Vargen

Ja, jeg personlig synes vi godt kan ofre plombert skrapjern og fokusere på å berge det som betyr noe for oss som faktisk vil eie og skyte med fungerende våpen. Grunnen til at jeg har redegjort såpass detaljert om plomberingsregler er at noen velrenomerte medlemmer her tydeligvis er opptatt av deaktiverte våpen. Jeg vil jo helst unngå å bare fokusere på det jeg selv interesserer meg for, til skade for andre som kan ha helt andre interesser og hobbyer.

Good luck, sounds fun! Planning on a functional suppressor I hope? Because that's perfectly legal, too!

Sveis i kammer har aldri vært lovlig. Jeg har gått gjennom gamle rundskriv, helt tilbake til det første som nevner noe som helst om plombering har det vært krav til at kammer (og dermed også låskassa der pipa er skrudd inn) gjennombores på tvers. Stålpinne settes inn i dette hullet og sveises fast. Det tok ikke lang tid før dette ble mer detaljert, krav til at stålpinnen skal være minst 10mm diameter bortsett fra på noen tynne finkalibrede piper der man kan bruke tynnere pinne for å ikke bore helt i stykker. Pinnen skal være sveiset fast på begge sider. I tillegg skråslipt støtbunn, etter hvert også krav til bortfresing av materampa på pistol slik at ramma ikke er helt funkjsjonell heller. Og så kom krav til sammensveising slik at våpenet ikke kan adskilles, dette for å gjøre det vanskeligere å ha en "ubrukelig" maskinpistol på veggen og funksjonelle deler gjemt et annet sted som man raskt kunne sette inn. Greia med boring og innsveising av stålpinne på tvers av kammer er at dette blir synlig på utsiden av våpenet, det skal være gjennomgående altså synlig på to sider av pipa/låskassa. Prosessen svekker kammerveggene såpass at det blir vanskelig å gjøre pipa trygg å skyte med igjen, og om man fjerner plomberingen så er det to stk 10mm hull i kammerveggen. Videre så kan ikke pipa skrus ut av låskassa så lenge plomberingen er på plass. "Jukseplombering" med kun sveis i kammer muliggjør enkelt pipeskift. Flere av annonsene på Finn nå viser "plombe" i form av sveis eller plugg i kammer, men utsiden av pipa er helt urørt med merking og alt intakt der man skulle ha sett sveis.

Kripos har garantert nok å gjøre ja. Med 150+ annonser på Finn til enhver tid skjønner man at omfanget må være flere hundre til kanskje tusen våpen per år. Dette kan føre til uakseptabel arbeidsmengde og saksbehandlingstid hos Kripos. En ordning med stikkprøvekontroll kunne gitt nesten like god kontroll med vesentlig mindre ressursbruk. Utfordringen blir på hvilken måte våpnene skal innhentes for kontroll, og fra hvem- børsemakeren eller kunden? Og hvem skal betale, hvor mye?

Kan jo foreslå en tilsvarende kontrollordning som det Statens Vegvesen har med verksteder da. I stedet for at alle deaktiverte våpen skal inn til kontroll, så tas en viss prosentandel inn til stikkprøve basert på de destruksjonsmeldingene som sendes inn. Ved avvik av betydning kan flere eller alle våpen deaktivert av samme børsemaker kreves kontrollert. Ved grove eller gjentatte avvik kan løyve til handel, tilvirkning, reparasjon og deaktivering tilbakekalles. Noe sånt?

Sukk... jeg søkte på «plombert» på Finn nå for å få et tall på omfanget av omsetning deaktiverte våpen. 155 annonser ligger ute akkurat nå. Når jeg så klikker meg inn på noen av disse er det en skremmende høy andel som jeg ser noe muffens med. Enten er det synlig på bilde at deaktivering ikke er utført i henhold til noen regler som noengang har eksistert i Norge, eller bilde er tatt fra en slik vinkel at man ikke ser den angivelige plomberingen. »Sveis i kammer» går igjen, mange våpen og piper på finn har synlig en klatt sveis helt bakerst over kammeråpning men har ingen tegn til gjennomboring og plugging på tvers gjennom kammeret. Dette er en kjent juksemetode og er tidligere omtalt i riksmedia. Kammeret kan jo godt være grundig ihjelsveist i hele sin lengde, men man ser ikke utvendig forskjell på det og en helt overfladisk sveis som kun berører ytterste millimeter av materampa. Sistnevnte jukseplombering kan ofte fjernes med en pussestokk og en hammer...

