alias

Nåja, det finnes mange sannheter, og de fleste er relative. Jeg tror – mener bestemt- at først skal jegerne feie for egen dør. Å tro at NJFF er det organ som tjener våre interesser ved at de står åpent og ærlig frem med fakta og avkler de kollektive løgner om jegere som truer vår virksomhet er temmelig naivt. Etter såpass mange år med NJFF virksomhet tett innpå livet, har jeg sluttet å tro på julenissen. Det jeg ser innen NJFF er inkompetanse og fra NJFF, Pilatus’ hvitvaskede hender. Jeg ser ikke annet enn at NJFF formidler fiksjonen; pene, rene, etisk høyverdige, samfunnsbyggende mennesker med aktverdige interesser – altså prototypen på gutteklubben grei. En sannhet er at norsk jakt et noe forbannet griseri med skadeskyting over en lav sko. Det gjelder spesielt fuglejakta. Riflejegerne er i hovedsak en bande lusne skyttere som gjerne vil fremstå som pene, rene, etisk… osv, men som skyter alt for dårlig til å ha noen mulighet til å fremstå som det. Men det finnes råd for slikt. Rådet er fortrenging og underapportering. Fortregningen lyder; feil på bøssa, så ingen tegn til treff og manglende funn av blod eller hår på skuddplassen. Underrapporteringen lyder; var helt sikker en rein bom. En mildere form for underapportering er ettersøk som avsluttes med friskmelding siden man ”ikke finner noe”. Mitt poeng er at man kan aldri vite noe om, og i prinsippet aldri friskmelde et påskutt dyr. Denne form for underrapportering begynner nå å vises i tallmateriale som DN sitter på. Svenskene sitter på et liknende materiale. Det er ikke hyggelig lesning og vil til slutt ramme oss mitt i trynet uansett hvor rene og etisk riktige NJFF mener vi er. En annen form for underapportering finner man i dokumentasjon som publiseres. Et grovt eksempel er statistikken over reinsjakta i Hogna. Skadeskytingsfrekvensen er der meget lav hvert eneste år, hvilket jeg sier de kan tørke seg med der de er høyest når de plukker bær. Fordi, jeg har vært der, sett flokker med skadeskutte dyr i, talt de opp (og forsøkt å avlive det verste) mens de passerte, lest skadeskytingstatistikken for det årets jakt, og kommet frem til at jeg så flere skadeskytinger i en flokk enn den samlede skadeskyting for hele stammen i hele jaktperioden. Det betyr at noe lyver og jeg vet at det ikke er meg. Så disse tallene NOHA legger frem er ikke helt horrible. DN sitt materiale viser ikke veldig store avvik (jeg kan huske feil, men skal sjekke) og jeg er temmelig sikker på at NOHA’s tall har såpass ryggrad i seg – enten vil liker det eller ikke – at vi vil få store problemer i forsøket på å tilbakevise dem.

Mitt råd er; når du har fått ut det meste av gørra, begynn å skyt. Da får du ut mere gørr. Alt vil du ikke få ut, men det er helt utrolig hvor "bra" en gammel Krag kan gå med rust så man knapt kunne se gjennom og gravrust etter rengjøring. Bare munningen er nogen lunde firkantet, gjør gravrust og krokodilleskinn etter ballistitten lite. (Det er ikke et superpresist gevær i utgangspunktet.) Jeg rekner med at en slik gammel sak er mest for de affeksjoner bøssa etter Besten gir. Å koste på nytt løp er "tull" om man ikke har tenkt å anvende den til, for politiet, seriøse formål. Og uansett tilstand, om den er nummerlik og uforandret, er den mer verdt enn om den er tuklet med, selv om verdien for øyeblikket ikke bør skape noen forventning.

Hvordan løser dere spyflueproblemet der nede i Rsa?

Forberedelser er i gjenge og i henhold til godt innarbeidede prosedyrer. Som et apropos satte 1/4'en "norgesrekord" på trening. Rekner med det ramler inn litt om det ganske snart.

