Vargen

Britiske stempler ser det ut som, men jeg får den ikke helt til å stemme med noen bestemt modell. Mulig en sammensetning av deler fra to eller flere våpen, hanen er muligens fra noe annet og ser ut til å ha blitt sveiset på.

Da ser det ut som om de har jobbet i forvaltningssporet, i så fall finnes det antakelig ikke noen straffesak som kunne blitt henlagt. Ingen anmeldelse, dermed heller intet henleggelsesbrev. Om de kan ha gått for langt og foretatt en ulovlig ransaking kan nok bli vanskelig å bevise, men klag gjerne på det du opplevde som ufin oppførsel.

I et ørlite håp om å lede diskusjonen inn på rett spor her.... Skrivet som trådstarter la ved her er et forhåndsvarsel om inndragning hjemlet i våpenloven, ikke en beslutning om ransaking hjemlet i straffelov og straffeprosesslov. Dersom de møtte opp til avtalt tid etter minst 48 timers varsel, og kun kikket i våpenskapet uten å snu resten av huset opp ned, så var det ikke en ransaking. Ufin oppførsel dersom trådstarters beskrivelse er riktig, men like fullt ikke noen ransaking i strafferettslig forstand. Forvaltningslov og våpenlov har ikke like høye beviskrav som straffeloven, hjemmebesøk hjemlet i våpenlov er ikke ransaking. Jeg leste først innlegget som at de møtte på annet tidspunkt enn avtalt og at de faktisk ransaket huset, gjorde de det så skulle de hatt skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold som kan medføre frihetsstraff, dvs at strafferammen må være noe mer enn bot. Spørsmålet her er hva var det de gjorde, eksakt? Møtte de til avtalt tid etter 48 timers varsel, og kikket de bare der trådstarter anviste at han oppbevarte sine våpen? I så fall er man i forvaltningssporet, omtrent det eneste en kan klage på da er oppførsel og eventuell skade på våpnene. Møtte de tidligere enn 48 timer og/eller de lette rundt omkring etter bevis, så var det en ransaking og de skulle som hovedregel hatt med seg en skriftlig kjennelse eller beslutning om ransaking. Jeg utfører fra tid til annen slike oppdrag, men om begrunnelsen er mistanke om straffbart forhold så sørger jeg alltid for at vi har en skriftlig beslutning om ransaking med mindre det er en akutt situasjon uten tid til å innhente slikt. 48 timers varsel er jo meningsløst hvis man faktisk tror vedkommende har noe ulovlig, da får han tid til å gjemme unna ting. "Hjemmebesøk" er mere for å kunne gi et 48 timers "spark bak" til de som kanskje ikke har skaffet seg et skap enda og for å kontrollere at opplysningene i våpenregisteret stemmer, det er fryktelig mye feil og noen ganger er eneste mulighet for å verifisere/korrigere at man fysisk reiser ut og leser av hva som står på våpenet. For all del, send en skriftlig klage men sørg for at den er saklig.

Høres litt merkelig ut, men juristen har tydeligvis ikke hatt helt peil siden det ser ut til å være gitt beslutning om ransaking på bakgrunn av noe som ikke i seg selv er ulovlig. Hva i all verden hadde "en representant for fylkesmannen" med dette å gjøre? Feil gjøres desverre, de fleste i politi og påtalemyndighet er ikke mer våpeninteresserte enn den gjennomsnittlige Ola Dunk. Har selv måttet ordne opp etter kolleger som ikke helt forsto at våpendel låskasse (lower) pluss våpendel pipe (upper) utgjør en AR, de trodde de hadde funnet et uregistrert våpen. Men, jeg opplever oftere at åpenbart ulovlige ting omsettes på nett uten at noen vil ta tak eller tør å beslutte ransaking. Å få ransake på så tynt grunnlag er jo nærmest et under, det pleier å være andre veien.

Jeg vet om en som skal skrotes, men samme del er brukket på den også. Et ikke helt imponerende gjøkur det der, H&K pleier å lage bra greier men de børsene har noen svakheter.

Fyllingskule er det norske ordet for slug. Brennecke er en type fyllingskule.