Da foreslår jeg at du skriver et forslag til slike regler, som oppfyller EU-kravene og likevel blir enklere/rimeligere enn det departementet har foreslått. Jeg kan garantere at den gjennomsnittlige "Torvald Tåke" på landets politistasjoner og lensmannskontor ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om deaktivering er i henhold til forskrift. Såpass godt kjenner jeg mine kolleger... Så hva skal vi foreslå? At kontroll og godkjenning skjer desentralisert til hvert distrikts våpenkontor, eller at børsemakere (etter søknad muligens) kan oppnevnes som "competent authority"? Da kanskje med mulighet for å inndra autorisasjon dersom det avdekkes mangelfull deaktivering? Edit: Det er vel bare ved ny deaktivering og første gangs salg etter regelendring at de må innom Kripos. Når de er godkjent og stemplet som plombert skulle de kunne videreomsettes uten ny kontroll.

Hadde nå bare alle autoriserte børsemakere klart å forholde seg til deaktiveringsreglene som gjelder i dag... Desverre kan man relativt ofte se våpen til salgs på Finn annonsert som "lovlig plombert etter gamle regler" selv om våpennummer kan sjekkes mot register og viser at oppgitt plomberingstidspunkt er etter innskjerping av reglene. Minst en autorisert børsemaker har jukset, og meldt inn våpen som deaktivert til tross for at dette ikke er gjort i henhold til gjeldende forskrift. Slike dumheter får vi alle svi for.

Og det er opplagt ikke en akseptabel deaktivering, dermed har EU laget nokså detaljerte og drastiske regler for deaktivering.

Vel, det var sjelden vi fikk bruke rekylforsterker og noe mengdeskyting med rødplast var det lite av. Og puss gjorde man helt sinnsykt mye den gangen, våpenpuss måtte gjøres grundig etter hver eneste skyting enten det var med rødplast eller skarp. I tillegg puss før hver helg, ingen fikk helgeperm før AG'en besto inspeksjon. Som sagt, jeg har inspisert et større antall AG-piper og mange av dem har en liten grop halvannen cm innenfor munningen. Dette var stort sett rekruttskole- og befalsskolevåpen som var mere pusset enn skutt i stykker. Min teori er altså at denne skaden i løpet skyldes overdreven puss med dårlig utstyr, eventuelt så kan det skyldes praksisen med å trekke gjennom alle løp før og etter skyting. Dette foregikk ved at ei gammel pussestang av stål med en pusselapp på ble kjørt uvørent inn fra munningen på alle våpen etter tur. Jeg ser for meg at tuppen på denne stanga kan ha hatt en tendens til å skrape borti løpsveggen litt innenfor munningen før stanga tar styring og retter seg inn langs med løpet.

Dette kan sikkert diskuteres, men en realitet vi må forholde oss til er at funksjonelle helauto AK, bygget med deler fra plomberte rifler, ble brukt til å ta liv under Charlie Hebdo-angrepet. Plomberte våpen er nå for EU det Mini 14 er for norske politikere. Videre er det en realitet at et større antall "ufarlige", plomberte rifler og pistoler har blitt ulovlig reaktiverte her i Norge. Som sagt, jeg har selv kommet over slike under ransaking og jeg vet mye av det som sendes inn til Kripos er reaktivert "skrapjern". EU-direktivet stiller krav til at deaktivering kontrolleres av en "competent authority", at det da utstedes attest på at våpenet er deaktivert, at det er registrert, og at det skal synlig merkes. Hvis vi skal argumentere for EU-harmonisering der det er til vår fordel, så kan vi ikke argumentere mot å følge direktivet på punkter vi ikke liker. Er det kanskje verdt å ofre noe plombert skrapjern i bytte mot 30/60 cm lengde og lovlig halvauto jaktrifle? Jeg mener nå det i alle fall.