Vi har bygget mange benker i Nidaros BR klubb. Vi hadde tegninger og link for tegninger. Jeg har tegninger en eller annen plass i mine papirhauger. Nå er et dypdykk i mine papirer en omstendelig affære, så mitt råd er send en pm til Returbukk. Han har orden i sysakene. Ellers, prøv 1/4 trønderbataljon. frode k eller 338RUM. Mulig de er raskere enn meg. Forøvrig tror jeg du vil finne tegninger på ethvert br forum

Finnene bruker den i stor utstrekning og med godt resultat. Jeg har også sett en del ombygde bøsser. Bøssene har blitt til en bullpup variant, med lydemper. Bøssa er da ikke lengre enn ei vanlig norsk jaktrifle. Det synes meg som om det måtte være omtrent den perfekte hundeførerbøsse, ei glimrende hjortebøsse i trangt terreng og helt ut tilfredstillende på all elgjakt. Presisjonsmessig er det ingen heksekunst å få de til, og klarer man å overse den idiotiske patenten med støvdekslet, ligger alt til rette for glede og samvær. Personlig synes jeg det er rart at ikke flere ser den muligheten som ligger i ei konvertert Petra.

Du kan glemme 25-06 til storviltjakt. Du vil ikke klare å stabilisere 9 grams prosjektiler. Det ligger en liten mulighet i dispensasjon fra DN, men som andre har vært inne på; det er ingen grunn til optimisme. Beklager å være gledesdreper. Selv skulle jeg gjerne sett 25-06 opp og gå. Moderne kunnskapsbaser holder den for en utmerket patron til alt stort vilt med kuler med høy nok tverrsnittsbelastning – rundt 7.8 gram. P.O. Ackley, med flere og meg selv mener at selv 220 Swift med tykkmantlede hullspisser er mer enn guddenøff. Grovkaliberfanatikerne, som kunnskapsløst og ukritisk korrelerer virkning med tverrsnitt og eller masse, vil vel hyle temmelig unisont til denne påstand.

Ångkli luring du Ole-Johan. Tar av meg hatten for den jobben du utfører i denne tråden. For meg har den vært til megen opplysning.

Ikke vær fortvila M67. Du kan godt få ei nedslagsgrøft i flatt landskap som er 25 meter lang eller mye lengre, men den er ikke avsatt av ei kule, men av mange med litt forskjellig treffpunkt (her) i høyde.

Gæli er'e lell M67 - ett eller annet. F.eks. ingen kuler går gjennom 25 meter med snø! Se militære spesifikasjoner for snø som dekningsmateriell! Og, jo bedre man skyter, jo større er sannsynligheten for at man treffer ei skutt kule som ligger der. Og, jo flere skudd man skyter, jo større er sannsynligheten for at man skal treffe en eller flere kuler som bare ligger der.

Jeg overser betingelsene. Hva er betingelsene. Jeg ser de ikke definert et eneste sted. Om de finnes, vennligst gjør meg oppmerksom på de – vil du? Du klargjør kriteriene for fysikken som faktisk gjelder. Jada det er fullstendig mulig jeg er korka men jeg ser ikke noen kriterier eller fysikk i det du skriver. Kan du vennligst repetere det for meg. Det jeg derimot ser du har skrevet og som er helt rett, er at ved en høy nok hastighet og lang nok tid gjennom nedbør, får vi deformasjoner. Det er godt kjent empiri og bereknbar teori innen artilleriet, rakettteknologi og flyindustri. Ved vanlige høy supersonisk hastighet, er svekkelse av strukturer som følge av temperatur et problem. Nedbør under samme forhold er et problem, men fluktiden og det rom ei geværkule går igjennom før den slår seg til ro er for kort til at påvirkningene (energipåvirkningen)vokser til problemer. Men se deg nå ikke blind på dette. Det er de to øverste ”påstander” jeg gjerne skulle ha klargjort i et forsøk på å forstå deg. Og så skulle jeg gjerne sett et overslag (holder godt innen riktig størrelsesorden for meg) av de energibetraktningene du gjør deg til talsmann for.

