alias

Progresjonsrapport Jackass Som sagt tidligere, arbeidet er konsentrert om stokken. Det er der det er mulig å gjøre noe for tiden. Tips til etterfølgere: Lag en plan for arbeidet. Drekk gjerne brennevin under planleggingsarbeidet. Planen er til for å slippe å gjøre ting to ganger eller omat at med en annen løsning. Nå vil omatat dukke opp før du aner, selv med god planlegging – derfor mer brennevin. Eksempel på mi tabbe er at jeg limte sammen for mange biter, slik at når jeg skulle bruke motorisert verktøy for avretting, gikk sagbladet på langt nær i gjennom. Rettingen måtte gjøres med handsag – og eik er tungt å arbeide med om sagen ikke er absolutt ny. Så lærdommen ble; rette først og lime etterpå. Eksempel på enda ei tabbe. Sjekket ikke at bladet på den elektriske saga sto vinkelrett. Det viste seg at den sto 2-3 grader fra. Dette har ført med seg masse arbeid, selvsagt, med avretting på alle bauger og kanter – timer med unødig arbeid. Diverse utstyr som jeg har funnet nytte i under veis: Diverse snekkerverktøy: Fremhever betydningen av motorisert verktøy der det er mulig. Det er utrolig tidsbesparende. Ut over det har jeg funnet alt jeg trenger hos Biltema! Det jeg har funnet nytte i er: Sandpapir for motorisert sliper Superepoxy Laminatepoxy Micro glass balloons Så forventer jeg at jeg vil kjøpe noe grei epoxy sparkel, grunner, fint slipepapir og diverse lakk. Jeg har brukt dager i spesialforretninger og blitt møtt med: Har ikke! Og når jeg har spurt om hvem som har, har de svart: Vet ikke! (Følte meg i noen sammenhenger hensatt til forgangen tid i Nord-Norge, hvor det eneste de hadde var stengt!) Jeg har til og med blitt påprakka tokomponent polyuretan (jeg hadde ikke leseauan med meg) med påstanden om at det var ”tynn” epoxy, og når jeg en halvtime etterpå kom for å reklamere, tel de samme folka jeg hadde spurt om råd, sto jeg der med lang nese. Dårlig butikk spør du meg. Miste kunder, det er dyrt det! Legger ut noen bilder som viser fremgangen. Bilde I. Tok med stokken ut på banen og viste’n finværet. Nå var det ei mening med det. Han blei lagt opp i omtrentlig posisjon, pekt inn mot 500 fra benken. Så blei pistolgrep, avtrekkerposisjon, kolbehøyde og lengde bestemt etter følesegfrem metoden. Syntes liksom det ville være pinlig med større etterjusteringer, etter at ting skulle være ferdig, berre førr at man hadde kappet i ørska. Så låsen har dermed ei meining ved at den ble sånn omtrentlig koordinert med avtrekksposisjonen (åsså varre greit at gutan fekk sjå vedundre). Bilde II a,b overside underside Bildet viser oppbygginga av treverket. Skrapeik blei kjøpt for skit og lort i breiplank. Den blei delt opp og limt slik at grunnformen kom til syne umiddelbart; breit der det skal være og høgt der det skal være. Bilde III Så blei bildet pynta med noko krimskrams, slik at dokker fer sjå. Bilde IV Sensurert Sagfører e ansatt. Eik e hartt tel tennan og musklan, men det e berre å stå på. Bilde V Ukens gjettekonkurranse; hva er det her? Hva brukes det til? Stikkordet er at det er en del av det verktøysystem som har størst grad av spesialisering i Jackass – systemet. Ja slik kan det gå når flere skal ha en finger med i laget. Man får tro at ingenting ansporet dem.

Detta er egentlig for ingeniørene blant eder og for folk med tilsvarende bakgrunn - og litt for å egles med villreinjeger. Villreinjeger lever i forestillingen - og presenterer den dessuten som: Diameter (kule;min merkn.) =større invendig skade = raskere død. Kausalitet forutsetter samme dimensjoner om ikke noe annet. En dimensjonsanalyse gir: Meter = Liter pr. sek (rimelig antagelse at det er høy korrelasjon mellom blødning og skade)=sek(raskere død måles i sek.) Som alle med litt vett fatter er dette sludder. For å lage logikk i dette må man innføre benevnte koeffisienter, slik at reknestykket til slutt ender opp med samme benevning. Om man finner disse koefifsientene, benevningen og logikken bak som gir oss denne benevning, så begynner det å likne på noe. Inntil da er det du sier svada, villreinjeger, så den litteraturen jeg etterspør, helt konkret, er disse koefissientene og størrelsen på de!

Det ble altså røverromaner -til og med fra Afrika! Slett ikke verst.