Du har ikke helt forstått det nei. Kalle Kokain tilfredsstiller ikke krav til personlige egenskaper for å inneha våpen (vandel, edruelighet). Når plomberte våpen pr def er våpen så kan vandel osv være grunnlag for forvaltningsmessig inndragning av våpenet, selv om han ikke kan straffes for å ha hatt det i og med at vi ikke kan bevise når han kjøpte det. Igjen, akkurat som med uregistrerte hagler. Hvis jeg av en eller annen grunn oppdager at Ørjan Øltørst som har blitt en gjenganger i fyllearresten har ei uregistrert hagle hjemme, og han er gammel nok til å ha kjøpt den lovlig, så kan han ikke straffes for å ha hatt hagla. Men jeg kan midlertidig inndra hagla med hjemmel i våpenloven, og våpenkontoret kan fatte endelig vedtak om inndragning grunnet hans manglende edruelighet. Kalle Kokain og Ørjan Øltørst kan fremdeles ikke gis noen strafferettslig reaksjon ved første tilfelle med henholdsvis plombert Tokarev og ureg hagle- men våpnene kan etter endringen inndras og de ilegges begge forbud mot fremtidig omgang med våpen inntil de har skjerpet seg i tilstrekkelig antall år. Dette skjer i forvaltningssporet hjemlet i våpenloven og forskriften, ikke i straffesakssporet. Om de så senere tas med våpen- plombert eller ei- så blir det straff for ulovlig erverv osv.

Dagens rettstilstand er at plomberte våpen ikke er våpen. Med mindre vi kan bevise at gjenstanden er brukt til straffbar handling, eller sannsynliggjøre at den vil bli brukt, så har selv dømte drapsmenn like mye lov til å eie en plombert pistol som til å eie et Donald blad. Slik jeg leser høringsnotatet, så legges det opp til registrering ved eierskifte men ikke tvungen etterregistrering. Altså likt som med uregistrerte hagler.

@Olesøn, er forsåvidt enig i at det blir vanskelig å håndheve siden vi ikke kan vite når noen har kjøpt våpenet. Poenget her er at vi er bundet av et par EU-direktiv, og derfor må implementere dette uansett om vi har til hensikt å håndheve det så veldig. Endringen vil kunne sette en stopper på storstilt omsetning via Finn osv, men handel mellom kjenninger får man ikke bukt med. I forhold til håndheving blir det viktigste egentlig at politiet vil kunne inndra plomberte våpen når vi finner dem hjemme hos kriminelle eller sinnslidende, og fatte vedtak om inndragning samt nekting av fremtidig erverv hjemlet i våpenlov. Slik det er nå har vi i måttet vente på at vedkommende faktisk bruker skrapjernet til noe straffbart.

Runde blykuler og hagl har departementet foreslått å ikke regulere i det hele tatt, fordi det er vanskelig å skille mellom runde blykuler til våpen og runde blylodd til andre formål. Den foreslåtte muligheten til å få stående løyve for «krutt og tennmidler» for antikke munnladere kunne godt endres til «krutt, tennmidler og prosjektiler» ja. Er ikke alle munnladere som bruker rundkule. Regler for plombering er i stor grad gitt av EU og må følges nokså slavisk. Grunnen til at man vil ha politikontroll av deaktivering er sannsynligvis erfaring med useriøse aktører som har «plombert» våpen på ufullstendig vis, slik at disse enkelt kan settes i stand igjen. En har sett eksempler på at våpen innmeldt som deaktivert etter innskjerping av plomberingsregler senere er lagt ut på Finn i åpenbart ufullstendig deaktivert stand, solgt som «lovlig plombert etter gamle regler». Skadepotensialet av plomberte langvåpen som ikke er korrekt deaktiverte er at disse kan settes i stand igjen, det var slike «plomberte» AK’er som ble brukt til terrorangrep i Frankrike hvis jeg ikke tar feil. Reaktiverte, helautomatiske våpen har også dukket opp i Norge; jeg har selv beslaglagt «plombert» Stengun som fint går an å skyte med.