Heisann, lenge siden sist.. Jeg hadde store ambisjoner, men møtte beklageligvis veggen i den virkelige verden så jeg falt av lasset her på kammeret. Bra jobba at dere fikk sendt et ganske så gjennomtenkt høringssvar, nå får vi bare vente på fortsettelsen... Jeg har en følelse av at dette arbeidet ikke ligger øverst i bunken hos myndighetene nå om dagen, så det tar sikkert litt tid.

Og det er en risiko samfunnet har valgt å ta, så langt. Som sagt, barnesikring og det forhindrer en vanlig innbruddstyv i å åpne ild helt med en gang.

Jeg tror grunnen til at EU vil ha registreringsplikt og serienummer på sluttstykker ikke handler om oppbevaring. Det handler om å gjøre det vanskeligere å skaffe deler for å sette i stand deaktiverte våpen. Merk at flere av delene departementet foreslår som vitale i forhold til oppbevaring ikke er foreslått nummerert eller registrert, man kan jo ikke nummerere en flint eller innføre løyveplikt for å ta med seg en flintestein hjem fra stranda i Danmark der det er flint over alt. "Vital del" i norsk forstand er ikke helt det samme konseptet som "essential part" i EU-direktivet. Norske oppbevaringsregler, om vital del fjernet hvis våpenet henger på veggen, er stort sett en form for barnesikring og for å hindre en eventuell tyv fra å åpne ild med en gang han har funnet et våpen. Eus "essential part" handler mer om å hindre ulovlig reaktivering og illegal våpenhandel over landegrenser, ved å regulere salg av de delene som kreves ødelagt ved deaktivering.

Det er ingen som vil gjøre hane og tennstempel registreringspliktige, akkurat som at flint til flintelås ikke blir registreringspliktig selv om den etter departementets forslag skal regnes som vital del. Hele poenget med å definere hane som vital del er å gjøre oppbevaringsreglene mer fleksible. På noen våpen er det enkelt å ta ut sluttstykket, på andre er det mindre jobb å løsne hanen (ofte kun en skrue pr hane på hanehagler). Det blir krav om å merke sluttstykker og andre registreringspliktige deler med unikt serienummer ja, men så vidt jeg har skumlest meg fram til gjelder det ved ny produksjon eller import til Europa. Dette er et ufravikelig krav fra EU så vi får ikke gjort noe med det, ikke har det stor praktisk betydning heller siden de fleste nye våpen og deler vil komme med slik merking fra fabrikk ettersom produsentene tilpasser seg EU-direktivet. Merking av magasiner er vel ikke på bordet nå, det har blitt diskutert tidligere men ble skutt ned som upraktisk både i EU og her hjemme. Eller er det noe jeg ikke har lest?

Ingen politiker. Så vidt jeg vet var dette blant de siste krampetak på kontoret fra "han hvis navn ikke må nevnes", før han gikk av med pensjon. Mulig jeg tar feil så korriger meg gjerne, men mitt inntrykk er at svært mange av de tullete reglene vi har i dag opprinnelig kom i rundskrivs form fra den unevnelige byråkrat og hans kollega. De var vel to ansatte i Justisdepartementets politiavdeling, senere POD, som i flere tiår fant på nye forbud etter eget forgodtbefinnende. Disse forbudene hadde tvilsomt hjemmelsgrunnlag og ble derfor løftet opp til forskrifts form etter å ha blitt innarbeidet praksis i noen år.

Mer kommer, men skrivearbeidet tar tid når en må søke opp kilder og lese andre lands lovverk underveis. Har tenkt å si noe om hvorfor det er bedre å regulere magasinet enn våpenet, slik EU gjør, og om hvilke faktorer som objektivt sett avgjør skadepotensiale (ikke overtre og pistolgrep i alle fall). Videre noe om diverse forbuds historiske bakgrunn i 80-tallets forbud mot alt som var nytt og skremmende. Skateboard ble forbudt, og Monty Pythons film Life of Brian ble forbudt på kino. VHS- filmens inntog førte til frykt mot alle "voldsprodukter" og i særdeleshet våpen som noen få byråkrater ikke forsto poenget med og syntes at så skumle ut. I dag ler folk av skateboardforbud og fortidens filmsensur, da er det på sin plass å revurdere andre "tulleforbud" som stammer fra samme tid og tankegods.

