Jump to content

alias

Members
  • Posts

    199
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by alias

  1. Nei det er du da ikke. Ser ingen motsetninger her jeg. Ellers tror jeg oles er i stand til å presentere statistikken betydelig bedre enn meg.
  2. Fint. Da har du fatta ganske mye. Det er ikke lett å innse det når all erfaring tilsier at man blir klissvåt på noen sekunder i styrtregn - og da må det være "mye vatten"
  3. Får jeg blande meg inn her sånn pent og litt på siden? oles er inne på det. Det er svært liten sannsynlighet for at ei kule i det hele tatt skal treffe en regndråpe. Fluer, mygg og småkryp flyr rundt i regnvær nærmest upåvirket. Tenk dere en tidsramme (vindu) på 0.3 sek i "styrtregn" og et bilde tatt i kulediameter ut til 300 meter. Det bildet ville i seg selv ha vist nesten bare tomrom. Sannsynligheten for at kula skal være akkurat der og akkurat da det ikke er tomrom, er liten. Om den treffer så treffer den. Sjokket ligger på nesen, så dråpen bøyes ikke av på noen måte, men påvirker kula. Påvirkningen er selvfølgelig avhening av dråpestørrelse, kulehastighet og til syvende og sist energien som utløses, i forhold til deformasjon; som Vinje er inne på. I tilegg har man "kursendring ved kollisjon" og stabilitetsproblemer. Som en er inne på, om regn snø skal påvirke kula i vesentlig grad, må nedbøren være så tett at vi ikke "ser skiva".
  4. Førsteforslaget ditt var vel Bushnell og Sako. Bushnellen er "bedre" enn sitt rykte og en grei kompromisskikkert som dekker alle dine behov om du er litt forsiktig me'n. De tåler ikke all verden. Sako er bra bøsse. Tikka like så. Løpa kommer fra samme fabrikk og er meget bra. Tikka er billigst med tanke på budsjett og gjør det like bra som Sako. I Amerika er Tikka det som virkelig selger for tiden. Ventelistene er kjempelange. Igjen, skal du treffe noe -og da mener jeg med en viss grad av seriøsitet - på langt hold, er tungt løp et "must"! Lys i kikkerten trenger du ikke. Lys er bare enda en dippedapp som kan gå i stykker, som kan forårsake lekkasje, som stikker frem og kan hukes i eller slåes mot noe og "ødelege" noe. Det kompliserer uten å ha noen nytte. Jada, veit jeg får motbør, men S&B ser ut til å kaste ut lyset i iallefall i noen av sine fremtidige kreasjoner. Kan det være for at jeg kjeftet på dem?
  5. Peter! Sånn for ordens skyld: Hvordan og hvor har du orga Bartleinløpet?
  6. Tja Toools; ta deg en tur og se på snutten av bjørnen i treet. Situasjonen er "typisk" for all jakt. Det er lett å se at "oppfølgingskudd" med bue og bøsse ville treffe alle andre steder enn der bjørnen til enhver tid var, før den endte i treet. Den eneste oppfølging som ville vært mulig er med bjørnen i treet, men enhver ville, burde,kan se at da er det unødvendig. Bjørnen er allerede "død". Og hadde den ikke vært det, ville vi ikke sett den mer!
  7. Korsen går det med harpun i stampen? Enn brennevin og harpun? Er dokk mange som overlever hver gang?
  8. Blir lit sur jeg over rådene du får. De er sikkert godt ment, men ikke helt på linje med det som du bør få vite: Om prioriteten er jakt rundt 100m: Spiller ingen rolle hva du velger av bøsse eller kaliber Skal du jakt rådyr og mindre dyr under litt vanskelige forhold med hensyn på lys og avstand: Glem ”billigkikkert” med en gang. Du bør opp i minst ti gangers forstørrelse og stor nok lysåpning. Alle normale trådkors (minus fine crosshair) er mer enn grove nok. Heller litt fint enn for grovt - med sideblikk til langt hold, gåsejakt, rypejakt etc. Glem alt som har med lys. Trådkorset forsvinner etter målet. Skal du skyte på langt hold – mer enn 300 – og seriøst mene å treffe små mål –ikke store metallgonger som du fint knaller med AG3; må du ha kikkert, fortrinnsvis større en 10x. Etter hvert som du blir dreven vil du finne at du ikke kan få forstørrelse stor nok! Skal du seriøst mene å treffe på lange hold, i tilegg stiller noen krav til deg selv og gjøre et forsøk på å holde budsjettet, har du ikke noe valg. Det finnes kun ett alternativ ut over sauer 200 som er litt for dyr!! Ei Tikka 3T med tung pipe. Rustfrie finnepiper er av aller beste sort for tiden og du skal investere i ei forferdelig dyr pipe for å få noe bedre. Ja det er problemer med T3’n og plasthylsa men det er og det hele. Glem gammel og brukt! Du aner ingen ting om kvalitet og slitasje på løpet som sitter i! Jeg synes førsteforslaget ditt fra deg selv var et bra kompromiss. Stå på det!
