alias

Jeg var ombord på Kvitbjørn og Harmoni. Men den båten som imponerte var Veslekari med møringan. En dag vi gikk i issørpa fant vi fotspor. De viste seg att de gærningan, kledde seg i "joggedress" og joggesko, løp gjenna sørpa, for det måtte de, ellers hadde de sokke rett ned, fra flak til flak! Og den dagen slo de vårres båt med fire hundre dyr, enda vi mente vi hadde fanget meget bra.

Hei dokker seljegere: Som den eminente jeger og flåer jeg er - helt utens skryt- og jeg ser at mange mangler trening med flåing, håper jeg at jeg klarer å finne frem noen bilder av prosessen som er såre enkel. Bilder med en detaljert forklaring vil bli lagt ut på denne tråd. På ishavet (i gamle dager) klokket vi flåing av svartunger- og det er trolig fremdeles verdensrekord- til 28 sekunder. En steinkobbe bør gå unna på et minutt, mens en havert ikke fortjener mer enn et par. Slår dere det dokker? Vel, selv jeg må nok bite i gresset og tilstå. Slike tider krever trening og at man ikke er rusten i faget. P.S. Har også hatt spekkfinger og så ikke med særlige forventninger frem til helikoptertransport til Murmansk og påfølgende amputasjon. Nå viste det seg at russera hadde antibiotika som var minst like effektiv som den vi mangla i medisinkista i båten. Så det gikk bra, fingern er i behold den - og underveis, møtte jeg den vakreste medisiner jeg har sett-isprinsessen- men kanskje man ikke er helt objektiv etter en måned eller så med slingring og isbakst?

Tabbe!! Logikken er tindrende klar den og i samsvar med det ovenfor. Tabba fra min side er en kommafeil. Og jeg gikk i baret nettopp, fordi presisjonsmessig gir store hull bedre resultater enn små, mes produsentene er fokusert på desibel. Nå er det større folk enn meg som har tøvet med komma, til min unskyldning....eller? Altså er tommelfingerregel for komper: Kaliberdiameter pluss 0.5 millimeter klaring. Selv vil jeg nok ha større klaring med lange kuler og lange lydempere. Så..... rett skal være rett og håper jeg er tilgitt.....eller?

Tjaaaaaaaa! For å si det enkelt, jo høyere hastighet jo tynnere er grenselagene- pussig nok. Det betyr at hullet i en komp kan være mindre enn i en lyddmper, og da ser vi glatt bort fra vobblinga til kula. For en refferanse som ikke er min, vedrørende størrelser på hull i komper, finner du en artikkel på 6mmBR forum. Så fordi jeg er så liten ...ække pent å slå de som er mindre enn deg.....ær det vel?

Korrekt, men vet Hausken hva de driver med?

Fatter ikke helt ka dokker driver med i blant. Tommelfingerregler for komper og lydempere er et hull som er kaliberdiameter pluss fem millimeter. Dette er fordi at man vil unnga interferens mellom grenselaget for gassen som strømmer i kanten av hullet og gassen i grenselaget rundt kula. I tillegg vobbler kula - i komper og dempere. Blir bare tøv med presisjonen om kula slår bort i kanter - eller bare slår nesten bort i kanter. SÅ... FAGPERSONER I BUTIKK ER INGEN GARANTI. DET BURDE DOKKER HA LÆRT MENS DOKKER ENDA VAR LIKE små SOM MEG.

Fatter ikke helt dette jeg; ”full krangel” og enda er det ikke jeg som er kranglevoren. Noen leser noe som de selv vil og i den grad det er meg har jeg aldri hatt andre hensikter ennå si: AI ække så enkelt som det høres ut for. Jeg vet det for jeg har plagdes. Om dokker ikke plages, ja så vær da berre glad for det. Det er bare en liten grunn til å spørre seg selv og det lyder: Om det er noe i det den fyren sier, så er det grunn til å være aktpågiven? Er det ikke sånn mellom 350-400MPa (eller mer og mye mer for enkelte) vi jobber med? Og er det ikke grunn god nok til å holde både øyne og ører åpne, for når det smeller så rekker man ikke å lukke noen av dem – ikke at det hjelper mye om man rakk heller. Ellers – er jeg helt enig med Poacher; har man verktøy og tolker, gjør jobben som man skal, ja så har man det beste grunnlag. (Og om man da kamrer opp et sauerløp eller annet og finner ut at en nogogo, ja så har man driti på draget og må begynne helt på nytt. Det er min slutt kommentar og jeg forventer ikke at Poacher eller andre skal være enig en gang!) Så det derre: Om jeg får leike litt i dokkers gård, skal du få skli på kjellerlemmen – Ja, det er mulig ”that’s good sport old chap”, men det passer ikke meg. Ellers - Prøver meg nokk en gang på: Et Godt Nytt År ønskes fra mig til dokker!