Forslag til videre tekst, et utkast i alle fall: Skytesport er internasjonal idrett, og norske skyttere har oppnådd gode resultater i internasjonale mesterskap i en rekke grener. Som all annen idrett er skytesporten avhengig av et ensartet, internasjonalt utstyrsreglement for å kunne konkurrere på like vilkår. Det er derfor svært uheldig om Norge som det siste land i Europa skal ha et strengere krav til pipe- og totallengde enn de 30 cm pipe og 60 cm totallengde som EU har fastsatt. Videre er det svært uheldig om Norge som eneste land i Europa skal ha subjektivt begrunnede og vagt definerte forbud mot våpentyper basert på utseende, i stedet for de objektive kriterier som EU klassifiserer våpen etter. I flere internasjonale konkuransegrener er det en fordel med kortere pipe og totallengde, å tviholde på et særnorsk krav om 40 cm pipe og 84 cm totallengde er nesten på nivå med å tviholde på treski mens alle andre nasjoner går på glassfiber. Norske skyttere vil i så fall måtte konkurrere med mindre egnet utstyr enn de utenlandske, og det blir i noen grener umulig å arrangere internasjonale stevner i Norge hvis ikke utenlandske skyttere kan delta her med sine våpen. Pipelengde er et myteomspunnet tema, en seiglivet myte er at pipa må være lang for å gi brukbar presisjon. På 1800-tallet var det nødvendig å ha lang pipe for å oppnå tilfredsstillende utgangshastighet, slik at ikke kulebanen ble for krum og vindavdriften for stor. Utviklingen siden den gang har gått i retning av stadig kortere piper, ettersom bedre krutt og sterkere stål har muliggjort høyere kammertrykk og jevnere forbrenning som gir tilstrekkelig høy hastighet også i kortere piper. Denne utviklingen går parallelt på både militære og sivile våpen, for å kunne sammenligne over tid er det enklest å bruke norske militære våpen som eksempler: Remington-gevær modell 1867 hadde 95 cm lang pipe. Krag-Jørgensen m/94 hadde 76 cm. M98KF1, som ble tatt i bruk etter krigen, 60 cm. AG3 som kom på slutten av 60-tallet har 45cm. Dens arvtaker HK416 har i normalversjon 42 cm, i karabinversjon 27 cm. Denne utviklingen i retnng av kortere pipe stanser ikke opp, selv om Norge skulle forskriftsfeste at kortere piper ikke er tillatt på lange våpen. En ser allerede at våpenprodusentene har begynt å omstille sitt modellutvalg til å være tilpasset EU-standard på 30cm pipe og 60 cm totallengde, slik at mange våpen nå må bygges om ved import til Norge. Slik ombygging er dyrt, og modellutvalget begrenses unødig. En kort pipe har den fordel at den kan være tykkere og derfor stivere, mer presis, med samme vekt som en lengre og tynnere pipe. I tillegg er korte og hendige våpen raskere ved målveksling og bevegelse, noe som er en stor fordel i dynamisk skyting der poengsystemet er basert på tid. Kortere pipe kan altså være en konkurransemessig fordel både i rene presisjonsgrener og i dynamiske skyteprogram. Totallengden henger sammen med pipelengde, å skulle kompensere for kort pipe ved å forlenge stokken vil gi uholdbart dårlig ergonomi og balanse. Til jaktbruk er også korte piper og hendige våpen svært fordelaktig. Kort pipe muliggjør montering av lyddemper uten at våpenet blir uhåndterlig langt, kort totallengde gjør våpenet praktisk når man beveger seg i terreng og gjennom skog. Utviklingen går derfor i retning av kortere piper og våpen, også for jakt. Utleie av jaktterreng er en viktig inntektskilde for bønde og skogeiere i store deler av landet. Et forbud mot at utenlandske jegere kan benytte sine EU-lovlige korte jaktvåpen kan om noen år medføre bortfall av denne inntekten, pengesterke utenlandske jegere vil neppe reise til Norge hvis de ikke får lov til å bruke sine vante og påkostede jaktvåpen. Situasjonen er ikke slik i dag fordi de fleste jegere fremdeles har lange nok våpen, men over tid utvikler det seg som sagt i retning av EUs minstekrav på 30/60cm. Videre er klassifiseringen i våpen "tillatt til jakt" og "tillatt til sportsskyting" muligens problematisk i forhold til EU-rett, spesielt i samenheng med ny våpenlov §5 pkt 3 og forskriftens utvidede tolkning i forskriftens §§ 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 pkt 4, 4-1. Vi formoder at våpen som ikke kan erverves til jakt i Norge heller ikke kan innføres til Norge av utenlandske jegere. EUs våpendirektiv artikkel 8 pkt 3 forplikter Norge til å informere andre medlemsstater dersom vi forbyr våpen i EUs kategori B, slik at disse statene kan føre inn forbud mot å ta de aktuelle våpen med til Norge i europeisk våpenpass utstedt til sine borgere. For å kunne oppfylle denne informasjonsplikten, og for å unngå at utlendinger som kommer hit i god tro bryter loven, er det viktig at norske forbud og klassifiseringer er entydige og objektive. Helst bør de være sammenfallende med EUs definerte underkategorier av våpen. Det kan ikke være opp til hvert enkelt våpenkontor i hele Europa å subjektivt tolke hvorvidt et våpen er konstruert "for militæret