alias

Jada, fredet og utrydningstruet, akkurat som rypa. Berre det at rypa har vi og svenskan fått dispans for, men det har vi ikke for braken.

Artig med øl! Min eldgamle gubbe laget en variant, men det var i Østerdalen. Hvordan er disse tradisjoner spredt i landet? Her på forumet får man intrykk av at det er et "vestlansfenomen"? En annen ting - braken - brusen - einen er fredet og utryddningstruet etter de vises mening! Korsen forholder dokker til det?

Enig med emonsen jeg. Jakt skal være slakt og ikke sport. Det er vel berre åndelig forkvaklede som finner sport i å drepe. Og i den grad det sporslige aspekt får lov til å uvikle seg inne norsk jakt, stemmer jeg herved i mot - om min stemme lar seg høre Sporten holder man på pappfigurer.

Er enig i det! Men, syntes likevel det var litt viktig å følge opp, fordi det er nettopp slike argumenter som fremføres mot buejakt og som er med på å frata oss den muligheten i Norge. Nå tror jeg det er grunn til å være temmelig pessimistisk i fremtiden også, ikke minst fordi kanaler i DN signaliserer at de tar til etteretning skadeskytingfrekvenser fra USA. Faktum er at de tallene ikke er særlig vakre. Det er ikke til å stikke under en stol. Så desto gledeligere er det at Sverige bruker sine egne tall som taler sterkt til vår favør og vitner om noe anderledes utøvelse. Så får vi balke oss saman vi med felles interesse - kunne det være noe - og ta turen over kjølen; en 8-10 støkker av oss. Og ikke minst, denne gesjeften er såpass vanskelig at lokalkunnskap er nødvendig, så tid og rekognosering er en absolutt nødvendighet - ellers så sitter man seg bare en tur i skogen, og det er ikke nødvendigvis artig en gang!

Tja! Det tilsvarer en feil for en rifleskytter hvor han tror at rådyret står på 100 meter mens det står på 200. Da får rifleskytteren et problem, spesielt om bøssa er skutt inn på 100. En annen ting er at menneskets ergonomi og fysiologi (fra den tid vi spiste bananer med føttene) gjør oss proporsjonalt bedre i avstandsbedømmelse jo kortere avstanden er. Det betyr at sannsynligheten for at en rifleskytter skal gjøre en feil, som ovenfor, er formidabelt mye større enn at en bueskytter skal bomme i avstandsbedømmelsen slik som du beskrev. Og uansett, riflejeger eller bueskytter med slike glipp er "diska".

Tja! Blir litt rart det herre. Om man har feilbedømt avstanden med 20 meter betyr det enten at man står og klapper på den og tror at den står på tjue meter, eller man har den på tjue meter og tror man står og klapper på den? Om man er så huggærn, bør man vel holde seg heime enten man har bøsse eller bue?

Jeg og M67 hadde en liten en noen sider tilbake. Der er hovedforklaringa på "forskjeller og likheter" mellom pil og kule. Vedrørende retorikk? Tja det er du som påstår at bue øker sannsynlighet for inhuman jakt, mens jeg påstår at på de hold buejakt bedrives er det ingen forskjeller å snakke om. På kloss hold er skadeskytingsfrekvensen minimal for begge våpentyper, mens kjøttkvaliteten og utblødning taler til buens fordel.

Du tar nok feil!

Og når man smyger seg inn på til 10 -20 meter, eller så nær at du kan ta på'n. Korsen skadeskytingsfrekvens tror du man har da - med pil eller kule?

Jeg var svært god til å skyte med hagle. Jeg sluttet med det da jeg innså at treffprosenten var tett oppunder 100, men det var langt fra 100 som lå i sekken når jeg gikk hjem. Etter det (1986) har jeg ikke nyttet hagle til jakt. Spør man meg er det et forbannet grisevåpen, mer grisat jo bedre man er (dårlige skyttere bommer med flere meter og minsker sannsynligheten for treff av randhaggel). Men la nå hagle være hagle da dere!

klapper og bukker for M67

Aner jeg en viss dobbelmoral eller er det berre kverrulering? Med sideligger bommer du med stil!!!!!! Er du ikke klar over at bomskudd med hagle som oftest setter randhaggel i offeret med de plager dette måtte medføre!!! Bueskyttere bommer ikke med stil. De skjemmes!