Jada, M67 i "snø" med gjennomgang til frossenmark (men ikke laussnø) og fortrinnsvis is får du det beskrevne. Skråskudd i vann vil kunne bøye kula, med det er en belasting skyhøyt over treff i en vanndråpe. Og som sagt i vanndunker finner du ingenting! Og en viktig ting til M67: Ved eksperimentering kan ingenting bekreftes, bare utelukkes. Det er en viktig forskjell på disse to tilnærmingsmåter til virkeligheten!

Det er ikke sannsynlig at kula treffer en regndråpe. Sako 30-06 har begynt på reknestykket og er nesten i havn. Det er bare en svikt i logikken på slutten som gjør at han får for stor sannsynlighet for at ei kule i det hele tatt treffer en regndråpe. I stedet for å kritisere andre for å si at det er liten sannsynlighet for at ei kule treffer regn, burde Vinje vise oss det regnestykket som viser at det er ”stor sannsynlighet”. Kan vi være så snille å få det! Like enkelt er det å påvise at matchkuler ikke deformeres av regndråper. De deformeres ikke om du skyter de i dunker med vann! Hvordan kan de da deformeres av dråper! Og Vinje må gjerne få lov til å kalle det empiri! Men ja Vinje, enkelte kule deformeres noe ved treff av dråper. Det som da står igjen er å vise hva slik deformasjon betyr. En mindre deformasjom av ei kule betyr lite eller ingenting for presisjonen fordi kula roterer. McCoy har masse data, og det er vist i mange andre sammenhenger at uregelmessigheter i meplat betyr skjit og lort og ingenting. Han teknotenkern har i alle fall forstått prinsippet (selv om resultatet er feil) at kollisjonen i seg selv og de kreftene det forårsaker, gir en baneendring. Også her har McCoy (selvsagt) behandlet sider av problemet, sammen med mange andre! Og som Morgan Kane er inne på, problemet er meget komplekst. Empirien i den sammenheng er enkel. Vi klarer ikke å påvise virkningen av regn og annen nedbør på noen annen måte enn at vi skyter høyere ved samme trykk og temperatur. Så Vinje: Vis os dette interessante du nevner i ditt siste avsnitt, så skal jeg begynne å laste opp McCoy, selv om jeg ikke har særlig tro på at du fatter bæra av det. Så hvor er vi da: En Vinje som nekter å tro det han ikke har kunnskap om? Eller har vi en Vinje som dogmatisk forlanger at vi (jeg) skal tro det han selv tror, med den eneste begrunnelse at det passer med hans empiri. Hva da med min empiri, som helt klart viser at matchkuler skutt i vann ikke deformeres det minste!

Inbrekking av løp. Å brekke inn et løp har omtrent samme verdi som å skyte orm gjennom løpet. Begrunnelsene for å gjøre det ligger også i samme gate. Det hele er basert på myter. Inbrekking skal, som oftest, ha som formål å ”glatte ut” maskineringsmerker etter produksjonen. Det gjør man ikke ved å skyte. Skyting fører kun til at man ”sliter ut løpet”. Og, har man et løp med maskineringsmerker, så sliter man. Det gjør man fordi man er et steg for seint ute i ”produksjonsprosessen”. Det man kan og skal gjøre for å ta vekk disse maskineringsmerker, samtidig som man ”justerer” opp innvendige løpsmål til mest mulig uniforme størrelser – gjerne med en choke i løpet, er å blykove eller blylappe løpet. Det gjør man med dertil egnet milde slipemidler for dimensjonsjusteringer og poleringsmidler. Blykolving gjør man på et løp som ikke er kappet til lengde! Man vil risikere å få en trompet i begge ender av løpet. Det er greit i kammerende, men ikke i munning. Så standard er å kappe et par tommer, minst, i munningen etter lapping. Som man kanskje fatter er dette for seint i et løp som er montert om man ikke vil gå til det skritt å kappe etter behandlingen. Kaldhamrede løp er ferdig dimensjonerte og polert fra fabrikk. All endring som forekommer etterpå er skade! Om man nevner inbrekking av ”sauerløp” for tyske ingeniører, ser de i beste fall uforstående på deg og i verste fall hånflirer de. Single cut kvalitets løp er polert etter brotsjing og etter rifling – altså før kamring og gjenging. Knappriflede kvalitetsløp behandles på samme måte. Hvordan i granskauen noen kan bille seg inn at skudd og pusseprosedyrer på noen måte skulle kunne forbedre disse karakterer er meg uforståelig. For folk med kunnskap er slike prosedyrer like uforståelige. Folk med kunnskap sier og innser på bakgrunn av sin kunnskap, at løp er best nye. Skudd ødelegger løp, sakte men sikkert, fra første skudd. ”Sakte men sikkert” er et relativt begrep, for aktiv levetid for et løp, med rimelig presisjon, ligger mellom 1 og 2 sekunder. At noen vil bruke av den tida på å gnikke og gnu, salve og besverge er mer enn jeg fatter.

