) eller utkastere (ejektor)? Oppfører de "nøklene" og vippene seg annerledes om du har tatt avtrekk før du brekker, eller ikke? Kan muligens være bare ejektorfunksjonen som er påvirket.

For oss våpennerder er regelverket relativt enkelt å forstå. For noen av de ansatte i våpenforvaltning er det ikke så enkelt. De har tidligere ikke behøvd å selv vurdere om noe er lov eller ikke, bare sjekke om modellen står på godkjentlista. Står på liste? Greit. Står ikke på liste? Njet. Nå må de forholde seg til et virvar av nye og gamle modeller som de aldri har hørt om, og ikke vet hvordan ser ut eller hva de er konstruert for. Så skal de blant annet vurdere om det omsøkte våpenet er konstruert som jaktvåpen fra grunnen av, eller om det er en sivil versjon av noe som opprinnelig var konstruert for militære eller politi. I mangel på "ferdig vurderte" modeller som de kan innvilge uten å tenke, så ender noen av dem opp med å google hver enkelt modell folk søker om. Det tar tid. Eller, de tør ikke å ta en avgjørelse selv og spør POD.

Kjenner ikke til den modellen i detalj, men det er vanlig at leamikk i forskjefte har med enten oppspenning av mekanismen eller (mer sannsynlig) utdrager/utkaster å gjøre. Helt sikkert ikke farlig, men kan nok gi en eller annen slags feilfunksjon. Prøv med tomt våpen, får du til å spenne opp og ta avtrekk på begge løp? Brekk så mekanismen åpen mens du ser nøye på utdragerne. Jeg blir ikke overrasket hvis du nå bare har fungerende utdrager på det ene løpet, altså at enten rifle- eller hagleløpet ikke vil spytte ut tomhylsa. Litt kjedelig å måtte ha med pussestang for å få ut hylsa etter skudd.

Helt sikkert. I teorien kan du varme ting så mye opp med en varmluftpistol at det skader herdingen, min kommer i alle fall opp i 550 grader. Men brukt med vett går det bra. Vann på hundre grader har den fordelen at man kan være helt dust og varme mye lengre enn nødvendig, og likevel aldri risikere at fjærer blir myke osv.

Sluttstykkesuppe må vel være bedre enn Spikersuppe. Jeg ville vært mer bekymret for rust hvis et ellers kaldt sluttstykke var eksponert for kondens fra dampen som stiger opp fra gryta. Koker du hele greia, så er stålet over duggpunktet når det tas opp av vannet. Men ja, kokvarmt vann og egnet tang må være beste oppskrift på å løsne kula. I motsetning til varmluftpistol eller andre varmekilder er man dønn sikker på at det ikke blir for varmt.

Da ville jeg antatt at det er en villkatt, laget på nedkortet .416SAR hylse og av en eller annen grunn med denne hylselengden? Hvis du er sånn halvstødig i tysk kan du kanskje prøve å spørre på pulverdampf.com, der har det vært litt diskusjon om ymse Raptor kreasjoner.

Tror du nytt stål på en eller annen måte tåler vann dårligere enn gammelt stål? Og tror du ikke Sauer selv på noe tidspunkt bruker vann i delevask eller overflatebehandling under produksjonen? Koking i rent vann er hundre prosent ufarlig for våpendeler av stål, uavhengig av om de ble produsert i går eller for 200 år siden. Hva det gjør med andre materialer må man finne ut av selv.