Jeg er helt uinteresert i soldater. Det var fra mim side et sidespor. Det jeg henviser til er det du skriver om ekspansjon, skade, gjennomtregning, restvekt ,energiavgang og liknebde.

Jeg tror det er reint tøv det du skriver villreinjegeren,men skal være litt snill å si at jeg ikke forsto helt. Ut over det vil jeg gjerne se dokumentasjonen eller henvisning, gjerne i forhold til helt basale lærebøker eller liknende, men ikke røverromaner! Med den ignorante diskuterer den arrogante nok forgjeves.

Villreinjegerens mening er at ei ekspandert kule skal ha størst mulig frontal diameter for å lage størst mulig sår. Underlig nok for mange, men det eksisterer ikke korrelasjon eller causalitet i mellom kulediameter og sårskade. Det betyr at ei 40mm kanonkule ikke nødvendigvis gir store skader. Etter andre verdenskrig var det et betydelig antall stridende som gikk med 12.7 og ueksploderte 20mm 30mm og 40 mm ammunisjon i kroppen. Så diameter er helt irrelevant! Tar tilbake den ueksploderte 40 mm'tern. Tror det er feil, selv om flere ble skutt med det.

Det som skjer med viltet er interessant i den grad vi tillater oss å skyte på det. Det som skjer med kula er helt uinteressant så lenge viltet dauer. Om viltet ikke dauer etter forventning, må vi redesigne kula. Finnes det innformasjon i pælma kuler som sier oss om viltet daua eller om vi må redesigne? Finnes det informasjon i pælmede kuler som gir oss håndgrepene for redesign slik at kula dreper i fremtiden? Og ikke minst, evner vi å redesigne kula, for fabrikkene gjør det ikke!

Joa, men nå glir det ut. Politiet skyter i vanndunker for å kunne identifisere det våpen prosjektilet kommer fra. Metoden sier intet om hva som skjedde med det prosjektilet traff. Likeledes med "telefonkataloger", Det forteller oss hva som skjedde med kula -innen visse rammer, men det gir oss ikke informasjon om hva som skjedde med det vi traff. Så henvisning til tester gjort, etc, sier meg at man ikke forstår at de som utfører testene er inkompetente sjarlataner!

Sannheter verifisert av doktormenn i hvite frakker: Ta deg en tur til:"Here be Dragons" for en rask gjennimgang av "herskerteknikker" i sannhetens tjeneste.

Hjelper ikke så veldig mye om det er ”in press”. Stokke, Arnemo etc. vet sannsynlig vis ikke hva de snakker om, om påstanden er at vann er for hardt – men skal innrømme at jeg mangler referanser til disse folkenes arbeid. Noen som har noe? Til Kuletesten Ser og leser, men kan ta feil der også, at testen har som formål å vise virkningen av ei kule. ”Vi”, dokker, jeg har på andre tråder smått vært inne på vitenskapelighet og kritisk tenkning. Hopalong og Sako 30-06 har laget en vakker liten introduksjon med en oppfølger. Les den. Det vil da, om materien evner å sige inn i norske trege grå hjerneceller, gå helt klart frem at det å delje kuler i vanntønner eller papirmasse eller enhver annen vevsimulant, gir som resultat en rekke kuler som oppviser følgende: 1 Har/har ikke ekspandert – gått i stykker 2 Inntregning i mediet For øvrige ”måleparametere” vil man finne for begynnelse og sluttilstand: 3 diameter (max-min) foran og bak 4 vekt Om man holder dette opp mot 30-06 vakre og pedagogiske riktige historie om ”bikkja i hagen” og hvilke observasjonskriterier som må foreligge for å fastslå at det faktisk finnes ei bikkje i hagen, er eller burde det være helt klart at måleparameterne ovenfor kun sier noe om måleparameterne ovenfor. ”Vi”, dokker mangler det verktøy som setter måleparameterne ovenfor inn i den kontekst som gir oss svar på hvordan kuler virker i vilt. Undersøkelsen er derfor nonsens, drømmetydning, handspåing eller liknende. I den grad slikt blir vektlagt som kunnskap, burde vi heller ta en rask tur til snåsamannen for en uttalelse om virkning og årsak. Vi hadde spart masse tid og krangel på det!

Og detta har jeg venta på så lenge......... Og beklager at det kom........ Og håper at frontinga deres fører frem...... Og det vil vi alle proffitere på.....