  9. Mye godt i havet og under steinan i fjæra. Tangsprell, albueskjell, fjæremark og lignende for ikke å snakke om en av mine favoritter – unge oskjell og gonadene til kråkeboller (hunkjønnet – hannene kan andre få!). Treng ikkje gå på café førr å få sæ sushi nei! Norsk sushi kan like gjerne være den varianten som spreller nedover i halsen, eller som du kjenner ”krymper seg” når du knekkern mella tenna. Er vel egentlig berre to-tre ting som mangler. Det kjenner man etter noen dager på slik kost. Da får man usigelig løst på brød, poteter og noe fett!
  10. Stemmer bra den beskrivelsen du gir etter det jeg kan se. 69 klikk på 630 og temmelig mange kuldegrader + litt stillingsfeil etc. ser helt rett ut. Et lite reknestykke: 55 klikk på 600 +1.5 pr 10 meter over 600=4.5+55=60 + noen klikk kompensasjon for at bc faller utover i banen gir 60+4=64 + 4 klikk for kulda og tjukk luft i kulda gir 64+4=68 så syns du har bra peiling jeg!
  11. Trokke alle fikk med seg ytrykket "modifisere". Min tanke er å bruke bue under vann. Jeg tenker fortrinnsvis på buer med støttehjul. Bevegelsen i lemmer er minimal. Rotasjon i hjulene, med den friksjon det medfører, er der, men jeg vil tro at utfresninger i hjul lager kavitasjonsbobler og minsker friksjonen, akkurat som vi ser i tuppen på harpuner eller slynger. Da er det bare friksjonen i strengen som står igjen og som har stor betydning; i allefall 800x større enn i luft. Skulle ha vært artig å prøvd med en "gammel" trinsesak, men gruer meg litt til reingjøringa etter saltvannsopphold, så kanskje starte i ferskvatn.....en gang?
  12. Klapper i hendene jeg. Var svært ivrig i yngre dager. Mange års opphold i nord med mye kaldvattn la litt demper på iveren. Og nå..., sofaen har vel et litt for godt tak, men hvem vet. Ser det brukes harpun. Mitt våpen var ei litt lang hawaislynge. Ellers, etter jeg begynte med bue har tanken stadig dukket opp. Det må da gå an å modifisere slike systemer til bruk under vann.......eller?
  13. I essensen en helt korrekt analyse, Tembo. Enig med deg. Bjørnejakt er ikke det helt store slik det bedrives. Men det er nå artig med en amerikatur - og når man først er der.......?
  14. Skyt til den ligger der! Hvem i all verden er det som leverer slike ”røverhistorier”. Jo da vi vet alle det om vi tenker oss om: Kursholderne! Det er jo liten vits i å holde bjørnejaktskurs om man ikke har dramatikk å formidle. Dramaet utspiller seg i det vesentligste for den som blir drept – normalt bjørnen – selv i forgangen tid med elendige bjønnbøsser som måtte lades fra munning. Henri Rudi – "isbjørnkongen", fanget og skjøt omtrent 1000 isbjørn i sin karriere. Det var lite dramatikk rundt det, selv om bevepninga delvis var av en noe mer primitiv klasse enn i dag. Dramaet for Henri Rudi, og liknendes kara, var ikke isbjørnjakten, men dagliglivet i is og på fastland! Og til ”bjørnen ut av buska datt”, er det ikke mer å si enn at skuddet ikke var noe mesterstykke. Likevel hadde den bjørnen mer enn nok med seg selv, og ville neppe sirklet rundt på samme måte om jegerne var på bakken; da hadde den gått mer rett ut eller rett på. Så skyt til den ligger der er ikke noen opsjon uansett!