Det følgende går nokså langt i å endre store deler av forskriften, og er muligens i overkant radikalt. Jeg tror egentlig departementet ikke har tenkt å gjøre dyptgripende endringer hvis de ikke får VELDIG tungtveiende grunner til det. Om vi skal gå for dette så må vi virkelig argumentere godt for hvorfor en så stor endring er nødvendig. Jeg har tenkt en god del på slike argumenter, og vil forsøke å få noe av det ned på papiret men tar det ikke med i denne posten. Nytt forslag til klassifisering av våpen, der EU-direktivet fullt ut implementeres i norsk rett slik vi vel egentlig er forpliktet til. EU oppfordrer til å slå sammen kategorier når det er hensiktsmessig, vi trenger ikke å ha kategori A, B og C men kan i følge EU inndele i "forbudte våpen" og "tillatte våpen" svarende til henholdsvis kategori A og kategori B+C. For å kunne plassere våpen inn i disse kategoriene må vi ha klassifisering som harmoniserer med EU, ellers blir det bare rot. I stedet for å klassifisere i "pistol", Rifle" osv oversetter vi for det meste EUs klassifikasjoner, tilpasser og slår sammen der det passer. Dersom en skal beholde strukturen i departementets forslag så må ting tilpasses en del, de har valgt en helt annen struktur og kapittelinndeling enn EU-direktivet. Lengdekrav til rifler og hagler foreslår vi at skal bli like, magasinbegrensninger likeså. Pistol og revolver behøver bare å klassifiseres hvis det er nødvendig for at definisjon av vital del skal gi mening, er det da noen vits i å ta dem med her? Trenger vi definisjon av rifle, hagle og kombi heller hvis andre paragrafer endres til å bare skille mellom lange og korte våpen? § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 1. Kort skytevåpen: Skytevåpen som har pipe ikke over 30 cm eller som har totallengde ikke over 60 cm 2. Langt skytevåpen: Alle skytevåpen som ikke er korte. (3. Rifle: Langt skytevåpen med riflet løp) (4. Haglevåpen: Langt skytevåpen med glattboret løp, og som bruker haglepatroner som ammunisjon) (5. Kombinasjonsvåpen: Langt skytevåpen med to eller flere løp i to eller flere ulike kaliber og som bruker rifle- og/eller haglepatroner som ammunisjon) (6. Pistol: kort skytevåpen som enten er enkeltskudds eller som har magasin) (7. Revolver: (kort) skytevåpen som benytter roterende tønne som magasin) § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, 2. Manuell omlading: skytevåpen med magasin som må ladast manuelt mellom kvar avfyring, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. 3. Halvautomatisk: skytevåpen som ladast og spennast opp automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast eitt skot ved kvart avtrekk. 4. Heilautomatisk: skytevåpen som ladast og spennast opp automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast meir enn eitt skot ved kvart avtrekk. Skytevåpen som er laga for både å kunne gje halvautomatisk og heilautomatisk eld reknast som heilautomatisk. § 1-4 Måling av skytevåpenet sin totallengde og løpslengde Her ønsker jeg presisert at måling med innskyvbar eller innfellbar kolbe gjelder i korteste konfigurasjon som våpenet kan skytes med, at våpen som er sammenleggbare eller delbare på en slik måte at de ikke kan avfyres i sammenlagt/delt stand ikke skal måles slik. Det er mange våpen som er slik konstruert at de kan brettes sammen eller deles til å bli kortere enn 60 cm (for ikke å si 84, mange vanlige hagler blir kortere), men som ikke kan skytes med uten å bli lengre enn 60. Dette bli også sammenfallende med direktivets forbudte kategori A punkt 8, lange våpen som kan gjøres kortere enn 60 cm uten å miste funksjonalitet ved å folde inn kolbe e.l. § 2-2 Løyvepliktige endringar i skytevåpen Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet: 1. nedkorting av pipelengde til hagle- eller riflevåpen til under 40 centimeter, Endres til 30 cm 2. nedkorting av totallengda til hagle- eller riflevåpen til under 84 centimeter Endres til 60 cm Nei, nå ble det brått seint igjen. Kommer tilbake med mere... (

Også uenig i mitt eget forslag til definisjon av vital del, sånn ved nærmere ettertanke. Rolling Block er hagle med utvendig hane og som ikke kan brekkes. Riktignok kan man jo der like enkelt ta ut sluttstykket i stedet for hanen, men likevel. Og hvis hane og tennstempel er vitale deler på ei hanehagle, så må de vel også være vitale deler på hvilket som helst annet våpen med utvendig hane? Er der ikke noen gamle bøylerifler og slikt der det er relativt enkelt å plukke ut hanen, men et lite mareritt å fjerne sluttstykket? Videre, det er ikke bare dobbelt- og flerløpede hagler og kombier som spennes ved å brekke dem, dobbeltløpede rifler fungerer på samme måte og det finnes nok også noen enkeltløpere der forskjefte er vital del på samme måte som for vanlige dobbeltløpere. Nytt forslag til tekst: 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For våpen som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel såfremt våpenet ikke kan spennast utan forskjefte. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For våpen med utvending hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. Denne formuleringen vil omfatte alle våpentyper som har utvendig hane uavhengig av om dette er eldre hanehagler, rifler eller moderne pistoler, og uavhengig av om de brekkes for lading eller ikke. Ingen av disse kan avfyres når hane og/eller tennstempel er fjernet, derfor bør hane og tennstempel kunne regnes som vital del uavhengig av våpentype. Dette gjør at en får definert vital del på et større utvalg av vanlige våpen, også for andre våpentyper enn hagle og som det ikke er enkelt å fjerne sluttstykke fra. Jeg la til "såfremt våpenet ikke kan spennast utan forskjefte" så ikke enkeltskudds Baikal skal få forskjefte som vital del, disse spennes som kjent av åpnerhendelen under i stedet for av forskjeftet.