Hmmm! Var da voldsomt. Du har femten år, jeg har førti. Pappa’n min er sterkere enn pappa’n din. Jo da, vi kan ta en lang diskusjon på det. De som kjenner meg fra før vet at jeg kan. Selv vet jeg ikke helt om jeg vil, eller finner det bryet verd. Bare et par små ting i til å begynne med – eller til å slutte med. Jeg har misforstått go og no-go begrepet. Tja? Ække go og nogo begrepet forbundet med tolker? Jeg skrev:”Brotsjer man opp et ”Sauerkammer”, bør det være lett å forstå at en no-go blir til en go.” Man kan presisere og si at det burde ha stått: Brotsjer man opp et ”Sauerkammer”, bør det være lett å forstå at en no-go tolk blir til en go tolk. Men det trodde jeg lå implisitt siden det er den måten å omtale tolker på som jeg kjenner. En annen liten men viktig ting: 6.5x55 er en patron som er standarisert. AI varianten er ikke standarisert. Det finnes ingen standard på verktøy eller tolker annet enn at man lager den selv eller overlater til verktøymaker å sette passende dimensjoner- hvilket de som oftest, men ikke alltid, gjør. Enda en liten ting: ”Patronspill utenfor toleranseområdet innefor noen tiendeler….” Tja, veit ikke helt jeg. Det betyr ikke all verden for presisjonen, men det betyr en god del plunder. Det betyr først og fremst plunder med sikkerheten. Flytter man datumlinjen frem og tilbake i noe større omfang, ja så smeller det før eller siden. Dessuten får man problemer med ladeverktøyet. Man vil kunne oppleve for lange hylser og for kort verktøy, som kan være farlig, eller for korte hylser og for langt verktøy, med den følge at etter fullpressing så går ikke hylsa inn i kammeret. Velg det du vil, jeg vil ikke ha det slik. Enda en liten ting: Om brotsjen har mindre diameter enn halsen, fjerner den ikke metall. Og det er jo riktig, men fortell meg vakkert hvilken metode du bruker for å bestemme halsdiameteren i kammeret ditt. Den kan jo være grei å vite før man setter inn et verktøy. Og – om brotsjen har større diameter, fortell meg vakkert om hvilken metode du bruker for å si at nå har vi et reint kutt. Eller synes du det er greit med ei trapp i kammerenden. Jeg synes det er greit å vite hva man får - altså gjør man rene kutt. Selv synes jeg at 6.5 kamre er alt for romslige i halsen og synes slett ikke om noen trapper, men det er selvfølgelig mitt problem – enten det betyr noe eller ikke for presisjonen. Verre er det med ei slik trapp om folk slurver med hylselengder. Da kan de få seg en overaskelse. Ellers blir dette litt vanskelig: Jeg tror vel ikke ladedata er det rette å sende som PM- for å si det litt enkelt. Jeg tror jeg sier Godt Nytt År i stedet.