  15. Jeg så plutselig ”lang og recurve” og innså at jeg hadde glippet. Jeg ville nok personlig ha droppet langbuen. Langbuen er på en måte et missfoster, spesielt i skogen. Det er ikke for ingenting at buer blant rytter og jegerfolk er relativt korte. Så recurve eller en kortbue i dine og mine never er sikkert o.k. Og for å være helt ærlig, tror nok jeg kunne ha vært med på en slik tur ja. P.S. Bjørn biter! En elg biter ikke, men har du sett di jævla lange høggtennan som de har på hønnan?
  16. M67 er en ivrig liten tass. Han provokerer meg til å værra med på detta åsså. Først får jeg si at guttetur med bue høres interessant ut selv om det ikke er mi greie. Jeg får meg ikke til å reise væla rundt (i alle fall ikke systematisk) berre for å drepe. Jeg kan på ingen måte tenke meg å jakte under en størrmann som ”roper” skyt….ikkeskyt….skyt den derre… ikke skyyyyyt ..pass deg…, eller en vaktmainn som skal passe på at je itte blir eti upp. Men ut over det…. Fali bjønn? Njaaaai?! La oss bruke hue! Ei elgku med kalv er farlig, både før og etter den er skutt! Elg i dypsnø, der mennesket sperrer veien for den, er farlig. En elgokse i brunst kan være ugrei. Etter påskudd kan den i visse sammenhenger være farlig. Jeg kjenner folk som er rent ned av elg og hvor det gikk bra. Videosnutten på den andre tråden viser klart at det er forbundet med risiki å drepe elg – med bøsse eller bue! Jeg vil tro at M67 ikke ville ha særlige betenkeligheter med å la en elg få en pil i de høve det er lovlig. Men vi kan vel anta at M67 ser for seg en sinna bjørn med en pil i seg? Bjørn, brun og svart, er mye mindre fali enn ælj, både før og etter påskudd. Så kan man skyte elg, bør man ikke ha særlig angst for bjørn. En bjørn med ei pil i seg er mest interessert i å komme seg unna. Begynnende blodtrykksfall gjør at den ser og hører like lite som en elg i ørska. Problemene oppstår først når man må begynne å spore fordi man har klønet det til. I slike situasjoner er nok elg en betydelig mer takknemmelig oppgave enn en nalle i diverse størrelser større en den man drømte drømmer med når man var små.
  17. Hvem er "du"? Er det meg
  18. Lyst til å spikre litt der ute på siden. Forurensning Begrepet huserer fritt og uimotsagt i presse, blant politikere, NJFF og forumets aktører. Ikke mange av de nevnte vet det spøtt om forurensning. Det meste er politikk og synsing og intet annet. Bly! Det meste, for ikke å si alt bly som kan benevnes som forurensning kommer fra organisk bly. Dette organiske bly er metylert bly, tilsatt som antiknokkemiddel i blybensin. Metallisk bly er ikke "spesielt giftig" så lenge det får ligge i ro. Men det er giftig ved handtering. Bly går rett gjennom huden! Uorganiske blyforbindelser er heller ikke spesielt giftige. De er tungt løselige. Oksyder og sulfater, på yttersida, danner en beskyttende kappe mot videre oksydering -akkurat som på aluminium. Så for å sette hele blyproblematikken litt i perspektiv; vi kan med nåværend blyforbruk - før forbudet- i jakt og sportsammenheng, skyte i 50000 år før blyverdiene overstiger de naturlige bakgrunnsverdier!! Tror noen vi blir å skyte bly i 50000 år? Tror noen vi blir å skyte i det hele tatt om 50000 år? Kopper derimot er akutt giftig - i biologisk sammenheng - men vær så snill - ikkje førtæll det tel bestæmmeran!