Tja! Om dyret springer noen meter lenger? Og om man ikke finner det???? Ser ikke helt problemet, da det er påbudt med ettersøkshund.

Naaaaaæææ! Er nok ikke jeg som roter denne gangen. Benevning for bevegelsesmengde er kgm/s. Benevning energi er Nm eller Joule – som er akkurat det samme! Uansett hva de har funnet ut i Sør-Afrika og der har de funnet mye, så har bevegelsesmengde ingen verdens ting å si for inntrenging. Skyt pila di i ei stålplate. Bevegelsesmengden er ”konservert” mengde og pila di lager knapt merke. Så min bue leverer - om det er deg til trøst- 85-90 J

Hmmm, hauuu og etc! Det er tydelig at kunnskapsmangel og forståelse på ymse måter er et varemerke og ”vi” begynner å nærme oss et liknende tema som på Sluttstykket i gamle dager. Forvirringen blant folk synes å være sentrert rundt: Krefter blandet sammen med energi Skade blandet sammen med dødelighet Når man i tilegg blander bøsse og bue blir rotet komplett Berre sånn innledningsvis – og jeg håper det blir med det Ei godt lada 30-06 eller anna midt på treet bøsse leverer ca 4000 Nm ved munning. Min bue med ei noenogtredvegrams pil leverer 85 - 90Nm (noe salonrifleaktig omtrent). Tar man så en 30-60 med ei kule som går 80 cm, omtrent, i en elg (og noen kuler gjør det omtrent), så er den gjennomsnittelige KRAFT for dette skuddet (langs hele hullet) 5000N. (En annen ting er at et rifleskudd ikke virker slik. Det er mye nærmere 10000N umiddelbart etter treff og 0N etter 80 cm.) En bue med den ”riktige” spissen vil også gå 80 cm i en elg. Den gjennomsnittelige KRAFT for dette skuddet er omtrent 106N langs hele hullet, fra begynnelse til nesten slutt. Og disse siste tallene er nesten riktige, fordi friksjon er det totalt dominerende element. Det er så godt som ingen dynamiske krefter ute og går. En pil flytter ikke rundt på ting! Bevis eller begrunnelse som dokk muligens kan forstå er at om du kjem til han doktorkail’n etter et treff av ei pil, så sjekker’n at såret er reint og fritt for fremmedlegemer, syr sammen flikene der de hører hjemme og stapper deg full av antitetanus og antibiotika. Og det var det! Et skuddsår derimot, krever langt annen behandling. Der er vev knust og flyttet på til det ugjenkjennelige, grovt reknet rotet rundt med 40-50 ganger mer enn ved et piltreff. Behandlingen dermed langt mer omfattende i form av opprenskning og vrak til søppel. Å finne igjen ting for å sy fast der det hører gjemme blir forferdelig vanskelig i den grad tingen er ødelagt. Doktorkail’n har et svare strev med å tømme sårområdet og ofte er skaden så diffus at man må skjære reint langt inn i friskt vev. En an behandlingsmetodene er skjære opp og brette ut såret videre, la såret være åpent under drypp av saltvann og antibiotika, fordi et sår som blir sydd igjen med ødelagt vev inni seg fører til at man må ta det opp igjen uansett. Så i forhold til krefter, energi og skade er rifle og bue to helt forskjellige verdener. Når det gjelder dødelighet, derimot, så er den omtrent den samme. Truffet i hjerte-lunge regionen løper de omtrent like langt før de legger seg. Tendensen er i retning av at dyr er roligere (mindre stresset og mindre hjerteaktivitet) etter treff med bue og lever dermed noen sekunder lengre. Så….., hvordan kan i essensen to helt forskjellige systemer gi samme resultat? Jo, det er ”analogien” med vannslangen. Hugger du den av med en øks, så virker den ikke lenger. Kjører du vannslangen inn i en snøfreser, så virker den heller ikke lenger. Men den slutter ikke å virke mer etter å ha vært i en snøfreser, enn den slutter å virke etter å ha vært avhugget med øks! Likedann med blodslangen. Hugger du den av med pil så slutter den å virke, maler du den sund med et bøsse skudd så slutter den også å virke! Likeledes med store bøsse og store hull kontra små bøsser og små hull: De virker omtrent likt. Det de ikke virker likt på er hue til jegeren!