eller politiet", om det er "opphaveleg konstruert for jaktbruk", eller hvilke modeller som "fra fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet over 10" osv. Enten forbyr man en hel underkategori i henhold til EUs inndeling, eller så er alle våpen i den underkategorien tillatt. Dersom man ønsker å forby enkelte modeller innenfor en kategori bør disse forbys ved navn, da oppstår det ingen tvil om hva som menes. NOJS anbefaler at EU-direktivets klassifisering av våpen i kategoriene A (våpen som i utgangspunktet er forbudt) og sammenslåtte kategorier B+C (tillatte våpen) implementeres fullt ut i norsk rett, med minste lovlige pipelengde for rifle og hagle 30 cm og minste lovlige totallengde 60 cm. Eventuelle begrensninger i hvilke tillatte rifler og hagler som skal kunne erverves til jakt hører muligens naturlig hjemme i forskrift om utøvelse av jakt og fangst, der en også finner krav til anslagsenergi for jakt på de enkelte viltarter osv. Ved å ha inndeling i "forbudte våpen" og "tillatte våpen" med underkategorier har man eventuelt også mulighet til å differensiere innenfor tillatte våpen. Tillatte våpen som ikke har stort skadepotensiale, men likevel av en eller annen grunn ikke tillates på jakt, kan da erverves til sportsformål. Våpenloven §5 pkt 3 er problematisk fordi den i nåværende ordlyd ikke bare forbyr halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, men også halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret eller politiet. Svært mange våpen har hatt både militær og sivil anvendelse. Spesielt eldre militærvåpen kan godt egne seg til jakt, og mange sivile jaktrifler har gjennom tidene blitt tatt i bruk som militære skarpskyttervåpen eller i nødsfall som rene infanterivåpen i mangel av noe bedre. Det er i mange tilfeller vanskelig å vite hvilket marked en konstruktør hadde i tankene, om våpenet opprinnelig var ment for militære eller for sivile. Mini-14, som vi oppfatter at man ønsker å forby, er et unntak. I et intervju med Ian McCollum i 2016 sa designer Jim Sullivan følgende om Mini-14: "Primarily for the civilian market, but one that, because of the introduction of the new military cartridge, that had some military potential too". Sullivan var den som konstruerte Mini-14 for Ruger. Hans oppfatning er altså at våpenet hovedsakelig var konstruert for det sivile markedet, men med et håp om noen salg til militære siden det var kamret i et standard militært kaliber. Ruger markedførte Mini-14 i stor grad som jaktvåpen, og sivile salg av Mini-14 er på verdensbasis mange ganger større enn de få militære kontraktene Ruger fikk. På dette grunnlaget synes det høyst tvilsomt om Mini-14 kan rammes av lovens §5 pkt 3, Mini 14 er dermed heller ikke omfattet av overgangsregelen i lovens § 43. Noen tidsfrist for avhending av Mini-14 fremgår dermed ikke av lov eller forskrift. Derimot rammes Garand og noen andre gamle militære våpen, som i militær sammenheng i dag er fullstendig utrangerte men har egenskaper lik moderne jaktvåpen. EU-direktivet har ikke noe forbud mot halvautomatiske våpen "konstruert for militæret eller politiet". Det nærmeste man kommer er direktivets kategori A2 og A6, helautomatiske våpen og helautomatiske våpen som er ombygget til halvautomat. Disse kategoriene sees i lys av kommentarene i den endringsforskriften som introduserte kategori A6: Firearms designed for military use, such as AK47 and M16, and which are equipped to operate on the basis of selective fire, where they may be manually adjusted between automatic and semi-automatic firing modes, should be classified as category A firearms and should therefore be prohibited for civilian use. If converted into semi-automatic firearms, they should be classified in point 6 of category A. Her er det klart at bare halvautomatiske våpen som er konstruert for militære OG som har omstiller for helautomatisk funksjon, eller har hatt slik omstiller men er ombygget til kun halvautomat, plasseres i kategori A forbudte våpen. Halvautomatisk militærvåpen som ikke har eller har hatt omstiller for helautomatisk funksjon er ikke forbudt i EU, med mindre de av andre årsaker passer inn i en annen underkategori av A. Videre er det mange sivile jaktvåpen som er utviklet med basis i en velprøvd militær konstruksjon. Hvor mange endringer som må til før det ikke lenger er en "opphaveleg militær" konstruksjon, bortsett fra at en ikke kan ha helauto, blir en høyst subjektiv vurdering. NOJS foreslår følgende endring i våpenloven §5 pkt 3: stryk "eller for militæret eller politiet". Det er helautomatisk funksjon som gjør at noen militærvåpen har særskilt høyt skadepotensiale, ikke hvem en konstruktør for 70-80 år siden tenkte å markedsføre våpenet til. I og med at Mini-14 ikke klart rammes av §5 pkt 3, så må man bruke en annen hjemmel dersom modellen skal forbys slik myndighetene har signalisert. Det oppstår da også behov for en overgangsregel som henviser til i riktig paragraf.