Gjenstående arbeidsmengde for prosjektgjennomføringen er ikke stor. Bøssa skulle på dette grunnlag være ferdig i god tid før Numedal. Jeg er ikke påmelt der enda fordi slakken i prosjektet spises opp av at kammerbrotsj og løp lar vente på seg. Alle deler er planlagt og teknisk sett ”klare”, men ikke samlet. En kort beskrivelse av systembøssa Jackass i Open langholds modus Løp Krieger 29”, 1/8.5 stigning og med tykkelse ”rett fra esken” siden overflate finishen på råemner er god nok. Skjefte Alias’ Shehane Tracker modell; ei svær kveita hvor bredden av forskjeftet med skinnene av stål blir 7.5 tommer og skinna under kolben blir 2 tommer. Både skinnene foran og bak er planlagt å være 20 cm lange. Skjeftet blir i utgangspunktet laget for å være en plugg. Problemet er at mine plugger har en tendens til å bli permanente. Låskasse Barnard S ble valgt siden dette mest sannsynlig er en av de beste kasser, at jeg neppe blir å kjøpe flere i levende live, at jeg tenker å bruke kassa i flere systemer og at stål ikke er noe handykapp i F-klasse (om vi får det på beina) og Open. Bolten må åpnes opp til mitt bruk og kalkyler sier at det skal gå greit. Det jeg ser for meg er at det kan lage problemer for påliteligheten for ekstraktor – Sakotype – og jeg hadde mye heller ville hatt en ditto Remington. Avtrekker Det er foreløpig en fullt regulerbar Timney matchavtrekker jeg tukler med. Selve avtrekkeren er regulerbar med hensyn på posisjonen til avtrekksfinger. Om justeringer av låskasseposisjon i forhold til høyrehanda tillater det, blir jeg nok å vende tilbake til en orginal Barnard avtrekker. Den tiltaler meg konstruksjons og designmessig, men jeg aner ikke om den egentlig er bedre. Kikkertmontasje Det blir og er EAW. Problemfritt er dette ikke siden det av to grunner må lages ei ekstra skinne på topp av låskasse-løp. Men når ”disse to grunner” er løst og oppe og går, er EAW min favoritt i forhold til å sette på og ta av, men også for å kunne holde optikken sentrert best mulig. Kikkert Det er en 8-36X50 Burriss. Jeg hater tanken på en variabel, men denne må finne seg i å bli brukt til litt av hvert – et utvidet bruksområde. 40X Leupold er det eneste reelle alternativet, men den fordrar jeg enda mindre. Annet Vekta på vidunderet blir jeg i første omgang å legge opp mot 15 kilo. Det burde gå greit. Det er masse plass i stokken for å gjemme bly for tyngde og balanse. Så får man se: Må jeg tynges enda mer for å sikres mot utklassing sørpå, ja så er det berre å laste inn mer. Systembøssa når raskest frem til Numedal om jeg starter med klargjøring av stokken for innlegging av lås, løp og avtrekksystem.

Har gått med hodet fult av grugg, hendene i lomma og lommene fulle av salt. Er vel på tide å ta opp henda så ikke saltet råtner. Grunnen til sjelevandringen er at man har prosjekter på gang. Grunnen til at man har prosjekter på gang er at det må vi antagelig - så lenge vi lever, kvinnfolkprosjekter da vi var små og andre prosjekter da vi ble større. Og så har jeg vært svær i kjeften! Jeg har lovet å blåse bartene av Jofla ved skytebenken. Så da får man gjøre det, om man skal ha det aller minste tilbake av troverdighet. Men for å gjøre det, må man ha noe å blåse med. Man kunne selvfølgelig oppgradert ”gammelt skrot”, og ”gammelt skrot ble også nyttet i læringsprosessen – som til nå har vært lang og deprimerende. Den viktigste lærdommen var at det ikke nytter å ha skråflater på bøsse eller benkeresten slik at bøssa er fri i samme øyeblikk det smeller. Løpstiden er for varierende med ”slikt system”, så om det høres fint ut i teorien gir det høydespredning i praksis. Amerikanerne har forstått det, så på deres riktig store bøsser er fremre del av skjeftet parallelt med løp og kolben like dan. Bøssa skal ”tracke” i resten, slik at etter skudd skofler man den ”into battery” og ideelt sett skyter videre uten siktejusteringer. Så mitt ”prosjekt” er sterkt påvirket av ”tusenyard” bøssene. De aller største ligger utenfor mitt budsjett og vilje. Ei bøsse som tiltaler meg og tillater meg å bringe den på banen uten truck og jekk er Bill Shehane’s 2004 modell: 6mmbr.com/gunweek057.html. Mi blir dermed temmelig lik den! Prosjekter skal ha navn. Fordi jeg stundom svulmer opp og blir stor i kjeften var mitt opprinnelige forslag for meg selv: Kjekkas. I den ”kreative fasen” innså man snart at ei bøsse er ikke bedre enn det den ligger på. Seb rest og liknende, form og funksjon ble studert, og man lurte litt på – og lurer enda på - om man skulle lage rester som var styrt av ordentlig hydraulikk – jekker – og sveise på dingser etter behov slik at det blei ei jekk assistert bøsse. Så etter ”kjekkas og jekkass” syntetiserte prosjektnavnet seg, helt av seg selv til: Prosjekt Jackass Prosjekter skal ha formål. Formålsparagrafene er greie de: 1 Redde mit renomé 2 Skremme folk i Numedal (om ikke før så siden) 3 Blåse bartene av Jofla 4 Ha den tyngste bøssa i Nidaros 5 Sette Norgesrekord på 500. Det er greit om prosjekter har nytteverdi. I så måte skal prosjektet nyttes som testbenk for de mye prosjektilene som er under produksjon som prototyper. Det er videre meningen å utprøve samme type stålskinner som man finner på Bill Shehane sin bøsse og finne et underlag som passer. En nykonstruert (etter gammel kanonteknologi, som etter min mening er vanskelig å slå) rekylbrems; her med hovedfunksjon å holde gasstrøm i munning laminær til munningstrykk er akseptabelt, skal utprøves. Gnisterodering av gassporter bak munning skal prøves ut, i første omgang på gamle eller delvis utskutte løp, hvor vi for så vidt er godt i gang og hvor ”teknologien” og mål er klare. Deler til prosjektet er delvis valgt ut fra tanken om at de bør – ikke minst av økonomiske hensyn og fordi han polizeikommisariat neppe er samarbeidsvillig særlig lengre – kunne inngå i andre prosjekter, selv om det taler meg i mot. Så dette blir et systemprosjekt like mye som et bench rest eller langholdsprosjekt!