Det er bare en ting som får ei Remington til å fuske i kulda og det er fett og eller olje blandet med skit og vatn. I kulde er det viktig at våpnet er helt reint og smurningsfritt i lås og avtrekk.

Nei du Mappy, den er ikke utsolgt. Jeg kjøpte den seinest til jul, og sitter og nipper til den i dette øyeblikk!

Mye godt i Poacher sitt skap, noe ekstremt godt. Synd at det berre står der og ”surner”. Av de lett tilgjengelig for alminnelige døde festet jeg meg ved Otard. Otard er en ”mørkere” type enn alle disse nye lyse som tydeligvis faller i alle andres smak, men ikke min. ----- For oss som har tatt steget inn i det mørke, og som ikke verdsetter ”maurpiss” som Bache etc, er det naturlige steg; fra Cognac til Armagnac. Man gjør som franskmennene og drikker Armangnac; de drikker ikke mye Cognac. En spesiell, meget mørk, rund og smakfull, ikke alt for vanskelig tilgjengelig, siden den er tappet av vinmonopolet (det heter Arcus nå) og finnes eller kan bestilles; som er min favoritt, er: Tres Vieil Armagnac Plus de 20 ans

Er nok helt riktig det Buster og lite å gjøre med da jeg ikke har kontroll på leveranser fra det store utland. Hadde vært moro og vært der, men det går flere tog i flere år, så man får håpe på at mannen ikke svinger ljåen før man rekker å spørre: Vart dokker skremt no? Er vel kun på ett område jeg kan ha gått bort meg, men det får vi ta når problemene dukker opp. Ellers er det litt progresjon der det bør være, og noen detaljerte rapporter bør dukke opp om ”noen” dager. Det synes meg, mer og mer, som at konseptet er bra. Bøssa blir feit den. En svartkruttkaill karakteriserte den senest i dag som ei vollbøsse. -- og relativt sleivkjefta jeg også.....

Ja Humbo, det er beste sort du har der. Sjøl setter vi våres på 600. Selv da skyter vi de i filler slik at de må serves omtrent en gang i året med ny sveis og nye deler. Så at de står for 30-06 på kort hold er en sannhet med modifikasjoner. Selv de store gammeldagse må vi serve en gang om året omtrent. Sveiser skytes i filler av seksfem, tunge syvmillimetere, 300der og 338ere. På 500 kratres lett hardox med en 6.5 som er gasset litt. To skudd i samme bulken og man er igjennom. Så stål og selvanvisere må serves. Ingenting holder i lengden, men det finner dere vel ut av dere selv etterhvert?

En kvalifisert gjetning; sett en magnet på Barnaulen Tipper at mantelen er forkoppret stål. Det er en helt vanlig, billig og bra løsning og den mest sannsynlige forklaringen. Ellers står det kun tilbake at 338'n var lusent lada. "Kontrollert ekspansjon" og andre finurlige forklaringer har itno med fenomenet å gjøre.

Ja du høres ut akkurat som man forventer av en Lagmannsrett, Flyfisher. Utblødning innvendig skjer kun i de tilfeller hvor store kar er truffet og annen avblødning er unødvendig. Poenget er at hjerteaktiviteten pågår i størrelsesorden minutter etter påskudd, "lenge etter" at dyret er komatøst, og ikke alle komatøse tilstander er forårsaket av blødning. Da kan det være påkrevet og nødvendig med avlivning ved avblødning, eller mener Flyfisher at man da skal skyte et ekstra lungeskudd for å få fart på utblødningen?