Vann er ikke farlig for våpendeler, bare man tørker og oljer umiddelbart etterpå. Kokende vann er fullstendig ufarlig for blånert stål, en god gammel metode for blånering er å først la stålet ruste sånn passe og deretter koke det i vann en halvtimes tid. Kokende vann konverterer rust til blånering hvis du koker det lenge nok, 30 til 45 minutter pleier å holde. Løst belegg pusses bort med fineste sort stålull grad 0000, og god gammeldags blånering er resultatet. Antikke, verdifulle våpen konserveres rutinemessig ved avfette og deretter å koke delene i vann så all aktiv rust omdannes til blånering. Eksisterende blånering påvirkes ikke. Det kan se stygt ut i det man tar det ut av gryta, men det er bare et løst belegg som pusses bort. Du kan derfor trygt koke hele sluttstykket til Saueren i timevis om du vil, stålet ruster garantert ikke og hundre grader er ikke nok til å gjøre noe med herdingen av fjærer etc. Om plastkula på hevarmen tåler koking vet jeg mindre om. Skal du først bruke vann på en våpendel, så er det like greit å koke hele delen en stund. Når du tar delen opp av vannet er den da så varm at det meste av vannet damper bort av seg selv, mindre risiko for rust etterpå om du koker delen skikkelig enn om du bare får den litt våt så den ikke blir varm nok til å tørke raskt. Jeg har kokt en Kongsberg Colt med godt resultat, den var en mørkerød rustklump som ikke fungerte men nå ser den helt grei ut og alt virker som det skal. Kokende vann er noe av det beste du kan bruke på et sluttstykke, i alle fall om du har tilgang på trykkluft til å blåse ut av tennstempelkanal og slikt etterpå. Kokingen har det med å løse opp gammelt størknet fett som ellers kan ligge i kroker og kroker og gi funksjonsproblem.

Har du målt kulediameteren? Det skal visstnok finnes en .413 Raptor også, mulig den lades i nedkortede .416 hylser? Jeg har en liten mistanke til at patronen din kan være en av kreasjonene til en herr Meyerl på Styria Arms, han har postet en del om ymse Raptor villkatter på tyskspråklige fora.

Hvorfor skulle det behøves noe ekstra for pumpehagle? Du søker om ei hagle godkjent for jakt. Det er ikke noe strengere krav til å få pumpehagle enn enkeltskudds, så hvorfor komplisere søknadsprosessen unødig? Denne online søknaden er som du sier en helt strippet versjon foreløpig, kun ment for de helt rutinemessige søknadene på jaktvåpen. Skal du gjøre noe mer sært enn å kjøpe vanlig hagle i norsk butikk må du nok inntil videre bruke papirsøknad som før.

At folk sender inn unødig mange søknader bidrar også til å øke saksbehandlingstiden. Det står nok ikke på uvilje hos de som jobber i forvaltningen, men som du sier er det ikke nok ansatte i forhold til arbeidsmengde. Altså står det egentlig på penger og politikk, et sted må det spares når ikke budsjettet strekker til. At man i tillegg har håpløst gammeldagse systemer for saksbehandling med bunker av papir hjelper ikke akkurat på. De er jo i ferd med å forenkle og digitalisere så dette blir mye bedre på sikt, men i en overgangsperiode på et år eller tre kan man risikere at det egentlig går saktere. Så lenge informasjon skal overføres fram og tilbake mellom papir og digitalt kan det bli mere arbeid til sammen enn om det bare ble værende på papir hele veien. Halvdigitale løsninger fungerer sjelden særlig bra, men målet er jo heldigital og til dels automatisk saksbehandling og et sted må de begynne på endringene.

Kan hende man noen steder må forberede seg på lengre ventetid, flere våpenkontor skal visst ha fått uventet store mengder søknader nå etter det ble åpnet for å søke digitalt.

Da er det til Browning mitraljøse og ikke til MG34. Browning trekker patronen bakover ut av båndet, skyver den deretter ned og fram til kammeret. MG34 skyver patronen framover ut av båndet og direkte inn i kammeret i en bevegelse. Båndene er derfor helt forskjellige. Browning kan bruke tøybånd som de avbildede, MG34 må ha metallbånd der hver patron holdes av en "klype" som er åpen på ene siden så sluttstykket kan dytte rett gjennom framover.

Jeg har hatt et utall forskjellige slipeduppeditter opp gjennom årene, men har endt opp med å kaste alle jigger og holdere. Er det riktig ille så går det to-tre sekunder på en båndsliper, ellers er det håndholdte bryner som gjelder. Har noen diamantbryner i ulik kornstørrelse, og et par keramiske. Pluss et godt gammelt ljåbryne. Og så et konisk, tynt diamantbryne til serratering. Problemet med fancy duppeditter er at de som regel jukser med vinkelen, Lansky for eksempel kan aldri ha samme vinkel langs hele eggens lengde. Med mindre knivbladet er halvsirkelformet da...

Er der ingen spor av tekst oppå pipene? Birmingham proof merker, trykkskutt en gang mellom 1904 og 1954. Jeg forstår meg ikke på alle merkene eller hvor mye choke den har, du kan vel måle i munningen og få en ide utfra diameteren? Kan være vanskelig å finne ut av produsent og modell, i Birmingham var det mange små produsenter som lagde våpen og deler for andre merker.