Som @PsAico skriver, skal vi prøve å få til en mer omfattende endring må vi begrunne dette i innledningen. Jeg prøver meg på noe her, endringer og tillegg i rødt. Jeg tar ikke med den første delen av innledningen, der jeg ikke har noen forslag til endringer. Det er vår oppfatning at enkelte detaljer i forskriften, slik den er foreslått, vil kunne stå i veien for slik utvikling og etter relativt kort tid komme i utakt med samfunnet. Videre synes det problematisk at forskriftens klassifisering av tillatte og forbudte våpen ikke fullt ut harmoniserer med EUs våpendirektiv. Vi vil derfor foreslå noen endringer, som vi mener kan bøte på dette. Videre kan ny forskrift være en ypperlig anledning til å kvitte seg med "gammelt grums", så en ikke viderefører forbud som kanskje var fornuftige for 30-40 år siden men som synes ufornuftige eller irrelevante i dag.

Flere land har en regel om at komp/whatever må være "permanent festet" for å telle med i pipelengden. Minimum en blindnagle som må bores ut, eventuelt en sveiseperle eller hardlodding. Uten å ha sjekket med alle land, så tror jeg det er minst risiko for trøbbel ved grensepassering til stevne i utlandet hvis lista legges ved noe som ikke kan fjernes uten å bore/slipe/smeltes. Leser på nytt i EU-direktivet, "uten verktøy" er spesifisert i en klassifisering av forbudt våpen kategori A :. Semi-automatic long firearms (i.e. firearms that are originally intended to be fired from the shoulder) that can be reduced to a length of less than 60 cm without losing functionality by means of a folding or telescoping stock or by a stock that can be removed without using tools. Merk at de her ikke sier noe om flammedemper e.l., kun om foldekolbe osv. Jeg merker meg som tidligere nevnt at flere EU-land ser ut til å tillate "pistoler" med foldekolbe, med korte piper og totallengde godt under 60 i sammenfoldet tilstand. Jeg tror tolkningen deres er at et kort våpen er et kort våpen uansett om det har foldekolbe, mens et langt våpen ikke lovlig kan gjøres kort. Direktivet sier ikke noe mer om hvordan pipe- og totallengde skal måles, annet enn at grensa går ved pipelengde 30 cm og "overall length" 60 cm. Nå er jo hensikten med å ha minstemål at lange våpen ikke skal være enkle å bære skjult. Da har det vel ingen hensikt å insistere på at totalengde skal måles parallelt med løpsaksen eller noe slikt, 60 cm er for stort for innerlomma uansett om det er 60 cm langt eller 60 cm høyt. Hvorfor ikke da måle totallengden langs våpenets lengste dimensjon, vanligvis fra munningen/tuppen i ene enden til tåa på stokken?