Tror 202 prøver å fortelle meg noe. Er ikke sikker på om jeg forstår eller ikke vil forstå. Så kan du ikke ta det en gang til og forsøke å være litt klarere på hva du forsøker å formidle. Vær så snill! P.S. Trekker inn værhårene da jeg ser andre har reagert mere "passende".

Takker for det og gleder meg som enn unge. Det er likevel rart at fagpersonellet ikke fatter at det vilt som best egner seg for buejakt er elg!

Han bæssfar hadde ingenting omtrent av opplistet utstyr. Han labba agare på ski og i arbesklean, hadde knapt med ei matpakke før en slik tur rundt nåva med hagle. Sjøl opererer jeg på linje omtrent med han bæssfar. Og Darvin har vært relativt snill med meg, enda. Det er på ingen måte min hensikt å mobbe noen, men virkeligheten og oppfattelsen av den er tydeligvis endret. Man må ha med seg allverdens greier for noen timer ute: Naturen er en fiende som må overvinnes! Avisoppslagan gjør oss triste når vi leser historier om folk som har frosse i hjel på fjellet, ”mens de forsøkte å få fyr på skian” – slikt har faktisk skjedd. Enda tristere blir man når man vet at på fjellet, over alt i Norge finnes musøre. Ingen ting utomhus brenner bedre enn det. Det er på en måte pinlig å fryse i hjel med musøre innen 2 meters avstand? En helt annen oppfatning er at naturen er heimen din, det er der du er komfortabel. Noen lar det gå sport i det og ”verdensmesteren” i Canada’s villmark tok med seg ei øks og en fiskekrok (sier mytene) og var borte i månedsvis i minus tredve eller mindre. Så denne oppleksing i besservisserei er berre førr å si at det er nå egentlig falire å krøss et gatekrøss enn å ta seg en tur i fjellet, men begge deler dreier seg til syvende og sist om kunnskap. Ser i så måte at det har kommet mange gode råd. De fleste av de gir tung sekk. Mine råd vil være slike som ikke veier noen ting. Førr å ikke skremme rype er det lurt med hvitt overtrekk. Blank bøsse i vintersol kan skremme rype mer effektivt enn noe annet – reflekser og glimt er dårlig karma. Ski med stålkanter og hund er dårlig karma. Det er bare et tidspørsmål før man drar på seg ei veterinærrekning i beste fall. -30 er ikke farlig. Så lege man er normalt kledd og evner å bevege seg så fryser man ikke i hjel. Dett er sjelden mye vind og kulde samtidig. 0 grader og sludd, våte klær og vind er svært farlig. Nesten like farlig er det å balke seg svett for så å slå seg til ro i våte klær. Kom deg i hus eller grev deg ned – mye heller snarere enn før seint! Nødproviant i form av sjokolade og liknende kan ta livet av deg! Enkelte av oss reagerer noe atypisk på lette karbohydrater. Jeg er en av dem. Så før du vet hvordan du reagerer på sukker i utblåstsituasjon burde du ikke satse på slikt. En måte å unngå hele denne nødproviantproblematikken, er kontinuerlig påfyllstrategien – det vil si: Lag ei blanding av peanøtter, sjokolade, rosiner og andre passende smakstilsetninger. Mens du går, ta ”en neve” i timen. Da går du aldri tom. Og du kan bruke nødproviant av lett karbohydrat type så lenge du har å fylle på. 1kg sånnstoff holder et par døgn i snøhule. Det farligste i fjellet er mangel på vann. Sørg for at det finnes en mulighet for vannforsyning! Om du må, et bikja! Ikke bare det, men den inneholder et meget verdifullt emne, ca en liter blod – og berre det går du et døgn på!