Ja, men de er tilsynelatende konstruert for .450 Bushmaster med omkring hundre m/s lavere hastighet. Holder de sammen fra en .45 Raptor?

For munnladere stiller forskriften et krav om at du skal ha gjennomgått opplæring i sikkerhet ved svartkruttskyting hos en av de godkjente skytterforbund som har godkjent program for svartkrutt. I praksis enten SWS eller NSU. I foreløpig mangel av noe slikt offisielt sikkerhetskurs i NSU godtas nok medlemskort. Nå virker det som om både forbund og våpenforvaltning har oppfattet det dithen at man må være betalende medlem, men slik jeg leser forskriften skulle det egentlig holde at man har hatt sikkerhetsopplæring en eller annen gang og ikke egentlig behøver å opprettholde noe aktivt medlemskap.

Finnes det egnede kuler til riflehastighet i .451?

Fin gammel børse, har sansen for litt sære ting som den der. Dessverre ingen tips, annet enn at den har rykte på seg for å si "sproing" og sende små deler ut i bane hvis ukyndige plukker den i smådeler.

Er fullt klar over at andre har like mye rett til å bruke naturen som meg. Er bare det at de sliter så mye på den ved at alle velger å "hygge seg" på den måten, og at de absolutt må merke så mange stier at det blir mer forvirrende enn til hjelp. Jeg mener, det aktuelle "fjellet" er ikke stort. Det er ikke vanskelig å orientere uten kart eller merkede stier der, bare å gå vestover så finner man vei eller hus etter maks halvannen kilometer hvis man av en eller annen merkelig grunn har rotet seg bort. Og noen av disse stimerkerne har ikke helt forstått begrensningene for allemannsretten, det er ikke fritt fram å "utbedre" stier på annen manns grunn ved å fylle grus eller plank i torvmyrer eller hugge ned trær som "står i veien".

Jeg skal ikke si noe for eller imot hverken DNT eller storkapitalen, men at de lettest tilgjengelige fjellområdene "raseres" av dagens bruksmønster er det liten tvil om. I fjor høst var jeg på besøk i heimbygda, og gikk for moro skyld en tur med hagla rett opp fra husene. @Jegermeistern er muligens kjent på Inndyrfjellet opp mot Sandnestinden? Fra gammelt av har der vært fri jakt på småvilt, ingen grunneiere som bryr seg med å regulere hvem som går der. Mulig det er jeg som er i ferd med å bli en gretten gammel gubbe, men ting var vitterlig ikke som før. For 20-30 år siden møtte man bare andre som jaktet, fisket, plukket bær, så til sauer, eller gikk nokså bedagelig på tur. De fleste hold seg til et par halvt gjengrodde stier, mens noen av oss gikk mer "vilt". Jeg kan ikke huske at der var noen veiskilt eller røde T-er noe sted, det er jo ikke store fjellet så det skal mye til å gå seg vill. Nå så det ikke ut der oppe, hardtråkkede brede stier på kryss og tvers overalt med fargerike bånd og annen merking i trærne bortetter. Stolper med veiskilt i hytt og pine, og planker lagt nedi myrene for de som ikke skjønner at man må gå rundt det blauteste. Masse folk som løper svette og høylytt pesende forbi både opp og ned, de er på "topptur" må vite. Hva gjør de på toppen? Skriver navnet sitt i ei bok, og løper sporenstreks ned igjen. Jeg tror jeg var den eneste som brukte tid på å faktisk være i fjellet og observerte naturen, alle andre bare løp hastige forbi så søla skvatt og stiene ble enda litt bredere. Jeg kom meg litt vekk fra de mest trafikkerte områdene, nordover fra tinden et stykke til der det er ei ur over Lauvvatnet. Der fikk jeg faktisk skutt ei rype, all "tungtrafikk" i fjellet til tross. For all del, det er sikkert bra for folkehelsa at så mange får trening i frisk luft og motbakke. Men kan de ikke i det minste begrense seg til en sti og ett sett med merking opp til toppen? Hvorfor må det være et forvirrende kaos av kryssende stier og alskens farger, og så mange oppgåtte stier at erosjon begynner å bli et problem?