Nå mener vel jeg at mine begrunnelser er gitt i noe større omfang enn det som er vanlig i dette forum, men: Ærlige spørsmål fortjener ærlige svar For å begynne med det som er konkretisert: Piper med låsing i kammer skal ikke kamres om til AI- varianter fordi: Dett er et sunt bøssemakerprinsipp å ta ut til ”friskt metall”, når man setter inn en brotsj, også i hylsehals. Derfor er det lurt å flytte skulder frem til der halsen sluttet. Da kommer man ikke opp i konflikter for de forskjellige dimensjonene. Vanligvis er det lurt (og lettest) å kappe gjenger og slå nye. Dette lar seg ikke gjøre i et våpen med låsing i kammer. Brotsjer man opp et ”Sauerkammer”, bør det være lett å forstå at en no-go blir til en go. Man endrer headspace. Det går minst like bra som noe annet om man har et eget kammer for skyteforming nettopp for å ta seg av det oppståtte headspaceproblemet, men! Det er et tileggsproblem. Det er sjelden eller aldri overensstemmelse mellom dimensjonene i hals –mellom diverse kamre og brotsjer. Det problemet kan også ”løses” ved at man bruker en brotsj uten hals, og lar den være som den er, men det forutsetter spesialverktøy eller en verktøymaker med slipeutstyr, eller, eller… Slike løsninger er sjelden presisjonsfrembringende, og er ikke presisjon litt av poenget? Videre ble det gitt noen kommentarer i anledning hylseforming og trykk. Vet ikke helt om jeg forsto hva som ble ment, så skal ta saker i detalj: Når man avfyrer en AI for hylseforming er støtten i skulder mangelfull eller ikkeeksisterende. Tennåla kommer og dytter ”ting” litt ekstra inn i kammeret. I smellen eser den myke og tynne delen av messingen utover, former seg etter kammeret og blir sittende fast i kammerveggen. Når hylsa eser ut og formes på denne måten, trekker den hylsehodet videre inn i kammeret!! Hylsehodet trekkes inn i kammeret ved et lavere trykk enn det trykk som strekker messingen. Trykket fortsetter å øke, og hylsehodet, som ikke har støtte av kammeret, presses bakover mot bolten. Når hylseområdet over skulder sitter fast og ekspansjonsretningen videre for hylsa er bakover, så får hylsa en markant strekksone i overgangen mellom området der hylsa sitter fast og hylsehodet – og en bruddanvisning; alltid. Bevis: Man får alltid flate hetter under hylseforming, ”uansett trykk”. Tenk: Tennål frem. Hylsa stappes inn i kammer. Trykket øker. Hylsa kleber. Tennhette presses tilbake mot bolten. Hylsa trekkes inn i kammer. Trykket øker videre. Tennhetta mangler støtte i bakkant og ”tyter” i alle retninger. Hylsehodet presses mot bolt mens tennhetta presses inn i hettelomme igjen. Denne belastningen er stor nok for en standardpatron i et AI kammer, fordi en standardpatron opererer med tilnærmet fullt arbeidstrykk. Denne belastningen er ekstra stor for ei hylse i et kammer hvor no-go har blitt go!! Nå ryker heldigvis ikke nye hylser vanligvis, men om det skulle være en feil i hysa, ja da er sjansen for at den ryker størst under omformingen. (Folk er bekymret for ”mine overladninger”, mens jeg ikke vil maksimalisere muligheten for hylseseparasjon ved noe som hels trykknivå. Eller sagt sånn – heller en ”mulig overladning” med ei hylse som holder enn et matetrykk på 350 MPa rundt ørene – eller hva?). Og – i et virrvar av mine patroner, dine patroner og nye patroner; en helpressing av ei tomhylse gir en bruddanvisning. Veit dere noe om tilstanden til gammelt omladd messingskrammel? Skyteformer dere nye tomhylser – alltid? Og – standard ammunisjon –nye som gamle hylser - skutt i et AI kammer har bruddanvisning i hylsehodet. Hva er vitsen med skyteforming for så å kaste hylsa? For dere vil vel ikke fortelle meg at dere friskt og freidig går inn for å lade opp hylser med tydelig bruddanvisning over hylsehodet? Om mine ”Overladninger”: Kan vel kort si at 6.5x55SM helt regelmessig lades av meg til 930m/s med 9 g kule. 6.5 -284 lades etter smak og behag mellom 930 og 1050 m/s med 9 g kule. 6.5 -06 klare enkelt det samme. Grunnen til at min (og noen andres) virkelighet ser helt annerledes ut enn dokkers, er rett og slett det at utenpå mine kruttbokser står det skrevet: 870 570 24N41 8700 etc. etc etc. og – det står ingenting om det jeg driver med i Ladeboken. Vel - er seint nå. Stopper der, men er selvfølgelig tjenestevillig som alltid om det dukker opp mer eller dokker ikke forstår det jeg sier. Er ikke alltid jeg forstår det jeg sier sjæl heller.