Det er en kjent sak at påtalemakten prøver forhold overfor retten. Og vi har en økende tendens til at likt og ulikt etterprøves etter politiadvokaters forgodtbefinnende. (Jevnfør mørkejakta etter hjort på vestlandet!) Nå er det slik at en forskrift ikke er en lov, og en lov er tolkbar innen vide rammer inntil det foreligger presedens. Selv etter en presedens er lovverket tolkbart så lenge man hevder, og får medhold i, at en sak avviker vesentlig fra det der tidligere er behandlet. I retten avgjøres lovens innhold – ikke i forskriftene – det betyr at om Lagmannsretten, som normalt er siste ankeinstans, finner et forhold ulovlig, ja så er det det. Lovligheten gjenspeiles dermed av de forestillinger retten har av de aktuelle forhold. Om retten oppfatter en stikkniv eller dolk som stilett, eller med tilsvarende farlighetsgrad som en stilett, eller som et produkt tilsvarende det beskrevne i ”voldsproduktforskriften”, som altså samfunnet ønsker å beskytte seg mot, ja så får man dom på det – samma faen! Det er slett intet forsvar i det å si at: Jamen den har bare to egger, eller at man ikke visste. Og det er ikke noe forsvar å vise til forskrift! Nå er det slik som Flashman sier, helt klart, at spaserstokker er no dritt. Selv ser jeg ikke den kvalitative forskjellen på en spaserstokk med klinge og et sverd. Jeg ville tro at aktor elegant kunne prosedere på likheten, at et sverd tradisjonsmessig er å forbinde med ethvert annet voldsprodukt og at det ikke er kjent andre legitime anvendelsesområder. Jeg vet at det er å ta hardt i, men jeg er like overbevist om at; sitter det kvinner og til dels menn som er ”terapeuter” i en eller annen form i en Lagmannsrett, hvor forsvarer hevder (Tiltalte har itno han/hun skulle ha sagt, fordi i slike saker oppfattes det som prosedyre, og de får du ikke lov til. Facta for en rett, er ikke Facta for deg!) at sverdene er samleobjekter, vil sverdene bli inndratt til fordel for spikerverket, den tiltalte satt ut av sirkulasjon fordi retten lett hoderystende mener at ingen normale mennesker kan tenkes å samle på slike voldsprodukter, og at innehav i seg selv er ulovlig. Takker for opplysningene Flashman. De sto vel sånn omtrent i samsvar med det jeg mente å huske, men jeg tror det eksisterer den samme naivitet, som i mange andre saker, rundt rettstatens redelighet i forhold til behandling av oss i den grad vi ender på kant med lovverket. Vi glemmer så lett at det ikke er vår forståelse som gjelder, men deres, og den varierer fra sak til sak. Pro er kontra i en annen sammenheng. Rett på Røros er ikke rett i Drammen Jeg trodde vi kunne mye om det derre alle sammen etter hvert? Jeg skulle gjerne hatt en dolk jeg, men jeg tør faktisk ikke!

Nuvel, da må forbudet ha vært i en helt annen tid som jeg ikke lenger kan erindre, men jeg vet jeg har vært borte i problematikken i en eller annen sammenheng Godt å vite, uansett, at jeg kan ikle meg min spaserstokk med klinge for min obligatoriske aftenpromenade. P.S. Har vært og sjekket litt. Sverd ser okey ut bare man ikke drasser de rundt på offentlig sted. Stiletter er forbudt, helt klart, og jeg ser ingen rimelig tolkningsvariasjoner omkring dolk, stilett og stikkkniv. Jeg er svært nærme å tro det at en rettsinstans (eller politiet i første rekke), står temmelig fritt til å tolke dolker og stikkniver som stiletter - om det måtte passe de- og dermed sitter man der!

Mener det er forbudt, eller ventes snarlig forbud mot tveeggede kniver (dolker (våpen)) - på samme måte som for sverd, med begrunnelse av fare for ekstrem voldsutøvelse og mangel på tradisjon? Andre som kan konformere, akkedere eller dementere?

Greit nok det. Det så for meg ut som det berre var å måke det ut. Får trekke det som måtte være av ironi og arroganse pent tilbake.