Reknestykket ditt er feil, M67. Du gjør samme logiske feilen som 30-06.

Fazit er gitt tidligere. Hvorfor den ikke forstås aner jeg ikke, så jeg må vel ta det i detalj og starte med sannsynligheten for at ei riflekule skal treffe en vanndråpe. 30-06 har starta opp på det , men gjør en logisk feil. Sannsynligheten for å treffe en vanndråpe er mye mye mindre en den berekningen viser. Dessuten har jeg sakt at kuler går fortere i regnvær enn i tørr luft. De bremses ikke så mye av vannet som av tørr luft. Hvordan i all verden greier dere da å kople inn en "voldsom" påvirkning av regn på prosjektiler? Så vi får kanskje se på det litt etter hver, men det er bedre at dokker rødder enn meg, siden jeg er så jævla god!

I underlyd bøyes luften til sides før kula treffer luftmolekylene. Tregheten i vannråper og nedbør gjør avbøyningen mye mindre så de treffer for "full fart". Supersoninsk, er det ingen avbøyning i det hele tatt før teff. Sjokket står på forkant som før sagt og som vist på bilde tidligere.

Om jeg ikke tar gyselig mye feil, hadde nesekonen som DJT refererer til ruslet gjennom en amerikansk haggelskur (av "tennisballtype"). (Ville det ikke være litt pinlig om F-15 eller F-22, eller Mig 31, etter en avskjæring i Mach 2- eller + eller så, gjennom iskrystaller i høye luftlag, eller nedbør forøvrig, skulle ha en canopy av polycarbonat som så ut som om den var skrubbet med sandpapir, en radardome som var deformert og skroget totalt avskrubbet radarabsorberende belegg og all annen maling. Er det noen som har dokumentasjon på at det har skjedd eller er mulig?) Dokker skulle skjerpe dokk dokker!

Takker og bukker med knebøy. Artig! Muligens nyttig også - i allefall for meg. Kompetansehøynenefor meg, produsent og muligens flere. (Gir meg muligheten for greit å krysskjøre forskjellige programmer for test opp mot hverandre og "snarsjekk".) Vil se på - snart. (Akkurat nå er jeg optatt med hendene dypt i lomma!)

Her var det mye rart. Noen begynner riktig nok å rydde litt, men fremdeles lurer jeg på korsen kompetanse og kor dokker har den fra! Skulle gjerne sett oles med sintefdatane og seviett-statistikken -eller kansje jeg må ta fatt på det selv.

Fint at folk jobber. Klarte ikke å få opp noe, men finner vel ut av det Venter selv på at prototypene skal komme ut av en maskin slik at jeg kan begynne stabilitetstestene.

Sånn en annen ting som bekrefter oles serviettberekninger. B.C øker i regnvær, og B.C øker fordi vanndamp har betydelig mindre tetthet en luft, slik at "ro" luft i regnvær er mindre en "ro" tørr. B.C'n øker målbart og er verifisert ver doppler radar målinger. ro betyr, statistisk sett, mer en en usannsynlig kollisjon mellom ei kule og en regndråpe.