Her var det mye rart Får man si det uten å bli kastet ut? Brukere av forumet er opptatt av erfaring. Jeg får kanskje lov til å støtte meg på sånn ca. 20 års erfaring med 6.5x55AI. (Selv er jeg mer opptatt av kunnskap.) Skal heller ikke her bry meg med så mye, men ta fatt i det viktige, det vil si det som er farlig. Børser med låsing i pipa egner seg ikke til å kamre om til AI varianter. Standard ammunisjon bør/skal ikke avfyres i noe våpen. Hylseforming bør helst foregå i eget kammer (en løpsstump kamret for formålet, hvor man skyteformer hylsene med for eksempel pistolkrutt og maisenna). Grunnen til dette er den samme for alle punkter ovenfor. Man bør/skal skyteforme AI varianter i et kammer som er noen hundredeler kortere enn et standardkammer for å få støtte nok for hylsa. Husk på at det ikke finnes noen skulder. Har man ikke denne mulighet skal kuler settes i bommene! Skyter man i et standard kammer får man alltid bruddanvisning over hylsehodet, selv med kulene satt i bommer. Ytelsen til patronen, tja, kommer an på hvilken skole man hører til. Med utgangspunkt i Ladeboka, blir alt som har med seksogenhalv bare tøv. Med utgangspunkt i skytterlagsdata, blir ting atskillig likere. Hylsa er mer enn sterk nok til skytterlagsstandarden på 370MPa. Da kan man, med ni grams kule, pine ut 915 m/s med enkelte kruttyper. 570 vil gi helt opp mot 950 m/s. Den som får skikk på presisjonen med det kruttet får det artig. Det er ingen grunn til å forvente mer enn ca 880 m/s med N-15 og liknende. Syvkommaåttegrammere kan man pine opp i 930 m/s. Folk med spesialkompetanse og kruttbokser kan klare 960. Litt av poenget, som det er en vits i å ha i bakhuet til enhver tid er; at uansett hva du holder på med, så skal man som prinsipp komme noe dårligere ut av det enn med en 6.5-284. Det finnes ikke hokus pokus patroner.

Den lille start Har reknet litt. Har egentlig optimert basen på kula. Er lite å hente ved å tøve videre. Basen blir å se ut omtrent som så: Boattail 1.2 caliber= 6.45*1.2=7.74mm Bunndiameter 0.7 caliber= 6.45*0.7=4.52mm Som gir en vinkel på: 11.75 grader. (Hvilket synes forunderlig bratt. Jeg får kikke litt nærmere på det!) Med lengde på 5.9 calibre Neselengde på 3.6 calibre (blir liten bæreflate- huff får se på det, en nese konstruert etter gammeldags secant-ogive prinsipp- huff får se litt på det også – blir mye bedre (litt) om man bruker isentropiske kompresjon og ekspansjonsprinsipper – så….. får se litt på det…) blir det ved kulevekt: 8.5 gram; B.C (G1).=0.738 ved Mach 3.19 9.0 gram; B.C (G1).=0.782 ved Mach 3.19 Ække så gale det vel? Står bare tilbake å takke Robert McCoy og litt til Lutz Møller ligeså!

Kjørte noen trekommaåtte centimeter lange kuler i 980 m/s ved 1/9 riflestigning på lørdag. Klarte å indusere yaw på opp til ca 30 grader ut fra munning. Alle kuler på papp på hundremeteren (og det var ikke alle av de som ble skutt) hadde mindre yaw. (Ettepåklokskap og nøyere utrekning viser en yaw på 24.1 grad - uten at det i seg selv betyr noe som helst annet enn at jeg ikke klarer å provosere frem instabilitet.) Det betyr at disse trekommaåtterne både er statisk og dynamisk stabile siden statisk stabilitet er et nødvendig kriterium. De betyr også at det er temmelig uproblematisk å stabilisere firecentimetere statisk, og at man egentlig ”bare” har den dynamiske stabiliteten å bekymre seg om. Det betyr: At om ingen ting annet virker, maximerer man magnusmomentet. Virker det ikke da, er konseptet bortkastet. Så….., er i grunnen bare å sette seg ned å rekne…. P.S. Fikk en PM fra "Fourten". Det var gutten sin det! 3-D fotoprinter er selvfølgelig metoden for mine plastupper!