@psAico kommenterer i utkast-artikkelen at noe av flisespikkingen min går på utydeligheter uten negativ konsekvens, at det ikke er verdt det å bruke tid og energi på mindre viktige ting som ikke egentlig betyr stort. Kanskje det, jeg er delvis uenig i noe... og delvis uenig i mitt tidligere forslag. Definisjoner av registreringspliktige deler mener jeg i alle fall teoretisk kan ha negativ konsekvens hvis de ikke harmonerer skikkelig med EU, fordi en kan få trøbbel ved grensekryssing med en del som EU mener skulle hatt eget serienummer osv. Departementets foreslåtte definisjon av sluttstykke er "Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke." Ruger no.1 og andre fallblokkrifler har sluttstykke som beveger seg mer eller mindre vinkelrett på løpsaksen, og som ikke har noen nevneverdig rolle i å føre patronen inn i kammeret. Dermed vil den foreslåtte definisjonen etter mitt skjønn ikke omfatte låseblokka på en fallblokkrifle og en del andre mer eller mindre vanlige kreasjoner (Madsen MG blant annet). Vi er pliktige å implementere EUs krav til registreringsplikt for "the barrel, the frame, the receiver, including both upper and lower receivers, where applicable, the slide, the cylinder, the bolt or the breech block, which, being separate objects, are included in the category of the firearms on which they are or are intended to be mounted;" Låseblokka på en Ruger no.1 er en "breech block" og dermed registreringspliktig i EU, men faller utenfor departementets definisjon fordi den ikke fører patronen inn i kammeret. Hypotetisk sett, hvis du av en eller annen merkelig grunn må skifte låseblokk og så skal krysse grensa til et EU-land uten at nummeret på låseblokka stemmer med papirene, så står du der med en uregistrert våpendel. I praksis er nok ikke dette et problem, men hvorfor ikke lage en norsk definisjon som sammenfaller med EUs? Jeg mener at sluttstykkets primærfunksjon ikke er å føre patronen inn i kammeret, men å stenge for bakkant av kammeret så ikke kammertrykket kan blåse hylsa ut i skytterens ansikt. De fleste sluttstykker skyver også patronen fram, men det er en sekundærfunksjon. Forslag til definisjon: Sluttstykke: den delen som danner bakvegg for kammeret, når denne delen er separat fra ramme eller låskasse. Edit: glemte at "låseblokk" er spesielt nevnt som registreringspliktig et annet sted i forskriften, det kan være godt nok. Uansett greit om låseblokka på ei fallblokkrifle kan regnes som vital del mtp oppbevaring osv.

Forøvrig, vi drømte litt om Scorpion tidligere. Når jeg finleser EU-direktivet så kan jeg ikke helt se at den korte utgaven er tillatt i EU, selv om man kaller den for pistol så er den opplagt konstruert for å skytes med kolben støttet mot skuldra og CZ beskriver også dette i bruksanvisningen. Eller kommer de seg unna på et utilsiktet smutthull? EU definerer korte og lange våpen som (a) ‘short firearm’ means a firearm with a barrel not exceeding 30 centimetres or whose overall length does not exceed 60 centimetres; (b) ‘long firearm’ means any firearm other than a short firearm; Kategori A-våpen punkt 8 kan ikke gis løyve for sportsskyting, kun punkt 6 og 7. Punkt 8 definert som 8. Semi-automatic long firearms (i.e. firearms that are originally intended to be fired from the shoulder) that can be reduced to a length of less than 60 cm without losing functionality by means of a folding or telescoping stock or by a stock that can be removed without using tools. Scorpion og lignende kreasjoner som er skytbare i foldet stand kortere enn 60 cm er klart "originally intended to be fired from the shoulder", men per definisjonen er de "short firearms" fordi de har pipelengde under 30 og totallengde (sammenfoldet) under 60 cm. Vil punkt 8 da i praksis bare forby våpen med 30 cm eller lengre pipe, som kan foldes sammen til skytbar under 60 cm? Eller tolker de "without losing functionality" litt vidt? CZ skriver i manualen at effektiv rekkevidde er mye lengre med stokken foldet ut, man hevder da kanskje at kortere rekkevidde er "tapt funksjonalitet" med stokken sammenfoldet. Ikke vet jeg, det er i beste fall i grenseland. Jaja, den lange utgaven er i alle fall helt innafor i EU.