  19. Njaaaa! Gjør det nå egentlig det? Jeg ser hvert eneste år en haug jegere som har problemer. Jeg ville vel si at flertallet av dem har problemer. Og de har problemer i omtrent samme størrelsesorden som jeg har med buen på 100 meter. Det betyr vel at jeg er omtrent like god med buen på 100 meter som den norske gjennomsnittsjegeren er med rifla på samme avstand!
  20. Ja, da begynner det plutselig å minne om det jeg skyter. Har prøvd meg på 90 og 100 mens jeg bodde i Gøteborg og buttene var store nok. Mener det skal gå greit å skyte storviltprøve på disse hold, men har enda ikke klart det - desverre...
  21. Tja......blei litt urolig plutselig på stolen min. 22 i debatten....15 bak øret... Ække folk klar over at 22LR, helt frem til disse dager, har vært brukt med stor sukess av eskimoer og indianere på alt fra ekkønn til isbjørn og hvalross. Nylonbøssa til Remington var favoritten til folk som levde av den. Tror ikke dokker at om den hadde vært utilstrkkelig, så ville såpass marginale livsbetingelser ganske raskt ha ført til andre valg. Men det ser vi ikke. Ikke før han pensinrein gjorde sitt inntog i stort monn, endret disse naturfolk kaliber mot 222 og i skjeldne tilfeller 243
  22. alias har alltid rett. Og om han ikke har rett, så får'n rett i det lange løp - desverre
  23. Det har ramla mye vatn i havet etter den tid. Faktum er at NJFF ikke tjener buejegernes interesser. Deres Fagkompetanse blir stort sett ledd av (litt i smug) i forvaltningsammenhenger. Det har vært flere høringer, og DN, som er det eneste organ som blir hørt, sier et helt klart nei. Så det blir ikke lov å jakte med bue før den lærer'n som sitter som sjef dauer. Slik virker virkeligheten i Norge!
  24. Emonsen etterlyser en grunn til at det ikke er lov å jakte med bue. Svaret på det er at det finnes ingen grunn til å forby det. Forbudet mot buejakt eksisterer kun i kraft av at jakten her i landet er definert, pr lov, til å foregå med kruttvåpen. (Lovkunnige kan finne frem lovverk og dato). Da loven ble drøftet og lov vedtatt var det ingen som tenkte på buen i jaktsammenheng. (Vi har samme problemet, akutt i dag, med forbudet mot oppbevaring av svartkrutt. Det slapp i gjennom fordi ingen av de som er ansatt for å tenke klarte å tenke at svarkrutt fremdeles er i bruk, men tenkte at det kan vi forby siden ingen bruker det. Så det er logikken innen denne del av lovverket – og det meste annet av lovverket også.) Før denne lov ble vedtatt, var det i prinsippet lov til å jakte med bue her i landet og det ble gjort i stor utstrekning, mye lengre frem i tid enn vi tror. Jeg mener å ha lest at bue og armbrøstjakt ble utført så sent som omkring år 1900. I andre nasjoner, først og fremst USA, eksisterte buejakt, spesielt blant indianere, helt frem mot vår tid. Så når man laget loverket, smått omsider, ble buejakten inkludert i stedet for ekskludert. At andre nasjoner har klart å åpne for buejakt etter hvert, på tross av lovgivning, men oftest- internasjonalt - som et resultat av mangel på lovgivning, kan vi bare takke for. Men hovedgrunnen til at det ikke er lov å jakte med bue i Norge, er at vi er lovkåte. I ettertid henter vi så inn mer eller mindre vellykkede, reelle eller vikarierende motiver og argumenter for å fortelle alle andre kor jævla flinke (og humane)vi er! Det skulle ha vøri moro om saman hadde tatt laus – som minoritetsgruppe- og forlangt buejakten innført igjen som ”kulturbærer” i det samiske samfunn. Ville ikke ha forbauset meg om man da kunne kommet ganske langt. Men vi dødelige måtte vel ha kommet oss inn i samemantallet, på en eller annen, måte for og fått lov å være med?
  25. Sidevind påvirker høyden slik som beskrevet ovenfor. Vinkelen er på noenogtyve grader, avhengig av riflestigningen, slik at en riktigere kompensasjon er 1 klikk på 3 eller enda litt til: arcsin(1/4)=14.5 arcsin(1/3)=19.5 arcsin(1/2)=30
×
×
  • Create New...