@Cardinal, om kompen er hardt fastskrudd eller har satt seg fast pga mantelavleiringer endrer ikke på noe. EU-regelen på dette med "uten verktøy" begrenser seg vel også til folde- innskyvbar eller avtakbar kolbe, flammedemper etc er irrelevant i den sammenheng. Poenget er at ting konstruert med skruespor eller sekskant for fastnøkkel eller lignende og noenlunde fastskrudd "krever verktøy", mens en knapp du kan trykke inn med en finger ikke krever verktøy. @M67, Videre så spesifiserer EU-direktivet at det gjelder innfellbar/avtakbar uten tap av funksjonalitet. At elg-mævsern teknisk sett går an å skyte med uten stokk betyr ikke at den er like effektiv uten stokk. Det mest fornuftige og EU-harmoniserte blir etter mitt skjønn noe slikt: "Pipelengde måles uten løstagbar flammedemper eller annen innretning på munningen. Flammedemper eller annen innretning regnes ikke som løstakbar dersom den er fastsveiset, loddet, naglet eller på annen permanent måte festet til pipa. Totallengde måles i våpenets lengderetning. Våpen med innfellbar, avtakbar eller innskyvbar kolbe måles i den korteste konfigurasjon som kan oppnås uten bruk av verktøy og uten tap av funksjonalitet".

Som i EU, måles i korteste skytbare konfigurasjon som ikke krever verktøy for å demontere. I EU teller stokken med i totallengden, så lenge den ikke kan tas av uten verktøy og våpenet fremdeles kan skytes med etterpå. Et skrujern er et verktøy, så lenge du må løsne en skrue for å få rifla ut av stokken for puss er du innafor EU-kravet selv om våpenet blir kortere enn 60 cm i adskilt tilstand.

Delvis repost med noen endringer, jeg har forsøkt å kombinere @PsAicos formuleringer og det jeg selv vil foreslå som endringer i forhold til min forrige posting av samme tema. Mine forslag til endringer i forhold til det PsAico la ut i artikkelen er her markert i rødt. § 1-1 Definisjonar: «2. Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» NOJS bemerker: Bortsett fra konkurransepiper med tung profil har mange, om ikke de fleste, piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. NOJS bemerker: Rammestykke på brekkvåpen og revolver er i forslaget definert som både låskasse og sluttstykke Dette er kanskje ikke hensiktsmessig. Videre synes definisjonen av sluttstykke å ikke omfatte alle relevante konstruksjoner, for eksempel har rifler med fallblokkmekanisme (som Ruger no.1) et sluttstykke/låseblokk som beveger seg rett opp og ned på tvers av løpsaksen og som ikke fører patronen inn i kammeret. Konsekvensen av dette er at slike rifler ikke får noe sluttstykke definert som vital del, og dermed ikke kan oppbevares lovlig med vital del innelåst i våpenskap. Forslag til endring: «4.Sluttstykke: Den delen av eit skytevåpen som utgjer bakvegg for kammeret, når denne delen er separat frå ramme eller låskasse.» Denne definisjonen av sluttstykke vil dekke alle kjente former for sluttstykke, også glidestykke på pistol. 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. NOJS bemerker: Departementet har gjort en god jobb med å tydeliggjøre hva som regnes som vital del. Vi vil allikevel bemerke at det også finnes dobbeltløpede rifler og enkeltløpede våpen med hagle-aktig mekanisme som spennes ved å brekke våpenet, disse bør også ha forskjefte som vital del. Videre så er det mange våpentyper som har utvendig hane, og mange eldre hagler som har utvendig hane kan brekkes for å lades men hanen spennes ikke ved at våpenet brekkes. Disse hanehaglene har ikke forskjefte som vital del, hane eller tennstift burde kunne være vitale deler på slike våpen. Dersom hane er vital del på «hagle som ikkje kan brekkast», så fremstår det som logisk at hane også er vital på alle andre konstruksjoner med utvendig hane. Vi kan ikke se noen grunn til at hanen på en rifle ikke skal være vital del, når hanen på en hagle er vital del. Forslag til endring: 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For våpen som har enkeltskuddsmekanisme og spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For våpen med utvendig hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. Det for være nok for i kveld, jeg kommer tilbake med flere forslag etter hvert.