@Olesøn, Det er jo bare visvas, hvis våpenet befant seg i Norge fra før i alle fall. Klaget du til POD? Det har i lang tid vært unntak for eldre halvautomatiske jaktvåpen som ikke står på godkjentlista, hvis de har vært tidligere ervervet og lovlig brukt til jakt i Norge. Altså at tidligere eier har eid fra før på det grunnlaget. Erverv er jo å kjøpe, få, skaffe seg- å eie fra før er å inneha. Jeg kjøpte en Winchester Self-loader modell 1910 som jaktvåpen, med henvisning til det unntaket. Intet problem overhodet, så da burde en FN1900 være akkurat det samme.

Mange meninger om dette, noen vil ha myke pussestokker etter teorien om at den ikke kan skade hardt stål. Andre mener at myke stokker- særlig de plastbelagte- plukker opp harde partikler og oppfører seg nesten som samdpapir i løpet. Hva som er mest rett eller galt vet ikke jeg, men jeg har sett utallige AG-piper med ei lita grop halvannen cm inn fra munningen. Disse ble pusset i årevis med en håpløs fleksibel plastikkstang, som alltid sto litt i spenn og naturlig la press til en side litt innenfor munningen omtrent der gropa hadde det med å oppstå.

I grunnen burde det holdt å forby videreomsetning av store magasin til andre enn dynamisk-skyttere, med mindre magasinene nedplomberes til ti skudd ved eierskifte. De som pr i dag eier en mini har så langt vist seg tilliten verdig, ABB har ikke fått noen copycats med mini til tross for at våpenet og magasin har vært i handelen i årevis etter Utøya. Eventuell risiko ville jo knytte seg til nye eiere som hypotetisk sett kunne skaffe en Mini og en haug magasiner i ond hensikt, men ved sperre for videresalg av magasiner er dette irrelevant. En Mini med 10-skudds magasin er ikke farligere enn noe annet jaktvåpen med 10-skudds magasin. Jeg er likevel redd for at Storting og regjering ikke vil være tilfreds med å fjerne skadepotensialet i mini kjøpt som jaktvåpen, de vil forby og hugge opp minien som et symbol på ondskap. Nærmest som offentlig sprenging av hakekors etter krigen, det er sterke følelser involvert.

Yeah, doesn't have to be permanently attached as long as it's not quick-detachable or foldable into a shootable configuration shorter than 84cm overall. Kinda dumb, but legal

Det hadde vært enklere å vise hvorfor forbud mot overtre etc er upresist og uegnet hvis man kunne bruke illustrasjoner. Opplegget på regjering.no er ment for å lime inn ren tekst, men det er mulig å levere vedlegg på inntil 10 mb og pdf-format. Noen som vet om de som skal bestemme kommer til å se på bilder om vi lager et vedlegg med illustrasjoner? Eller vil de bare forholde seg til et redigert klipp og lim produkt med tekst hentet fra de ulike høringsuttalelsene? Jeg har spurt Ian på Forgottenwapons.com, vi får lov å bruke hva vi vil av bilder fra nettsiden hans. Tenkte å vise at forbud mot overtre rammer noen av de eldste hel-sivile halvauto jaktriflene som fantes, at overtre slett ikke er noe spesielt militært eller har noe som helst med skadepotensiale å gjøre. Videre så finnes det en liten håndfull eksempler på halvauto laget for militært bruk, uten overtre. Ikke mange, men de finnes. Militær halv- og helauto uten frittstående pistolgrep er der mange av. De sjeldneste gamle halvautoene som ligger an til å forbys finnes neppe i Norge, men her er noen titalls jakt-registrerte Remington model 8 og 81 som har et rør utenpå hele lengden av pipa.

@AndersR, det er nok ikke mange her inne som er uenige sånn i prinsippet. Vi må likevel forholde oss til at vi lever i et slags demokrati, der et flertall av de folkevalgte har sagt klart ifra at Mini 14 skal forbys. Det nytter ikke hvor mye vi enn skriker om at flertallet tar feil, det vi må gjøre nå er skadebegrensning- og kanskje klare å vinne noe annet i stedet.