Jeg har irritert meg i mesteparten av mitt aktive skytterliv over ”ubrukbare” kikkertsikter. Det betyr at etter å ha smadret et tilstrekkelig antall, satt man igjen med et lite antall Østerikere og Tyskerter med fast forstørrelse. Er rart det herre: Når man er så gammel at man snart våkner opp dau i senga eller en anna plass, så dukker det opp ”kjekt å ha” ting. Har vært og bladd litt på 6mmbr forum Der fant jeg et merke – som har vært på banen en stund – og som kommer til et marked som et direkte svar på en forespørsel. Jeg har tidligere prøvd å få i gang et nesten tilsvarende prosjekt i forhold til S&B, og som vanlig, i slike sammenhenger, fikk man selvfølgelig ingen respons. Men det er jo bra at noen bryter gjennom tåka. Så om jeg hadde vært full av pengskjit, så, hadde jeg kjøpt meg en March 36-55x52. Det hadde vært omtrent det jeg behøver på de lange holdene (på bane) utover det jeg har fra før. Og….., hadde ikke vært så dumt på gåsa eller rådyran i jordekanten heller. Det er en variabel, ja vel, men problemet med gjennomskjæring av tuben er løst en gang for alle ved at det ikke er noen gjennomskjæring – hurra. Så dyr stor kikkert som ståa er: Ingen PMII (S&B kan berre ha det så godt) ingen Leupold, men en March; laga i Japan!

Beklager, men bloggen i avisa er bedre enn det som står her!

eeeehh! Du skjønner at for oss presenile er kortidshukommelsen et problem, mens langtidshukommelsen derimot....,men jeg kan da huske at det var en som nevnte 338 en eller annen gang, eller gjorde det man ikke?

Meget interessant prosjekt. Jeg har sansen for folk som tar laus Skakke krangle mye annet enn at 338 og slike greier blir ”bra på jakt”, men stusselig på langt hold. Men det finner du fort nok ut selv. Ellers har jeg bare to moderate anbefalinger. Ta og redesign kompen, vær så snill? (Er det så at du er fra His og kanskje henter deg kompetanse på en liten høyskole like i nærheten, så finnes det folk der som vet noe om laminær flow og turbulens. Eller snakk litt med meg. Det er for mye turbulens i systemet ditt.) Og: finn deg et annet avtrekk!!! Kan anbefale å bygge rundt Barnard eller Anshutz! Det er ”ikke” bench rest avtrekk, og man ville kanskje være handykappa på 100 yards etc., men på 0.3 – 1 og videre, og i skauen, ja jeg tror ikke man får de bedre. Blir selv å kaste ut mitt 30 år gamle selvlagede og putte inn et laget av proffer, bare jeg finner en måte og bygge om det jeg har bygget om?! Lykke til og venter i spenning (i 09 og 10 og 11...?)!

Til Helge K Foreslår at Greenhillgutta rekner ut det for deg. (Om du hører på meg er svaret at i alle pistolkalibre som jeg i farta kan huske, er riflestigningen betydelig krappere enn det den behøver å være. Problemet er ikke statisk stabilitet, men dynamisk sabilitet. Det er betydelig verre, men man kan si: Korte avstander og lav hastighet -> wadcutteliknende Høy hastighet og langt hold -> tyngst mulige semiwadcuttere)

Krager’n er lovlig på all jakt, inklusivt elgjakt som noen har påpekt. Ved elgjakt vil man, om ikke husken spiller meg et puss, måtte lade selv – man har selv ansvaret for at ammunisjonen er lovlig. Den gang jeg drev og fiklet med slike tanker, fant jeg ut at MRP2 og Mega var en uslåelig kombinasjon. Likevel er signalene fra mine kilder i DN at; om bruken av Krag Joergensen blir utstrakt, vil de sørge for å innføre forbud igjen. Treffpunktsforandringer!!! Det er mye vranglære ute og går vedrørende Krager’n. Før tungløpene ble tatt i bruk, var fenomenet ”ukjent”. Med gammeldags 15mm løp er treffpunktsforandringene så godt som ikkeeksisterende og ubetydelig på et vanlig elghold. Man får holde tunga litt rett i munnen og identifisere de faktorer som betyr noe på ”elgjakt”, nemmelig drivjakt og skudd på dyr i bevegelse. Tenker nok en gammel Krag med ”åpensekta” leverer like bra som masse nymotens påfunn under slike forhold.

Det er riktig at man kan rekne på stabilitetsbetingelser for et prosjektil. Det reknestykket er temmelig komplisert, fordi de fleste av oss ikke har noe å putte inn i det. Greenhill og liknende er temmelig håplause greier - eller rettere sagt det er feil. Man vil likevel oppleve at om man bruker Greenhill, så virker det noen ganger og noen ganger ikke. Greenhill er dermed like tilfeldig som om man tager en helt tilfeldig stigning. Det vil også virke for noe og for noe ikke. Jeg kjøper ikke og installerer ikke løp etter Greenhill's metode. Til det er arbeid og løp for dyre.