Søk i vei, det skjer ikke noe værre enn at du kanskje får nei. Kanskje får du ja. Kanskje får du beskjed om at det har gått for kort tid fra forrige narkotikasak, eller kanskje er sju år mer enn nok.

Det burde være selvsagt ja.

Forslag, sånn grovt og omtrentlig: Departementet har foreslått en ordning hvor alle deaktiverte våpen må kontrolleres ved Kripos, både ved nye deaktiveringer og ved eierskifte av allerede deaktiverte våpen. Dette kan bli kostbart for den enkelte, og i tillegg kan Kripos få svært mye arbeid. Omfanget av handel med deaktiverte våpen er ukjent, men søk på Finn.no viser at det nærmest til enhver tid annonseres omtrent 150 deaktiverte våpen og våpendeler. Nye annonser kommer til nesten hver dag. Per år kan man derfor anslå at det selges et sted mellom noen hundre og et par tusen deaktiverte våpen og våpendeler. Å belaste Kripos med å kontrollere og merke så mange våpen fremstår ikke som fornuftig ressursbruk, og vil sannsynligvis før til uforsvarlig lang saksbehandlingstid også i straffesaker. Vi ber departementet vurdere en rimeligere og mindre byråkratisk løsning, ved at børsemakere kan autoriseres til å kontrollere og merke deaktiverte våpen på statens vegne. At private aktører utøver delegert kontrollmyndighet er ikke uvanlig på andre områder, jamfør periodisk kjøretøykontroll hvor verksteder autoriseres som kontrollmyndighet. Til en slik ordning må det finnes en sanksjonsmulighet ovenfor eventuelle useriøse aktører, i form av at løyve til handel, reparasjon og tilvirkning samt deaktivering kan tilbakekalles ved grove eller gjentatte avvik. Så lenge serienummer og merking av deaktiveringer er sporbare tilbake til børsemakeren som har utført den, vil politiet under etterforskning av eventuelle reaktiverte våpen kunne identifisere hvor de kommer fra.

Kan vi komme oss tilbake til temaet høring ny våpenforskrift kanskje? Dette begynner å skli ut.

@Elg, vil du samtidig ha forbud mot rød farge på ekte våpen? Slike påbud om synlig merking på lekevåpen gir i verste fall falsk trygghet, man må håndtere det som skarpt inntil man er sikker på det motsatte uavhengig av hvilken farge våpenet har.

@NM149, at noe ble gjort betyr ikke at det var lov den gangen heller. Når det fantes krav til deaktivering og disse ikke ble fulgt, så er ikke våpenet plombert i henhold til tidligere krav. Så kan det være at noen våpen ble deaktivert i før krav ble stilt, men langt de fleste er deaktivert senere og i mange tilfeller har våpenet vært registrert slik at plomberingdato er kjent. Edit, jeg sjekket noen gamle rundskriv nå. Da våpenloven av 1961 trådte i kraft var siste frist for å søke om å få registrert et våpen 31.01.1964. Fram til det tidspunktet kunne man lovlig eie uregistrerte våpen, etter dette måtte det være "varig ubrukbart" for å kunne unntas lovens bestemmelser. En sveiseperle i kammeret og kappet tennstempel er åpenbart ikke varig ubrukbart, derfor ble slike ufullstendig plomberte våpen fra 50-tallet registreringspliktige i 1964 med mindre de ble deaktivert skikkelig. Hva som skal til for å være varig ubrukbart ble så presisert utover 70- og 80-tallet. Søknadsfristen for å beholde en Reising som ble ufullstendig deaktivert på 50-tallet er altså utgått for en snau mannsalder siden.

@Per-S, Det høres ut som en variant av nyere regler, jeg snakker om plomberingsregler fra 70-tallet og slikt. Jeg vet det har vært vanlig å ikke bore helt gjennom så våpenet ser fint ut, men i gamle rundskriv står det gjennomgående. Uansett altså en form for plombering som gjør at pipa er sveiset fast og ikke enkelt kan skrus ut fra pipa, og at gods er fjernet fra kammeret så man ikke bare kan bore ut sveis og renske opp kammeret igjen med brotsj.