Man skal ikke love mer enn man kan holde En BC er en funksjon avhengig av hastighet. For en BC på 0.75 er det dermed nødvendig at hastigheten er høy nok. Med en hastighet på rundt 900 m/s og 1/9 stigning, vil man aldri kunne bruke kuler med så høy BC. Ellers er det ingen ting i veien for å lage kuler med BC over 1.0. Problemet er at til nå er det ingen som lager løp som takler slike kuler. Så, ”jeg vil også ha” optimismen bør være betinget. For de flestes vedkommende vil det betinge et skifte av løp. Nå er det slik at gutta skal drikke kaffe på banen i morra (i dag). Jeg vil også ha! Samtidig skal jeg gjøre noen yaw-card skudd for å se om jeg velter noen 3.8 centimetere ved full dytt. Sov søtt og drøm godt dere!

Jeg ser at leon og jeg tenker ganske likt. Maskinering i en eller annen form synes å være løsningen i liten skala. Maskiner står og venter på meg. Det er jeg som er bremseklossen. Jeg har ikke koordinater oppe til bruk. Rekneprogrammet er ikke ferdig. I småskala, med maskinering, er sannsynlig løsning en aluminiumstupp. Jeg ser ikke for meg at maskinering av polycarbonat bolt. Med så små dimensjoner blir det noe forferdelig mjukkel å få til. Skulle likevel ha vært i gang med polycarbonat tupper (se svarttuppene som Sharpshooter har hentet frem fra Lutz Møller sine sider), fordi med svartupp kan man lage et prosjektil som fungerer både til match og jakt med høyenergiprosjektiler på rådyr. Man dumper spissen i treffet, skyter gjennom en rest-wadcutter i full fart og det var det. Så….. – jeg sier som Ole Brum: Ja takk til begge deler. Og om flere sier: Jeg vil ha jeg også – blir det billigere for alle. Og….. – det er ikke helt umulig at en aluminiumstupp kan fungere like bra som polycarbonat, men det står tilbake å sjekke.

Har holdt på med et større prosjekt en stund. Jeg håper noe av det kan nå et nivå for stabelavløpning til langholdet i Numedal. Sitter for tiden og optimerer betingelser for prosjektiler. Jeg har altså et lite ”pilotprosjekt” på gang for det jeg har mest greie på - 6.5 prosjektiler og deres egenskaper. Målet nå er å få kontroll på statisk og dynamisk stabilitet for prosjektiler med ca. BC 0.750 og Vo 1050 m/s. For å klare det, med en riflestignig på 1:8.5, må jeg jukse. Jeg må manipulere annet arealmoment både om rotasjonsakse og tverraksen. Dette gjøres ved at noe av prosjektilet erstattes av en polycarbonat tupp, og prosjektilets aerodynamiske form maksimeres. I tilegg må jeg ha kontroll på ”the overtuning moment coefficient derivative” og betingelser for dynamisk stabilitet. Det meste av dette synes det nå som om jeg har kontroll på. Bøygen har vist seg å være polycarbonat-tuppen og hvordan man lager den. Spørsmålene er: Hvordan lage formene? (Har meninger, men vil gjerne høre andres). Hvordan får en til støpeprosessen på en vettug måte – på lavkostnads småskala nivå? (Injeksjonsprosess ved opp mot 300 grader innbyr ikke til vesentlig fingernevling.) Er det noen som kan injeksjons-støping og liknende med polycarbonat eller liknende materialer? Er det mulig med polyarbonat syntese i mikroskala – det vil si syntese direkte i formene? (Sako 30-06 kan ikke du noe om slikt noe?) Er det lurere å bruke annet materiale- for eksempel polyester eller epoxy – for enkel hets skyld – for forsøk i mikroskala? Takker for alle bidrag på forhånd.

Mykje fint skrammel å se og mykje unyttig kunskap - eller - betyr det at jeg kan sende inn bilder av kuler og så forteller dere meg ka som skjedde med elgene - eller? (Beklager, men klarte ikke å dy meg.)

Nei!

Med nytt løp i gammelbøssa eller den nye bøssa ferdig, kjem æ – som utvatna trønder - ne førr å skræm dokk

Vel, det er noen år siden nå – man hadde en disputt rundt sider av dette tema på det daværende sluttstykket. Er det lov å si at det fryder meg litt at enkelte så smått begynner å krype etter? Nå må man jo lære å krype før man kan gå, så da så……. For øvrig lakker det mot god jul og en riktig god fortsettelse Alias